Hovedprosjekt 2010-2012

Prosjektplan Hovedprosjekt 2010-2012 08.06.2010

Innhold Øst-Finnmark kompetansesenter 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Overordnet målsetting for Øst-Finnmark regionråd... 3 1.3 Vertskapskommune... 3 1.4 Styringsgruppe... 3 2 Dialogseminar i Tana - avslutning på forprosjektet... 4 2.1 Finnmark fylkeskommune... 4 2.2 Fylkesmannen... 4 2.3 Høyskolen i Finnmark... 5 2.4 Samisk høyskole... 5 2.5 Universitetet i Tromsø/U-vett... 5 2.6 DigForsk Finnmark AS... 5 2.7 NAV Finnmark... 5 2.8 Innovasjon Norge... 5 3 3.1 Dette må være på plass i kommunene... 6 Lyd-/bildestudio, kommunalt studiesenter og stedsansvarlig... 6 3.2 3.3 Kommunalt kompetanseforum... 6 Kompetansestrategi og kompetanseplan i kommunene... 6 4 Tiltak i Vest-Finnmark... 7 4.1 RSK-Vest... 7 4.2 Kompetanseforum Vest-Finnmark... 7 5 Prosjektmodell... 9 5.1 ØFK koordinator... 9 5.2 Leder for RSK-ØST... 9 5.3 Hovedaktiviteter... 10 6 Økonomi... 11 6.1 Kommunenes egeninnsats stipulerte tall... 11 6.2 Prosjektkostnader... 11 6.3 Kommunenes finansiering av RSK-ØST... 11 6.4 Finansieringsplan... 12 Side 2 av 12

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Øst-Finnmark Regionråd (ØFR) ønsker med sin kompetansestrategi et kontinuerlig fokus på kompetanseutvikling for å sikre en kompetent og stabil arbeidskraft i kommunene. Prosjekt Øst-Finnmark kompetansesenter har nå vært igjennom en forstudie og et forprosjekt som har lagt et positivt grunnlag for å iverksette siste fase som vil være en prøvedriftsfase over to år. Forstudie 2008 Forprosjekt 2009-2010 Driftsfase 2010-2012 1.2 Overordnet målsetting for Øst-Finnmark regionråd 1. Sørge for at ØFK blir et positivt resultat på interkommunalt samarbeid. 2. Sørge for at ØFK svarer til regionrådets kompetansestrategi. 3. At Regionrådet er en synlig pådriver når det gjelder kompetanseheving i Øst- Finnmark. 1.3 Vertskapskommune Tana kommune er valgt som vertskapskommune til å gjennomføre prøvedriftsfasen. Kommunen har: Politisk og administrativ ledelse som ønsker å satse på desentraliserte utdanningstilbud. Tana kommune ligger gunstig til geografisk i forhold til de fleste kommunene i Øst-Finnmark regionråd. (inntil 2,5 timers kjøretid) Har infrastruktur på plass i Kunnskapens hus og kan ta i bruk alternative bygg i nærheten for evt å utvide kapasiteten. Tana kommune snur seg meget raskt for å få på plass gode løsninger. Det viste vi ved etableringen av kunnskapens hus. Kommunen kan ta arbeidsgiveransvar for evt ansatte i kompetansesenteret. (Dermed rasjonell drift) Har lang erfaring med bruk av fjernundervisning. Har jobbet svært aktivt overfor mange leverandører for utdanningstilbud. Har god kompetanse og nettverk for å kunne være vertskommune. Professor Gunnar Grepperud vil anbefale at UIT forsker på desentralisert utdanning med case på Kunnskapens hus i lag med et case i Sverige. Har samisk språksenter i umiddelbar nærhet (miljøbygget) Tana kommune har et sterkt ønske om at Øst-Finnmark kompetansesenter blir etablert og blir et godt felles verktøy for kompetanseheving i alle kommunene i Øst-Finnmark. 1.4 Styringsgruppe Side 3 av 12

2 Dialogseminar i Tana - avslutning på forprosjektet Dialogseminaret i Tana var en avslutning for forstudien og forprosjektet. Seminaret fikk god oppslutning, fokus i media og mange positive signaler ble gitt fra de ulike aktørene som var til stede. Nedenfor gjengis kort hva de enkelte aktørene mener om ØFKprosjektet. 2.1 Finnmark fylkeskommune Det er et ønskelig at FFK tar et større ansvar for Øst-Finnmark kompetansesenter. Finnmark fylkeskommune gikk inn med 300.000 til forstudien og forprosjektet. I tilsagnet ble det informert om at fylkeskommunen ikke kunne sikre noen videre driftsfinansiering av senteret. Etter dialogkonferansen i Tana kom det også frem at FFK har begrensede muligheter til å gå inn med varige driftsmidler. Fylkesråd Knut Mortensen og assisterende fylkesopplæringssjef, Sissel Øverdal ga følgende signaler på dialogkonferansen: Målet med kompetansesenteret må være å heve utdanningsnivået i Øst-Finnmark Det er viktig at de ulike utdanningsinstitusjonene i Øst-Finnmark ikke bare konkurrerer med hverandre men også samarbeider. Det er derfor viktig å få etablert en varig samarbeidsstruktur som et kompetansesenter. De videregående skolene er en lokal ressurs. Øst-Finnmark kompetansesenter må derfor involvere de videregående skolene i utformingen av studietilbud. Øst-Finnmark kompetansesenter er en viktig bærebjelke i satsingen på høyere utdanning i Øst-Finnmark. Ufordring blir å finne en varig finansieringsmodell som sikrer drift av Øst- Finnmark kompetansesenter Vi må samarbeide politisk om å finne en ekstern finansiering FFK ønsker innspill fra ØFK for strategidokumentet for høyere utdanning 2010-14 2.2 Fylkesmannen FM skal bistå utdanningsdirektoratet i gjennomføring av kompetanseheving innen grunnopplæringen og barnehagene. Dette gjennomføres på ulike måter: 1. Videreutdanning av lærere: Finnmark fylke får tildelt 45 plasser på ulike høyskoler og universiteter i Norge. 2. Etterutdanning av lærere innenfor prioriterte områder: FM tildeler midler direkte til skoleeierne etter søknad. 3. Kompetanseutvikling i barnehage: FM tildeler kompetanseutviklingsmidler til etter- og videreutdanning, utviklingsprosjekter, språkstimuleringstiltak. FM i Finnmark bruker RSK-vest, midt og øst for grunnskolene og barnehagene som regionale samarbeidskontorer (RSK). Det er kun RSK-Vest som er oppegående. Et regionalt samarbeidskontor skal arrangere etter- og videreutdanning for lærere og førskolelærere/pedagogisk personale i barnehagene. Side 4 av 12

2.3 Høyskolen i Finnmark HiFM har lang erfaring med desentralisert udanning i Finnmark og hele 20 % av stpproduksjonen foregår utenfor campus (sammenlignet med 2 % for UiT). Erfaringene viser at det er stor forskjell mellom samfunnets og den individuelles utdanningsbehov. En grunn for at HiFM ikke har valgt å selge studier via Studiesenteret.no er den pedagogiske kvaliteten. HiFM kan ikke ta ansvar for den pedagogiske kvaliteten. Hvordan løser Høyskolen i Telemark dette når de til høsten skal starte opp med allmennlærerutdanning? HiFM med rektoren i spissen utrykker positive tanker om ØFK og følgende kan siteres: Utvikle nye samarbeidsmodeller med lokale aktører mtp rekruttering. Utvikle bedre økonomisk fundament. 2.4 Samisk høyskole Samisk høyskole er også veldig glade for ØFK-satsingen. De nedsatte rett før jul en arbeidsgruppe som skal arbeide med fjernundervising. Rektor ønsker at ØFK kommer i dialog med denne gruppen. Det vil sett fra ØFK sitt ståsted være ypperlig om høyskolen kan f. eks levere samisk språkkurs ut i nettverket via lyd/bilde. Her ligger også potensialet til å dekke etterspørselen både nasjonalt og internasjonalt. 2.5 Universitetet i Tromsø/U-vett Det er en bred interesse fra U-vett sin side om ØFK. U-vett lager nå et eget skriv som skal hjelpe ØFK videre. I tillegg har de gått ut med at de ønsker å bruke ØFK som case forutsatt at det blir prøvedrift. 2.6 DigForsk Finnmark AS Har en interessant rolle som kompetanseaktør og sysselsetter. DigForsk rekrutterer sine medarbeidere fra NAV og det legges opp til at kandidatene får både yrkespraksis og kan studere. DF har behov for alt fra generell dataopplæring, videregående utdanning til universitet og høyskoleutdanning. Man er særlig opptatt av å skape et lokalt læringsmiljø som er tilrettelagt for voksne. Dette innebærer gode åpningstider, motiverende fasiliteter, mulighet for veiledning, gode arbeidsplaner, en dynamisk evalueringsprosess og tilrettelagt eksamen. 2.7 NAV Finnmark Registrerte arbeidsledige har mulighet til å søke kurs eller andre tiltak gjennom NAV som kan gjøre det lettere å komme i ny jobb. NAV har også rollen som karriereveileder for sine klienter. 2.8 Innovasjon Norge Innovasjon Norge er mer rettet mot næringsutvikling, men ser også kompetanseheving som et viktig element innenfor næringslivet. Derfor støtter IN f. eks et kompetansehevingsprosjekt innen reiselivet. ØFK i en meklerrolle bør derfor se på mulighetene for å få finansiell støtte til utvikling av enkeltkurs. Side 5 av 12

3 Dette må være på plass i kommunene Øst-Finnmark kompetansesenter Dette kapitelet beskriver de elementene som må være på plass i hver kommune om ØFK-prosjektet skal fungere optimalt. Elementene vil være prosjektets kritiske suksessfaktorer. 3.1 Lyd-/bildestudio, kommunalt studiesenter og stedsansvarlig Alle kommuner som skal være med i nettverkssamarbeidet må ha på plass et lyd- /bildestudio med møteromsfasiliteter som danner et studiesenter. Studiesenteret skal i tillegg har en stedsansvarlig. Ved det lokale studiesenteret er det viktig at stedsansvarlig arbeider for et godt studiemiljø og tilrettelegger for studentenes beste. Dette har vist seg å være en nøkkelfaktor til å få flest studenter igjennom et studium. I tillegg bør lokalet være et sentralt sted hvor studentene kan møtes både om dagen og på kveldstid. Status mars 2010: Studio Studie- Medlem i Studiesenteret.no Stedsansvarlig senter Berlevåg 1 Nei Nei Geir Goa Båtsfjord 1 Ja Ja Jarle Nilsen Gamvik 2 Ja Ja Gunn Marie Fermann Lebesby 1 Nei Nei Hege Johansen Nesseby 1 Ja Ja Britt Inger Olsen Sør-Varanger 1 Ja Ja Trine Nilsen Tana 2 Ja Ja Gunnar Paulsen Vadsø 2 Ja Ja Tom Markus Holsbø Vardø 3 Ja Ja Sigmund Eriksen 3.2 Kommunalt kompetanseforum Modellen for Øst Finnmark kompetansesenter forutsetter at de enkelte kommunene er i stand til å formulere behov som ØFK skal være bestiller av. For den enkelte kommune som organisasjon vil dette bety en kompetanseplanlegging av egne behov for fag- og profesjonsutdanninger, enten ved rekruttering av egne ansatte og/eller ved synliggjøring av hva som må tilføres eksternt fra. Denne planen bør strekke seg over flere år. Et lokalt kompetanseforum bør ha som mandat å spille inn utdannings- og kompetansebehov til ØFK. Dette forumet bør driftes av kommunen og ha en møtefrekvens på 2-3 ganger i året. Det er kun Tana kommune som har opprettet kommunalt kompetanseforum. 3.3 Kompetansestrategi og kompetanseplan i kommunene Som nevn ovenfor vil en kommunal kompetansestrategi med tilhørende plan være essensielt for å melde inn kompetansebehov. Det er kun Vadsø kommune som har dette på plass. Side 6 av 12

4 Tiltak i Vest-Finnmark I Vest-Finnmark er det i dag to ulike driftsorganisasjoner som står for kommunenes kompetansehevingsprogram. I Vest-Finnmark har man utelukkende satset på kompetanseheving blant de kommunale ansatte. RSK-Vest dekker barnehage- og grunnskolesektoren, mens Kompetanseforum Vest-Finnmark dekker alle de andre kommunale sektorene. Det er blant annet utviklet et eget plandokument for interkommunal kompetanseheving i Vest-Finnmark 2010-2013. 4.1 RSK-Vest RSK Vest-Finnmark er et samarbeidsorgan for skole- og barnehagesektoren i 7 kommuner i Finnmark. Kommunene er Hasvik, Loppa, Alta, Kvalsund, Hammerfest, Måsøy og Nordkapp. RSK består av de skole- og barnehagefaglige ansvarlige i de 7 kommunene. Det er ansatt en kontorleder i RSK. Styret for RSK er satt sammen av de skolefaglig avsvarlige i kommunene. I tillegg har de barnehagefaglig ansvarlige et nettverk som kommer med innspill til styret og kontorleder. Kontoret har ikke egen administrasjon utover kontorleder. RSK ivaretar og koordinerer utviklingen av skolene i de 7 kommunene i Vest-Finnmark, ved at de skole- og barnehagefaglig ansvarlige jobber som et nettverk på tvers av kommunegrensene, og bidrar med hverandres kompetanse. Det fører blant annet til at kompetansehevingen i stor grad kan gjøres som et felles løft. Som igjen fører til at ressursene kan benyttes på en effektiv måte. RSK kontorets virksomhet finansieres etter vedtak i styret. Driftstilskuddet finansieres av en fast medlemsavgift. Utvikling av studietilbud har en toveis finansiering hvor kommune står for den ene delen ved å betale studieavgift og den andre finansieres eksternt. Kommunens tilskudd til drift av RSK- kontoret er for tiden fordelt slik: Alta kommune 100 000 + kontorlokaler og utstyr Hammerfest kommune 90 000 Hasvik kommune 40 000 Kvalsund kommune 40 000 Loppa kommune 40 000 Måsøy kommune 40 000 Kommunenes bidrag justeres av styret i årlige budsjettvedtak. RSK kontoret planlegger, søker finansiering og iverksetter utviklingstiltak i skoler og barnehager i samsvar med vedtatte virksomhetsplan. Finansiering søkes dekket av berørte kommuner, Statens Utdanningskontor, Fylkesmannen i Finnmark, SUFUR o.a. 4.2 Kompetanseforum Vest-Finnmark Kompetanseforum for Vest-Finnmark (KFVF) ble opprettet våren 2004 og har som mål å heve den generelle kompetansen til de ansatte i medlemskommunene. Tanken var at man ville oppnå mer kompetanseheving for hver budsjettert krone ved å samle deltakerne lokalt et eller annet sted i regionen og hente inn en foreleser dit, i stedet for å sende noen få deltakere langt av sted, noe som øker kostnadene. Ved etableringen av KFVF ble det ansett som viktig å få til et samarbeid med RSK-Vest. Dette er oppnådd med etablering av kontorfellesskap som har bidratt til samarbeid mellom kontorlederne i form av nettverksetablering, drøftinger av saker og praktiske ordninger. Side 7 av 12

Det er et viktig mål å forsterke dette samarbeidet, både styremessig og administrativt. De første driftsårene har vært en suksess for medlemskommunene. Det er gjennomført mye kompetanseheving for relativt lave kostnader pr. kommune. Potensialet er imidlertid enda mye større, så oppfordringa går ut til alle ansatte i medlemskommunene om å markedsføre sine tanker om kompetanseheving i egen sektor og i eget fag. Det er også et faktum at slike formelle fora skaper flere uformelle synergieffekter gjennom sin tilstedeværelse. Man kan se det i forskjellige sammenhenger der ansatte fra flere medlemskommuner uformelt debatterer ulike saker og problemstillinger. Dette er i neste omgang med på å gjøre dem tryggere på hverandre også i formelle sammenhenger. Det er samtidig med på å øke kunnskapen om hverandre og hverandres utfordringer. Vest-Finnmark Regionråd vedtok på sitt møte 14. og 15. februar 2007 følgende: 1. Vest-Finnmark Regionråd vedtar å videreføre Kompetanseforum Vest-Finnmark (KFVF) i ytterligere 3 år. 2. Finansiering søkes oppnådd gjennom nye skjønnsmidler fra Fylkesmannen, gjennom KS-prosjekter, samt gjennom deltakerbetaling. Medlemskommunene betaler en årlig kontingent iht. innbyggertall. 3. Det vil bli lagt vekt på å videreutvikle samarbeid og samhandling mellom KFVF og RSK med sikte på å utnytte stordriftsfordeler samt dra veksler på erfaring og kunnskap i de to organisasjonene. Forumet har i dag to ansatte, kontorleder og fagansvarlig for lærlinger i "kommunale fag". Fra KFVF sitt plandokument for 2010-2013 er finansieringen fordelt slik: Kommunenes årlige tilskudd til drift av KFVF: Alta kommune 137.000 (11/33) + kontorlokaler og utstyr Hammerfest kommune 88.000 (7/33) Hasvik kommune 37.000 (3/33) Kvalsund kommune 37.000 (3/33) Loppa kommune 37.000 (3/33) Måsøy kommune 37.000 (3/33) Nordkapp kommune 51.000 (4/33) Sum Fylkesmannen i Finnmark yter et årlig tilskudd på 180 000 kr. Side 8 av 12

5 Prosjektmodell For å ivareta de aktiviteter som skal gjennomføres i ØFK bør det på sikt ansettes to personer i 100 % stilling. I oppstartsperioden bør det som et minimum være én ansatt som dekker et 50/50 arbeidsforhold mellom ØFK og RSK-ØST aktivitetene. Etter evaluering av første driftsår bør det tas stilling til å øke til to 100 % stillinger. Se for øvrig budsjett. ØFK 2 ansatte ØFK koordinator Møteplass, Mekler og Motor for kommunene og være sekretariat for Øst- Finnmark kompetanseforum Leder for RSK-Øst Koordinere, utvikle og arrangere etter- og videreutdanning for lærere og pedagogisk personale i barnehagene. De to ansatte bør ha pedagogisk bakgrunn med stort engasjement for kompetanseutvikling. I tillegg bør prosjektstyringserfaringer vektlegges. 5.1 ØFK koordinator Fra forstudierapporten ble følgende arbeidsoppgaver konkludert: Støtte lokale studiesentre og kommuner i kompetansesatsingen Markedsføre studier og rekruttere studenter Samarbeide med Finnmark fylkeskommune, statlig nivå og Fylkesmannen i Finnmark Samarbeide med høgskolene i Finnmark, Universitetet i Tromsø og andre institusjoner Samarbeide med aktuelle nettverk: Studiesenteret.no og Vi i nord. Samarbeide med RSKene i Finnmark og Kompetanseforum Vest Finnmark Arbeide for bånd mellom videregående opplæring og høyere utdanning Samarbeide med næringslivet Være sekretær for regionalt kompetanseforum Bestille og utvikle studier basert på behovet for kompetanse og arbeidskraft i kommunene Sikre nyttig og ressursbesparende samarbeid mellom kommunene og studiesentrene innen kompetanse Være en pådriver for å få kommunene til å opprette lokale kompetanseforum og utvikle kompetanseplaner 5.2 Leder for RSK-ØST RSK-ØST har basert sin virksomhet på øremerkede, statlige midler og på en kontingent pr. skoleelev overført fra medlemskommunene Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby, Sør- Varanger, Tana, Vadsø og Vardø. Utdanningsdirektøren har inntil 2009 fordelt de øremerkede midlene til kommunene etter objektive kriterier, men fra inneværende år har dette endret seg, slik at tildelingen for 2009 er basert på søknader fra kommunene og RSK ene. Side 9 av 12

Grunnskolesektoren står i en særstatus. Staten tildeler betydelige midler øremerket kompetanseutvikling på å de høyest prioriterte områdene. For 2009 er det eksempelvis disse områdene: - Leseopplæring - Regneopplæring - Rådgiving - Elevvurdering - Bruk av IKT i fagene Det vil være en sentral oppgave for ØFK kontinuerlig å arrangere/formidle kurs på disse prioriterte områdene. Skoleledelse vil også være et prioritert område. Her vil kompetanseutvikling for tilsatte skoleledere og utvikling av nye være like sentralt. Det samme prinsippet vil gjelde for barnehagesektoren. Vi ser for oss en modell der kommunene kjøper plasser til disse kursene, som tilbys til kostpris. Ved samlingsbaserte kurs vil erfaringsmessig de minste kommunene få de største utgiftene pr. deltaker, og der vil vi legge opp til en solidarisk prispolitikk som sikrer reisestøtte for de tilreisende deltakerne. I praksis betyr dette at kommunene kjøper de tjenestene de trenger hos ØFK, men kommunen blir selv ansvarlig for å søke om statlige kompetanseutviklingsmidler, eventuelt bevilge egne midler og å finansiere sine ansattes deltakelse på de områdene kommunen selv prioriterer. Vi vil understreke nødvendigheten av at den enkelte kommune definerer sitt kompetansebehov og er ansvarlig for å iverksette tiltak i samsvar med dette. ØFK vil kunne bistå kommunene i dette arbeidet. For å få den nye praksis på plass så snart som mulig, foreslår vi at kommunene gjør følgende administrative vedtak: - Kommunens deltakelse i RSK Øst-Finnmark avsluttes med øyeblikkelig virkning. - Kommunen anmoder fylkesmannens utdanningsavdeling om heretter å tildele kompetanseutviklingsmidlene til kommunene etter søknad og at midlene utbetales kommunene direkte - Kommunene ber Øst-Finnmark kompetansesenter (via Regionrådet) legge til rette for etter- og videreutdanning på barnehage- og skolesektoren. - Kommunene innbetaler en årlig grunnavgift for å dekke lønnskostnader til kontorleder 5.3 Hovedaktiviteter Oppsummert vil det være tre sentrale aktiviteter under prosjektperioden: 1. Daglig drift av ØFK - gjennomføring av arbeidsoppgaver beskrevet i kap 6.1 og 6.2 2. Sekretariatsfunksjon for det regionale kompetanseforumet 3. Administrasjon, prosjektevaluering og prosjektavslutning med rapport - leie av kontor - reise- og møtevirksomhet - prosjektstyring; evaluere prosjektet etter ett år drift (midtveisrapport) Side 10 av 12

6 Økonomi 6.1 Kommunenes egeninnsats stipulerte tall For å gi en pekepinn på hvilke driftskostnader et oppegående studiesenter har, bruker vi Tana studiesenter som eksempel. Brutto budsjettall fra Tana kommune viser at Tana studiesenter ligger på rundt 900.000 kr i årlige driftskostnader. Dette inkluderer en 100 % stilling, husleie, lisenser, forsikringer, kontingenter, reiser, kursutgifter m.m. Ser man på tall for 2009 var det 56 personer som fullførte studier via Tana studiesenter. Dette gir en kostnad på 16.000 pr student. I Øst-Finnmark sett over ett var det 118 studenter som fullførte studier. Tar man i betraktning tall fra Tana kommune vil dette gi en samlet kommunal egeninnsats på nærmere 1,9 millioner kroner. I tillegg er det flere kommuner som har hatt betydelige investeringer i lyd-/bildestudioer, lokaler m.m. i 2009. Siden flere kommuner har opprettet studiesentre i 2009 vil man anta at aktiviteten og antall fullførte studier vil øke i årene fremover. 6.2 Prosjektkostnader Drift av de kommunale studiesentrene og lønns- og administrasjonskostnader (hjemmeside, møtevirksomhet og kontorfasiliteter m. m) vil være prosjektets driftskostnader. Som nevnt i kapittel 6 er planen for første driftsår å ansette én person som tar seg av begge stillingene. Prosjektkostnader År 1 År 2 Drift av studiesentre 1900000 2200000 Lønn ØFK koordinator 225000 450000 Lønn RSK-ØST leder 225000 450000 Adm- og reisekostnader 150000 250000 Sum 2500000 3350000 6.3 Kommunenes finansiering av RSK-ØST Stillingen som leder for RSK-ØST vil basere seg på et spleiselag mellom kommunene basert på antall innbyggere: Kommune Innbyggere Andel pr kommune År 1 År 2 Vardø 2144 17759 35518 Vadsø 6076 50328 100655 Lebesby 1332 11033 22066 Gamvik 1025 8490 16980 Berlevåg 1061 8788 17577 Tana 2951 24443 48886 Nesseby 878 7272 14545 Båtsfjord 2074 17179 34358 Sør-Varanger 9623 79708 159415 Sum 27164 225000 450000 Side 11 av 12

6.4 Finansieringsplan Med tanke på kommunenes betydelige innsats i prosjektet er det fra Øst-Finnmark regionråd sin side ønskelig at Finnmark fylkeskommune og FM går inn med midler. FM har støttet Kompetanseforum Vest-Finnmark med et årlig beløp på 180 000 kr. Finansieringsplan År 1 År 2 Kommunenes egeninnsats 76 % 1900000 66 % 2200000 Finansiering fra kommunene 9 % 225000 13 % 450000 Finansiering fra FM 7 % 180000 5 % 180000 Finansiering fra FFK 8 % 195000 16 % 520000 Sum 100 % 2500000 100 % 3350000 Side 12 av 12