Behov for kraftsamling og prioriter. Analyse av Hallingdals unikhet og fortrinn

Transkript

1 Behov for kraftsamling og prioriter Analyse av Hallingdals unikhet og fortrinn

2 Et mer robust og fremtidsrettet næringsliv i regionene Grunntanken: Å fremme regionalt forankrede vekststrategier i Buskerud og gi grunnlag for prioriteringer av den offentlige innsatsen Regionale forsknings- og innovasjonsstrategier inspirert av smart spesialisering Fokusere på regionens nøkkelprioriteringer, utfordringer og behovet for kunnskapsbasert utvikling Bygge på regionens styrker, konkurransefortrinn og potensial Mobilisere regionale aktører, oppfordre og motivere til innovasjon og eksperimentering Fokus i analysen/prosessen: Identifisere kritiske forutsetninger for hvordan man kan utløse de fremtidsrettede potensialene for hver av de sju kommuneregionene i Buskerud og hele fylket Utarbeide helt konkrete anbefalinger om hvilke typer strategier hver kommuneregion og fylket som helhet kan benytte i arbeidet med å realisere potensialene for verdiskaping Analysen vil bidra til skreddersøm av innsatsen i regional plan i hver region

3 Datagrunnlaget for analysen Analyser, evalueringer, plandokumenter, strategier og statistikk som belyser sitasjonen i Buskerud og kommuneregionene styrker, svakheter og prioriteringer Et bredt kvalitativt materiale: Dybdeintervjuer med sentrale aktører i kommuneregionene 2 runder med ekspertpaneler i de 7 kommuneregionene i Buskerud Fagdag med utdanning og næring Møte med verdiskapingsteamene Verksted med Ungt entreprenørskap, Ung Invest og Lier VGS om framtidige yrker Ulike teoretiske perspektiver som belyser verdiskaping, vekst og innovasjon: Ressursbase-teori hva bidrar til å gi bedrifter konkurransefortrinn Smaragdmodellen til Reve og Sasson hva skaper konkurransefortrinn for næringer Regionalt innovasjonssystem hvordan bør det samlede systemet innrettes? Smart spesialisering

4 Analysen av Hallingdal Næringsliv og kompetanse Hvordan ser Hallingdal på seg selv? Ekspertpanelets vurderinger Konsulentens anbefalinger for Hallingdal Næringsmuligheter Grep og utviklingsprosjekter for å styrke verdiskapingen Kompetanseutvikling Konsulentens anbefalinger for Buskerud samlet

5 Sentrale utviklingstrekk ved næringslivet i Hallingdal Det har vært en ganske svak vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i Hallingdal, fra arbeidsplasser i 2000 til i Dette er den svakeste utviklingen man finner blant alle regionene i Buskerud. Verdiskapingen i næringslivet har steget med 28 prosent i perioden fra 2008 til Når det gjelder produktivitet, er denne litt under middels blant regionene i Norge. En sentral utfordring for Hallingdal er at næringslivet er forholdsvis smalt og ensidig. Næringslivet er sterkt knyttet til produksjon av kraft, bygg og anlegg og reiseliv

6 Næringslivskonsentrasjon i Hallingdal

7 Kompetansesituasjonen i Hallingdal Hallingdal har den laveste andelen med høyere utdanning i næringslivet (16,7 prosent). En hovedårsak til dette er at Hallingdal har en bransjestruktur som i stor grad er konsentrert til bransjer med et generelt lavt utdanningsnivå. Hallingdal har et eget karriersenter lokalisert på Gol. Karrieresenteret gir veiledning til voksne om karrierevalg og arbeider med tilretteleggelse av utdanning og søknader med tanke på høyere utdanning. I tillegg har karrieresenteret fått ansvaret for å tilrettelegge for kompetanseheving i næringslivet

8 Ekspertpanelets forslag til grep og utviklingsprosjekter i Hallingdal (1) Profilere Hallingdal som «den grønne regionen». Hallingdal kan ta posisjonen som fjellregionen i Viken og utvikle et bærekraftig reiseliv med tydelig grønn profil. Bedre samordning av utviklingsressursene Etablere et sterkt regionsenter for kompetanseheving. Hallingdal mangler en høgskole og trenger et sterkt regionsenter som driver med utdanning, forskning og støtte til gründere. Senteret bør sørge for utvikling av kompetanse på et høyere nivå enn man har i dag, helst på universitetsnivå Styrke den næringsrettede samhandlingen. Det må bli et sterkere samspill mellom næringene, og man må spille hverandre gode Utnytte togforbindelsen bedre. Den nye Ringeriksbanen gir nye fordeler for Hallingdal. Man må utnytte potensialet i Bergensbanen som «intercity-linje»

9 Ekspertpanelets forslag til grep og utviklingsprosjekter i Hallingdal (2) Ta imot innflyttere på mer gjennomtenkt måte. Med sikte på en slags «hallingskolering» bør alle nye tilflyttere bør få et Hallinghefte med velkomst, informasjon og integreringstiltak Prosjekt for å starte kraftkrevende industri. Hallingdals rike kraftressurser bør kunne brukes til utbygging av kraftkrevende industri og næringsvirksomhet Prosjekt for å etablere et norsk bærekraftsenter. Hallingdal kan gå i spissen for et nytt nasjonalt senter for bærekraftig næringsutvikling Prosjekt for å øke videreforedlingen. Videreforedling og produktutvikling basert på regionale råvarer, ikke minst tre, er interessant for Hallingdal

10 Næringsmuligheter i Hallingdal Det er viktig å finne en balanse mellom det å satse på å utvikle reiselivet og det å skape nye arbeidsplasser med utgangspunkt i andre næringer Innenfor reiselivet ligger det et potensial i å øke beleggsprosenten, å få hytteeierne til å benytte hyttene mer gjennom året og styrke koblingene mellom reiseliv, kultur og landbruk Hallingdal står sterkt innenfor bygg og anlegg (inkl. hyttebygging). Et tettere samarbeid mellom aktørene i bransjen både i Hallingdal og Buskerud øker sjansen for at man kan vinne større kontrakter og komme seg inn på andre markeder Hallingdal har muligheter for å utnytte muligheter innen bioøkonomien, blant annet anvendelse av skogressursene på nye måter Det er nødvendig å jobbe langsiktig og vedvarende med det eksisterende næringslivet. Man bør utvide og videreutvikle bruken av Innovasjonsløft, styrke samarbeidet og nettverkene mellom de største bedriftene og etablere bransjerettede nettverk for de mest sentrale næringene

11 Hallingdals synergimuligheter Reiseliv: Alle kommuneregionene i Buskerud Bygg og anlegg: Alle kommuneregionene i Buskerud Landbruk: Midt-Buskerud, Numedal, Drammensregionen, Ringeriksregionen, Røyken og Hurum

12 Konsulentenes forslag til grep og utviklingsprosjekter Profilere og utvikle Hallingdal som «den grønne regionen». Hallingdal kan ta posisjonen som fjell-regionen i Viken og utvikle et bærekraftig reiseliv med en tydelig og appellerende grønn profil. Bør på plass en reiselivklynge som dekker Hallingdal og hele eller deler av Buskerud. Her vil det være mulig å hente ideer fra næringsklyngen for reiselivs-, opplevelses- og kulturnæringen på Sørlandet og Telemark, USUS. Gjennomføre et stort forskningsprosjekt om og for reiselivet Styrke den næringsrettede samhandlingen. De forskjellige utviklingsaktørene bør samarbeide mer og bedre, og de ulike enkeltprosjektene i større grad settes i system Etablering av innovasjonsnettverk bestående av de største bedriftene Etablering gründernettverk Prosjekt for å skape et senter for kompetanseheving. Man bør jobbe med å utrede og eventuelt utvikle et slikt tilbud i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge.

13 Konsulentenes forslag til tiltak for kompetanseutvikling Jobbe for at USN blir synlig og får en aktiv rolle i regionen. Hvis universitet kan utvikle forpliktende planer for Hallingdal, vil det regionale næringslivet få nye impulser og nye ideer Utvikle gründerkulturen og tilfanget av gründere. Langsiktig satsing på entreprenørskap som dekker flere deler av utdanningsløpet. Brukt av verktøykassen til Ungt Entreprenørskap For at bedriftene i bygg- og anleggsnæringen skal være konkurransedyktige fremover, vil det være nødvendig å utvikle en kompetanse som treffer bedriftenes behov presist I Kongsberg og Numedal har man god erfaring med å utvikle kompetanseprogrammer i dialog med næringslivet, og man er nå i med å etablere Norges første utdanningsprogram for «framtidens bygg- og anleggsarbeider» på fagskole- og VGS-nivå. Vi anbefaler at Hallingdal lar seg inspirere av dette arbeidet Ta initiativ til et stort kompetanseoppbyggings- og forskningsprosjekt for og om reiselivet i Hallingdal og Buskerud for øvrig. Her kan man trekke på erfaringene fra det store forskningsprosjektet for reiselivet i Nord-Norge, «Opplevelser i Nord»

14 Tre overordnede strategiske anbefalinger for Buskerud Videreføring av Ekspertpanelene Bygge på revitaliserte nettverk Bruke «Regionen fortrinn og unikhet» Prosesser på regionenes premisser Strategiløft i regionene og igangsettelse av nye «smarte» strategiprosesser «Boot camp» for regionale aktører som jobber med strategi og planlegging Innføring i smart spesialisering, klassisk strategisk tekning og praktisk strategiutvikling Jobbe med konkrete regionale problemstillinger med utgangspunkt i de regionale mini-prosessene Utviklingsprosjekt for å styrke det regionale innovasjonssystemet i Buskerud Få innovasjonssystemet i Buskerud til å henge bedre sammen Styrke samarbeidet mellom næringslivet og Universitet i Sørøst-Norge Fokus på de store byenes utviklingsrolle (Drammen, Kongsberg, Hønefoss)

15 Mulige strategiske grep for Buskerud (1) Vertskapsattraktivitet Videre arbeid med smart spesialisering i kommuneregionene Etablere nye fellesarenaer der man kan drøfte og konkretisere de viktigste nærings- og utviklingsmulighetene som regionene eller fylkeskommunen allerede har identifisert. Utvikle et eget såkornfond som nettopp kan bidra med vekstfinansiering Utvikle eget nettverk for forretningsengler Kompetanse Utvikle virksomhetenes evne til å ta til seg forskningsbasert kompetanse Identifisere, vurdere og spre ny kunnskap som oppstår utenfor fylket Styrking av kontakten med klynger og forskningsinstitusjoner som er nasjonalt eller internasjonalt ledende Utvikle og formidle kompetanse om muliggjørende teknologier

16 Mulige strategiske grep for Buskerud (2) Klynger og nettverk Etablere en læringsarena og en modell for hvordan nettverk og klynger kan utvikles Etablere Innovasjonsforum Buskerud Etablere et nytte, felles innovasjonsselskap Buskerud Innovasjon Bedre økonomiske utviklingsmuskler - etablering av et stort regionalt utviklings- og kompetansefond. Evne til å løfte store satsinger Tilrettelegging for klynge til klynge-samarbeid Gjennomføring av prosjekt knyttet til den entreprenørielle oppdagelsesprosessen Entreprenørskap Etablere Scale-up Buskerud helhetlig økosystem for vekstetablerere Buskerud kan vurdere om det er hensiktsmessig å ta i bruk den danske veksthusmodellen og eventuelt etablere et «Veksthus Buskerud» Utvikle klynge som fokuserer på kommersialisering av ny teknolog. Investeringsselskaper, engleinvestorer og teknologiselskaper kan gå sammen med forsknings- og utviklingsmiljøer i en slik klynge.

17 Mulige strategiske grep for Buskerud (3) Forskning, utvikling og innovasjon Ta i bruk Innovasjonsløft i alle kommuneregioner Systematisk jobbing med markedsorientering i bedriftene Mer jobbing på tvers blant innovasjonsselskapene etablering av Innovasjonsforum Buskerud og Buskerud Innovasjon Offentlige anskaffelser kan gi viktige impulser til den regionale økonomien og fungere som et strategisk verktøy for innovasjon. Buskerud kan ta i bruk Innovasjons Norges virkemiddel Innovasjonspartnerskap