Behov for kraftsamling og prioriter Analyse av Midt-Buskeruds unikhet og fortrinn
Et mer robust og fremtidsrettet næringsliv i regionene Grunntanken: Å fremme regionalt forankrede vekststrategier i Buskerud og gi grunnlag for prioriteringer av den offentlige innsatsen Regionale forsknings- og innovasjonsstrategier inspirert av smart spesialisering Fokusere på regionens nøkkelprioriteringer, utfordringer og behovet for kunnskapsbasert utvikling Bygge på regionens styrker, konkurransefortrinn og potensial Mobilisere regionale aktører, oppfordre og motivere til innovasjon og eksperimentering Fokus i analysen/prosessen: Identifisere kritiske forutsetninger for hvordan man kan utløse de fremtidsrettede potensialene for hver av de sju kommuneregionene i Buskerud og hele fylket Utarbeide helt konkrete anbefalinger om hvilke typer strategier hver kommuneregion og fylket som helhet kan benytte i arbeidet med å realisere potensialene for verdiskaping Analysen vil bidra til skreddersøm av innsatsen i regional plan i hver region
Datagrunnlaget for analysen Analyser, evalueringer, plandokumenter, strategier og statistikk som belyser sitasjonen i Buskerud og kommuneregionene styrker, svakheter og prioriteringer Et bredt kvalitativt materiale: Dybdeintervjuer med sentrale aktører i kommuneregionene 2 runder med ekspertpaneler i de 7 kommuneregionene i Buskerud Fagdag med utdanning og næring Møte med verdiskapingsteamene Verksted med Ungt entreprenørskap, Ung Invest og Lier VGS om framtidige yrker Ulike teoretiske perspektiver som belyser verdiskaping, vekst og innovasjon: Ressursbase-teori hva bidrar til å gi bedrifter konkurransefortrinn Smaragdmodellen til Reve og Sasson hva skaper konkurransefortrinn for næringer Regionalt innovasjonssystem hvordan bør det samlede systemet innrettes? Smart spesialisering
Analysen av Midt-Buskerud Næringsliv og kompetanse Hvordan ser Midt-Buskerud på seg selv? Ekspertpanelets vurderinger Konsulentens anbefalinger for Midt-Buskerud Næringsmuligheter Grep og utviklingsprosjekter for å styrke verdiskapingen Kompetanseutvikling Konsulentens anbefalinger for Buskerud samlet
Sentrale utviklingstrekk ved næringslivet i Midt-Buskerud Midt-Buskerud har hatt den tredje dårligste utviklingen i antall arbeidsplasser blant kommuneregionene i Buskerud i perioden 2000-2016 Verdiskapingen i næringslivet har steget med 41 prosent fra 2008-2016, noe som er tredje høyest i Buskerud En utfordring for næringslivet i regionen er at produktiviteten (målt gjennom verdiskaping per sysselsatt) er lav. På landsbasis ligger Midt- Buskerud på 63. plass blant 85 regioner når det gjelder produktivitet Målt i verdiskaping er bygg og anlegg den største næringen i regionen, og det er også den næringen som har hatt sterkest vekst
Næringslivskonsentrasjon i Midt-Buskerud
Kompetansesituasjonen i Midt-Buskerud Midt-Buskerud har en lav andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet (17,4 prosent). Dette tilsvarer en 52. plass blant landets 85 regioner Gitt næringsstrukturen i regionen, er det viktig at man fører en kontinuerlig dialog med næringslivet om hvordan fagutdanningen innen bygg og anlegg, helse og omsorg og naturbruk best kan til-passes behovene i næringslivet
Ekspertpanelets forslag til grep og utviklingsprosjekter i Midt-Buskerud (1) Bedre samordning av utviklingsressursene. Tilbudene må sys sammen til en bedre helhet, noe som krever en kraftsamling i regionen Etablering av en helseklynge, muligens i samarbeid med Drammen og Oslo Regionen bør videreutvikle satsingen på Norefjell og ta mål av seg til å bli fjelldestinasjon nummer 1 i Norden Midt-Buskerud trenger et nytt felles destinasjonsselskap, med Osloregionen som nedslagsfelt Revitalisere Kunstnerdalen. Kunstnerdalen må brukes til å binde sammen tilbudene og kompetansen
Ekspertpanelets forslag til grep og utviklingsprosjekter i Midt-Buskerud (2) Bygg- og anleggsbransjen er altfor fragmentert i dag. Det kan være et mål å samle flere entreprenører og fagfolk under samme tak Midt-Buskerud sliter litt med gründerkulturen. Regionen er avhengig av at man får flere uredde mennesker til å satse. Et mulig utviklingsprosjekt er derfor å etablere et nytt stort felles gründergartneri som kan hjelpe til med veiledning, finne tomter og være en sosial møteplass Prosjekt for utvikling av næringsselskap for Buskerud. Utvikling av et eget næringsselskap for hele Buskerud vil bidra til en nødvendig kraftsamling i fylket
Næringsmuligheter i Midt-Buskerud Det er om å gjøre å heve ambisjonsnivået i de enkelte bedriftene og samtidig jobbe med å utvikle samspillet mellom bedriftene. Vi vil anbefale at Midt- Buskerud tar lærdom av erfaringene med Innovasjonsløft og etablerer bransjerettede nettverk som kan styrke samhandlingen i næringene Midt-Buskerud har en rekke sterke bedrifter innen bygg og anlegg. Det kan være gevinster å hente på et tettere samarbeid på kompetansesiden. På markedssiden er det muligheter gjennom samarbeid med bedrifter utenfor regionen Bedre samordning av utviklingsressursene. Gjennom å sy sammen de eksisterende tilbudene til en bedre helhet, vil man styrke mulighetene for å få frem flere ambisiøse gründere og flere vekstkraftige bedrifter. Etablering av en regionalt forankret helseklynge. Midt-Buskerud ser ut til å ha spesielt gode forutsetninger for å gjøre seg gjeldende innenfor psykisk helse og innovative former for rehabilitering og rekreasjon. En bør bygge allianser med andre gode krefter i og rundt det nye sykehuset i Drammen og Østlandet for øvrig
Midt-Buskeruds synergimuligheter Reiseliv: Alle kommuneregionene i Buskerud Helse og velferd: Kongsberg, Drammensregionen, Røyken og Hurum, Ringeriksregionen Bygg og anlegg: Alle kommuneregionene i Buskerud Landbruk: Numedal, Hallingdal, Drammensregionen, Ringeriksregionen, Røyken og Hurum
Konsulentenes forslag til grep og utviklingsprosjekter Bedre samordning av utviklingsressursene. Samordning er viktig både for de etablerte bedriftene og for gründerne. Dersom man kan lykkes med å sy sammen de eksisterende tilbudene i regionen til en bedre helhet, vil man styrke mulighetene for å få frem flere ambisiøse gründere og flere vekstkraftige bedrifter Regionale aktører bør arbeide for at det utvikles en helseklynge. Dette vil kreve samarbeid med aktører i og rundt det nye sykehuset i Drammen og Østlandet for øvrig Prosjekt for sterkere gründerkultur. Man bør jobbe med å påvirke holdninger og ferdigheter til entreprenørskap gjennom mesteparten av skoleløpet Videreføring av ekspertpanelet Strategiløft og igangsettelse av nye «smarte» strategiprosesser
Konsulentenes forslag til tiltak for kompetanseutvikling Sammen med Universitetet i Sørøst-Norge utvikle en plan for hvordan studenter og arbeidstagere i Midt-Buskerud i sterkere grad kan delta i desentraliserte studieløp Utvikle gründerkulturen og tilfanget av gründere. Langsiktig satsing på entreprenørskap som dekker flere deler av utdanningsløpet. Brukt av verktøykassen til Ungt Entreprenørskap For at bedriftene i bygg- og anleggsnæringen skal være konkurransedyktige fremover, vil det være nødvendig å utvikle en kompetanse som treffer bedriftenes behov presist I Kongsberg og Numedal har man god erfaring med å utvikle kompetanseprogrammer i dialog med næringslivet, og man er nå i med å etablere Norges første utdanningsprogram for «framtidens bygg- og anleggsarbeider» på fagskole- og VGS-nivå. Vi anbefaler at Midt-Buskerud lar seg inspirere av dette arbeidet
Tre overordnede strategiske anbefalinger for Buskerud Videreføring av Ekspertpanelene Bygge på revitaliserte nettverk Bruke «Regionen fortrinn og unikhet» Prosesser på regionenes premisser Strategiløft i regionene og igangsettelse av nye «smarte» strategiprosesser «Boot camp» for regionale aktører som jobber med strategi og planlegging Innføring i smart spesialisering, klassisk strategisk tekning og praktisk strategiutvikling Jobbe med konkrete regionale problemstillinger med utgangspunkt i de regionale mini-prosessene Utviklingsprosjekt for å styrke det regionale innovasjonssystemet i Buskerud Få innovasjonssystemet i Buskerud til å henge bedre sammen Styrke samarbeidet mellom næringslivet og Universitet i Sørøst-Norge Fokus på de store byenes utviklingsrolle (Drammen, Kongsberg, Hønefoss)
Mulige strategiske grep for Buskerud (1) Vertskapsattraktivitet Videre arbeid med smart spesialisering i kommuneregionene Etablere nye fellesarenaer der man kan drøfte og konkretisere de viktigste nærings- og utviklingsmulighetene som regionene eller fylkeskommunen allerede har identifisert. Utvikle et eget såkornfond som nettopp kan bidra med vekstfinansiering Utvikle eget nettverk for forretningsengler Kompetanse Utvikle virksomhetenes evne til å ta til seg forskningsbasert kompetanse Identifisere, vurdere og spre ny kunnskap som oppstår utenfor fylket Styrking av kontakten med klynger og forskningsinstitusjoner som er nasjonalt eller internasjonalt ledende Utvikle og formidle kompetanse om muliggjørende teknologier
Mulige strategiske grep for Buskerud (2) Klynger og nettverk Etablere en læringsarena og en modell for hvordan nettverk og klynger kan utvikles Etablere Innovasjonsforum Buskerud Etablere et nytte, felles innovasjonsselskap Buskerud Innovasjon Bedre økonomiske utviklingsmuskler - etablering av et stort regionalt utviklings- og kompetansefond. Evne til å løfte store satsinger Tilrettelegging for klynge til klynge-samarbeid Gjennomføring av prosjekt knyttet til den entreprenørielle oppdagelsesprosessen Entreprenørskap Etablere Scale-up Buskerud helhetlig økosystem for vekstetablerere Buskerud kan vurdere om det er hensiktsmessig å ta i bruk den danske veksthusmodellen og eventuelt etablere et «Veksthus Buskerud» Utvikle klynge som fokuserer på kommersialisering av ny teknolog. Investeringsselskaper, engleinvestorer og teknologiselskaper kan gå sammen med forsknings- og utviklingsmiljøer i en slik klynge.
Mulige strategiske grep for Buskerud (3) Forskning, utvikling og innovasjon Ta i bruk Innovasjonsløft i alle kommuneregioner Systematisk jobbing med markedsorientering i bedriftene Mer jobbing på tvers blant innovasjonsselskapene etablering av Innovasjonsforum Buskerud og Buskerud Innovasjon Offentlige anskaffelser kan gi viktige impulser til den regionale økonomien og fungere som et strategisk verktøy for innovasjon. Buskerud kan ta i bruk Innovasjons Norges virkemiddel Innovasjonspartnerskap