BOLIGKVALITET OG HØY TETTHET SOM RELATIVE BEGREPER. Introduksjon til seminaret Bybolig 07 Tetthet og boligbehov Tetthet og bærekraft Tetthet og boligkvalitet
Norsk bolighistorie de siste 50-åra - Selveie, egen bolig som fremste middel til å akkumulere verdier - Eneboligen som relativt stabilt boligvalg i hele perioden. - Sosial boligbygging med betydelig offentlig økonomisk engasjement og kontrollapparat fram til omkring 1975. Typologisk endring over tid fra enebolig, over blokk til tett/lav. Kommunaldepartement/husbank/boligbyg gelag. - Offentlig initiert og økonomisk støttet byfornyelse som drivkraft i gentrifisering i
Den historiske endringen av boligproduksjonen i Norge som skjedde gjennom 1990-tallet: Livsformsendring markedsendring Stor økonomisk betydning å komme inn i boligkarrieren på et så tidlig tidspunkt som mulig. Etablering av eiendomsutvikling som profesjonell næring koblet til finanskapitalen. Etablering av nyliberal praksis forhandlingsspillet med prosjektet i sentrum.
Norsk særtrekk: Hvorfor denne store boligetterspørselen i land som har ingen eller helt ubetydelig befolkningsvekst? Endrete bolig- og bostedspreferanser Dramatisk økning av antall hushold Dobbel- og trippelbosetting Fast eiendom regnet som sikkert investeringsobjekt Innvandring Totalt sett standardøkning målt i m2
Gir et misforhold i forholdet mellom tilbud og etterspørsel i indre byområder. Et oppdemmet behov da boligbygginga først løsnet i norske sentrumsområder. Dramatisk prisvekst drevet av etterspørsel (tomtekostnader, produksjon, kapitalkostnader og merverdi) Følger eiendomsutviklingens logikk, fortjenesten meget stor, men likevel marginal (10% prisfall trolig helt ødeleggende) Svake offentlige krav til boligstandard Nyliberal praksis i offentlig forvaltning prosjektet er et forhandlingsobjekt.
Diplom AHO vår 06 Inst. For Urbanisme Ribe/Ramstad
Diplom AHO vår 06 Inst. For Urbanisme Ribe/Ramstad
Bærekraft og bystruktur. Byenes struktur er i hovedsak etablert og gir premisser for byens utvikling. Konsentrert, bymessig og transportorientert areabruk er et godt prinsipp. Knutepunktslokalisering av næring er mer betydningsfullt enn knutepunktslokalisering av boliger. Byen er et boligteppe. Ekstrem mobilitet er et absolutt krav, og de største miljømessige gevinstene kan hentes i utvikling av det kollektive transportnettet. Kravene til redusert energibruk på bygningsnivå vil øke og dette vil få konsekvenser først og
Tetthet og boligkvalitet Livsformendring innebærer etterspørsel etter urbanitet. Hva er urbanitet/bymessighet sammensatt av? Bymessige egenskaper opphopning og fortetning av befolkning og funksjoner, intensitet i økonomisk og kulturell aktivitet, mangfold i kulturelle, sosiale og funksjonelle strukturer og framtredelsesformer (heterogene strukturer), bymessige offentlighetsformer, åpen for den fremmede. Morfologiske trekk ved den tradisjonelle byen Tydelig skille mellom offentlige og private arealer Etablert byromsgrammatikk Tradisjonell bymessig bygningstypologi Funksjonell/typologisk kompleksitet
Empiri kvalitetsmangler som har sammenheng med høy tetthet og små leilighetsstørrelser i enkelte nye prosjekter. Krav til høy tetthet har vist seg vanskelig å løse ved hjelp av tradisjonell bymessig morfologi (suburbane løsninger). Eksempler: uklare skiller privat/offentlig, adkomst/svalgangsløsninger. Elementære kvalitetsmangler: innsikt, mangel på sol, dårlige private utearealer. Bymessige mangler: Fellesarealer/barns
Fotoalbum av Karl Otto Ellefsen
Påstander: Den intensive boligbygginga det siste tiåret er ikke brukt som utgangspunkt for systematisk utvikling av bymessige boligformer, diskusjon av forholdet mellom livsform og bolig og problematisering av boligkvalitet. Det systemtiske utviklingsarbeidet-/forskningsinnsatsen har med enkelte unntak vært helt fraværende. Tetthet for å oppnå urbanitet/urban morfologi er et gode i sentrale byområder der byens tilbud finnes (i suburbane områder må utbygginga dyrke andre kvaliteter) Tettheten vi i dag ser i enkeltprosjekter kan ikke argumenteres fram med en ren bærekraftargumentasjon basert på energibruk og utslipp. Boligkvalitet kan ikke kun styres av markedet, men krever regelverk som sikrer kvalitet. Det finnes ingen gode argumenter for å redusere boligkvalitet ut over en svært sammensatt økonomisk argumentasjon. Byen kan dra på seg langtidsskader ved utbygging av en
It can be addressed at three levels- City level, Neighbourhood level and Unit/Lot level.