Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal 2010 2011
Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Side 2 av 32
Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 3 av 32
Innhold Sammendrag... 5 Hovedområder og indikatorer... 6 Elever og undervisningspersonale... 6 Antall elever og lærerårsverk... 6 Lærertetthet... 7 Læringsmiljø... 8 Trivsel med lærerne... 9 Mobbing på skolen...10 Faglig veiledning...12 Mestring...13 Faglig utfordring...14 Resultater...15 Nasjonale prøver lesing 5. trinn...16 Nasjonale prøver lesing ungd. trinn...17 Nasjonale prøver regning 5. trinn...19 Nasjonale prøver regning ungd. trinn...21 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn...24 Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn...25 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk...27 Grunnskolepoeng...28 Gjennomføring...30 Overgangen fra grunnskole til VGO...30 System for oppfølging (internkontroll)... 31 Konklusjon... 32 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 4 av 32
Sammendrag Skolen i Lardal er inne i en god utvikling. Resultatene fra Elevundersøkelsen og de nasjonale prøver er overveiende gode og alt tyder på at dette vil fortsette om en ser resultater over en tidsperiode på 5-6 år. Det er et økt læringstrykk i skolen som støttes av underveisvurdering og satsinger på økt faglig kompetanse for lærerne, først i leseopplæring og så i matematikk. Engelsk er neste område i følge planen. Ved at 7 kommuner har gått sammen om kompetanseheving på enkelte områder, får en gjort løft Lardal alene ikke ville hatt mulighet for. Resultatene fra en del av Elevundersøkelsen som går på trivsel, mobbing og faglig veiledning viser at elevene i Lardal trives, noen år litt bedre enn elevene i de kommuner det sammenlignes med. Tallene for mobbing er litt lavere eller lik tallene for de andre kommunene med unntak av ett år ved hver av skolene hvor de er en del høyere. Dette er et område skolene de siste årene har hatt og fortsatt vil ha stort fokus på for å virkeliggjøre en skole uten mobbing. Når det gjelder nasjonale prøver, er resultatene i hovedsak gode og til dels svært gode. Enkelte år er imidlertid resultatene ikke så bra som en skulle ønske. Med elevkull med 19-34 elever vil de prosentvise utslagene bli større enn i store kommuner. Dette bortforklarer ikke svake resultater, men sier likevel noe om muligheten for svingninger. Resultatene må derfor sees over noen år. Pr. i dag er som sagt tendensen positiv, og det er et økt fokus på læringsutbytte slik at en har grunn til å anta at den positive utviklingen vil holde seg. Når det gjelder karakterer i matematikk, norsk og engelsk på 10. trinn i 2008/09 er de i gjennomsnitt noe lavere enn for de kommunegrupper det sammenligns med. Matematikk har en lavere score, spesielt i standpunkt enn de andre kommunegruppene for dette skoleåret, men vi ser en vesentlig bedring i 2009-10. Dette faget er satsningsområde 2009/10 til 2011/12 med kurs og veiledning gjennom hele året. Samtidig er de nasjonale prøvene på 5. og 8. trinn gode slik at en regner med at resultatene til standpunkt og eksamen vil bedre seg de nærmeste årene. Når det gjelder grunnskolepoeng, dvs. gjennomsnitt for alle karakterer ved avsluttet grunnskole, ligger Lardalelevene en god del over elevene i de kommunegrupper det sammenlignes med i 2007-08. Året etter ligger våre elever lavere enn kommunegruppe 1 og landet som helhet, men over gjennomsnittet i Vestfold. Dette må derfor sies å være svært bra og tilfredsstillende resultater, og med et mål om hele tiden å øke elevenes læringsutbytte, vil en anta at resultatene i årene framover også vil bli gode. Antall elever som begynner på videregående skole høsten etter avsluttet grunnskole ligger over de andre kommunene i 2010 (100 % = alle elever begynte i vgo). De to foregående årene var det 92-97 % som begynte, men i snitt er Lardal blant landets beste kommuner. Målet er at alle skal begynne og fullføre videregående skole, men enkelte år kan det være ungdommer som vil gjøre noe annet. Det utelukker ikke at de ikke tar videregående senere. Når det gjelder antall som fullfører videregående opplæring, ligger Lardal i særstilling høyest i Vestfold med mellom 90 % og 100 % over flere år. Landsgjennomsnittet er ca 50 % etter tre år og ca 70 % etter fem år (tall fra 2011). Antall elever i skolen i Lardal har til tross for økt inn- og utflytting holdt seg stabilt de siste 5 årene mens antall lærerårsverk har variert noe etter antall klasser og omfanget av spesialundervisning. Da elevkullene er små, vil skolene når det er to klasser på trinnet få små klasser. Dette er nok hovedgrunnen til at lærertettheten i Lardal er litt høyere enn for kommunegruppe 1 og en del høyere enn for Vestfold fylke og landet som helhet. Skolefaglig ansvarlig ser derfor positivt på utviklingen i skolen de nærmeste årene. Side 5 av 32
Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Lokale mål Ingen lokale mål Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 Talet på elevar 290 292 308 291 292 297 289 Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale 28 30 31 29 31 31 32 2010-11 Lardal kommune skoleeier, Grunnskole Side 6 av 32
Vurdering Antall elever i grunnskolen de siste 7 år har vært stabilt med unntak av 2006-07 da det var en del flere elever enn vanlig, ca. 5 %. Det har i disse årene kommet nye elever og andre har flyttet, men i sum ser det ut til å ha gått opp i opp. Antall årsverk for undervisningspersonalet har også holdt seg stabilt. De små svingninger som har vært, skyldes klassedelinger og ulikt omfang av spesialundervisning fra det ene år til det annet samt at det har vekslet om det har vært flest klasser på de laveste, midlere eller høyeste trinn. I 2009 ble 1. 4. trinn styrket med omtrent 20 uketimer for økt lærertetthet i norsk og matematikk. Det tilsvarer omtrent en lærerstilling. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Ingen lokale mål Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Side 7 av 32
Lardal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Lardal barneskole har en tanke bedre lærerdekning enn kommunegruppe 1, dvs. små kommuner, og noe bedre enn gjennomsnittet i Vestfold og landet som helhet. Dette kan skyldes at Lardal prioriterer skolen høyere enn de kommunegrupper det sammenlignes med. Men det kan også skyldes at når elevtallet overstiger 28, skal timeressursene økes som om det er to hele klasser. Med kun 29 til 34 elever å dele på, blir lærertettheten høy. Omfanget av spesialundervisning påvirker også lærertettheten da disse timene regnes med. Ved små skoler kan spesialundervisningen variere noe fra år til år alt etter hvor mange elever med særskilte behov skolen har og behovets art. Ved større skoler vil behovet være jevnere over tid. Lardal ungdomsskole skiller seg enda mindre fra kommunegruppe 1 enn barneskolen, men mer i forhold til gj.snitt i Vestfold og i landet som helhet ved at lærertettheten er større. Forklaringene blir de samme som ved barneskolen. Det er et uttrykt ønske i skolen i Lardal å ha størst lærertetthet på barnetrinnet og spesielt på de laveste trinn. Tallene viser at lærertettheten er en del høyere på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet og spesielt er 1. - 4. trinn styrket slik at denne interne målsettingen er nådd. Også nasjonalt og fra departementet er det et stort fokus på "tidlig innsats", dvs. at elever som har lærevansker skal få hjelp så snart vanskene oppdages og at det skal settes inn større ressurser på de laveste trinn for å forebygge lærevansker. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. Side 8 av 32
I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Alle elever inkluderes i et fellesskap der de trives og ikke blir utsatt for mobbing, diskriminering, rasisme, vold eller annen krenkende adferd. Lardal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 32
Lardal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering I 5-årsperioden er trivselen med lærerne på 7. trinn høyere enn i Vestfold og nasjonalt med unntak av 2009-10. Trenden er positivt økende i perioden. Unntaket kan forklares med tilfeldige variabler da kommunen bare har en barneskole. For 10. trinn er trivselen med lærerne omtrent på nasjonalt nivå eller litt over og noe over Vestfold fylke. Variasjoner er fra 3,7 til 4.0 med et snitt på 3,84. Tallene indikerer at elevene trives godt med lærerne i våre skoler. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Alle elever inkluderes i et fellesskap der de trives og ikke blir utsatt for mobbing, diskriminering, rasisme, vold eller annen krenkende adferd. Side 10 av 32
Lardal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Lardal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering For 7. trinn viser diagrammet at med unntak av 2006-07 og 2010-11 ligger barnetrinnet på nivå med gjennomsnitt for Vestfold fylke og landet som helhet. Disse årene er imidlertid våre tall høyere enn de andres. Med unntak av 2008-09 hvor ungdomsskolens tall er høyt, er scoren en del lavere enn for de kommunegrupper det sammenlignes med. Målet er at mobbing ikke skal forekomme, og skolene har sterkt fokus på dette. Barneskolen arbeider for andre år Side 11 av 32
etter programmet "Det er mitt valg" som har som mål å bedre det sosiale miljøet og de mellommenneskelige relasjonene. Skolen skal ved skolestart ha en planleggingsdag vedr. klasseledelse med ressursperson fra Torshov kompetansesenter. En tydelig lærer og god klasseledelse er viktig for å forebygge og hindre mobbing. Ungdomsskolen har i flere år hatt "Psykisk helse i skolen" på programmet hvor mobbing er en del av innholdet. Ledelsen ved skolene har sammen med skolefaglig ansvarlig oppdatert ordensreglementet og utarbeidet rutiner for det arbeidet skolene driver etter opplæringslovens 9a med vekt på det psykososiale miljøet. Det gjelder særlig saksbehandling og tiltak når elever/foreldre klager og når det er mistanke om mobbing eller annen negativ adferd. En håper og tror dette vil gi resultater som skal bringe skolene nærmere målet om en "mobbefri skole". Det er et stort fokus på dette ved skolene, fra fylkesmannen og departementet. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Her er det vedtatt to kommunale mål: Tilpasset opplæring med tydelige mål og oppfølging for alle, fra de som sliter i fagene til de som er faglig sterke. Kravene må ikke gå ut over elevenes grenser, men strekke yttergrensene. Elevene får løpende og systematiske tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet og gir råd om hvordan de kan forbedre seg. Lardal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 12 av 32
Lardal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Barneskolen ligger med unntak av 2009-10 over kommunene i sammenligningsgruppen når det gjelder faglig veiledning, og en god del over i 2007-08 og enda mer i 2010-11.. Ungdomsskolen har de to første årene oversikten gjelder for ligget på samme nivå som eller en tanke over kommunene det sammenlignesmed. I 2008/-9 ligger den imidlertid noe dårligere an for i 2009-10 ligge langt over de andre.. Dette er et område som har hatt stort fokus både sentralt og lokalt de senere år. Det er derfor noe overraskende at ungdomsskolen har en noe lavere score i 2008-09 mens scoren er svært høy i 2009-10. Elevvurdering eller "Vurdering for læring" har i flere år vært ett av skolenes satsningsområder og vil være det også neste skoleår og i flere år framover. Sentralt i dette arbeidet ligger det lovfestede kravet om underveisvurdering, dvs. at elevene skal få tilbakemelding på sitt arbeid løpende gjennom skoleåret, skriftlig eller muntlig, og råd om hvordan de kan forbedre seg. En forutsetter derfor at den gjennomsnittlige scoren på dette området vil bli høy i de nærmeste årene selv om resultatene vil kunne gå litt opp og ned. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Opplæringen organiseres slik at barn og unge får tillit til egne evner og opplevelsen av å mestre. Side 13 av 32
Lardal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Lardal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Både for barne- og ungdomstrinnet viser tallene at vi ligger på samme nivå som Vestfold fylke og nasjonen forøvrig. Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Side 14 av 32
Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Tilpasset opplæring med tydelige mål og oppfølging. Kravene må ikke gå ut over elevenes grenser, men strekke yttergrensene Lardal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Tallene viser at 10. trinn holder et nivå identisk med Vestfold fylke og landsgjennomsnittet i 2010-11, mens nivået i 2009-10 var en del høyere. Det foreligger ikke tall for 7. trinn her. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Side 15 av 32
Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Antall elever på laveste nivå skal være 3 prosentpoeng lavere enn året før. Elevtallet på høyeste nivå skal økes med tilsvarende antall prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i tallene for 2007/08. Lardal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på kjønn Offentlig Trinn 5 Periode 2010-11 Grunnskole Side 16 av 32
Lardal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering I 2008-09 var resultatene på det laveste mestringsnivået betydelig svakere enn året før. I 2009-10 og 2010-11 var imidlertid scoren svært bra og trinnet hadde en betydelig lavere prosentandel elever på det laveste mestringsnivået enn Vestfold fylke og landet som helhet. På det høyeste mestringsnivået var det en betydelig andel færre elever i 2008-09 enn året før. Resultatet forbedret seg imidlertid svært mye i 2009-10 og enda mer i 2010-11, - og var betydelig bedre enn resultatet for fylket og landet som helhet. Det vil nok også i årene som kommer gå litt opp og ned resultatmessig, men ser man resultatene over en 5-6 år, vil en tro at en vil se gode resultater. Skolen har i mange år arbeidet godt med leseopplæring. Flere lærere har tatt videreutdanning i leseopplæring, og det har vært utarbeidet planer for skrive- og leseopplæringen, spesielt for 1. - 4. trinn. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 17 av 32
Lokale mål Summen av elever på de to laveste nivåene skal være 3 prosentpoeng lavere enn året før. Summen av elever på de to øverste nivåene skal økes med tilsvarende antall prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i tallene for 2007/08. Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 18 av 32
Lardal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Mestringsnivå 1 er lavest, 5 høyest. På de to laveste nivåene i 2007-08 og 2008-09 er det samme score, mens det fra 2008-09 til 2009-10 er en betydelig forbedring. 8. trinn har en betydelig lavere andel elever på disse to trinnene enn Vestfold fylke og landet som helhet i 2009-10. På de to høyeste nivåeneer det i tråd med målsettingen en framgang på rundt 3 % og fra 2008-09 til 2009-2010 en noe større framgang. Dette året er scoren også en god del bedre enn scoren for fylket og landet som helhet.i 2010-11 scorer vi fortsatt noe bedre enn Vestfold og nasjonalt på nivå 1 og 2, mens vi på de to øverste nivåene samlet sett scorer likt med dem. Resultatene vil i årene framover kunne gå noe opp og ned, men en vil tro at over tid vil det være en positiv utvikling. Utviklingen sett over 3 år er god og skyldes et langvarig og målbevisst arbeid på barnetrinnet. Prøvene holdes på høsten på 8. trinn og måler dermed barneskolens arbeid. Både ungdomsskolen og skolefaglig ansvarlig skulle ønske en tilsvarende måling på 10. trinn for å kunne se elevenes utvikling i lesing i løpet av ungdomsskoletiden. Det samma kan sies for regning og engelsk. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Side 19 av 32
Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Antall elever på laveste nivå skal være 3 prosentpoeng lavere enn året før. Elevtallet på høyeste nivå skal økes med tilsvarende antall prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i tallene for 2007/08. Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 20 av 32
Lardal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Mestringsnivå 1 er lavest, 3 høyest. Resultatene på nivå 1 viser en klar tilbakegang fra 2007-08 til 2008-09, men en betydelig framgang fra 2008-09 til 2009-10og enda bedre i 2010-11.Deto sisteåreneer resultatene også betydelig bedre enn for Vestfold fylke og for landet som helhet. På det høyeste nivå var det en stor tilbakegang fra 2007-08 til 2008-09, men en klar framgang fra 2008-09 til 2009-10 uten at det nådde opp til resultatet fra 2007-08 som var svært bra. I 2009-10 var resultatet på dette nivået en tanke bedre enn for fylket og landet som helhet.ekstra gledelig var det at for 2010-11 var resultatet ytterligere forbedret og Lardal var beste kommune i Vestfold og langt over landsgjennomsnittet. Dette viser hvordan resultatene kan variere fra det ene året til det andre. En regner likevel med en positiv utvikling om en ser utviklingen over en tid. Matematikk har vært satsningsområde ved begge skolene skoleårene2009-10 og 2010-11 med flere kurs og veiledninger. Dette har vært en felles satsing i etterutdanningsregionen, dvs. sammen med Hof, Andebu, Re, Holmestrand, Tjømeog Stokke. Satsingen fortsetteri 201/12med en ressursperson fra Matematikksenteret ved NTNU som prosessveileder og kursholder. Fylkesmannen har gitt tilskudd, 84.000 i 2009 og 90.000 i 2010 til Lardal. I tillegg kommer egne midler og egeninnsats. Det er derfor et betydelig løft som nå gis faget matematikk. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: Side 21 av 32
forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Summen av elever på de to laveste nivåene skal være 3 prosentpoeng lavere enn året før. Summen av elever på de to øverste nivåene skal økes med tilsvarende antall prosentpoeng. Beregningene tar utgangspunkt i tallene for 2007/08. Lardal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 22 av 32
Lardal kommune skoleeier Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Lardal kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Mestringsnivå 1 er lavest, 5 høyest. Det var en betydelig forbedring av resultatet på de to laveste nivåene fra 2007-08 til 2008-09 og en ytterligere forbedring i 2009-10. Resultatet var også betydelig bedre enn for fylket og landet som helhet.i 2010-11 var det en tilbakegang, men Lardal var fortsatt over fylkes- og landsnivå. På de to høyeste nivåene var resultatene en god del bedre i 2008-09 enn i 2007-08, men en liten tilbakegang i 2009-10 og 2010-11. Resultatet var likevel noe bedre enn for Vestfold fylke og landet som helhet. Side 23 av 32