Sandefjord juni 2019 Tom Barth Psykologspesialist Medlem av MINT tom.barth@allasso.no
Om å være motivert Kanskje en litt vid og upresis måte å tenke på? - som handler mest om resultatet? - og i verste fall bare noe vi vurderer på etterskudd? Men det hadde vært nyttig å kunne bygge motivasjon i forkant, før vi setter i gang det praktiske arbeidet i retning av et resultat.
Om motiver Handlingsimpulser sannsynlighet for atferdsvalg...jo mer motivert En kognitiv komponent (forståelsen, benevningen) En emosjonell/affektiv komponent (definerer styrken)
Om motiver Når vi fokuserer på endring, trenger vi ofte en begrunnelse som skal rettferdiggjøre arbeidet det krever. Da aktiveres en blandet miks av motiver som er relatert til saken - i forskjellig retning - med forskjellig styrke - og i forskjellig grad sentrale ift saken
MI handler om å invitere seg inn i en samtale om disse motivene. Og eventuelt endre den relative styrken av dem. Dette kaller vi indre motivasjon i motsetning til å påvirke atferd gjennom å arrangere ytre betingelser.
Motiver og affektstyrke Stabilitet påvirker hvor stor innflytelse et bestemt motiv har på fremtidig atferdsvalg. Ruspåvirkning Følelsesaktivering - påvirker stabilitet Den kognitive komponenten får mindre innflytelse, og den affektive sterkere.
Motiver indre eller ytre Ytre motiver er mer kontrollert av ytre betingelser (gode eller dårlige) Indre motiver er mer kontrollert av selvbilde, verdier etc Når motiver skal påvirkes/modifiseres Forskjell på utenfra og innenfra. Lettere å gjøre det utenfra? Mer stabilt innenfra? Men indre motiver vil mennesker ha i fred.
Om motiver Hvordan observeres motiver i samtale? Noen typer ord som antyder sannsynlighet for handlinger i fremtiden. Språket er ganske avansert i å beskrive sannsynlighet for handling. (jeg vet jeg vil. jeg kan. jeg skal.. ) Og alle typer kan moduleres på styrke Mennesker er gode på å høre og vurdere motivstyrke. (Hva ville du vedde penger på?)
endringssnakk change talk I balanse med status quo snakk sustain talk ( holde fast på det som er snakk ) motstands-snakk Her ser vi en slags to-deling av motiver knyttet til et tema
En liten illustrasjon: 10 meter tower
tidlig definisjon av MI - a client-centred, directive method for enhancing intrinsic motivation to change by exploring and resolving ambivalence Miller & Rollnick 2002 p. 25 (en klientsentrert, målrettet metode for å styrke indre motivasjon for endring gjennom å utforske og løse ambivalens)
Some other voices - the universality of the phenomenon that MI addresses, namely client ambivalence or stuckness. Constantino et al 2009 p.1247 overcoming the inertia that results from unresolved ambivalence and low motivation about making changes. Wagner & Ingersoll 2009 p.1181
Begrepet ambivalens har vært sentralt i utvikling og forståelse av MI siden begynnelsen. Og å utforske og løse (komme til rette med) ambivalens har hatt en sentral plass I MIpraksis.
Ambivalens og ambivalensutforsking i MI Å fokusere på ambivalens er relevant i situasjoner der det å tenke på valg eller endring leder til usikkerhet. Noen ganger et dilemma. (alle valgalternativer har ulemper ved seg) Ja, men.. - og det ikke er mangel på informasjon som er problemet kanskje tvert imot.
Ambivalens og ambivalensutforsking i MI I forhold til usikkerhet er ambivalens en forenkling. Mer håndterbart hvis vi skal snakke og tenke om det. Mennesker har en evne til å innta et overordnet perspektiv til seg selv. Og i MI kan vi velge å veilede gjennom ambivalens, heller enn rundt den.
Ambivalens og ambivalensutforsking i MI Overskriften hva heter det som har to sider? (her er det lurt å være lur) Fokus - det pågående (problemet), eller forandringen, fremtiden? Ofte er vi mest interessert i å vende blikket fremover Hvis du skulle bestemme deg for dette, - hva ville være? Men hvis klienten ikke helt har tatt stilling til saken, som for eksempel i tidlig fase av avhengigheter, skal vi fokusere på problemet Hva er de gode tingen ved.. Og hva er du ikke så fornøyd med?
Ambivalens og ambivalensutforsking i MI Ambivalenskorset Ambivalens-slalom 1) Hva liker du med..? 2) Og hva er du ikke så glad for med..? 3) Hvis du skulle endre. Hva ville du tape? 4) Og hva tenker du at du ville tjene på det? Illustrasjonsfilm: Ylva
Ambivalens og ambivalensutforsking i MI Hvor skal man begynne? - Det letteste å svare på? - Vise at man ikke er moraliserende? - En av sidene kan være knyttet til skam. - Overraskelsesmoment?
Ambivalens og ambivalensutforsking i MI Holde sidene fra hverandre utforske hele den ene siden først, og så den andre. Skaper spenning kontrast Vil presse hardere mot en beslutning. Forebygge og kompensere ubehag gjennom tydelig aksept. Hvis noe mangler kan man spørre om xxx hører til her? Og så hvor og hvorfor det hører til her. (Forankre det hos klienten)
Ambivalens og ambivalensutforsking i MI Avslutningen kommer an på hvor langt klienten har kommet mot beslutning, og hvor omfattende samtaleprosess man er i. Avslutte med eller uten forsøk på konklusjon. Og husk at ambivalens ikke nødvendigvis blir borte når klienten går videre. Men den oppleves ofte på en annen måte. Har lagt det bak meg Bestemt meg Å komme til rette med.
Samtale: Erfaringer med ambivalensutforsking i eget arbeid?
endringssnakk change talk I balanse med status quo snakk sustain talk ( holde fast på det som er snakk ) motstands-snakk MI er en samtale om motiver knyttet til en sak, der rådgiveren systematisk arbeider for å tydeliggjøre og styrke noen motiver på bekostning av andre..
En stor debatt innen fagmiljøet : Men ambivalensutforsking handler jo om å få frem og akseptere motiver i begge retninger. Kan det være uhensiktsmessig, eller i verste fall skadelig å bruke samtaletid på tanker og følelser som ikke støtter opp under endring? Snakk sammen om det.
Om nøytral rådgivning Vi ønsker noen ganger å hjelpe mennesker til å finne ut av sine egne ønsker og valg. Ikke motivere dem for noe bestemt. Ambivalensutforsking kan være en slags kvalitetssikring eller problemløsningsmetode. Tegn en strek nedover et ark, og skriv på den ene siden alle argumentene for xxx, og på den andre siden.. Eller det kan være etiske begrensninger for oss.
Om nøytral rådgivning Dew m.fl. (2013) Preventive intervention for living donor psychosocial outcomes: Kvalitetssikring av frivillige organ-donorer. Blant annet nøytral ambivalensutforsking, og samtale om personlige verdier. (telefon) Organ-donasjon: seriøs kirurgi, med potensiale for uønskete bivirkninger psykiske, medisinske og sosiale. Alle uheldige bivirkninger redusert hos intervensjonsgruppen.
Om nøytral rådgivning Allan Zuckoff Vital Decisions Hva skal man tenke om dette?
Språkets funksjon MI handler om å invitere seg inn i en samtale om klienters motiver. Og endre den relative styrken av dem. Gjennom språklig bearbeiding. Språket gir tilgang på tanker og følelser. (Den kognitive og affektive komponent av et motiv) Noen motiver vil komme mer i forgrunnen for klientens oppmerksomhet. Og derfor bli relativt styrket. Og klienten kan oppleve større forpliktelse på grunn av relasjonen
Språkets funksjon Er det sånn at språket (det en person sier) avspeiler de egentlige tankene, følelsene og holdningene? Eller kan det også være påvirkning andre veien?
Tanker om ambivalensutforsking i MI Ambivalens er en kognitiv modell en nyttig måte å tenke på som vi tilbyr klienter som er usikre på endring. Det gir en meningsfull måte å reflektere over sin usikkerhet, og gir rådgiveren en arena til å styrke endringsmotiver og kanskje til og med dempe motsatte motiver
Tanker om ambivalensutforsking i MI Når klienter snakker om ambivalens er det mindre forpliktende. Tillater personen å utforske tanker og følelser I forhold til endring uten å love noe. Spesielt nyttig med defensive eller mistenksomme klienter. Man snakker om endring i en som om posisjon hvor man kan teste ut tanker og følelser om å ta et valg.
Tanker om ambivalensutforsking i MI Ofte nyttig I samtale med klienter I føroverveielse De kan være villige til å snakke om at en sak har to sider enn at det er et problem eller noe som bør endres.
Tanker om ambivalensutforsking i MI Når rådgivere åpent og aktivt aksepterer ambivalens, gir det en arena for å kommunisere aksept og empati. Klienter kan lettere bestemme seg for endringer når de opplever seg aksepter som de er med sine feil og mangler først. Spesielt viktig når problemet er forbundet med skam!
Tanker om ambivalensutforsking i MI Noe MI-teori og forskning sier at styrking av status-quo prat i samtaler kan redusere sannsynlighet for endring. Når aktiv motstand forkommer I samtaler, kan den ofte modereres gjennom å bli relatert til ambivalens. Man kan unngå at klienten identifiserer seg med sin motstand, men heller holder en reflekterende distanse.
Tanker om ambivalensutforsking i MI Kanskje kan vi faktisk forebygge at klienter låser seg i motstand gjennom å bruke tid og krefter på å utforske ambivalens? Kanskje også forebygge tilbakefall, fordi man har tenkt gjennom alle sine motforestillinger.
Tanker om ambivalensutforsking i MI Når man kommer til rette med sin ambivalens kan det være en slags filosofisk/emosjonell erfaring som forteller klienten at det er noe viktig som foregår og at forpliktelse til endring derved blir styrket gjennom en forankringsprosess.
Undring: Hvordan kan det ha seg at motstand + refleksjon ofte leder til redusert motstand mens endringssnakk + refleksjon ofte leder til mer endringssnakk? Og at utforsking av ambivalens kan lede til økning I endringsmotivasjon? Menneskets iboende tendens til vekst og utvikling?
Teknikk i bruk av refleksjoner. Og strategi på fokusering av ambivalensutforsking. Motstandsrefleksjoner er anerkjennende på opplevelsen. Fokuserende, eksternaliserende, Vi ønsker ikke at klienter skal identifisere seg med motstand, mer at de skal observere og anerkjenne. Endringsrefleksjoner er oftere utvidende. Vi prøver å forankre i nærliggende tanker/følelser/ideer. Og vi prøver å forankre i dypere tanker/følelser/ideer. Holdninger, verdier, selvbilde, relasjoner. Vi ønsker at klienter skal identifisere seg med ideen. Så de to sidene i ambivalens er ikke likestilte, de skal stå i forskjellig indre kontekst
Snakk om hvordan vi i samtaler kan akseptere uten egentlig å støtte. Og på den andre siden kan prøve å forankre og utdype det som vi ønsker å støtte.
- og svaret? Når/hvordan vi bruker ambivalensutforsking i MI Noe med enkelhet <-> grundighet det er mer bearbeidende mindre rett på sak. Noe med kompleksitet hvis klienten er lite interessert eller lite reflektert, er det mulig at vi ikke rekker frem
Grunnleggende om samtalestøtte Å snakke om seg selv til en som lytter aktivt og interessert vil oftest oppleves som en god erfaring. Å reflektere rundt seg selv vil skape en tydeligere identitets-opplevelse. Motvirke oppløsning og likegyldighet. Å snakke om enkeltstående motiver, vil styrke dem i konkurranse med andre motiver. Å snakke om (tenke over) personlige verdier vil medføre at nærliggende tanker og følelser får større innflytelse.