Teknologi og teknologibruk angår deg

Like dokumenter
Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

ET HAV AV MULIGHETER

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Akvafakta. Status per utgangen av April. Nøkkelparametre. April Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 15 %

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

PRODUCER OF HIGH QUALITY SEAFOOD

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Forskning for vår viktigste vekstnæring. Stort program HAVBRUK en næring i vekst

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

1 million tonn laks, - og hva så?

FHF Rensefisksamling Hell mai

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen.

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Maskinell lusetelling. Espen Børrud Software Manager Stingray Marine Solutions AS Tekmar

Søknad (kortfattet prosjektbeskrivelse) sendes til med kopi til

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Flatsetsund lusespyler

Mareano-området. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

FoU-prosjekter i Sjømatnæringa Dagsaktuelle eksempler

Evaluering av badebehandlingsmetodikk mot lus i oppdrettsanlegg

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

TEKMAR 2015 Kjølstrekking for årets konferanse Dopet på høy laksepris kan økte produksjonskostnader og grønnere profil skape innovasjon?

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Juni. Nøkkelparametre

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Permaskjørt, hindrer påslag av lus.

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Fremtidens postsmoltoppdrett

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Akvafakta. Status per utgangen av Mai. Nøkkelparametre

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

en unik og nødvendig konstruksjon

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

LeppeProd- aktiviteter i 2012

Workshop grønne konsesjoner Daglig leder Trude Olafsen

TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø

havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Effektiv informasjonsutveksling i norsk havbruksnæring. Direktør for havbruk, Sjømat Norge Jon Arne Grøttum

Akvafakta. Status per utgangen av Desember. Nøkkelparametre

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

SACON - Full oversikt over biomasse og miljødata. SACON AkvaVision BM Panelramme AquaLog

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Høring - forslag til forskrift om tildeling av tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret i sjøvann Grønne tillatelser

1000 måter å holde groe unna på og hva koster kampen mot groe egentlig?

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?

TRYGG LEVERANDØR AV NOT-TEKNOLOGI OG PROFESJONELL SERVICE VÅR KOMPETANSE DIN TRYGGHET

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

KLAGESAK - KAPASITETSØKNING TOMBRE FISKEANLEGG AS - LOKALITET GRISHOLMSUNDET OG LITLETVEITHOLANE

Akvafakta. Status per utgangen av Desember. Nøkkelparametre

Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst

Et nytt haveventyr i Norge

Akvakultur og biologiske belastninger

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Hvordan utnytter havbruksnæringen forskningsresultatene? Noen eksempler: Før nå - fremover Cato Lyngøy Pan Fish ASA

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Er næringen moden for frislipp? Petter Arnesen, Marine Harvest. Programkonferansen HAVBRUK 2014 Havbruk i samfunnet Tromsø 31.

Arbeiderpartiet Havet, folket og maten. Bent Dreyer. Innhold. Havet som spiskammer. Utfordringer. Arbeiderpartiet

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

SVAR HØRING - FORSKRIFT OM 5% ØKING AV MAKSIMALT TILLATT BIOMASSE FOR LØYVE TIL AKVAKULTUR MED LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Statistikk for akvakultur Foreløpig statistikk

Gardermoen 6. november 2017 Adm. dir. Geir Ove Ystmark

Akvafakta. Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Levendefangst og mellomlagring

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Transkript:

Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004

Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas.

Norsk eksport av oppdrettet sjømat i 2003 Laks 475 000 tonn (+ 15% fra 2002) 10 milliarder kroner (+6% fra 2002) Regnbueørret 66 000 tonn (- 16% fra 2002) 1.25 milliarder kroner (- 7% fra 2002) Andre oppdrettsarter (torsk, piggvar, kveite, blåskjell, røye, østers) 70 millioner kroner (+48% fra 2002) 3 200 tonn (+ 46% fra 2002) EFF, Datakilde=SSB

Foresight HAVBRUK i NFR Grensesprengende hvis. 2020 = 0 rømming fra oppdrett Norsk havbruksnæring er verdens mest effektive Utvikling krever store ressurser Dagsrevyen har et positivt oppslag om havbruk hver dag Verdens kompetansesenter

Hvis vi skal nå målene... om det marine eventyret må vi erkjenne at Norge ikke er alene om kunnskapen og produksjon Vi må tilrettelegge for en konkurranseutsatt næring også gjennom utvikling av kostnadseffektiv teknologi

Framtidige rammebetingelser? Rammer knyttet til MTB (Maksimalt Tillatt Biomasse) Rammer knyttet til HMS (Helse Miljø Sikkerhet) Rammer knyttet til miljø Rammer knyttet til fiskevelferd Det er viktig å tenke riktig slik at HMS, miljø og fiskevelferd blir positive faktorer for næringens mulighet til økonomisk lønnsom drift i framtiden

MTB Maksimalt Tillatt Biomasse stående på en lokalitet til enhver tid Stiller økte krav til god produksjonsstyring basert blant annet på biomassekontroll Antall fisk på lokaliteten Snittvekt på fisken Størrelsesfordeling

HMS Sikkerhet overordnet Tilpassete hjelpesystemer Enkel håndtering av utstyr Gode og sikre arbeidsplasser på alle måter er et av næringens viktigste konkurransefortrinn i framtiden.

Miljø - hovedpunkter Viktigste rammebetingelser Krav om kontroll av lakselus (har kommet langt) Krav om minst mulig rømming (enkelttilfeller ødelegger) Mer om rømming i NYTEK-foredraget i morgen Krav om miljøvennlig antigroebehandling (mye skjer) Krav om minst mulig fôrspill (har kommet meget langt) Kontroll med disse => GOD ØKONOMI

Lakselus i Norge rapportert pr 15.11.2004 (i praksis status pr 31.oktober) Hunnlus forrige måned Over 2,00 0,51-2,00 0,26-0,50 0,00-0,25 Søylediagrammene viser utvikling de siste tre m

Avlusingsteknologi Badebehandling mot lus må være effektiv (biologisk og økonomisk) Den ideelle metoden er enda ikke funnet Foreløpige resultater fra forsøk i regi av VESO (finansiert av FHF) tyder på jevnere konsentrasjon av bademiddel ved bruk av hel presenning enn ved bruk av skjørt Fôrmidler er effektive, men kan gi ujevn avlusing (ikke all fisk spiser nok) Leppefisk er effektivt hvis brukt rett (men virker ikke/dårlig om vinteren) Vaksinering vil være fremtiden??

Marin begroing Kobber har fått et (ufortjent) fokus som en kritisk miljøgift bruk ønskes utfaset Notvaskeriene er pålagt rensing (avfallsutfordring) Alternative metoder utvikles og delvis i bruk Miljønøter (hyppig notskifte) Spyling / dykking Alternative kjemisk-/biologiske midler Materialteknologi osv

Bruk av fôr Krav om mest mulig effektiv ressursutnyttelse: Ca 1.3 kg fiskeråstoff nok for å produsere 1 kg laks i dag (fôrfaktor 1.2, 2/3 vegetabilske oljer) Fôr utgjør mer enn 50% av produksjonskostnad Lønnsomt å bruke fôret effektivt Teknologiske utfordringer ligger blant annet på Utfôringsutstyr Biomassekontroll (størrelsesfordeling og antall)

Fiskevelferd Overvåking av merdmiljø i forhold til fiskens reelle krav Håndtering av fisk mer skånsom sortering og levendepumping Transport mer kostnads- og tidseffektive metoder for desinfeksjon Krav til slakting Bedøvelses- og slaktemetoder som gir minimalt stress og best mulig kvalitet

TEKMAR en effektiv fødestue for innovasjon? TEKMAR 2003 Elin Tveit Sveen; Marø Havbruk: Eg treng teknologi som kan sei kva oksygennivå det er i ulike delar av notvolumet mitt Teknologileverandørene Bergman Prosess og APS Automasjon bestemte seg for å utvikle slik teknologi sammen med FoU- miljø. Resultat : En vannkvalitetsmålerigg er under utvikling, og blir testet hos Marø Havbruk ved Florø

Tett kontakt mellom oppdretter, teknologileverandør og FoU- miljø Rigg skal logge Salinitet O 2 ph Temperatur På 4 ulike merddyp samtidig!

Innovasjon som er viktig for næringen? O2 i merd ved 4 ulike dyp 100,0 95,0 90,0 % O2 85,0 80,0 75,0 O2, 3m O2, 8m O2, 13m O2, 18m 70,0 65,0 Vi tror det! 60,0 31.10.04 12:00 31.10.04 18:00 01.11.04 0:00 01.11.04 6:00 01.11.04 12:00 Tid

Nye teknologiske muligheter? Fjernovervåking på ulike vis? Materialteknologi? Nanoteknologi? Helt nye teknologier?

Teknologiske FoU-prosjekter Krever skjerping ofte for dårlig rating i NFR til å nå opp For svak vitenskapelig beskrivelse Få internasjonale referanser finnes (Norge i tet?) Vanskelig å beskrive konkrete FoU-elementer? Kan lett bli mer utvikling enn forskning? For svak beskrivelse av nytte relevans Ser en del ganger konstruerte næringsbehov Problematisk at leverandørindustrien til dels er for svak til å delta tydelig og aktivt (brukerstyring) Blir lett svært kostbare prosjekter i forhold til små økonomiske rammer

HÅP FOR TEKMAR 2004 To gode dager med fruktbar idéutveksling Mange kontakter etableres Kanskje noen løsninger finnes Eller ideer til løsninger blir født Bidra til at NFR og IN og andre i 2005 får alt for mange gode teknologisk-biologiske prosjektforslag på bordet, med sterk og tydelig deltagelse fra næringen

TEKMAR 2005? Dypdykk inn i enkeltområder? Kontroll av marin begroing? Biomassekontroll i sjø? Håndtering av levende fisk? Intelligente anlegg / overvåking? FOKUS må uansett være på kostnadseffektive løsninger som dekker reelle behov i næringen