SKOLEEIERPRISEN 2016. Søknad fra Rissa kommune

SKOLEEIERPRISEN 2016 Søknad fra Rissa kommune 01.11.2015

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 0 Innledning... 2 0.1 Om søknaden... 2 0.2 Om Rissa kommune... 2 1 Utdanningspolitiske målsettinger... 2 1.1 Grunnleggende ferdigheter... 2 1.1.1 Skriving og lesing... 2 1.1.2 Regning, klasseledelse og vurdering for læring... 2 1.2 Gjennomføring... 3 1.2.1 Den gode gjennomføringen... 3 1.2.2 Helsefremmende og forebyggende arbeid... 3 1.2.3 Psykososialt miljø... 3 1.2.4 Samarbeid med Rissa VGS... 3 1.2.5 RissaMat-prosjektet... 3 1.3 Inkludering og mestring... 4 1.3.1 Tilpasset opplæring og spesialundervisning... 4 1.3.2 Alternative opplæringsarenaer... 4 1.3.3 Integrering av minoritetsspråklige... 4 2 Helhetlig skoleeierskap... 5 2.1 Politisk og administrativ organisering... 5 2.2 Den gode barnehage- og skoleeier... 5 2.3 Styringsdialog... 5 2.4 Folkevalgtopplæring... 5 2.5 Lærende nettverk... 6 2.6 Trepartsamarbeid... 6 2.7 Regionalt samarbeid i oppvekstsektoren på Fosen... 6 2.8 Framtidas skole i Rissa... 6 3 Kompetanse... 7 3.1 Kompetanse for kvalitet og andre statlige ordninger... 7 3.2 Ekstern skolevurdering... 7 3.3 Skolebasert kompetanseutvikling... 7 4 Vedlegg... 8 1

0 Innledning Det er med en viss ærefrykt og stor ydmykhet Rissa kommune sender inn denne søknaden om Skoleeierprisen 2016. Rissa er en helt alminnelig gjennomsnitts-kommune i størrelse, ressurstilgang og kompetanse. Vi innser at vi vanskelig kan måle oss med skoleeiere i de store byene og fylkene når det gjelder kapasitet til oppbygging av kvalitetssystemer for styring, ledelse og utvikling. Når vi likevel sender inn en søknad, er det fordi vi tror og har erfart at mye av det vi jobber med og har lyktes med, kan være til inspirasjon og nytte for andre kommuner. På mange felt er vi innovative. Og vi er underveis. 0.1 Om søknaden Vi har disponert søknaden med utgangspunkt i invitasjonen vi mottok fra KS Sør-Trøndelag i høst. Kapittel 1 viser hvordan Rissa kommune arbeider med de utdanningspolitiske målsettingene. Kapittel 2 tegner et bilde av hvordan vi utøver helhetlig skoleeierskap. Her er hovedvekten lagt på de prosessene vi har utviklet for at tilstandsrapportene fra skoler og barnehager skal bli strategiske dokumenter i styringsdialogen mellom politisk ledelse og de enkelte skoler og barnehager. Kapittel 3 viser hvordan vi jobber med kompetanseplanlegging og -utvikling for å imøtekomme skolenes behov for kompetente og ansvarsbevisste ansatte og ledere nå og i framtida. Tilstandsrapportene for 2014 og 2015 følger som vedlegg til søknaden. Vi legger også ved noen andre dokumenter, som vi tenker kan være av interesse. 0.2 Om Rissa kommune Rissa kommune ligger på Fosen, ei halvøy rett nord-vest for Trondheim. Kommunen er en vakker landbrukskommune med rik kulturhistorie og mange kulturminner. Vi har flere store og mellomstore industribedrifter i kommunen. Kommunens visjon er «Jordnær lykke». Engasjement, frodighet og gjestfrihet er verdier vi setter høyt i Rissa. Det bor 6 700 mennesker i Rissa kommune. Av disse er 850 elever i grunnskolealder. Vi har fire offentlige grunnskoler. I 2014 fikk vi også en privat grunnskole innenfor kommunens grenser. Rissa VGS og Fosen folkehøgskole ligger i Rissa sentrum. Kommunen har egen PPT og voksenopplæring. 1 Utdanningspolitiske målsettinger 1.1 Grunnleggende ferdigheter 1.1.1 Skriving og lesing Rissa har utdannede skrive- og leseveiledere som jobber systematisk med tilrettelegging på skolene med lesing i alle fag. Sammen med de andre Fosen-kommunene har vi hatt et langt og fruktbart samarbeid med Bredtvet kompetansesenter og andre kompetansemiljø. Vi har utviklet en egen strategiplan for skrive- og leseopplæring og bruk av læringsstrategier for overgangen fra førskole til skole og hele grunnskolen. Del II av denne planen er en regional håndbok. 1.1.2 Regning, klasseledelse og vurdering for læring Samtlige skoler i Rissa deltar i det nasjonale prosjektet «Skolebasert kompetanseutvikling» som del av satsingen «Ungdomstrinn i utvikling». Skolene er samtidig med i prosjektet «Vurdering for læring». I Rissa samler vi de to satsingene «Skolebasert kompetanseutvikling» og «Vurdering for læring» i ett stort prosjekt som vi har gitt navnet SKUV. Satsingsområdene våre er regning i alle fag, klasseledelse og vurdering for læring. Regning i alle fag er valgt fordi elevene, spesielt på de lavere årstrinnene, skårer relativt dårlig på den grunnleggende ferdigheten regning. Det er også grunnen til at kommunestyrene i Leksvik og Rissa høsten 2014 fattet vedtak om at vi skulle søke om deltakelse i Realfagskommuneprosjektet. Vi ble prioritert til å delta i prosjektet, og starter realfagskommune-prosjektet i barnehagene og småskoletrinnet i første omgang. 2

1.2 Gjennomføring 1.2.1 Den gode gjennomføringen Rissa kommune har i et par år jobbet med prosjektet «Den gode gjennomføringen», der målet er å skape helhet i utdanningsløpet fra barnehage til fullført videregående opplæring, og sikre gode overganger og sammenhenger underveis. Fylkesmannen i ST bidro med 250 kr i skjønnsmidler. I prosjektet samarbeidet grunnskolene, Rissa VGS, barnehagene, helsestasjonen, psykisk helse, PPT og barnevernet. Selve prosjektet er avsluttet. Prosjektet startet med en stor tverrfaglig konferanse 29.11.2013, der de aller fleste som arbeider med barn og unge i Rissa deltok. Gjennom prosjektet er flere av kommunens rutiner gjennomgått og revidert, og det er laget nye rutiner, bl. a. rundt oppfølging av fravær. PPT har gjennomgått egne interne rutiner for henvisning og saksgang i samarbeid med barnehagene og grunnskolene. Prosjektet har synliggjort ønske om, og vilje til, godt tverrfaglig samarbeid. For prosjektgruppa har det også vært viktig å sette fokus på elevenes opplevelse av mening og mestring gjennom hele utdanningsløpet. Det systematiske og målrettede arbeidet for å sikre alle en god gjennomføring, pågår kontinuerlig. 1.2.2 Helsefremmende og forebyggende arbeid Rissa har organisert sitt helsefremmende og forebyggende arbeid ut fra rådmannens utvida ledergruppe. En overordnet tverrfaglig gruppe leder og koordinerer arbeidet i tre underliggende tverrfaglige team. I «team 6-20» møtes folk fra grunnskole, videregående skole, barnevern, psykisk helse, PPT og skolehelsetjenesten regelmessig for bl. a. å videreføre arbeidet som ble påbegynt gjennom prosjektet «Den gode gjennomføringen». 1.2.3 Psykososialt miljø Rissa kommune har jobbet systematisk med å kartlegge, forebygge og håndtere mobbing og antisosial atferd i en årrekke. Vi bruker Olweus-programmet som rammeverk. Kommunestyret har som skoleeier forpliktet skolene til å holde trykket oppe i det systematiske arbeidet, og prioritert dette arbeidet på 1. plass for skolenes satsinger i årene framover. Skolene gjennomfører kvalitetssikring i hht Olweus-normen og er sertifisert som Olweus-skoler. Det innebærer bl. a. at alle nytilsatte får opplæring i Olweus-programmet. Rissa kommune ble invitert av KS-Agenda til å dele våre erfaringer med dette viktige arbeidet på KSseminaret «Kampen mot mobbing et felles ansvar» 9.9.2015. Det var kommunens Olweus-instruktør som delte erfaringene fra Rissa. Han har bidratt som seminarholder på IBPAs internasjonale konferanse i USA i 2012 og 2014, og deltar i Denver i høst. 1.2.4 Samarbeid med Rissa VGS Vi har et godt samarbeid med Rissa VGS om faget utdanningsvalg og har sammen laget plandokumentet «Den gode overgangen». 4.12.2015 skal vi ha det første møtet i utvidet skoleledernettverk, der ledelsen ved Rissa VGS møter rektorer, inspektører og rådgivere ved kommunens grunnskoler for å drøfte muligheter for felles plantid. Det vil muliggjøre bedre samarbeid om sammenheng om skolenes fag- og vurderingspraksis, og bedre kvalitet på den karriereveiledningen som alle lærere direkte eller indirekte bidrar med. 1.2.5 RissaMat-prosjektet RissaMat er et treårig forsknings- og utviklingsprosjekt som Rissa kommune har tatt initiativ til og fått midler til gjennom regionale forskningsfond. Samarbeidspartnere er Nofima, Sintef, NTNU og KS. Målet er å undersøke hvordan mat og måltider påvirker barn og unges mestring og trivsel i utdanningsløpet. På sikt ønsker man å fremme bevisst bruk av mat og råvarer for bedre helse i befolkningen med hovedfokus på barn og unge. 3

1.3 Inkludering og mestring Rissa-skolene har som visjon at elevene skal være like motivert for å lære når de går ut av grunnskolen, som når de kommer inn. 1.3.1 Tilpasset opplæring og spesialundervisning 8 % av grunnskoleelevene i Rissa har enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi bruker 21 % av lærertimene til å gi disse elevene spesialundervisning. Skoleeier ønsker å sette inn tiltak slik at en større andel av lærertimene kan brukes til ordinær, tilpasset opplæring. Det vil komme hele skolesamfunnet til gode. Spesialpedagogiske tiltak skal settes inn tidligst mulig. Vi har noen gode erfaringer med ambulerende spesped-team på skolene, som vi ønsker å utvikle videre. En dreining mot mer tilpasset opplæring blir Rissa-skolens neste store satsing. En studietur til Borås i regi av KS og Fylkesmannen i ST i januar 2016 blir kick-off. 1.3.2 Alternative opplæringsarenaer Siden slutten av 1980-tallet har Rissa kommune gitt enkelte elever tilbud om å delta på en alternativ læringsarena én dag i uka. Elever som benytter seg av tilbudet blir tatt inn i samråd med foresatte, PPT, skole og ikke minst eleven selv. Tilbudet bemannes av lærer, som knytter til seg folk fra lokalmiljøet (bl. a. flere pensjonister) som stiller opp for elevene i tilbudet. Elevene arbeider med kompetansemål fra læreplanen på en praktisk og variert måte, og vurderes i forhold til måloppnåelsen. Læringsarenaen blir kalt «Naustet», og foregår i et undervisningsnaust med båt og fiskeutstyr. Fiske og matauk er en del av opplæringa, men aktivitetene spenner mye videre enn det. Gårdsarbeid, bygging av gapahuker, bedriftsbesøk og matlaging er noen av aktivitetene som blir tilrettelagt for elevene. Elevene tar erfaringene fra naustet med inn i den vanlige opplæringa på skolen. Vi har fått flere tilbakemeldinger fra videregående skole om at elever som har fått opplæring gjennom Naustet, møter utfordringene i videregående med løftet hode. De har fått tro på at de duger til mye her i livet. 1.3.3 Integrering av minoritetsspråklige Antallet minoritetsspråklige barn i Rissa har økt betraktelig de siste årene, både fordi det er gjort vedtak om bosetting av flyktninger, og fordi kommunen har relativt høy arbeidsinnvandring. For å møte disse utfordringene, opprettet skoleeier høsten 2013 en mottaksklasse for minoritetsspråklige barn ved den største skolen i kommunen. Elevene overføres gradvis til sine ordinære klasser i løpet av det første året. Klassen ledes av en lærer som fikk videreutdanning i norsk som andrespråk gjennom den statlige ordningen Kompetanse for kvalitet. Voksenopplæringen i Rissa er organisert under NAV, i avdeling for integrering og opplæring (IO). Rissa er, oss bekjent, den eneste kommunen i landet der voksenopplæringen ligger hos NAV. Det har gitt oss en del oppmerksomhet. Vi ser mange fordeler med at bosetting, opplæring og arbeid organiseres i samme avdeling. NAV IO har 27 elever i grunnskoleopplæring og ytterligere 30 elever som får opplæring i norsk og samfunnsfag. Noen av elevene hospiterer ved Rissa VGS, og elevene ved Rissa VGS arrangerer språkkafé for flyktninger og nordmenn en gang i måneden. NAV IO samarbeider skoleåret 2015/2016 med kulturskolen og grunnskolene om et opplegg innenfor av «Den kulturelle skolesekken» rundt matkultur og dans/folkemusikk. 4

2 Helhetlig skoleeierskap 2.1 Politisk og administrativ organisering Kommunestyrets medlemmer fordeler seg på tre hovedutvalg. HOK har delegert myndighet til å behandle og vedta saker innenfor oppvekst- og kulturområdet. Oppvekstsjefen er rådmann for HOK, og samarbeider nært med politisk ledelse om planlegging, gjennomføring og oppfølging av møtene og de vedtak som fattes. Oppvekstsjefen er skolefaglig ansvarlig i Rissa kommune. Han sitter i rådmannens ledergruppe. De fire rektorene og sektorleder for barnehagene er direkte underlagt oppvekstsjefen. Oppvekstsjefen samarbeider tett med PPT, kulturskolen og NAV IO. Lederne for disse avdelingene deltar sammen med oppvekstsjefen i rektormøtene. Her er også daglig leder ved privatskolen med. Skoleledelsen ved alle grunnskolene er godt samkjørt. Rektorer og inspektører uttrykker at det er nærhet mellom skoleeiernivået og skolene, og at sakene er godt forankret. Leder for barnehagene sitter i kontorfellesskap med oppvekstsjefen. Det bidrar også til at sammenhengen mellom barnehage og skole er god. 2.2 Den gode barnehage- og skoleeier I 2014 og 2015 deltok Rissa kommune i programmet «Den gode barnehage- og skoleeier» i regi av Fylkesmannen i ST og KS. Programmet besto av fire to-dagers samlinger med hjemmearbeid mellom samlingene. Rissa kommune var godt representert, med ordfører, leder og nestleder i Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK), rådmann, oppvekstsjef og sektorleder barnehage. Oppvekstsjefen i Rissa var med i arbeidsutvalget som planla samlingene i vårt fylke. Vi fikk mye ut av deltakelsen i programmet, og benyttet anledningen til å utvikle gode system for styringsdialogen og folkevalgtopplæringen. På den andre samlingen presenterte Rissa sin måte å utvikle tilstandsrapporten på for resten av deltakerne i programmet. Alle som ønsket det, fikk tilgang til malen. Flere kommuner i ST har justert malen til eget bruk. 2.3 Styringsdialog Som et ledd i kommunens forsvarlige system for å oppfylle krav til skoleeier i opplæringsloven 13-10 og kapittel 2 forskriften, har Rissa kommune utviklet en fireårsplan for styringsdialogen mellom det politiske nivået og den enkelte barnehage og skole. Fireårsplanen gjelder for en kommunestyreperiode, fra det nye kommunestyret er på plass høsten i år 0, og til det velges nytt kommunestyre høsten i år 4. Hovedinnsatsen, med valg av satsingsområder og nye utviklingsmål for neste fireårsperiode, finner sted i år 3. Da har hovedutvalget og kommunestyret kommet så godt inn i sakene, at det er naturlig for dem å stake ut kursen for neste fireårsperiode. Tilstandsrapportene utgjør kjernen i fireårsplanen. Hvert andre år (år 1 og 3) skal skoler og barnehager utarbeide egne tilstandsrapporter, som sys sammen til en samlet tilstandsrapport for barnehager og skoler. De andre årene (år 0, 2 og 4) gjennomføres en enklere form for tilstandsrapportering. Da er det primært de obligatoriske punktene i grunnskolenes tilstandsrapport som behandles. Årsaken til at Rissa kommune har valgt å gjøre det på denne måten, er at rapporteringen ikke skal bli en for stor byrde for oppvekstsektoren. I passe mengder er rapporteringen et gode. Stilles det krav om svært hyppig rapportering, kan det virke utmattende. Se utfyllende opplysninger i Tilstandsrapport 2015, kapittel 1.4. 2.4 Folkevalgtopplæring Rissa kommunes plan for folkevalgtopplæringen er ny i år. For første gang kjører vi den systematiske opplæringen av det nye kommunestyret i egen regi. Første del av opplæringen for det nye kommunestyret med varamedlemmer ble gjennomført 1.-2.10.2015. I Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) fortsetter opplæringen på de fem første utvalgsmøtene etter en plan som kan leses i vedlagte kompetanseplan for 2015/2016, kapittel 5.2. Tema for møtene er «Den gode barnehagen», «Den gode skolen», «Den gode gjennomføringen» og «Den gode kulturkommunen». 5

2.5 Lærende nettverk Vi har en intensjon i Rissa om at så mye som mulig av møtetida brukes på en slik måte, at møtene oppfyller kriteriene for lærende nettverk. Det innebærer at innkalling går ut i god tid, deltakerne får oppgaver som de forbereder til møtet, møtene gjennomføres med god møteledelse som sørger for at alle kommer til orde og blir sett. Resultatene av drøftingene nedfelles i referater med tydelige konklusjoner, der ansvar for oppfølging er plassert og det er gitt en tidsfrist. Vi har hatt svært gode erfaringer med denne måten å arbeide på, og har innført den både på team- og plenumsmøter på skolene, i skoleledermøtene, og i politiske sammenhenger. Skolelederne holder for tida på med å studere Viviane Robinsons bok «Elevsentrert skoleledelse», og øver seg på å bruke hennes prinsipper for «åpen-for-læring-samtaler» i alle sammenhenger der dette er naturlig og nyttig. 2.6 Trepartsamarbeid I SFS 2213 for perioden 2006-2009 fikk kommunene anledning til å inngå lokale avtaler med arbeidstakerorganisasjonene. Som eneste kommune i ST kom Rissa i havn med en lokal avtale, som baserte seg på omforente utviklingsmål. Skoleeier sikret seg gjennom avtalen rikelig fellestid på skolene som kunne disponeres til utviklingsarbeid. Lærerne fikk større disposisjonsrett over den delen av arbeidstida da de ikke skulle løse oppgaver som fordret samarbeid med andre. I tillegg fikk lærerne en større ressurs til kontaktlæreroppgavene. Vi hadde lokal arbeidstidsavtale i Rissa i mange år. Da vi våren 2015 skulle forhandle fram en ny avtale om lærernes arbeidstid, nøt vi godt av det gode forhandlingsklimaet og den tilliten som ble skapt nesten 10 år tidligere. Vi har nå gode lokale avtaler som alle parter er fornøyd med, og som fortsatt sikrer nok tid til felles plan- og utviklingsarbeid. 2.7 Regionalt samarbeid i oppvekstsektoren på Fosen De sju Fosen-kommunene har et velfungerende oppvekstforum (OFO), der barnehage- og skolefaglig ansvarlige i alle kommuner samles 8-9 ganger per år. OFO har tilsatt en regionkonsulent i full stilling som daglig leder. Rissa kommune har hatt styreledervervet i OFO de siste fire årene. Prioriterte satsingsområder i 2016 er bl. a. etablering av et nettverk for skolebasert utvikling for alle skoler i Fosen (etter modell fra Harstad kommune), samarbeid om to regionale spesialist-stillinger i PPT (skrive- og leseopplæring, matematikk, atferd), veiledning av nytilsatte lærere, samarbeid om lokalt gitt muntlig eksamen, regional plan for entreprenørskap, ekstern skolevurdering, kvalitetssikringssystemet i Olweus-programmet. Som leder i OFO har oppvekstsjefen i Rissa blant annet sittet i styringsgruppa for utviklingsveilederne i ST, og samarbeidsforum for kommunene i ST og NTNU. 2.8 Framtidas skole i Rissa I 2010 satte Rissa kommune i gang et utredningsarbeid for å kartlegge og vurdere hvordan skolene var rustet til å møte framtidas utfordringer. I arbeidet ble det lagt vekt på de pedagogiske, bygningsmessige, samfunnsmessige og økonomiske pilarer som må være til stede for å gi forsvarlig kvalitet. Underveis i prosessen ble det avholdt ti folkemøter fordelt på de fem skolekretsene. Disse ble ledet av ordføreren. Prosessen utløste et stort engasjement i befolkningen, og det kom inn 60 skriftlige høringsuttalelser da utredningen var ute på høring høsten 2012. Rissa har fått anerkjennelse fra mange hold for den grundige prosessen og solide dokumentasjonen som lå til grunn for kommunestyrets behandling. Hoveddokumentet og brosjyren «Framtidas skole i Rissa» vedlegges. Skoleeiers oppfølging av utredningen om framtidas skole har gitt flere konkrete resultater. Det ble raskt vedtatt å slå sammen to av skolekretsene og bygge ny 1-10 skole i Rissa sentrum. Skolen bygges for 600 elever, og den får en stor kulturdel som bl. a. rommer aula, kommunens hovedbibliotek og kulturskolen. Det er gjennomført deltakende prosesser for alle brukerne av bygget, både i skisse- og forprosjektfasen. Samhandling med Utdanningsforbundet i Rissa og kulturavdelingen har vært avgjørende suksessfaktorer. Den nye skolen skal stå ferdig i mai 2016. Rissa kommune utreder parallelt om de to andre 1-10 skolene skal totalrenoveres, eller om vi skal bygge nytt. De eldste delene av skolene er mellom 50 og 60 år gamle. Arbeidet med disse skolebyggene tar til i 2018 og 2019. 6

3 Kompetanse Kompetanseplan for Rissa-skolen 2015/2016 følger som vedlegg til denne søknaden. I planen redegjøres for de kompetansetiltak og utviklingsprosjekter Rissa kommune er engasjert i inneværende skoleår. Nedenfor gir vi noen tilleggsopplysninger om tre av tiltakene. 3.1 Kompetanse for kvalitet og andre statlige ordninger Rissa kommune har sendt lærere på videreutdanning fra ordningen med statlig finansiering ble innført i 2009. Skoleeier satte av driftsmidler til å dekke den kommunale egenandelen på 100 000 kr per student for fire studenter hvert år. Etter hvert som egenandelen er blitt lavere, har vi hatt mulighet for å sende flere lærere på videreutdanning. Siden 2009 har 2 rektorer, 3 rådgivere og 21 lærere gjennomført studier. I tillegg kommer de 7 lærerne som tar videreutdanning inneværende skoleår og en lærer som høsten 2015 fikk statlig stipend for å ta PPU. To ansatte i PPT-tjenesten tar masterstudier i hhv logopedi og rådgivning/veiledning, finansiert av den statlige ordningen. Totalt har 36 ansatte i skole og PPT hatt gleden av de statlige ordningene for videreutdanning. Det utgjør omtrent 35 %. 3.2 Ekstern skolevurdering Rissa kommune er en del av det regionale samarbeidet Ekstern skolevurdering. På bakgrunn av bl. a. ståstedsanalysen finner den enkelte skole, sammen med skoleeier, ut hvilket område de har behov for å løfte seg på. Når tema er valgt, utarbeider vurdererne et framtidsbilde som sier noe hvilke suksesskriterier de ser etter når de kommer på en ukes ekstern vurdering. Vurdererne er skolekyndige folk fra samme region som er skolert til å foreta vurderinger ut fra opplæringsloven og andre lovdata skolen forholder seg til. Ekstern skolevurdering munner ut i et rapportframlegg der både skolens elever, FAU, ansatte, ledelse og politisk og administrativ skoleeier er tilstede. Slik får man en felles forståelse i alle skolens nivå for hvordan denne skolen bør jobbe videre for å nå framtidsbildet. Det er vedtatt en egen forpliktende plan for gjennomføring og oppfølging av den eksterne skolevurderingen. Skolenes rapporter og oppfølgingsplaner skal bl. a. drøftes i HOK. Alle skolene i Rissa har vært gjennom én runde med ekstern vurdering, og høsten 2015 er vi i gang med runde nummer to. 3.3 Skolebasert kompetanseutvikling Rissa kommune har ressurslærere ved alle skoler som jobber sammen med ledelsen om den skolebaserte kompetanseutviklingen. Vi har også en ressursperson i 20 % stilling som arbeider på tvers av skolene. Ressurslærerne deltar i skolenes plangrupper, og i nettverk for ressurslærere og skoleledere i Fosen. Alle ressurslærere er gruppeledere i de ti lærende nettverkene som vi har etablert på tvers av skolene. Gruppelederne følges tett opp av kommunens ressursperson. Arbeidet med «Ungdomstrinn i utvikling» og i særdeleshet den skolebaserte kompetanseutviklingen har ført til en organisasjonsutvikling som langt overgår det vi var forberedt på da vi satte i gang arbeidet høsten 2014. Vi er i ferd med å etablere en delingskultur blant lærerne, både innad på skolene og på tvers av skolene. Vi har utviklet et SKUV-rom på læringsplattformen Fronter, der alle opplegg som presenteres i lærende nettverksgrupper, legges ut. Rissa kommune ble bedt om å presentere sine erfaringer med lærende nettverk på en samling for skoleeiere i Sør- Trøndelag 5.5.2015. Tema var «Hvordan Rissa kommune jobber for å utvikle lærernes refleksjon og praksis». De suksesskriteriene vi trakk fram i dette foredraget er: måten vi planlegger, gjennomfører og evaluerer hver nettverkssamling på, at skoleledere og skoleeier er tett på, at rektorene og ressurslærerne deltar i samme regionale nettverk, at det settes av tid til refleksjon på hver enkelt skole, og at de oppgavene lærerne får mellom samlingene, er enkle og gjennomførbare i klasserommet. 7

4 Vedlegg 1. Tilstandsrapport for grunnskolene i Rissa 2014. 2. Tilstandsrapport for grunnskolene i Rissa 2015. 3. Kompetanseplan for Rissa-skolene 2015/2016. 4. Framtidas skole i Rissa. Hoveddokument (2012). 5. Brosjyren Framtidas skole i Rissa hvordan blir den? (2012). (Brettes i tre etter utskrift.) 6. Plakat til konferansen «Den gode gjennomføringen» 29.11.2013. 7. Strategiplan for god språkstimulering, god skrive- og leseopplæring og bruk av læringsstrategier (2010). 8. Regional håndbok. Del II av strategiplan for god skrive- og leseopplæring (2013). 9. Den gode overgangen plan for overgangen mellom grunnskolen og VGS 2015-2018. 8