MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 10.04.2019 Tid: 08:30-10:00 Ved eventuelt forfall søkes det umiddelbart om permisjon til ordfører Hanne Davidsen. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene offentliggjøres på www.nesna.kommune.no. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 23/19 19/293 Klage på planvedtak - detaljregulering Langsetvågen industripark, gnr 47/20 Inger Anne Markussen 24/19 19/294 Klage på vedtak - detaljregulering Langsetvågen industripark, gnr 47/63 - Yasmin Nilsen og Bent Lervik Nesna kommune, 03.04.2019 Hanne Davidsen Ordfører
MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 10.04.2019 Tid: 08:30-10:00 Ved eventuelt forfall søkes det umiddelbart om permisjon til ordfører Hanne Davidsen. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene offentliggjøres på www.nesna.kommune.no. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 23/19 19/293 Klage på planvedtak - detaljregulering Langsetvågen industripark, gnr 47/20 Inger Anne Markussen 24/19 19/294 Klage på vedtak - detaljregulering Langsetvågen industripark, gnr 47/63 - Yasmin Nilsen og Bent Lervik Nesna kommune, 03.04.2019 Hanne Davidsen Ordfører Moveien 24 Telefon: 75067000 postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no
Sak 23/19 23/19 Klage på planvedtak - detaljregulering Langsetvågen industripark, gnr 47/20 Inger Anne Markussen Saksbehandler: Dag Ivar Lillevik Arkiv: GNR 47/20 Arkivsaksnr.: 19/293 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/19 Formannskapet 10.04.2019 Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler formannskapet å fatte følgende vedtak: Det vises til saksutredningen. Klagen tas ikke til følge og kommunen opprettholder dermed sitt vedtak av 17.10.18 i sak 50/18. Klagen oversendes fylkesmannen for sluttbehandling. Bakgrunn: Detaljregulering av Langsetvågen Industripark startet i 2017 som et privat reguleringsforslag fremmet av Mo Industripark, i samarbeid med Westcon Helgeland. Endelig planforslag ble vedtatt av kommunestyret 17.10.2018 sak 50/18. Deler av planforslaget (Skogsøyveien og deponiområde vest) ble møtt med innsigelse fra Fylkesmannen og er unntatt rettsvirkning. Planarbeidet var for så vidt en utvidelse av reguleringsplan Langsetvågen som ble vedtatt i 1997, og har også en bakgrunn i at området, i kommuneplanens arealdel fra 2003, er avsatt som delplanområde Langsetvågen industriområde D2. Melding om vedtatt plan og informasjon om klagerett ble sendt ut 20.11.2018. Etter dette er det kommet to klager på planvedtaket. Saksutredning: Inger Anne Markussen som er eier av gnr. 47/20 klager i brev mottatt 13.12.2018 (vedlegg) på kommunestyrets planvedtak. 03.01.2019 sendte Nesna kommune foreløpig svar og oppgav at grunnet stor saksmengde og redusert bemanning måtte det forventes en saksbehandlingstid på ca. 3 måneder. I klagen viser Markussen til at hennes innsigelser ikke er tatt tilfølge i forutgående planarbeid og det fremsettes en rekke klagepunkt/påstander. Videre fremsettes det krav, men henvisning til oreigningsloven 8, om at hennes eiendom med bygninger og rettigheter innløses i sin helhet. Avslutningsvis ber hun om at «klagen tas til følge og at kommunen ser til at vi som bor her får en rimelig behandling». Side 2 av 12
Sak 23/19 Som det fremgår av kartutsnittene nedenfor berøres gnr. 47/20 i vesentlig grad av reguleringen ved at ca. halve eiendommen reguleres til industri/lager/akvakultur og vegetasjonsskjerm. Markussen har som hjemmelshaver derfor vært direkte varslet gjennom hele reguleringsprosessen. Side 3 av 12
Sak 23/19 Oversiktskart - gnr. 47/20 uthevet Reguleringsplan Langsetvågen Industripark Side 4 av 12
Sak 23/19 Vurdering: Planvedtaket kan påklages av personer som blir direkte berørt, jf. forvaltningsloven kap. 1 og 5 samt plan- og bygningsloven 1-9. Inger Anne Markussen er følgelig part i saken og har klagerett. Varsel om vedtaket ble utsendt 20.11 og klagen mottatt 13.12. Klagen vurderes å være fremsatt innen klagefristen på 3 uker. Klagen oppfattes å være en klage både på forhold ved, og virkning av den vedtatte planen. I tillegg fremmes det altså krav om at eiendommen innløses i sin helhet. Klage på vedtak og krav om innløsing må vurderes som to forskjellige forhold. Når det klages på et planvedtak vil konsekvensen være at planen kan bli endret helt til klagen er sluttbehandlet av fylkesmannen. En eventuell endring av planen vil dermed også kunne endre grunnlaget for å kreve innløsing/erstatning. Konsekvensen av dette blir da at selve klagen behandles her, mens realitetsbehandling av innløsningskravet utsettes. For å klargjøre litt om lovgrunnlaget for å kreve innløsning/erstatning vil innløsningskravet uansett bli kommentert i slutten av saksfremlegget. Vurdering av klagen Klager fremsetter innledningsvis at hennes innsigelser til planen ikke er blitt tatt til følge. Innsigelser må her oppfattes som innspill og merknader, ettersom det bare er statlige og regionale organ som kan fremme innsigelse til et planforslag (jf. PBL 5-4). Nedenfor følger vurderinger og kommentarer til de enkelte punkt som fremsettes i klagen. Klagepunkt Halvparten av eiendommen er planlagt tatt i bruk til industriformål og jeg vet fortsatt ikke hvilke industri det er snakk om. Jeg forventer og jeg krevet at Nesna kommune som vedtaksmyndighet sørger for at utbygger blir pålagt avbøtende tiltak. Det er planlagt en høy jordvoll 90 meter fra mitt hus. Dette vil først og fremst være skjemmende og et hinder for utsikt og trivsel. Hvor salgbar vil resten av eiendommen bli med jordvoll, tungindustri, støy og støvplager? Selve indrefilèen av eiendommen med fiskeplasser, naust og et unikt friområde forsvinner, noe som jeg i dag Merknad/kommentar Reguleringsformålene følger bestemmelsen i PBL kap. 12 og planen legger rammer for hva som kan etableres på området. Det er helt normalt å gjennomføre en regulering på denne måten for å legge til rette for fremtidig etablering og næringsutvikling. Det er uklart hvilke avbøtende tiltak det her siktes til. Jordvollen er et avbøtende tiltak som er innarbeidet i planen for å skjerme eksisterende bebyggelse mot støy og innsyn til industriområdet. I planbestemmelsene er det satt krav om revegetering av vollen slik at den vil ha ytterlig skjermingseffekt og inngå i landskapet. Reguleringen i seg selv medfører ikke at nevnte områder forsvinner. For å ta i bruk den regulerte delen av gnr. 47/20 må utbygger erverve arealet eller få tillatelse fra grunneier. Hvordan dette skal skje, og til Side 5 av 12
Sak 23/19 har fri tilgang til. Det er liten og ingen informasjon generelt, om hva mitt område skal benyttes til. Dette er et stort minus med tanke på å fortsatt kunne bo her. Vil jeg i det hele tatt kunne bo her? Pr. i dag er det allerede støy fra arbeid som har foregått på Westcons område. Både i den tid plattformen var ankret opp og ved frakting av masser til butikktomt i Utskarpen. I tidligere perioder når det ble sprengt ut masser og knust stein på allerede opparbeidet område, var vi veldig plaget med støy og støv. Jeg tror at opparbeidelse av allerede ervervet område og nå planlagte område til industri vil ta flere år. I tillegg kommer Skogsøyveien når/hvis den skal opparbeides. Vil det i denne anleggsperioden være boende her? Avstandene er små og jeg blir berørt fra alle kanter. Dagens boforhold har stor trivselsfaktor, men jeg er i tvil om den vil kunne bestå i fremtiden. Med så store inngrep i min eiendom, er jeg i tvil om MIP sine planer er forenlig med mine planer, i dag og i fremtiden. hvilken pris er et privatrettslig forhold som for så vidt ikke er relevant for kommunen å ta stilling til. Det bemerkes likevel at reguleringen til utbyggingsformål i realiteten kan være en verdiøkning av eiendommen som helhet. I planprosessen har all tilgjengelig informasjon vært offentlig og klager er tilskrevet direkte. Med hensyn til kommende bedriftsetableringer er dette kommentert ovenfor. Kommunen har ikke informasjon utover det som er offentlig kjent, og informasjon som ikke finnes kan heller ikke deles. Punktet gjelder eksisterende virksomhet som foregår på området som ble regulert i 1997. Noe støy må alltid påregnes fra næring og transport, men det er satt grenseverdier for dette i planen. Gjelder tidligere regulert område. Forholdet rundt støy og støv er vurdert i planarbeidet og det er satt grenseverdier som følger nasjonale forskrifter. Kommunen kan i forbindelse med behandling av rammesøknad sette ytterlige krav til driftstider osv. i anleggsfasen. Hastigheten på opparbeidingen av området vil nok avhenge av interessen for næringsetablering. Skogsøyveien og deponiområde LAA2 er møtt med innsigelse fra fylkesmannen og er unntatt rettsvirkning. Dette kan derfor ikke vurderes nå. Med tanke på Skogsøyveiens tilstand må en eventuell opprusting og asfaltering betraktes som positivt for oppsitterne langs veien. Tas til orientering. Ingen kommentar. Tas til orientering. Ingen kommentar. Oppsummert fremkommer det ingen nye forhold i klagen som ikke har vært fremmet og kjent under planbehandlingen, og da påklaget vedtak ble fattet. Det er helt normalt i en reguleringsprosess at parter har ulike interesser og at ikke alle vinner frem med alle sine synspunkt. Som en følge av at samfunnet alltid er i endring kan man heller ikke forvente at nærområdet for all fremtid vil være uendret. Side 6 av 12
Sak 23/19 Behandling av reguleringsplaner for utbyggingsområder innebærer alltid en avveining av ulike behov, interesser og konsekvenser. Eksempelvis var industriområdet i opprinnelig planforslag trukket helt inn mot bygningene på gnr. 47/20. At grensen for industriområdet i endelig plan ble trukket ca. 120 meter fra boligen er en tilpassing som ble gjort for å imøtekomme merknader fra grunneier og landbruksmyndighetene. Om innløsningskravet Som nevnt ovenfor er dette et krav som fremsettes sammen med klagen, men som ikke realitetsbehandles her. Utgangspunktet bør være at utbygger kommer til en minnelig avtale med grunneier for å kunne ta i bruk den regulerte delen av eiendommen. Dersom så ikke skjer og kravet fortsatt er aktuelt får kommunene heller realitetsbehandle dette når klagebehandlingen er avsluttet. I følge opplysninger fra Mo Industripark (MIP) har de tidligere tilbudt grunneier å innløse hennes eiendom gnr. 47/20 i sin helhet, men de hevder at dette ble avslått av henne. Hvorfor det samme kravet her fremsettes i en klage til kommunene er uklart, men det må i alle fall oppfattes at det nå rettes mot kommunen. Plan- og bygningsloven kapittel 15 gir grunneier rett til å kreve innløsning eller erstatning ved kommuneplanens arealdel og reguleringsplan dersom nærmere bestemt vilkår i lovbestemmelsene er oppfylt. Innløsning og erstatning etter disse bestemmelsene innebærer et snevert unntak fra hovedregelen om at grunneiere må finne seg i rådighetsbegrensninger som følge av slike reguleringsplaner uten krav om erstatning eller innløsning. Eier av berørt eiendom kan i gitte tilfeller kreve den innløst som en følge av en regulering. Dette følger av 15-2 i PBL ( https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/ 15-2 ). En kan ikke se at vilkårene for å kreve innløsing etter denne paragrafen er tilstede i denne saken. Videre kan kommunen være pålagt å betale erstatning etter PBL 15-3 ( https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/ 15-3 ) hvis «reguleringsplan medfører at eiendom som bare kan nyttes til landbruksformål ikke lenger kan drives regningssvarende». Hvorvidt dette er tilfelle har tas det ikke stilling til nå. Gnr. 47/20 er en mindre landbrukseiendom hvor selvstendig drift ble nedlagt for en god del år siden og dyrkamarka nå høstes av andre. I klagen fremsettes det krav om innløsing av hele eiendommen i medhold av oreigningsloven 8. Oreigningsloven har bestemmelser som kan komme til anvendelse når det må foretas tvangsmessig grunnerverv (ekspropriasjon). Kommunens rett til å foreta ekspropriasjon som følge av regulering fremkommer i midler tid av PBL 16-2 «Kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan». Det vil da være slik at oreigningsloven 8 i gitte tilfeller gir grunneier en mulighet til å kreve hele eiendommen innløst, dersom det med henvisning til reguleringsplan forutgående er fattet ekspropriasjonsvedtak for en del av eiendommen. Men slikt vedtak er altså ikke fattet i denne saken, og kommunen har heller ikke mottatt henvendelse om å ekspropriering på vegne av utbygger. Kommunen kan selvsagt på eget initiativ innfri grunneiers krav og innløse hele gnr. 47/20 dersom man finner det rimelig. Men det vil neppe være klokt - ettersom det blant annet kan Side 7 av 12
Sak 23/19 skape forventninger og utløse krav fra andre grunneiere som på ulikt vis føler seg berørt av planen. Som tidligere nevnt vil det uansett ikke være riktig å realitetsbehandle innløsningskravet nå. Dersom det skal gjøres må klager klargjøre sitt krav. Videre må det foretas en nøyere juridisk vurdering av kommunens eventuelle forpliktelser, og økonomisk konsekvenser av disse. Vedlegg: Klage på planvedtak - Inger Anne Markussen, 12.12.2018 Side 8 av 12
Sak 24/19 24/19 Klage på vedtak - detaljregulering Langsetvågen industripark, gnr 47/63 - Yasmin Nilsen og Bent Lervik Saksbehandler: Dag Ivar Lillevik Arkiv: GNR 47/63 Arkivsaksnr.: 19/294 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/19 Formannskapet 10.04.2019 Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler formannskapet å fatte følgende vedtak: Det vises til saksutredningen. Klagen tas ikke til følge og kommunen opprettholder dermed sitt vedtak av 17.10.18 i sak 50/18. Klagen oversendes fylkesmannen for sluttbehandling. Bakgrunn: Detaljregulering av Langsetvågen Industripark startet i 2017 som et privat reguleringsforslag fremmet av Mo Industripark, i samarbeid med Westcon Helgeland. Endelig planforslag ble vedtatt av kommunestyret 17.10.2018 sak 50/18. Deler av planforslaget (Skogsøyveien og deponiområde vest) ble møtt med innsigelse fra Fylkesmannen og er unntatt rettsvirkning. Planarbeidet var for så vidt en utvidelse av reguleringsplan Langsetvågen som ble vedtatt i 1997, og har også en bakgrunn i at området, i kommuneplanens arealdel fra 2003, er avsatt som delplanområde Langsetvågen industriområde D2. Melding om vedtatt plan og informasjon om klagerett ble sendt ut 20.11.2018. Etter dette er det kommet to klager på planvedtaket. Saksutredning: Yasmin Nilsen og Bent Lervik som er eier av gnr. 47/63 klager i brev mottatt 13.12.2018 (vedlegg) på kommunestyrets planvedtak. 03.01.2019 sendte Nesna kommune foreløpig svar og oppgav at grunnet stor saksmengde og redusert bemanning måtte det forventes en saksbehandlingstid på ca. 3 måneder. I klagen påpekes det at bomiljøet for klagerne vil endres som følge av vedtatt regulering og at de følger seg usikker på eiendommens fremtidige verdi. Videre kreves det at Nesna kommune pålegger utbyggerne avbøtende tiltak. Eiendommen gnr. 47/63 er en boligeiendom på ca. 1 daa. Boligen ble oppført som en bolig nr. 2 på gården i forbindelse med at Inger Anne Markussen overtok driften av Side 9 av 12
Sak 24/19 landbrukseiendommen gnr. 47/20 fra sine foreldre. Markussen har senere overtatt foreldrenes hus og gnr. 47/63 ble etter dette fradelt og solgt til Nilsen/Lervik høsten 2014. Boligen på gnr. 47/63 ligger ca. 70 meter fra skjermvollen og ca. 100 meter fra regulert industriområde. Kartutsnittet nedenfor viser eiendommen med utsnitt av reguleringsplanen. Som det fremgår av kartutsnittene nedenfor berøres ikke gnr. 47/63 direkte av reguleringen. Eiendommen grenset likevel direkte opp mot området det ble varslet planoppstart på og opprinnelig reguleringsforslag innebar at jordvoll/vegetasjonsskjerm ville ligge helt inn til eiendomsgrensen. Eierne har derfor vært direkte tilskrevet under hele reguleringsprosessen. Vurdering: Planvedtaket kan påklages, jf. forvaltningsloven kap. 1 og 5 samt plan- og bygningsloven 1-9. Yasmin Nilsen og Bent Lervik var nabo til opprinnelig planområde og har uttalt seg skriftlig tidligere i prosessen. De vurderes derfor å ha klagerett. Varsel om planvedtaket ble utsendt 20.11 og klagen mottatt 13.12. Klagen vurderes å være fremsatt innen klagefristen på 3 uker. Klagen vurderes som en klage på virkningen av planen, og tar ikke for seg formelle forhold ved saksbehandling, varsling osv. Spesielt fremmes det bekymring for bomiljø, oppvekstmiljø og verdiforringelse av egen bolig. Videre kreves det at Nesna kommune som vedtaksmyndighet sørger for at utbyggerne blir pålagt avbøtende tiltak. Side 10 av 12
Sak 24/19 Nedenfor følger vurderinger og kommentarer til de enkelte punkt som fremsettes i klagen. Klagepunkt Merknad/kommentar Pr. i dag er det allerede støy fra arbeid som Punktet gjelder eksisterende virksomhet har foregått på Westcons område. som foregår på området som ble regulert i 1997. Noe støy må alltid påregnes fra næring og transport, men det er satt grenseverdier I tidligere perioder når det ble sprengt ut masser og knust stein på allerede opparbeidet område, var vi veldig plaget med støy og støv. Jeg tror at opparbeidelse av allerede ervervet område og nå planlagte område til industri vil ta flere år. I tillegg kommer Skogsøyveien når/hvis den skal opparbeides. Vil det i denne anleggsperioden være boende her? Avstandene er små og jeg blir berørt fra alle kanter. Dagens boforhold har stor trivselsfaktor, men jeg er i tvil om den vil kunne bestå i fremtiden. Med så store inngrep i min eiendom, er jeg i tvil om MIP sine planer er forenlig med mine planer, i dag og i fremtiden. for dette i planen. Gjelder tidligere regulert område. Forholdet rundt støy og støv er vurdert i planarbeidet og det er satt grenseverdier som følger nasjonale forskrifter. Kommunen kan i forbindelse med behandling av rammesøknad sette ytterlige krav til driftstider osv. i anleggsfasen. Hastigheten på opparbeidingen av området vil nok avhenge av interessen for næringsetablering. Skogsøyveien og deponiområde LAA2 er møtt med innsigelse fra fylkesmannen og er unntatt rettsvirkning. Dette kan derfor ikke vurderes nå. Med tanke på Skogsøyveiens tilstand må en eventuell opprusting og asfaltering betraktes som positivt for oppsitterne langs veien. Tas til orientering. Ingen kommentar. Tas til orientering. Ingen kommentar. Oppsummert fremkommer det ingen nye forhold i klagen som ikke har vært fremmet og kjent under planbehandlingen, og da påklaget vedtak ble fattet. Det er helt normalt i en reguleringsprosess at parter har ulike interesser og at ikke alle vinner frem med alle sine synspunkt. Som en følge av at samfunnet alltid er i endring kan man heller ikke forvente at nærområdet for all fremtid vil være uendret. Klagerne var også kjent med kommuneplanens arealdel da de kjøpte boligen i 2014. Behandling av reguleringsplaner for utbyggingsområder innebærer alltid en avveining av ulike behov, interesser og konsekvenser. Eksempelvis var industriområdet i opprinnelig planforslag trukket helt inn mot eiendomsgrensen til gnr. 47/63. At grensen for industriområdet i endelig plan ble trukket ca. 100 meter fra boligen er en tilpassing som ble gjort for å imøtekomme merknader fra grunneier og landbruksmyndighetene. Reguleringen vil åpenbart forandre og påvirke nærmiljøet til klagerne, men det er altså en utvikling man kan risikere. Opparbeiding av industriområdet er et søknadspliktig tiltak og kommunen kan i rammetillatelsen legge begrensninger utover de støy- og støykrav som Side 11 av 12
Sak 24/19 ligger i planbestemmelsene. Dette kan gjelde driftstid, plassering av eventuelle knuseverk osv. Vedlegg: Klage på planvedtak Yasmin Nilsen og Bent Lervik, 12.12.2018 Side 12 av 12
SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Dag Ivar Lillevik Dato: 29.03.2019 Arkivsaksnr.: 19/293 Klage på planvedtak - detaljregulering Langsetvågen industripark, gnr. 47/20 - Inger Anne Markussen Bakgrunn: Detaljregulering av Langsetvågen Industripark startet i 2017 som et privat reguleringsforslag fremmet av Mo Industripark, i samarbeid med Westcon Helgeland. Endelig planforslag ble vedtatt av kommunestyret 17.10.2018 sak 50/18. Deler av planforslaget (Skogsøyveien og deponiområde vest) ble møtt med innsigelse fra Fylkesmannen og er unntatt rettsvirkning. Planarbeidet var for så vidt en utvidelse av reguleringsplan Langsetvågen som ble vedtatt i 1997, og har også en bakgrunn i at området, i kommuneplanens arealdel fra 2003, er avsatt som delplanområde Langsetvågen industriområde D2. Melding om vedtatt plan og informasjon om klagerett ble sendt ut 20.11.2018. Etter dette er det kommet to klager på planvedtaket. Saksutredning: Inger Anne Markussen som er eier av gnr. 47/20 klager i brev mottatt 13.12.2018 (vedlegg) på kommunestyrets planvedtak. 03.01.2019 sendte Nesna kommune foreløpig svar og oppgav at grunnet stor saksmengde og redusert bemanning måtte det forventes en saksbehandlingstid på ca. 3 måneder. I klagen viser Markussen til at hennes innsigelser ikke er tatt tilfølge i forutgående planarbeid og det fremsettes en rekke klagepunkt/påstander. Videre fremsettes det krav, men henvisning til oreigningsloven 8, om at hennes eiendom med bygninger og rettigheter innløses i sin helhet. Avslutningsvis ber hun om at «klagen tas til følge og at kommunen ser til at vi som bor her får en rimelig behandling». Som det fremgår av kartutsnittene nedenfor berøres gnr. 47/20 i vesentlig grad av reguleringen ved at ca. halve eiendommen reguleres til industri/lager/akvakultur og vegetasjonsskjerm. Markussen har som hjemmelshaver derfor vært direkte varslet gjennom hele reguleringsprosessen. Moveien 24 Telefon: 75067000 postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no
Side 2 av 6 Oversiktskart - gnr. 47/20 uthevet Reguleringsplan Langsetvågen Industripark
Side 3 av 6 Vurdering: Planvedtaket kan påklages av personer som blir direkte berørt, jf. forvaltningsloven kap. 1 og 5 samt plan- og bygningsloven 1-9. Inger Anne Markussen er følgelig part i saken og har klagerett. Varsel om vedtaket ble utsendt 20.11 og klagen mottatt 13.12. Klagen vurderes å være fremsatt innen klagefristen på 3 uker. Klagen oppfattes å være en klage både på forhold ved, og virkning av den vedtatte planen. I tillegg fremmes det altså krav om at eiendommen innløses i sin helhet. Klage på vedtak og krav om innløsing må vurderes som to forskjellige forhold. Når det klages på et planvedtak vil konsekvensen være at planen kan bli endret helt til klagen er sluttbehandlet av fylkesmannen. En eventuell endring av planen vil dermed også kunne endre grunnlaget for å kreve innløsing/erstatning. Konsekvensen av dette blir da at selve klagen behandles her, mens realitetsbehandling av innløsningskravet utsettes. For å klargjøre litt om lovgrunnlaget for å kreve innløsning/erstatning vil innløsningskravet uansett bli kommentert i slutten av saksfremlegget. Vurdering av klagen Klager fremsetter innledningsvis at hennes innsigelser til planen ikke er blitt tatt til følge. Innsigelser må her oppfattes som innspill og merknader, ettersom det bare er statlige og regionale organ som kan fremme innsigelse til et planforslag (jf. PBL 5-4). Nedenfor følger vurderinger og kommentarer til de enkelte punkt som fremsettes i klagen. Klagepunkt Halvparten av eiendommen er planlagt tatt i bruk til industriformål og jeg vet fortsatt ikke hvilke industri det er snakk om. Jeg forventer og jeg krevet at Nesna kommune som vedtaksmyndighet sørger for at utbygger blir pålagt avbøtende tiltak. Det er planlagt en høy jordvoll 90 meter fra mitt hus. Dette vil først og fremst være skjemmende og et hinder for utsikt og trivsel. Hvor salgbar vil resten av eiendommen bli med jordvoll, tungindustri, støy og støvplager? Selve indrefilèen av eiendommen med fiskeplasser, naust og et unikt friområde forsvinner, noe som jeg i dag har fri tilgang til. Merknad/kommentar Reguleringsformålene følger bestemmelsen i PBL kap. 12 og planen legger rammer for hva som kan etableres på området. Det er helt normalt å gjennomføre en regulering på denne måten for å legge til rette for fremtidig etablering og næringsutvikling. Det er uklart hvilke avbøtende tiltak det her siktes til. Jordvollen er et avbøtende tiltak som er innarbeidet i planen for å skjerme eksisterende bebyggelse mot støy og innsyn til industriområdet. I planbestemmelsene er det satt krav om revegetering av vollen slik at den vil ha ytterlig skjermingseffekt og inngå i landskapet. Reguleringen i seg selv medfører ikke at nevnte områder forsvinner. For å ta i bruk den regulerte delen av gnr. 47/20 må utbygger erverve arealet eller få tillatelse fra grunneier. Hvordan dette skal skje, og til hvilken pris er et privatrettslig forhold som
Side 4 av 6 Det er liten og ingen informasjon generelt, om hva mitt område skal benyttes til. Dette er et stort minus med tanke på å fortsatt kunne bo her. Vil jeg i det hele tatt kunne bo her? Pr. i dag er det allerede støy fra arbeid som har foregått på Westcons område. Både i den tid plattformen var ankret opp og ved frakting av masser til butikktomt i Utskarpen. I tidligere perioder når det ble sprengt ut masser og knust stein på allerede opparbeidet område, var vi veldig plaget med støy og støv. Jeg tror at opparbeidelse av allerede ervervet område og nå planlagte område til industri vil ta flere år. I tillegg kommer Skogsøyveien når/hvis den skal opparbeides. Vil det i denne anleggsperioden være boende her? Avstandene er små og jeg blir berørt fra alle kanter. Dagens boforhold har stor trivselsfaktor, men jeg er i tvil om den vil kunne bestå i fremtiden. Med så store inngrep i min eiendom, er jeg i tvil om MIP sine planer er forenlig med mine planer, i dag og i fremtiden. for så vidt ikke er relevant for kommunen å ta stilling til. Det bemerkes likevel at reguleringen til utbyggingsformål i realiteten kan være en verdiøkning av eiendommen som helhet. I planprosessen har all tilgjengelig informasjon vært offentlig og klager er tilskrevet direkte. Med hensyn til kommende bedriftsetableringer er dette kommentert ovenfor. Kommunen har ikke informasjon utover det som er offentlig kjent, og informasjon som ikke finnes kan heller ikke deles. Punktet gjelder eksisterende virksomhet som foregår på området som ble regulert i 1997. Noe støy må alltid påregnes fra næring og transport, men det er satt grenseverdier for dette i planen. Gjelder tidligere regulert område. Forholdet rundt støy og støv er vurdert i planarbeidet og det er satt grenseverdier som følger nasjonale forskrifter. Kommunen kan i forbindelse med behandling av rammesøknad sette ytterlige krav til driftstider osv. i anleggsfasen. Hastigheten på opparbeidingen av området vil nok avhenge av interessen for næringsetablering. Skogsøyveien og deponiområde LAA2 er møtt med innsigelse fra fylkesmannen og er unntatt rettsvirkning. Dette kan derfor ikke vurderes nå. Med tanke på Skogsøyveiens tilstand må en eventuell opprusting og asfaltering betraktes som positivt for oppsitterne langs veien. Tas til orientering. Ingen kommentar. Tas til orientering. Ingen kommentar. Oppsummert fremkommer det ingen nye forhold i klagen som ikke har vært fremmet og kjent under planbehandlingen, og da påklaget vedtak ble fattet. Det er helt normalt i en reguleringsprosess at parter har ulike interesser og at ikke alle vinner frem med alle sine synspunkt. Som en følge av at samfunnet alltid er i endring kan man heller ikke forvente at nærområdet for all fremtid vil være uendret.
Side 5 av 6 Behandling av reguleringsplaner for utbyggingsområder innebærer alltid en avveining av ulike behov, interesser og konsekvenser. Eksempelvis var industriområdet i opprinnelig planforslag trukket helt inn mot bygningene på gnr. 47/20. At grensen for industriområdet i endelig plan ble trukket ca. 120 meter fra boligen er en tilpassing som ble gjort for å imøtekomme merknader fra grunneier og landbruksmyndighetene. Om innløsningskravet Som nevnt ovenfor er dette et krav som fremsettes sammen med klagen, men som ikke realitetsbehandles her. Utgangspunktet bør være at utbygger kommer til en minnelig avtale med grunneier for å kunne ta i bruk den regulerte delen av eiendommen. Dersom så ikke skjer og kravet fortsatt er aktuelt får kommunene heller realitetsbehandle dette når klagebehandlingen er avsluttet. I følge opplysninger fra Mo Industripark (MIP) har de tidligere tilbudt grunneier å innløse hennes eiendom gnr. 47/20 i sin helhet, men de hevder at dette ble avslått av henne. Hvorfor det samme kravet her fremsettes i en klage til kommunene er uklart, men det må i alle fall oppfattes at det nå rettes mot kommunen. Plan- og bygningsloven kapittel 15 gir grunneier rett til å kreve innløsning eller erstatning ved kommuneplanens arealdel og reguleringsplan dersom nærmere bestemt vilkår i lovbestemmelsene er oppfylt. Innløsning og erstatning etter disse bestemmelsene innebærer et snevert unntak fra hovedregelen om at grunneiere må finne seg i rådighetsbegrensninger som følge av slike reguleringsplaner uten krav om erstatning eller innløsning. Eier av berørt eiendom kan i gitte tilfeller kreve den innløst som en følge av en regulering. Dette følger av 15-2 i PBL ( https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/ 15-2 ). En kan ikke se at vilkårene for å kreve innløsing etter denne paragrafen er tilstede i denne saken. Videre kan kommunen være pålagt å betale erstatning etter PBL 15-3 ( https://lovdata.no/lov/2008-06-27-71/ 15-3 ) hvis «reguleringsplan medfører at eiendom som bare kan nyttes til landbruksformål ikke lenger kan drives regningssvarende». Hvorvidt dette er tilfelle har tas det ikke stilling til nå. Gnr. 47/20 er en mindre landbrukseiendom hvor selvstendig drift ble nedlagt for en god del år siden og dyrkamarka nå høstes av andre. I klagen fremsettes det krav om innløsing av hele eiendommen i medhold av oreigningsloven 8. Oreigningsloven har bestemmelser som kan komme til anvendelse når det må foretas tvangsmessig grunnerverv (ekspropriasjon). Kommunens rett til å foreta ekspropriasjon som følge av regulering fremkommer i midler tid av PBL 16-2 «Kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan». Det vil da være slik at oreigningsloven 8 i gitte tilfeller gir grunneier en mulighet til å kreve hele eiendommen innløst, dersom det med henvisning til reguleringsplan forutgående er fattet ekspropriasjonsvedtak for en del av eiendommen. Men slikt vedtak er altså ikke fattet i denne saken, og kommunen har heller ikke mottatt henvendelse om å ekspropriering på vegne av utbygger.
Side 6 av 6 Kommunen kan selvsagt på eget initiativ innfri grunneiers krav og innløse hele gnr. 47/20 dersom man finner det rimelig. Men det vil neppe være klokt - ettersom det blant annet kan skape forventninger og utløse krav fra andre grunneiere som på ulikt vis føler seg berørt av planen. Som tidligere nevnt vil det uansett ikke være riktig å realitetsbehandle innløsningskravet nå. Dersom det skal gjøres må klager klargjøre sitt krav. Videre må det foretas en nøyere juridisk vurdering av kommunens eventuelle forpliktelser, og økonomisk konsekvenser av disse. Vedlegg: Klage på planvedtak - Inger Anne Markussen, 12.12.2018 Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen anbefaler formannskapet å fatte følgende vedtak: Det vises til saksutredningen. Klagen tas ikke til følge og kommunen opprettholder dermed sitt vedtak av 17.10.18 i sak 50/18. Klagen oversendes fylkesmannen for sluttbehandling. Lill Torbjørg Leirbakken Stabell Rådmann Dag Ivar Lillevik Saksbehandler Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.
SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Dag Ivar Lillevik Dato: 01.04.2019 Arkivsaksnr.: 19/294 Klage på vedtak - detaljregulering Langsetvågen industripark, gnr. 47/63 - Yasmin Nilsen og Bent Lervik Bakgrunn: Detaljregulering av Langsetvågen Industripark startet i 2017 som et privat reguleringsforslag fremmet av Mo Industripark, i samarbeid med Westcon Helgeland. Endelig planforslag ble vedtatt av kommunestyret 17.10.2018 sak 50/18. Deler av planforslaget (Skogsøyveien og deponiområde vest) ble møtt med innsigelse fra Fylkesmannen og er unntatt rettsvirkning. Planarbeidet var for så vidt en utvidelse av reguleringsplan Langsetvågen som ble vedtatt i 1997, og har også en bakgrunn i at området, i kommuneplanens arealdel fra 2003, er avsatt som delplanområde Langsetvågen industriområde D2. Melding om vedtatt plan og informasjon om klagerett ble sendt ut 20.11.2018. Etter dette er det kommet to klager på planvedtaket. Saksutredning: Yasmin Nilsen og Bent Lervik som er eier av gnr. 47/63 klager i brev mottatt 13.12.2018 (vedlegg) på kommunestyrets planvedtak. 03.01.2019 sendte Nesna kommune foreløpig svar og oppgav at grunnet stor saksmengde og redusert bemanning måtte det forventes en saksbehandlingstid på ca. 3 måneder. I klagen påpekes det at bomiljøet for klagerne vil endres som følge av vedtatt regulering og at de følger seg usikker på eiendommens fremtidige verdi. Videre kreves det at Nesna kommune pålegger utbyggerne avbøtende tiltak. Eiendommen gnr. 47/63 er en boligeiendom på ca. 1 daa. Boligen ble oppført som en bolig nr. 2 på gården i forbindelse med at Inger Anne Markussen overtok driften av landbrukseiendommen gnr. 47/20 fra sine foreldre. Markussen har senere overtatt foreldrenes hus og gnr. 47/63 ble etter dette fradelt og solgt til Nilsen/Lervik høsten 2014. Boligen på gnr. 47/63 ligger ca. 70 meter fra skjermvollen og ca. 100 meter fra regulert industriområde. Kartutsnittet nedenfor viser eiendommen med utsnitt av reguleringsplanen. Moveien 24 Telefon: 75067000 postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no
Side 2 av 4 Som det fremgår av kartutsnittene nedenfor berøres ikke gnr. 47/63 direkte av reguleringen. Eiendommen grenset likevel direkte opp mot området det ble varslet planoppstart på og opprinnelig reguleringsforslag innebar at jordvoll/vegetasjonsskjerm ville ligge helt inn til eiendomsgrensen. Eierne har derfor vært direkte tilskrevet under hele reguleringsprosessen. Vurdering: Planvedtaket kan påklages, jf. forvaltningsloven kap. 1 og 5 samt plan- og bygningsloven 1-9. Yasmin Nilsen og Bent Lervik var nabo til opprinnelig planområde og har uttalt seg skriftlig tidligere i prosessen. De vurderes derfor å ha klagerett. Varsel om planvedtaket ble utsendt 20.11 og klagen mottatt 13.12. Klagen vurderes å være fremsatt innen klagefristen på 3 uker. Klagen vurderes som en klage på virkningen av planen, og tar ikke for seg formelle forhold ved saksbehandling, varsling osv. Spesielt fremmes det bekymring for bomiljø, oppvekstmiljø og verdiforringelse av egen bolig. Videre kreves det at Nesna kommune som vedtaksmyndighet sørger for at utbyggerne blir pålagt avbøtende tiltak. Nedenfor følger vurderinger og kommentarer til de enkelte punkt som fremsettes i klagen. Klagepunkt Merknad/kommentar Pr. i dag er det allerede støy fra arbeid som Punktet gjelder eksisterende virksomhet har foregått på Westcons område. som foregår på området som ble regulert i
Side 3 av 4 I tidligere perioder når det ble sprengt ut masser og knust stein på allerede opparbeidet område, var vi veldig plaget med støy og støv. Jeg tror at opparbeidelse av allerede ervervet område og nå planlagte område til industri vil ta flere år. I tillegg kommer Skogsøyveien når/hvis den skal opparbeides. Vil det i denne anleggsperioden være boende her? Avstandene er små og jeg blir berørt fra alle kanter. Dagens boforhold har stor trivselsfaktor, men jeg er i tvil om den vil kunne bestå i fremtiden. Med så store inngrep i min eiendom, er jeg i tvil om MIP sine planer er forenlig med mine planer, i dag og i fremtiden. 1997. Noe støy må alltid påregnes fra næring og transport, men det er satt grenseverdier for dette i planen. Gjelder tidligere regulert område. Forholdet rundt støy og støv er vurdert i planarbeidet og det er satt grenseverdier som følger nasjonale forskrifter. Kommunen kan i forbindelse med behandling av rammesøknad sette ytterlige krav til driftstider osv. i anleggsfasen. Hastigheten på opparbeidingen av området vil nok avhenge av interessen for næringsetablering. Skogsøyveien og deponiområde LAA2 er møtt med innsigelse fra fylkesmannen og er unntatt rettsvirkning. Dette kan derfor ikke vurderes nå. Med tanke på Skogsøyveiens tilstand må en eventuell opprusting og asfaltering betraktes som positivt for oppsitterne langs veien. Tas til orientering. Ingen kommentar. Tas til orientering. Ingen kommentar. Oppsummert fremkommer det ingen nye forhold i klagen som ikke har vært fremmet og kjent under planbehandlingen, og da påklaget vedtak ble fattet. Det er helt normalt i en reguleringsprosess at parter har ulike interesser og at ikke alle vinner frem med alle sine synspunkt. Som en følge av at samfunnet alltid er i endring kan man heller ikke forvente at nærområdet for all fremtid vil være uendret. Klagerne var også kjent med kommuneplanens arealdel da de kjøpte boligen i 2014. Behandling av reguleringsplaner for utbyggingsområder innebærer alltid en avveining av ulike behov, interesser og konsekvenser. Eksempelvis var industriområdet i opprinnelig planforslag trukket helt inn mot eiendomsgrensen til gnr. 47/63. At grensen for industriområdet i endelig plan ble trukket ca. 100 meter fra boligen er en tilpassing som ble gjort for å imøtekomme merknader fra grunneier og landbruksmyndighetene. Reguleringen vil åpenbart forandre og påvirke nærmiljøet til klagerne, men det er altså en utvikling man kan risikere. Opparbeiding av industriområdet er et søknadspliktig tiltak og kommunen kan i rammetillatelsen legge begrensninger utover de støy- og støykrav som ligger i planbestemmelsene. Dette kan gjelde driftstid, plassering av eventuelle knuseverk osv. Vedlegg:
Side 4 av 4 Klage på planvedtak Yasmin Nilsen og Bent Lervik, 12.12.2018 Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen anbefaler formannskapet å fatte følgende vedtak: Det vises til saksutredningen. Klagen tas ikke til følge og kommunen opprettholder dermed sitt vedtak av 17.10.18 i sak 50/18. Klagen oversendes fylkesmannen for sluttbehandling. Lill Torbjørg Leirbakken Stabell Rådmann Dag Ivar Lillevik Saksbehandler Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.