Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp
Hvorfor øke proteinproduksjonen? Stor import av protein til kraftfôr Ønske om 100 % norsk i flere produksjoner Mange nye plantebaserte matprodukter med høyt proteininnhold på markedet disse er hovedsakelig basert på importerte råvarer Fler som ønsker å redusere kjøttforbruket Norsk landbruk bør «ta» dette markedet i alle fall deler av det 2
Potensialet for dyrking av rybs, raps og erter i Norge ble presentert i en artikkel i 2005. En oppdatert artikkel er skrevet i forbindelse med prosjektet FoodProFuture (finansiert av Forskningsrådets Bionær-program, prosj. nr 267858) Nye forhold: Reduserte kornarealer Åkerbønnedyrking er etablert Oljevekstene domineres nå av raps 3
Har sett på muligheter innen vekster som kan såes og høstes med utstyr som en normalt har i dagens kornproduksjon Tatt utgangspunkt i dagens kornarealer 4
Hva produserer vi på «kornarealene» i dag? Arealfordeling, gjennomsnitt for 2016 2018 Sum ca. 2,9 mill. daa 5
Dagens proteinproduksjon på kornarealene Arealfordeling, gjennomsnitt for 2016 2018, gjennomsnittlig avling (SSB) og proteininnhold Sum ca. 110 000 tonn protein Ca. 96 % proteinet produseres av kornplanter 6
Hvordan produsere mer Øke andelen av vekster med høyt proteininnhold/ høy proteinproduksjon Vekstene må være tilpasset norsk klima Oljevekster vårrybs, vårraps, høstraps Erter Åkerbønner Hva med kornartene? Andre vekster? Lupin, linser, soya 7
Proteinavling i kg/daa Optimalisere produksjonen av åkerbønne, erter og hvete Oljevekster bidrar selv med protein, og til høyere avling og proteininnhold i etterfølgende hvete på samme måte som erter/åkerbønne 8
Potensiell produksjon Nødvendig vekstskifte Klumprot, storknolla råtesopp, visnesjuke, phytohphtora (rotråte).. Rotdreper, bladflekksjukdommer Andel seine arter/sorter 9
Dagens arealbruk varierer mellom regioner Muligheter for andre vekster varierer mellom regioner Potensiell utnyttelse av arealene Vestfold/Østfold mulig prod. av olje- og belgvekster på 100% av arealet Akershus/Buskerud/Telemark - 80 % Hedmark/Oppland 66 % Rogaland/Agder 24 % Tr.lag/Møre & Romsd. 40 % 10
Eksempel 2 ulike regioner, mulig arealfordeling Vestfold/Østfold Innlandet 11
Dagens og potensiell arealfordeling, hele landet 12
Dagens, og potensiell proteinproduksjon på kornarealene + + + + 13
Protein produsert på kornarealene Potensiell øking av protein produsert på kornarealene: 110 000 tonn til 122 000 tonn - ca. 11% Til sammenligning, i årlig import av soyamel: Ca. 100 000 tonn protein I tillegg : protein i rapspellets 14
Erter og åkerbønner produsert på kornarealene Dagens produksjon: Mulig produksjon: ca. 11 000 tonn (tørrstoff, 22 30 % protein) ca. 80 000 tonn (tørrstoff) Til sammenligning: EAT-rapporten, 50 g belgfrukter/dag pr. person For den norske befolkningen utgjør det ca. 100 000 tonn 15
Økt produksjon av planteprotein på kornarealene Er den beregnede potensielle økingen av produksjonen på dagens kornareal realistisk? Hvor mye av proteinet kan evt. brukes til mat? Kan en øke «kornarealet»? Økt proteinproduksjon fra grønnsaker 16
Potensiell produksjon realisme? Bønder gjør valg, basert på ulike forutsetninger Alle vil ikke velge slik vi har tenkt i disse beregningene Totalt areal på driftsenheten Deltid/heltid Leiejordsandel avstand til skifter Maskinleie, lagermuligheter Korn dyrkes i kombinasjon med potet/grønnsaker/husdyrhold Økonomi i produksjonene Noe tettere vekstskifte dyrker ikke både olje- og belgvekster 17
Bruk av proteinet til mat Hvor stor andel har tilfredsstillende kvalitet hvis frøene skal brukes til mat? Legde, sjukdommer, insekter «Svinn» i prosessering Restprodukter til kraftfôr 18
Økt areal kan gi økt proteinproduksjon Nedgang i kornareal: 17 % 21 % 21 % 46 % 5 % 19
Mer protein og til hva? Korn (og ikke minst gras) vil fortsatt være de viktigste produsentene av planteprotein på dyrka mark Norsk produksjon kan ikke forsyne husdyrprodusentene med nok protein ved dagens kraftfôrvolum og kvalitet 20
Mer protein og til hva? Mulig å øke andelen av olje- og belgvekster på kornarealene fra 2 til 19 % En bedre optimalisering av omløpet kan øke proteinproduksjonen på kornarealene med 11 % Animalsk protein har en noe mer gunstig aminosyresammensetning enn planteprotein bruk av protein fra ulike planter kan gi en bede sammensetning av de essensielle aminosyrene. Norsk landbruk kan produsere betydelige mengder av erter og åkerbønner til mat Kvalitetskriterier må på plass Industrien må ønske å lage produkter basert på norske planteproteiner 21
Takk for oppmerksomheten! 22
Bakgrunn, forutsetninger mm. for beregningene i denne presentasjonen er presentert i artikkelen «Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene» i Jord- og Plantekultur 2019 s 160 23