Risiko og sårbarhetsanalyse for Kongsberg kommune

Risiko og sårbarhetsanalyse for Kongsberg kommune Kongsberg kommunestyre 18.01.01

Side av 68

Side av 68 Innholdsliste Innledning...5 Bakgrunn...5 Målsetting...5 Avgrensinger...5 Kriterier for het og konsekvens...6 Organisering av arbeidet...7 Bistand i arbeidet...7 Oppfølging og rullering...7 Særtrekk ved kommunen...7 Sammendrag...7 Naturbasert sårbarhet...9 Kvikkleire, jord, stein og snøskred...9 Flom i Numedalslågen...9 Flom i sidevassdrag...10 Dambrudd i klasse -dammer og Saggrendadammen...10 Overvann...11 Klimaendringer...11 Radon...11 Virksomhetsbasert sårbarhet...1 Jernbaneulykke...1 Flyulykke...1 Stor veitrafikkulykke...1 Tankbil og farlig gods...1 Storbrann...1 Skogbrann...1 Drikkevannsforsyning...1 Tap av teletjenester...1 Strømstans...1 Akutt forurensing...15 Helseberedskap...15 Smittespredning og pandemi...15 Ulykker utenfor kommunen...15 Psykososial sårbarhet...15 Terror, sabotasje...16 Gisseltaking...16 Terror og sabotasje...16 Datasabotasje...16 Atomulykker...17 Anbefalte tiltak...17 Kilder og Henvisninger...18 Risikomatriser...19 Detaljanalyser...1 1.1 Kvikkleire, Jord, stein og snøskred... 1..1 Flom i Numedalslågen...5 1.. Flom i sidevassdrag til Numedalslågen...7 1. Dambrudd klasse -dammer og Saggrendadammen...9 1. Overvann...1 1.5 Langsiktige klimaendringer... 1.6 Radon...5

Side av 68.1.1 Jernbaneulykke...7.1. Flyulykke...9.1. Stor veittrafikkulykke...1. Tankbil Farlig gods på veg.... Storbrann...5.5 Skogbrann...7.6 Drikkevannsforsyning...9.9 Tap av samband - teletjenester...51.8 Strømutfall...5.9 Akutt forurensing...55.1 Smittespredning - pandemi...57. Ulykker utenfor kommunen som involverer egne innbyggere...59. Psykososial sårbarhet...61.1 Terror/sabotasje - Gisseltaking...6. Datasabotasje...65 5. Atomulykke...67

Side 5 av 68 Innledning Bakgrunn Gjeldende Risiko- og sårbarhetsanalyse for Kongsberg kommune er fra 006-07 (ROS-07). Selv om hovedtrekkene i sårbarhetsbildet er relativt stabilt medfører samfunnsutviklingen også en utvikling i sårbarhet. Denne utviklingen, sammen med de krav Plan- og bygningsloven stiller til Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) som grunnlag for planstrategien, gjør det naturlig med en revisjon av ROS for Kongsberg kommune i begynnelsen av hver valgperiode. Siden ferdigstillelse av ROS-07 er det også kommet tydelige lovkrav til ROS i kommunene. Sivilbeskyttelseloven sier i 1: Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere heten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Forskrift om kommunal beredskapsplikt sier i : Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere heten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Plan- og bygningslovens - gir også klare bestemmelser om at risiko- og sårbarhetsanalyse skal gjennomføres ved oppstart av planarbeid. Målsetting Målsettingen med Risiko- og sårbarhetsanalyse for Kongsberg kommune er å kartlegge, systematisere og vurdere heten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Avgrensinger En ROS for Kongsberg kommune skal fokusere på de samfunnssikkerhetsmessige forhold som er kommunens ansvar. I kommunen er det flere statlige og private virksomheter med viktige samfunnskritiske funksjoner. Disse er ansvarlige for egne risiko- og sårbarhetsvurderinger, og egne beredskapsplaner. De omfattes ikke av denne risiko- og sårbarhetsanalysen. I ROS 011 er oppmerksomheten spesielt rettet mot forhold som utgjør en reell risiko for kommunen. Hovedfokuset er på forhold som er av en slik karakter at det vil kreve ekstraordinær innsats, eller der det er åpenbare sårbarheter som hører med i en slik analyse. Erfaringen fra ROS-07 var at de viktige tiltakene ble borte i alle gode ideer og formål. I analysearbeidet for ROS 011 er det derfor lagt vekt på forenkling, og på å konsentrere seg om de tiltakene som reelt vil kunne påvirke risikobildet. At enkelte analyser kan derfor kunne fremstå som litt magre er således en villet handling i arbeidet, for å få fokus på det som er vesentlig.

Side 6 av 68 Kriterier for het og konsekvens Sannsynlighet er vurdert opp mot en femdelt skala: 1 - Lite : Sjeldnere enn 1 hendelse pr 100 år - Mindre : 1 gang pr 50 til 100 år - Sannsynlig: 1 gang pr 10 til 50 år - Meget : 1 gang pr år til 10 år 5 - Svært : Mer enn 1 gang pr år eller oftere I arbeidet med detaljanalysene er det åpnet for å modifisere hetskriteriene dersom de ikke var tjenlige for å beskrive heten. Denne muligheten er ikke tatt i bruk. Slik har vi fått en konsistent hetsvurdering gjennom alle detaljanalysene. Konsekvens er vurdert opp mot en femdelt skala for fem konsekvensområder: Person, miljø, driftsavbrudd, verdier og omdømme. Person Miljø Driftsavbrudd Verdier Omdømme Liten/ingen avbrudd inntil timer Tap/liten/ingen skade på bygg/maskin, < 50 Lite oppslag i lokalavis/minima lt negativt rykter i lokalsamfunnet Tap/mindre skader, 50-1 mill Hovedoppslag lokalavis/mindre negativt rykte i lokalsamfunnet Tap/alvorlig skade, 1 - mill Oppslag nasjonale aviser/negative rykter i lokalsamfunnet til 0 døde Meget alvorlig Produksjonsskade, stans restitusjon 1-7 døgn 1-10 år Tap/kritiske skader, - 10 mill Nasjonale aviser, lokal-tv, radio/til dels betydelig negativt rykte i lokalsamfunnet Flere enn 1 døde Fare for utryddelse, restitusjon > 10 år Hovedoppsl nasjonale aviser, Tap/fullstendig TV, radio/svært skade, betydelig > 10 mill negativt rykte i lokalsamfunnet 1 Ufarlig Minimal/ingen Liten/ingen skade miljøskade En viss fare Belastninger og skader Mindre Produksjonsmiljøsk, stans, avbrudd restitusjon max - 8 timer 1 mnd Farlig Alvorlig skade, Produksjons1 død eller utslipp, stans alvorlig skadde restitusjon 8 t - 1 døgn 1 mnd - 1år Kritisk 5 Katastrofalt Produksjonsstans > 7 døgn Omdømmevurderingene ligger i mange analyser ligger høyt. Dette skyldes i det vesentligste vurderingene rundt medietrykk i scenariene. I dagens tabloide mediebilde vurderes det å være stor het for at en krise eller større hendelse vil få hovedoppslag i nasjonale media. Utfordringene i å håndtere dette, sammen med risiko for omdømmetap, gir høye verdier.

Side 7 av 68 Erfaringen fra ROS-07 var at analysen hadde ikke gode nok verktøy for å skille vesentlige risikoforhold fra mindre vesentlige. Kriteriesettet er derfor utformet for å kunne tone opp de reelle risikoområdene, og tone ned de mindre viktige. Organisering av arbeidet Organisering og gjennomføring av ROS 011 er godkjent i rådmannens ledergruppe 07.06.11. Alle analysene er gjennomført av kommunens medarbeidere, med støtte og datatilfang fra eksterne fagressurser. Detaljanalysene er gjennomlest og godkjent av fagressursene. Analysearbeidet startet med oppstartsamling for deltakerne 9.09.11, og ble avsluttet med sluttsamling 1.11.11. I sluttsamlingen ble alle detaljanalysene gjennomgått og nødvendige koordineringer og avklaringer tatt i plenum. Detaljanalysene er deretter sluttført og sammenfattet i hoveddokumentet. Det er ikke gjennomført formell høring på dokumentet. Bistand i arbeidet Kommunen har innhentet ekstern bistand fra Sikkerhetsledelse AS til kvalitetssikring av arbeidet. Sikkerhetsledelse AS har levert systematikk og skjematikk, som er tilpasset i samarbeid med kommunen. Bistanden har forøvrig vært til forberedelser for analysearbeidet, til oppstart- og sluttsamlingene, og til gjennomlesing av sluttdokumentet. Oppfølging og rullering Risiko- og sårbarhetsanalysen ender opp med noen anbefalte tiltak. Ansvaret for gjennomføring av disse tiltakene vil ligget til de respektive fagavdelinger i kommunen, ettersom det i hovedsak er tiltak som må innarbeides i drift, planer og budsjetter. En ROS må rulleres med jevne mellomrom. I Plan- og bygningsloven stilles det krav om ROS ved rullering. Det er derfor naturlig å legge rulleringen til hvert. år i forbindelse med oppstart av planprosess for den aktuelle kommunestyreperioden. Særtrekk ved kommunen Kongsberg kommune dekker et areal på 79,7 kvadratkilometer. Arealet er i hovedsak skogkledt, med snaufjellsområder ved Jonsknuten og Skrimfjella. Numedal og Lågendalen er et markert dalføre som strekker seg nord-nordvest gjennom kommunen. Det er to større tettsteder i kommunen, byområdet i nordøst, og Hvittingfoss i sørøst. Numedalslågen er et større regulert vassdrag som følger Lågendalen gjennom kommunen. Gjennom byområdet er det relativt godt fall på vassdraget, og moderat oppstuvning ved middelflom. Større flommer (>ca 650-700 m/s) gir oppstuvning gjennom byområdet. I landbruksområdene i Lågendalen blir det oppstuvning og oversvømmelser på en noe lavere vannføring, 550 600 m/s. Innbyggertallet i Kongsberg var 01.01.11 5090. Befolkningen er konsentrert om byområdet, med ca 0 000 innbyggere. Næringslivet i Kongsberg preges av et høyteknologisk industricluster som i stor grad arbeider internasjonalt. Det er et antall større bedrifter, og mange mindre. Lokaliseringen er konsentrert om Kongsberg Teknologipark på Lågens vestbredd i søndre del av byområdet. Kongsberg by er knutepunkt for vei og jernbane, med viktige kryssinger av Numedalslågen. Sammendrag Risikobildet Ut fra det totale risikobildet synes Kongsberg å være et trygt lokalsamfunn. Det er ingen overraskelser i risiko- og sårbarhetsanalysen som nå er gjennomført. I det totale risikobildet er det smittespredning området som får høyest risiko, mye med bakgrunn i

Side 8 av 68 hyppighet. Kommunens har gode systemer for slike hendelser, og konsekvensene blir da håndterlige. Psykososial sårbarhet (de behov befolkningen har for støtte i krisesituasjoner, ut over støtte fra nærmiljø, venner og arbeidskolleger) kommer også høyt, med en kombinasjon av hyppighet og forventninger i samfunnet. Også her har kommunen gode systemer og rutiner, og etter hvert en bred erfaring med å håndtere ulike hendelser. Storbrann, farlig gods og vegtrafikkulykker kommer også høyt i risikobildet. Dette er kjente risikoforhold, hvor kommunen har beredskap, planer og prosedyrer innenfor lovens krav. Med hensyn til naturbaserte sårbarheter er det overvannsproblematikk som dominerer risikobildet. De siste års nedbørsintensitet har gitt oss erfaringer med underdimensjonerte anlegg. Sammen med beregnet effekt av klimaendringer gir dette kommune betydelige utfordringer med utbedring av eksisterende anlegg og dimensjonering av nye anlegg. De øvrige flomscenariene er mer kjent problematikk, men prognosene tilsier mer vann i de store flommene. Her kommer det nye flomsoneberegninger som kan danne grunnlag for en mer helhetlig gjennomgang av konsekvensreduserende tiltak. Kvikkleire og jordskred får en lav totalrisiko. Her trekker lav het ned sluttverdien i risikovurderingen. Konsekvensene av slike hendelse er imidlertid store, og kommunen har stor oppmerksomhet på temaet. En samlerapport over geotekniske undersøkelser i kommunen foreligger våren 01 og vil være en god hjelp i dette arbeidet. Kommunen følger et program for økt sikkerhet mot leirskred. Det er gjennomført omfattende arbeider innenfor dette programmet. Gjennom overvåkning og varsling er også meningen å kunne redusere konsekvensene av et eventuelt kvikkleireskred. Radon er en reell trussel i flere områder i kommunen, hvor det er het for forhøyde radonverdier. Terrorhandlinger og tilsvarende har en lav het. Samtidig har de meget alvorlige konsekvenser, og er en viktig del av kommunens beredskapsplaner. Tiltak Det er etter måten få forslag til strakstiltak i analysen. Forskjellige tiltak rundt overvann er dominerende, både i forhold til eksisterende ledningsnett og til å følge opp overvannsproblematikk i arealplanleggingen. Radonmåling og tiltak mot radon er fortsatt meget aktuelle tiltak i kommunen, både for kommunen og andre bygningseiere. Kartlegging av farlig gods gjennom Kongsberg er også et av strakstiltakene som trekkes fram som viktig. Etablering av planverk for pårørendesenter er tiltak i flere detaljanalyser. Det er derfor flyttet fra langsiktig til strakstiltak. Blant de langsiktige tiltakene må kommunens ajourhold av planer for smittevern og pandemi prioriteres, gitt at dette er det området som scorer høyest på samlet risiko. Vurdering av struktur og oppgaver for Psykososialt kriseteam er et sentralt tiltak, gitt den relativt høye scoren psykososial sårbarhet får i analysen. Arbeid rundt overvann og flom går også igjen i de langsiktige tiltakene. Her er overvannsproblematikk mest akutt. Samtidig er flomscenariene viktige, og det gjenstår viktige arbeider med flomsikring på Lågalandet. Ulykkes- og brannberedskap er sentrale berdskapselementer. Brannordningen bør rulleres med bakgrunn i den generelle samfunnsutviklingen, og at hovedtrekkene i ordningen baserer seg på arbeid gjort i 00. Revideringen er planlagt i 01.

Side 9 av 68 Naturbasert sårbarhet Kvikkleire, jord, stein og snøskred Jord, stein og snøskred vurderes som lite i Kongsberg. Skredproblematikk i Kongsberg er fokusert rundt kvikkleire, og det er gjennomført flere sikringstiltak. Det største enkelttiltaket er stabilisering på Fosnes i Hvittingfoss Det er også iverksatt tiltak og begrensinger i forbindelse med areal- og reguleringsplaner i de mest berørte områdene, i hovedsak i Hvittingfoss. I perioder med høy vannføring (flom) i Numedalslågen og i perioder med langvarig og intens nedbør iverksettes overvåking av rasutsatte områder. Kjente rasutsatte områder er Veungsdalen, Gomsrud, Sellikdalen og Hvittingfossområdet med vekt på Myrhaugen, Fossveien og Gullivegen/Haugen. På denne måten følger kommunen program for økt sikkerhet mot leirskred med både hetsreduserende tiltak og overvåkning. En samlerapport over geotekniske undersøkelser vil foreligg våren 01. Når denne foreligger vil kommunen på ny gjøre en overordnet vurdering av risikoforhold og tiltak vedrørende Sikringstiltak. Fossfeltet, Hvittingfoss kvikkleire. Flom i Numedalslågen Gjennom byområdet er det et etter måte godt fall på Numedalslågen. Vassdraget gir få problemer på normal- og middelflom. Det er først på større flomvannføringer vi får konsekvenser av betydning. NVE ferdigstilte i 001 flomberegninger for Numedalslågen ved Kongsberg. Denne er nå under revisjon og ny rapport med flomsonekart er planlagt ferdig sommeren 01. Kjente risikoforhold og eksisterende avbøtende tiltak er i hovedtrekk Lågalandet og idrettshallen, Nybrua, E 1 og Myntbrua, Fosseparken, parkeringsplassen ved KTP/Nedre fabrikk, KTP /Nedre fabrikk, Sellikdalen renseanlegg, vestre bredd nedstrøms Sellikdalen og landbruksområdene i Lågendalen. Når en flom er på retur øker faren for utrasning i kvikkleireområdene i Lågendalen, dette på grunn av at vanntrykket i løsmassene er i slike perioder er høyt. Kritiske områder overvåkes som del av av kommunens overvåkingsrutiner ved flomsituasjoner. Kommende vurderinger og nye avbøtende tiltak vil være konsentrert om sidedammen på Gamlebrofoss og en revidert flomberegning for Numedalslågen ved Kongsberg. Flomvannstand Lågalandet 007

Side 10 av 68 Flom i sidevassdrag De vesentlige sidevassdragene til Numedalslågen gjennom Kongsberg er Jondalselva, Kobberbergselva, Dalselva, Kjørstadelva, Stølelva og Reineelva. I kommunen er det også flere større bekker som omfattes av beskrivelsene vedrørende overvannsnettet. Kjente risikoforhold gjelder i hovedsak isgang i Jondalselva og at Kobberbergselva flommer over ved badedammen i Saggrenda. NVE har gjennomført tiltak i Jondalselva som har redusert isgangen og oppstuvning, og det er ikke registrert problemer vedrørende dette etter tiltakene er gjennomført. Kobberbergelva har en hyppig frekvens i forhold til flom, og når damluken i Saggrendadammen er stengt renner den over mot parkeringsplassen og kiosken. Med unntak av skader på kiosken og parkeringsplassen er erfaringen at vannes finner løp tilbake i vassdraget uten å skade annen eiendom. Dammen er nå stengt etter skader under flom i 011, og det forventes at stengning og eventuell ombygging tar bort risiko for Kobberbergelva ved Saggrendadammen, 011 oversvømmelse. Dambrudd i klasse -dammer og Saggrendadammen Risikoen for dambrudd i klasse -damer knytter seg til dammene på Tangentjern og Rundtjern. Disse representerer krisevannforsyningen for byområdet. Damene er solide og har høy vedlikeholdsgrad i samsvar med NVEs forskrifter og retningslinjer. Utløpsområdene er avgrenset til Skavanger og Kruttmølledalen. Et eventuelt dambrudd må forventes å forårsake store lokale skader, men få små konsekvenser ut over dette. Saggrendadammen eies av Statskog og drives av Kongsberg kommune. Dammen har dårlig standard, og ble stengt etter flom i 011 Risikobildet vurderes samlet sett som lite. Platedam, invendig

Side 11 av 68 Overvann Kommunens egen erfaring med overvannsproblematikk tilsier en økende tendens i årene 005 011. Erfaringen understøttes av de studiene som er gjort med tanke på nedbør og flom. Kommunens overvannsnett, og drifts-og vedlikeholdsoppfølging som ikke takler dette omfanget, gjør at risiko for skader er stor og gjentakende Økt utbyggingsgrad medfører at det må planlegges ledningsnett og kapasiteter for å håndtere overvann og den risiko større nedbørsmengder medfører. Klimaendringer Studier som er gjort på klimaendringer indikerer av man i Kongsberg må være forberedt på litt varmere og våtere vintre, litt varmere og tørrere somre og økt en nedbørsintensitet. I sum beregnes noe økt nedbør på årsbasis. Små bratte sidevassdrag (til Numedalslågen) vil være ekstra sårbare for lokale nedbørepisoder med høy intensitet - hele året. NVE anbefaler derfor å ta høyde for 0% større 00-års flommer i alle nedbørfelt under ca 100 km. Det antydes mindre vårflommer på grunn av snøsmelting. Samtidig vil en ha økt het for høy nedbørsintensitet. Med Numedalslågens raske respons på nedbør nedenfor magasinene (Tunhovd/Pålsbu/ Sønstevann) vurderes dette til å samlet sett å gi økt risiko for stor vårflom. Effekt av klimaendringenes innvirkning på hyppighet av lyn er behandlet i detaljanalyse for strømutfall. Nybrufossen,. juli 007 Radon Kongsberg har områder hvor geologien tilsier at det er risiko for radon. Dette gjelder et alunskiferbelte fra Raje mot Eikern, samt løsmasseavsetningene langs Numedalslågen (nord for Labro). Kartlegginger som er foretatt viser at mer enn 0% av radonmålingene (i eksisterende boliger) i disse områdene er over 00 bq/m noe som betegnes som høy het for forhøyde radonkonsentrasjoner. Generelt anbefales alle som har bolig med oppholdsrom i de tre laveste etasjene over bakkeplan å måle radonkonsentrasjonen i boligen. Husstander som har sin vannforsyning fra borebrønner bør måle radoninnholdet i vannet, da vannet kan bidra til radon i inneluften. Ved forhøyede verdier er det grunneier som må utføre tiltak. For skoler, barnehager og utleieleiligheter skal radonnivået reduseres hvis den overstiger 100 bq/m og dette må skje innen 1.1.01.

Side 1 av 68 Virksomhetsbasert sårbarhet Jernbaneulykke En større jernbaneulykke i Kongsberg vurderes som mindre. Samtidig forventes store ødeleggelser dersom en slik ulykke inntreffer. Scenariet vil utfordre nødetatene lokalt og vil fort kunne bli en nasjonal hendelse med stor ressursinnsats. Ved ulykker med farlig gods får en i tillegg eksplosjons- og/eller forurensningsfare. Dette kan både øke de materielle skadene og vanskeliggjøre redningsarbeidet. Ved ulykker med persontog vil kommunen kunne bli involvert med støttefunksjoner som evakueringssenter pårørendesenter. Beredskapen generelt vurderes som tilfredsstillende på dette området. Flyulykke En større flyulykke i Kongsberg vurderes som svært lite. Det er å forvente store ødeleggelser dersom en slik ulykke inntreffer. Scenariet vil utfordre nødetatene lokalt og vil bli en nasjonal hendelse med stor ressursinnsats, og kommunen vil bli involvert med støttefunksjoner som evakueringssenter og pårørendesenter. Beredskapen generelt vurderes som tilfredsstillende på dette området. Stor veitrafikkulykke Det er betydelig busstrafikk gjennom kommunen, og en større veitrafikkulykke i Kongsberg vurderes som. Scenariet er i hovedsak knyttet til bussulykker, og en hendelse kan utfordre nødetatene lokalt, og kan bli en nasjonal hendelse med stor ressursinnsats. Ved ulykker med mange skadde vil kommunen kunne bli involvert med støttefunksjoner som evakueringssenter og pårørendesenter. Beredskapen vurderes som tilfredsstillende på dette området. TAS -kurs 009: Bussulykke Tankbil og farlig gods Det er betydelig transport av farlig gods gjennom kommunen, og en større ulykke i Kongsberg vurderes som. Risikobildet er sammensatt og pr i dag uklart. Risiko ved transport av farlig gods omfatter både helseskader, miljøskader og skader på ulykkessted, kjøretøy og last. For å få avklart risikoforholdene mer tydelig er det satt i gang et arbeid med å kartlegge mengde, type og frekvens på transport av farlig gods gjennom kommunen. I påvente av resultatene fra dette arbeidet er konsekvensvurderingene satt høyt.

Side 1 av 68 Storbrann Risikoen for storbrann vurderes i Kongsberg å være knyttet til sykehjem, sykehus, hoteller, Kongsberg Teknologipark, blokker og større bofellesskap med hjemmeboende eldre, kirke, Sølvverket og tett trehusbebyggelse. Med så bredt mulighetsområde er både het og mulige scenarier meget bredt og variert. Konsekvensene vil kunne innebære mange døde, materielle ødeleggelse og tap av kulturhistoriske verdier. Kongsberg Brann og redningstjeneste er dimensjonert etter forskriftens minimumskrav og dekker Kongsberg, Hof og Lardal kommuner, med i alt 0 000 innbyggere. Brannordningen for Kongsberg er fra 007. Det er ikke kommet nye enkeltobjekter til kommunen som direkte påvirker brannordningen. Samfunnsutviklingen påvirker risikobildet uavhengig av dette. På bakgrunn av dette bør brannordningen revideres. Utykning, januar 010 Skogbrann Sannsynligheten for skogbrann av en viss størrelse er ca en hvert 5. år. Mindre skogbranner oppstår årlig. Større, kritiske skogbranner som utfordrer den lokale kapasiteten har vesentlig lavere hyppighet. Materielle og økonomiske konsekvenser er normalt begrenset til den skogen som brenner. I en stor skogbrann kan de materielle konsekvensene bli store, alt etter hvor mye bebyggelse som blir truet. Risikobildet for skogbrann er innarbeidet i Beredskapsplan for skogbrann Kongsberg, Hof og Lardal. Beredskapen er innenfor de rammer myndighetene setter. Skogbranninnsats, juni 009 Drikkevannsforsyning Risikobeskrivelsen fokuserer på omfattende og langvarig bortfall av vannforsyning. Kommunens vannverk er av nyere dato. Kommunen har også krisevannforsyning for de sentrale områdene. Risikoen for et større og langvarig bortfall av drikkevann vurderes som relativt liten. Risikoen for mindre ledningbrudd er erfaringsmessig høy, og vil være det over år. Reparasjonstiden for mindre og moderate ledningsbrudd er på inntil ett døgn. Beredskapen i dagens drikkevannsforsyning vurderes som tilfredsstillende.

Side 1 av 68 Tap av teletjenester Bortfall av og begrensinger i telenettet forekommer. Dog er det almene inntrykket at teletjenestene i Norge er stabile og driftssikre. Totalt sammenbrudd i mobilnett slik Telenor hadde i pinsen 011 er sjeldent. Robustheten forventes å bli enda bedre når Telenor har sluttført moderniseringen av mobilnettet. Det er i dag ingen systemer for prioritering av samfunnskritiske brukere, og prioriteringene må gjøres i krisesituasjonen. Funksjoner uten eget radionett vil i slike situasjoner ha stor het for å stå uten sambandsløsning. I kommunen har nødetatene egen sambandsløsning. Tekniske tjenester har et begrenset radiosamband med 8 enheter. Tekniske tjenester mener å kunne klare å drive de viktigste tjenestene med dette sambandet. Kommunens kriseledelse har alternativt ledelsesrom på Kongsberg Brannstasjon. Der har en tilgang til Nødnett, og dermed kommunikasjon med andre samfunnskritiske funksjoner. Jaktradioer representerer en ressurs og kan brukes som reserveløsninger dersom det bygges opp systemer for å håndtere dette. Strømstans Et lengre strømutfall i Kongsberg er mindre Det er to uavhengige og moderniserte linjer inn til, og tre store og et mindre kraftverk nære kommunesenteret, og et kraftverk i Hvittingfoss. Skal det bli et alvorlig strømutfall knyttet til hovedtilførslene vil dette kreve ar det er problemer både i regionsnettet og i kraftverkene. Distribusjonsnettet i kommunen har normal standard, med foreskreven sikkerhet. Kongsberg teknologipark har egen strømtilførsel, utbedret 011. Forsyningsikkerhet vurderes som god. I den generelle vurderingen anses strømbrudd å kunne innebære en viss fare for mennesker, og vurderes som Gamlebrufoss kraftverk kritisk for økonomiske verdier og drift/produksjon i samfunnet. I lys av dette har EB utarbeidet grove prioriteringer som ivaretar de viktigste funksjoner for å ivareta liv/helse og andre samfunnsviktige funksjoner. Kommunen har gitt innspill til dette arbeidet. Rasjonering av elektrisk kraft kan måtte iverksettes ved alvorlige problemer i regions- og stamnettene, eller ved særlig lav fyllingsgrad i magasinene. Dette er e scenarier, magasinfyllingen var kritisk lav både i 011 og 009. En rasjoneringssituasjon må påregnes å kunne vare i uker og måneder, og innebærer en meget streng tredelt prioritering: 1. Liv og helse.. Vitale samfunnsinteresser og. Næringsliv og berørte økonomiske interesser. For helse- og omsorgstjenestene vil dette innebære utfordringer med samling av hjelpetrengende på færre institusjoner. For kommunalteknisk infrastruktur er konsekvensene mindre, da mye av denne kan drives med nødstrøm og uten strøm. For verdiskapingen i samfunnet kan en rasjoneringssituasjon innebære driftsstans i perioder, med relativt store økonomiske konsekvenser.

Side 15 av 68 Akutt forurensing Akutte hendelser kan oppstå i forbindelse med oppbevaring av større mengder væske og gass. I hovedsak vil dette være i forbindelse med bensinstasjoner, industribygg. Den største faren er i forbindelse med oljeholdige produkter, men det har også vært utslipp av ammoniakkgass. Akutt forurensing kan medføre behov for evakuering av store eller mindre områder. Utslipp av olje eller andre farlige væsker kan medføre miljøskade, eller skade på fauna og dyreliv. For å få avklart risikoforholdene rundt transport mer tydelig er det satt i gang et arbeid med å kartlegge mengde, type og frekvens på transport av farlig gods gjennom kommunen. Erfaringer fra reelle hendelser er at normale hendelser håndteres innenfor den daglige beredskapen. Større hendelser er den del av beredskapsarbeidet og øvelser inne IUAsamarbeidet (Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensing). Ulegging av lenser, 008 Beredskapen vurderes som tilstrekkelig. Helseberedskap Smittespredning og pandemi Det er svært ulik grad av sykelighet og spredningsfare hos de forskjellige smittefarlige agensene. Næringsmiddelsmitte, Influensa, NORO-virus, MRSA, Resistente bakterier, kikhoste gir alle ulike bilder og ulike intervensjonstiltak. Det er årlige tilfeller av ulike smittsomme sykdommer, mens pandemier er vesentlig mer sjeldne. Risikobildet er beskrevet med tanke på enkelttilfeller og -sykdommer, ikke pandemi. Smittebærere innenfor institusjoner vil være den viktigste målgruppen å følge opp. Samlet sett må risikoen for smittespredning anses som høy. Pandemier er sjeldnere. Kommunen har gode rutiner for å håndtere begge scenariene. Ulykker utenfor kommunen Jevnlig har vi en eller flere personer som er savnet, skadet eller forulykket i hendelser utenfor kommunen. Større hendelser har vært tsunamien i Thailand og terroranslagene.07.11. Etter tsunamien ble det etablert klare rutiner fra sentrale myndigheter. Kommunens innsats vil være avhengig av varslingsmåte og scenarie. Som oftest vil oppfølging være en oppgave for fastlegen etter at nære er blitt varslet av politi eller prest. Ved involvering av barn eller ungdom vil helsesøster med nærhet involveres. Dersom skaden(e) er av stort omfang, må vurderes om psykososialt kriseteam skal aktiveres. Psykososial sårbarhet Samfunnets psykososiale sårbarhet kommer oftest til syne ved brå og uventede hendelser der personer savnes eller er døde. Hendelsene dreier seg oftest om ulykker eller selvskading med ett eller flere dødsfall. I samfunnet er det en høy grad av forventning om bistand i slike situasjoner, særlig når pressen har vært involvert. For kommunen er kompetent bistand og empatisk oppfølging viktig både for de berørte og for kommunens omdømme. Når kommunen intervenerer med psykososialt kriseteam og følger opp med tjenester fra helse og

Side 16 av 68 omsorg er målet at de berørte skal mestere situasjonen best mulig der og da, og at de skal håndtere framtiden uten for store følger for den enkeltes generelle funksjonsevne. Kommunen har god erfaring med bruk av psykososialt kriseteam, og reviderer nå rutinene ut fra innspill gitt i en ny veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. Terror, sabotasje Gisseltaking Sannsynlige objekter for gisseltakere/kaprere kan være skoler eller barnehager, transportmidler, institusjoner, ledelsesfunksjoner, bedrifter og arrangementer. Sannsynligheten kan synes å være vurdert høyere enn historiske data for Kongsberg skulle tilsi. For 50 år siden var slike hendelser ytterst sjeldne Internasjonalt, nasjonalt og regionalt er det registrert hendelser som gjør at risikoen må vurderes høyere enn lokal statistikk skulle tilsi. Erfaring til nå tilsier at virksomhetseiere (skole, barnehager, institusjoner etc.) må påregne voldsom pågang fra pårørende og media dersom slike hendelser inntreffer. For å redusere heten kan kommune og omgivelser varsle politiet ved faresignaler som konflikter, særlige holdninger som gir grunn for uro, trusler, uttalelser om voldshandlinger eller aktivitet på Internett For å bedre beredskapen ligger ansvaret først og fremst hos Politiet. Kommunens ledelse og kriseteam er i særlig grad forberedt på å bli involvert i støttefunksjoner. Kommunen legger vekt på å være forberedt på kraftig belastning på informasjonstjenesten. Terror og sabotasje Norges politiske engasjement på den internasjonale arena er betydelig, også i områder med høyt konfliktnivå. Det kan ikke utelukkes at vårt engasjement kan framprovosere terror- eller sabotasjehandlinger på norsk område, og Kongsberg teknologipark sitt internasjonale engasjement kan ikke utelukkes som et aktuelt mål i en gitt situasjon. Andre objekt kan også være aktuelle. Det er Politiet som har ansvaret for å sikre aktuelle installasjoner, og HV er en viktig ressurs som er planlagt brukt som støtte for dette arbeidet. En terror- eller sabotasjehandling er i sin helhet en politisak, men kommunen kan i høyeste grad bli involvert, såvel i akutt-fasen som i etterdønningene slike hendelser kan skape. Skyting på skoler er et scenarie som vurderes som lite, men risikoen vurderes likevel så høy at det er gjenstand for betydelig operativ trening. For å redusere heten kan kommune og omgivelser varsle politiet ved faresignaler som konflikter, særlige holdninger som gir grunn for uro, trusler, uttalelser om voldshandlinger eller aktivitet på Internett For å bedre beredskapen ligger ansvaret først og fremst hos Politiet. Kommunens ledelse og kriseteam er i særlig grad forberedt på å bli involvert i støttefunksjoner. Kommunen legger vekt på å være forberedt på kraftig belastning på informasjonstjenesten. I forhold til skyting og trusler på skoler har kommunen spesifikt planverk og rutiner for slike hendelser, og det er gjennomgått og bearbeidet på det skoletrinn hvor dette er vurdert som aktuelt. Datasabotasje Detaljanalysen for datasabotasje gjelder kommunens datanettverk og -systemer. Risikoen vurderes å være til stede, på tross av at kommunen vurderer det meste av opplysningene i egne systemer å ha liten salgsverdi. I systemene ligger det imidlertid mye sensitive

Side 17 av 68 personopplysninger som i dag er på eget fysisk nettverk og på krypterte løsninger. I systemene ligger det også fortrolige og bedriftssensitive opplysninger. Sikkerhetsnivået mot innbrudd i kommunens systemer er høyt, kommunen tilfredsstiler foreskrevne krav på brannmursløsninger. De nettverkene hvor publikum har tilgang er ytterligere sikret. Risiko for tap av data ved større driftsavbrudd eller store feil på teknisk utstyr er til stede. Ny backupløsning og bygging av nytt serverrom er iverksatt og ferdigstilles i 01, såframt rådmannens budsjettforslag går gjennom. Den største risikoen vedrørende sikkerheten i kommunens datasystemer vurderes å ligge på bruk og det generelle forholdet til informasjonssikkerhet blant medarbeiderne i kommunen. Her er det et regionalt arbeid som skal bistå kommunene i regionen i å oppfylle kravene Datatilsynet og andre fagetater stiller til informasjonssikkerhet. Atomulykker Sannsynligheten for at en alvorlig atomhendelse skal inntreffe og ramme Norge eller norske interesser vurderes som liten. Dersom en hendelse imidlertid først inntreffer, kan konsekvensene bli svært store. Forurensning, nedfall og eksponering for ioniserende stråling kan føre til helsemessige konsekvenser for befolkningen i form av akutte stråleskader, senskader og/eller psykologiske virkninger. Scenarier med atomulykker og -forurensing er av de få scenariene hvor kommunene IKKE skal vurdere og iverksette tiltak etter egen vurdering. Kommunene skal rette seg etter de retningslinjer, ordrer og føringer som kommer fra den nasjonale beredskapsorganisasjonen. Denne består av Kriseutvalget for atomberedskap, Kriseutvalgets rådgivere, Kriseutvalgets sekretariat (Statens strålevern), Kriseutvalgets informasjonsgruppe og Fylkesmennene. Anbefalte tiltak Strakstiltak Opprettholdelse av beredskapsvakt Tekniske tjenester, med rutiner for oppfølging Følge opp detaljrapporter etter revisjon av Saggrendadammen Følge opp krav til ROS-analyse i arealplanlegging og byggesaksbehandling når det gjelder overvannskapasitet (PBL -), og sette byggestopp hvis behov Ta igjen vedlikeholdsetterslep: Drift og vedlikehold av bekkeløp, grøfter, kulverter/stikkrenner for å sikre at kapasitet opprettholdes. Behovene er beskrevet i Hovedplan Vei. Vurdere og planlegge utbedring av generell kapasitet på overvannsnett (Utarbeide Hovedplan overvann) Anbefale alle boligeiere å foreta radonmåling i sin bolig. Foreta radonmåling i skoler, kommunale barnehager og utleieboliger, samt utføre enkle tiltak der det er behov. Følge opp søknad til Jernbaneverket om skinnegående kjøretøy (8-hjuling med styreanordning) for brannvesenet Kartlegging av transport av farlig gods gjennom Kongsberg kommune med fokus på type stoffer, frekvenser og mengder, og faremomenter og konsekvenser Etablere planverk for pårørendesenter. Et pårørende senter viser seg viktig i både akutt håndtering av ulykker og kriser, og kan også i oppfølgingsarbeid av slike ulykker. Siden det er listet som tiltak i flere detaljanalyser, er tiltaket løftet til strakstiltak.

Side 18 av 68 Langsiktige tiltak Overordnet vurdering av samlerapport over geotekniske undersøkelser, forventet våren 01. Følge opp og få gjennomført flomsikringsarbeidene langs Lågalandet. Gjennomgå reviderte flomsonekart når det foreligger sommeren 01, og avklare eventuelle nye tiltak. Følge opp Revurdering av dammer som er under arbeid. Fortløpende følge risikoforhold knyttet til skred, flom og radon i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Blant annet gjelder dette myndighetenes krav til begrensinger på bygging i flomsoner, satt til kote for 00-års gjentakelsesintervall. Utbedre generell kapasitet på overvannsnett (Gjennomføre handlingsplan fra Hovedplan overvann) Separering av overvann avløpsvann (Fellesledninger i Hovedplan Vann og avløp) Utføre tilsyn med boliger i risikoområder som er bygd etter Plan og bygningslov av 010. Utføre dyrere tiltak i skoler, barnehager og utleieboliger innen 1.1.01. Bevisstgjøre befolkningen så de har fokus på radon i egen bolig og spesielt ved kjøp og bygging av bolig. Revidere Brannordning for Kongsberg Opprettholde og utvikle skogbrannberedskapen Nytt høydebasseng. Dette er innarbeidet i økonomiplan, i 01 og -1, og vil gi en bedre buffer ved mindre og moderate ledningsbrudd. Etablere reserve kommunikasjonsnett basert på bruk av jaktradioer. Etablere nødstrømanlegg Kongsberg rådhus. Tiltaket er i ferd med å bli realisert ved bygging av nytt serverrom. Ivareta og utvikle IUA-samarbeidet (Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensing) i region (Buskerud, Sande og Svelvik). Ajourføring av planer for smittevern og pandemi, både generelle og spesifikke (sykdomsrelaterte) Vurdere struktur og oppgaver for Psykososialt kriseteam ut fra ny veileder (IS 1810). Arbeidet er startet, og ventes ferdigstilt våren 01. Aktiv oppfølging av regionsprosjekt på informasjonssikkerhet Ferdigstille ny backupløsning og bygging av nytt serverrom Kilder og Henvisninger Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) LOV-010-06-5-5 011.08. nr 089: (JD) Forskrift om kommunal beredskapsplikt Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) LOV-008-06-7-71 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Buskerud fylke. Fylkesmannen i Buskerud 011 Forøvrig henvises til kilder og henvisninger oppgitt i detaljanalysene

Side 19 av 68 Risikomatriser Snittverdier risiko Konsekvens > Sannsynlighet v 1 Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk 5 Katastrofalt 5 Svært 5 10 15 Psykososial sårb. 0 5 Meget 8 1 16 0 Smittespredning Sannsynlig 6 9 Flom, Lågen 1 Overvann Farlig gods Storbrann Strømutfall 15 Mindre Flyulykker Dambrudd Akutt forurensing 6 Atom Datasabotasje 8 10 Klimaendring Stor veitrafikkulykke Drikkevann 5 Kvikkleire-, jordskred 1 Lite 1 Jernbaneulykker Skogbrann Samband Ulykker utenfor kom. Gisseltaking Terror/sabotasje Maksimalverdier risiko Konsekvens > Sannsynlighet v 1 Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk 5 Katastrofalt 5 Svært 5 10 15 Psykososial sårb. 0 5 Smittespredning Meget 8 1 16 Overvann Strømutfall 0 Ulykker utenfor kom. Sannsynlig 6 9 1 Flom, Lågen Flom, sidevassdrag Radon Klimaendringer samband 15 Stor veitrafikkulykke Farlig gods Storbrann Skogbrann Drikkevann Gisseltaking Mindre 6 8 Datasabotasje Atom 10 Jernbaneulykker Terror 1 Lite 1 5 Kvikkleire-, jordskred Dambrudd lokalt Flyulykker

Side 0 av 68