SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: 417 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ØKNING AV ANTALL LÆRLINGER

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/ Arkiv: 417 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ØKNING AV ANTALL LÆRLINGER Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Alta kommune øker antallet lærlinger og lærekandidater fra maksimalt 22 til maksimalt 30. Opptrappingen gjennomføres slik beskrevet i saksframlegget. Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Høring/merknader: Saken har vært drøftet i rådmannens ledermøte 15. august 2013 Bakgrunn: Historikk I forbindelse med Reform 94 ble fordeling av lærlingplasser foretatt ut fra antall årsverk i kommunene i Finnmark. For Alta kommune utgjorde det 23 lærlingplasser over 2 år. Formannskapet gjorde vedtak i sak 104/96 om å ta inn 12 lærlinger for skoleåret 1996/97. For skoleåret 1997/98 skulle det tas inn 11 lærlinger, jfr. Adm. utvalgets vedtak i sak 21/97. I 1998 ble det foretatt evaluering av ordningen. Saken ble behandlet i Formannskapet og Kommunestyret, hvor det i sak 136/98 ble vedtatt å ta inn inntil 11 lærlinger pr år. Dette vedtaket står fortsatt, men nå er det behov for å revurdere situasjonen og øke antallet. Våren 2005 valgte alle medlemskommunene under Vest-Finnmark Regionråd å melde seg ut av lærlingordninga som var administrert av Opplæringskontoret i Lakselv. Kompetanseforum Vest-Finnmark (KFVF) ble senere samme år anmodet om å overta denne tjenesten. I prosessen som fulgte, ble det opprettet et eget opplæringskontor under KFVF, som ble godkjent av Yrkesopplæringsnemnda i Fylkeskommunen 1. juli 2005.

2 Hammerfest kommune valgte å benytte det flerfaglige opplæringskontoret i egen by. Loppa kommune valgte også å stå utenfor, de hadde heller ikke vært medlem under Lakselvkontoret. Høsten 2009 valgte Loppa å tre inn under opplæringskontoret i KFVF. Evaluering av arbeidet med lærlingene og tjenestene som er levert av opplæringskontoret, er svært positive fra medlemskommunene. Det har vært og er et positivt fokus fra kommunene, og vilje til å benytte lærlingordningen. Tabellen nedenfor viser statistikken fra til Kommune V07 H07 V08 H08 V09 H09 V10 H10 V11 H11 V12 H12 Loppa Hasvik Alta Kvalsund Måsøy Nordkapp Betania, Alta Holten bhg, Alta Rishaugen bhg, Alta IMI bhg, Alta 1 Bossekop bhg, Alta Áltta Siida bhg Sparebank1, N-N, Alta Alta VG Skole Rema 1000, Honningsvåg 1 Alta kristne grunnskole 1 Sum Kontraktstidspunktene er individuelle, slik at de tallene som angis i tabellen kan skjule at lærlingene ikke har vært med hele halvåret. Dette ser vi spesielt i høsthalvåret. Omorganisering av opplæringskontoret i 2012 Kompetanseforum Vest-Finnmark ble nedlagt sommeren Medlemskommunene ønsket å videreføre opplæringskontoret, og besluttet at man organisatorisk la opplæringskontoret inn under personalavdelinga i Alta kommune. Drifta er skilt ut budsjett- og regnskapsmessig fra personalavdelinga, og man har navngitt opplæringskontoret: Vest-Finnmark tverrfaglige opplæringskontor. Opplæringskontoret har inntaks- og oppfølgingsansvar for lærlingene i medlemskommunene i Vest-Finnmark Regionråd. Regionrådet vedtok 5.juni 2012, at de andre fem kommunene bidrar med et mindre beløp til Alta kommune, som har tatt på seg ansvaret for drifta av opplæringskontoret. Dette tas av tilskuddene fra fylkeskommunen, etter vedtatt fordelingsnøkkel. Om lærlingordningen finansiering og økonomi Normalløpet for en lærling er 2+2, dvs 2 år på skolebenken + 2 år i lære/praksis. I løpet av de 2 lærlingeårene skal lærlingen ha 1 fagarbeiders-årslønn, fordelt med 30 % 1. halvår, 40 % 2 halvår, 50 % 3. halvår og 80 % 4. halvår. Pt er fagarbeiderlønna kr Inkludert feriepenger og tillagt kostnader til gruppeliv, klær og forsikring utgjør det ca Bedriftene får et tilskudd pr. lærling fra fylkeskommunen. Bedriftens andel av

3 tilskuddet utgjør ca kr pr år. Lærlinger som har fylt 20 år ved inntak gir et lavere tilskudd til bedriften - ca kr pr år. I vårt tilfelle er «bedriften» Alta kommune. Ny ordning fra 2+2 til 0+4 Et prøveprosjekt i regi av opplæringskontorene i Skoleveien 12 (kokk-, tømrer-, bilfaget samt de kommunale fagene) skal drive 0+4-modellen. Forskjellen fra et normalt løp på 2 år teori og 2 år praksis (2+2), er at lærlingene i denne ordningen går rett ut i bedriftene etter ungdomsskolen. Både praksis og fagteori gjennomføres i bedriftene. Videregående skole gjennomfører fellesfagene samlingsbasert. Dette er et supplement til normalløpet, som har til hensikt å redusere frafallet. Prosjektet har full ryggdekning også økonomisk - i både Alta videregående skole og i fylkeskommunens opplæringsavdeling. Prinsippene for ansettelse og avlønning er som i normalløpet, men satsene er i skrivende stund ikke fastsatt. Begrepet lærekandidat betegner en lærling som man ut fra kunnskap og kjennskap vurderer sannsynligvis ikke vil klare å bestå fagprøven. Vedkommende gjennomfører bare deler av læreplanen. Denne får et kompetansebevis etter gjennomført læretid på 3-3,5 år. Utviklingen viser at flere lærlinger har behov for ekstra veiledning. Dette stiller større krav til veilederne. I slike tilfeller kan opplæringskontoret i samarbeid med virksomhetene søke om ekstraordinære tilskudd basert på medgått tid/ressurser. Dette er statlige tilskudd som fordeles via fylkeskommunen etter søknad i hvert enkelt tilfelle. Dagens status for Alta kommunes lærlinger Første halvår 2013 har Alta kommune totalt 22 lærlinger og 1 lærekandidat: Helsefagarbeider: Barne- og ungdomsarbeider: Institusjonskokk: IKT fag: 12 stk + 1 lærekandidat 6 stk 3 stk 1 stk Vurdering: Administrasjonens vurdering av lærlingordningen Alta kommune ser verdien av å ha tilstrekkelig antall lærlinghjemler tilgjengelig. Satsning på kompetanseheving for denne gruppen er noe vi ønsker. Evaluering viser at lærlingene oppleves som en positiv tilvekst. I tillegg bidrar de til leveranse i tjenesteproduksjonen, noe som gjenspeiles i opptrappingen av lønn. Med andre ord, får man inn ressurser, for en relativt liten kostnad. Lærlingene blir stadig tryggere faglig sett i sitt utdanningsløp, og vi ser også at det ved flere anledninger blir slik at lærlinger fortsetter på arbeidsplassen etter endt utdanning. Det er nå et tydelig ønske om at vi øker satsningen på denne gruppen, hvor antallet lærlinghjemler

4 har ligget fast på maksimalt 22 siden Rådmannen ber om at antallet økes til maksimalt 30. Det er videre viktig å ikke låse et bestemt antall hjemler til de enkelte fag, da det vil føre til et stivbeint system. Det må være tilstrekkelig grad av fleksibilitet, da vi av erfaring vet at antall lærlinger kan fluktuere mellom fagene fra år til år. Det må også være åpning for at man skal kunne ta inn flere enn 15 et år dersom omstendigheter har ført til at det er ledige plasser fra foregående år. Man ser også for seg en viss rasjonaliseringsgevinst i at Vest-Finnmark tverrfaglige opplæringskontor foretar hele inntaket og bare melder persondata og virksomhetsplassering til personal samt lønn og regnskap. Lærlingkontraktene settes opp mellom lærlingen og opplæringskontoret, og godkjennes av fylkeskommunens opplæringsavdeling. Dersom innstillingen blir vedtatt vil behovet for veiledere ute i virksomhetene øke, og det er derfor nødvendig at det motiveres for veilederfunksjonen i alle fall i de virksomhetene som har behov for og ønsker lærlinger. Fylkeskommunen arrangerer gratis veilederkurs med jevne mellomrom, hvor aktuelle veiledere blir invitert til å delta. Personalavdelingen i Alta kommune, Vest-Finnmark tverrfaglige opplæringskontor, håndhever og følger opp ordningen slik beskrevet. Pr i dag har vi 1,2 årsverk knyttet til dette arbeidet, noe som er marginalt i forhold til sårbarhet. Økonomiske konsekvenser av økning Et vedtak i tråd med innstillingen, hvor man øker fra maksimalt 22 til maksimalt 30 lærlinger, vil koste omtrent 1 million kroner mer i lønnskostnader, ut fra nedenstående: Avlønning pt pr år (inkl feriepenger) Tilskuddsbeløp pt pr år Basis I (under 20 år) Basis II (over 20 år) 22 lærlinger 30 lærlinger Basis I Basis II Basis I Basis II Lønnsutbetaling pt pr år Div kostnader (gruppeliv, klær, forsikring) Tilskuddsbeløp pt pr år: Årsvirkning I gjennomsnitt er under 10 % av lærlingene i basis II, så her regner vi med bare basis I:

5 Årskostnad 30 lærlinger, basis I Årskostnad 22 lærlinger, basis I Økning i kroner fra 22 til 30 lærlinger: Lønnskostnadene ute i virksomhetene vil som tabellen viser øke totalt med like i overkant av 1 million kroner. Alta kommune må dermed være villig til å ta denne kostnadsøkningen som følger med satsningen. Det økte inntaket skal i hovedsak finansieres ved at vikarbehovet reduseres, samt at kommunen i større grad skal utnytte arbeidspotensialet til lærlingene. Kostnader ut over dette innarbeides i budsjett og økonomiplan. Det er i dag to personer som drifter opplæringskontoret (til sammen 1,2 årsverk). Ved å øke antallet lærlinger kan vi på sikt få økt behov for ressurser til administrasjon av ordningen, en slik økning må søkes dekket opp innenfor de ressurser som personalavdelingen har. En økning med 8 lærlinger tilsvarer ca 36% økning relativt sett. Gjennomføring av økningen Alta kommune gjennomfører økningen med å ta inn 4 lærlinger/lærekandidater i 2014, og ytterligere 4 lærlinger/lærekandidater i 2015 Inntaket skal fordeles dynamisk mellom fagene, men med fokus på helsearbeiderfaget. Ved behov kan antallet lærlinger fordeles dynamisk fra år til år, dvs. flere enn 15 det ene året, dersom det var færre lærlinger forrige år. Inntaket utføres i sin helhet av Alta kommune v/ personalavdelingen - Vest-Finnmark tverrfaglige opplæringskontor. Alta kommune skal arbeide for å motivere flere til å være veiledere for lærlinger / lærekandidater. Alta, 23. august 2013 Bjørn-Atle Hansen Rådmann Målfrid Kristoffersen Ass rådmann