Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling



Like dokumenter
Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Forebygging av hjerteog karsykdom

Forebygging av hjerteog karsykdom

State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009)

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Hjerneslag og diabetes

Kvinner og hjertesykdom

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Arteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi

Norsk aften. Paris Gard Frodahl Tveitevåg Svingen, Kst overlege PhD, Haukeland universitetssjukehus, Hjerteavdelingen

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

ELDREHELSEATLAS viser geografiske forskjeller i behandling av eldre

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/ Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Trombose I Svangerskapetoppfølging. Perinataldagen, 7. mai 2015 Anne Flem Jacobsen Fødeavdelingen OUS-Ullevål

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Sentrale årsaker til myokard-iskemi

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok? -og hvem skal ha ansvaret?

Nye europeiske retningslinjer for forebygging av CVD. Parallellsesjon Praktisk hjerterehabiliteringsseminar v/overlege Dag Elle Rivrud

HVEM SKAL DISKUTERES PÅ HJERTEMØTET?

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Hjerte og smerte ikke alltid menn

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Somatisk helse og levevaner -hva blir ny praksis?

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

Ergometrisk stressekkokardiografi

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Nye perorale antikoagulasjonsmidler og akutt koronarsyndrom Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Diagnose av koronarsykdom uten bruk av kateter med 3D ultralyd, CT og matematiske strømningsmodeller

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Basiskurs i hjerterehabilitering Assistentlege Ellen H. Julsrud

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

MPN -BLODPROPP OG BLØDNING Behandling og forebygging

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

2018 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ARTERIAL HYPERTENSION

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god

Prehabilitering hva skjer på feltet i Norge og hva viser forskningen?

Helseatlas mulige utfordringer i Helse Nord-Trøndelag sett i et nasjonalt perspektiv

Bedre behandling og arbeidsflyt

Hjerte og kar og diabetes type I. Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013

Informasjon til helsepersonell

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Ibuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Mann 50 år ringer legekontoret

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

NT-proBNP/BNP highlights

NCS kvalitetsutvalget. Kvalitetsutvalget har innhentet uttalelse fra: Generelt. Hvem bør få tilbud om risikovurdering?

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Diabetes foten - en helsefaglig utfordring

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Iskemidiagnostikk og viabilitet. Iskemi/stabil AP. 1.Har pasienten koronarsykdom? 2.Behandling? stabil AP + betydelig iskemi. 1.

Hjertekarregisteret videre planer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

Transkript:

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet

Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011 95% av disse med DIA II 50% ikke-diagnostisert Forventet å øke til 64 millioner i 2030 2-4 doblet risiko for kardiovaskulær sykdom 2-5 doblet mortalitet pga kardiovaskulær sykdom Kardiovaskulær sykdom hovedårsak til morbiditet og mortalitet hos pas med DIA >60% av diabetikere vil utvikle kardiovaskulær sykdom Høyere forekomst av stille ischemi hos diabetikere

Atherosclerosis

Gøran K Hansson, NEJM 2005;352:1685-95

ESC primærprofylakse guidelines 2012

Kardiovaskulær risiko v/diabetes Risikokalkulator ikke anbefalt (III C) Dia I el II med 1 risikofaktor og/eller endeorganskade har veldig høy risiko (>10% risiko CV død / 10 år) Alle andre Dia pasienter er høyrisikopasienter (5-10% risiko CV død / 10 år) ESC/EASD guidelines 2013

Behandling av risikofaktorer Generelle livsstilsråd Røykeslutt, kostråd, fysisk aktivitet, vektnedgang/stabilisering BT < 140/85mmHg HbA 1C 7,0 % LDL kolesterol < 1,8 ved veldig høy risiko < 2,5 ved høy risiko ASA 75mg vurderes som primærprofylakse ved veldig høy risiko, anbefalt som sekundærprofylakse til alle ESC/EASD guidelines 2013

STENO-2 160 Dia II m/microalbuminuri randomisert 1:1 1. Standard behandling: Danske retningslinjer fra 1988 2. Intensiv behandling: Amerikanske retningslinjer fra 2007 (HbA 1C <6,5, BT<130/80, totalkolesterol < 4,5 mmol/l, triglycerider < 1,7mmol/L) Fulgt i 13,3 år (inntil 60 dødsfall) NEJM 2008;358:580-91

STENO-2 4,5mmol/L = 175mg/dl 1,8mmol/L = 70mg/dl NEJM 2008;358:580-91

STENO-2 n=40 n=24 NEJM 2008;358:580-91

Hva med DIA pasienten med brystsmerter? Alle pasienter skal ha OMT Ved typisk angina ikke indikasjon for testing for diagnose Ischemitesting aktuelt for pasient med lite symptomer for å vurdere graden av ischemi AKG aktuelt for å vurdere arbeidskapasitet hos pasienter med lite symptomer For pasienter med veldig høy risiko og/eller uttalte symptomer: Koronar angiografi

Revaskularisering? PCI Den enkle metoden via hull i armen Bypass kirurgi (CABG) Åpen hjerteoperasjon

BARI-2D 2368 DIA II pasienter med stabil koronar sykdom Dokumentert ischemi og 50% stenose Eller typisk angina og 70% stenose Eksklusjon: hovedstammestenose, hjerte/nyre/leversvikt Alle pasienter fikk OMT og livsstilsråd Pasientens lege vurderte om PCI eller CABG ville være den best egnede revaskulariseringsmetode for den enkelte pasient Oppfølging gjennomsnittlig 5,3 år Primært endepunkt død og død/hjerteinfarkt/slag NEJM 2009;360:2503-15

BARI 2D NEJM 2009;360:2503-15

BARI 2D oppsummering For DIA II pasienter med stabil koronar sykdom Revaskularisering med PCI eller CABG reduserer ikke mortalitet vs optimal medisinsk behandling For pasienter med mer omfattende sykdom reduserte CABG forekomsten av hjerteinfarkt Resultatene gjelder for pasienter med relativt lite omfattende koronar sykdom Men 42% av pasientene i OMT gruppen ble revaskularisert i løpet av studien

Når skal DIA pasienten revaskulariseres? Ustabilt koronar syndrom Omfattende koronar sykdom venstresidig hovedstammestenose / trekarsykdom / > 10% ischemi / hjertesvikt I disse situasjonene har DIA pasienter like god nytte av revaskularisering som pasienter uten DIA

PCI eller CABG? Individuell vurdering basert på kliniske og anatomiske faktorer Generelt er PCI anbefalt ved lite omfattende sykdom og hos eldre / multimorbide pasienter CABG anbefalt hos operable pasienter med omfattende sykdom Pasientens preferanse viktig!

FREEDOM trial 1900 stabile DIA pasienter med flerkarsykdom randomisert til CABG eller PCI med DES Endepunkt Død/hjerteinfarkt/slag Median oppfølging 3,8 år NEJM 2012;367:2375-84

Screening for koronar sykdom hos DIA pasienter? Screening us egnet ved: For å avdekke tilstand med høy morbiditet/mortalitet Ved dokumentert effektivitet og sikkerhet ved den evt intervensjon Dersom man har screening test med høy sensibilitet og spesifisitet Studier med isotopus og CT av hjertet har ikke vist effekt mtp å forebygge hendelser Screening derfor generelt ikke anbefalt

FACTOR-64 trial 900 DIA pasienter uten symptomer på kardiovaskulær sykdom Randomisert til CT screening eller vanlig oppfølging etter amerikanske retningslinjer Fulgt i 4,0±1,7 år Primært endepunkt død/hjerteinfarkt/uap

KONKLUSJON Diabetikere har høy risiko for koronar sykdom og skal behandles som høyrisikopasienter Alle skal ha OMT etter gjeldende retningslinjer Revaskularising bedrer som hovedregel ikke prognosen hos stabile pasienter Revaskularisering anbefalt ved akutt koronar syndrom, hjertesvikt, mye symptomer og uttalt ischemi PCI eller CABG velges utifra kliniske og anatomiske faktorer