Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET
SÅ ILLE KAN DET ALTSÅ BLI «Byrådet er av den oppfatning at barnehageloven og rammeplan for barnehagen begrenser mulighetene for godt kvalitetsutviklingsarbeid i barnehage». «Blant annet ligger det begrensninger knyttet til innhenting av individdata og mulighet for å sette mål for effekter av barnehagetilbudet». (Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, s. 11)
VURDERING, KVALITET OG INDIVIDVURDERING? Vurdering er å verdsette noe i forhold til noe annet Vurdering av ting = verdsetting av kvalitetskriterier Vurdering av mennesker i forhold til noe annet? Individvurdering i barnehagen en selvfølgelighet
VURDERING I LOV- OG PLANVERKET «Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer» (RP:56). Men dette er jo vurdering av praksis, ikke barna! Bør vi da nekte en hver form for individvurdering?
INDIVIDVURDERING OGSÅ DEL AV JOBBEN? Individvurdering i barnehagen må forstås som personalets vurdering av det enkelte barn sett i forhold til målsettingene som er satt for virksomheten.
INDIVIDVURDERING EN IKKE-SAK I LOVEN Barnehagelovens 13 Prioritering ved opptak Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning
INDIVIDVURDERING EN IKKE-SAK I RP «Styrer og pedagogisk leder har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold» (RP:21) «Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme verdiene som skal ligge til grunn for barnehagens virksomhet» (RP:12-14)
INDIVIDVURDERING EN IKKE-SAK I RP «Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier» (RP:56) Vi skal vurdere barnehagens arbeid/virksomhet/praksis IKKE det enkelte barnet i seg selv
INDIVIDVURDERING I BARNEHAGEN LIKEVEL? «Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppen og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende» (RP:56, mine uthevninger)
INDIVIDVURDERING I BARNEHAGEN LIKEVEL? «Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre» (RP:53, mine uthevninger)
INDIVIDVURDERING OG FAGOMRÅDENE Ikke målinger eller kartlegginger av kunnskaper og ferdigheter Vurder i hvilken grad det enkelte barn som del av fellesskapet opplever mening og har glede av barnehagens innhold
INDIVIDVURDERING OG MEDVIRKNING Vi må ønske at barna medvirker i utviklingen av barnehagens innhold og hverdagsliv Vurdering av om praksis åpner for medvirkning kan ikke gjennomføres uten at vi samtidig vurderer i hvilken grad det enkelte barn faktisk medvirker
HVA (ELLER HVEM) ER DET GODT FOR? Barnet: For å møte, forstå og oppdra barna etter rammeplanens målsettinger om aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn, må det vurderes hvordan det enkelte barnet opptrer i møte med barnehagens innhold
HVA (ELLER HVEM) ER DET GODT FOR? Foreldre/foresatte: For å sikre foreldrenes innflytelse på og forståelse av barnehagens virksomhet, og hvordan denne påvirker barnets utvikling
HVA (ELLER HVEM) ER DET GODT FOR? Personalet: For personalets diskusjoner og refleksjon over hvordan det arbeides for å nå målsettingene for norsk barnehage «Barnehagen må tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjons-nivå, sosial og kulturell bakgrunn. Dette betyr at omsorgen og aktivitetstilbudet må tilpasses hvert enkelt barn og den aktuelle barnegruppen» (RP: 17).
INDIVIDVURDERING MASSEVURDERING Om alle barn kartlegges med det samme verktøyet, forsvinner meningsinnholdet i begrepet individvurdering Kartlegging av alle barn er ikke individvurdering men massevurdering, noe som undergraver barnehagens samfunnsmandat og førskolelærernes profesjonalitet
MASSEVURDERINGS FARER Den «umyndiggjorte» førskolelærer Den «glemte» førskolelærer Hvor blir det av pedagogikken som faglig fundament?
LÆRINGSSPRÅKET Læring av grunnleggende ferdigheter Barns språkutvikling Mer politikk enn fag som utvikler barnehagen
NÅ OGSÅ I DRAMMEN! Utdanningsdirektør Isaksen Slik gjør vi det i Drammen! «Jeg kan ikke stole på pedagogenes synsing» (KS-konferansen 31.1.2011)
KARTLEGGINGSPRESSET I BARNEHAGEN ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅabcdef ghijklmnopqrstuvwxyzæøåabcdefghijklmno ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅabcdef PQRSTUVWXYZÆØÅabcdefghijklmnopqrstuvwx ghijklmnopqrstuvwxyzæøåabcdefghijklmno yzæøåabcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå PQRSTUVWXYZÆØÅabcdefghijklmnopqrstuvwx abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøåabcdefghijk yzæøåabcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøå LMNOPQRSTUVWXYZÆØÅabcdefghijklmnopqrs abcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøåabcdefghijk tuvwxyzæøåabcdefghijklmnopqrstuvwxyz LMNOPQRSTUVWXYZÆØÅabcdefghijklmnopqrs ÆØÅabcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøåABCD tuvwxyzæøåabcdefghijklmnopqrstuvwxyz ÆØÅabcdefghijklmnopqrstuvwxyzæøåABCD
DET HASTER! (ANDRÉ BJERKE)
KARTLEGGING ER SVARET, MEN HVA ER PROBLEMET? Læring? Sosial reproduksjon? Språk? Kunnskap?
HVA SKJEDDE MED LÆRING OG KUNNSKAP? Babyer kan lese! Jona på ni måneder er midt i målgruppa for lesekursene for babyer Foto: Malin Kjellstadli Korsnes/NRK Babyer kan lære å lese. Foreldre står i kø for å lære 3 måneder gamle babyer å knekke lesekoden.
HVA ER EN ROSE? rose, Rosa, slekt i rosefamilien med ca. 250 arter på den nordlige halvkule, flest i Europa og Øst-Asia. I Norge er det funnet 11 viltvoksende rosearter. Hageroser deles i klatreroser, buskroser og grupperoser, hver med to undergrupper.
NÅ KAN DU DET INGVILD H. RISHØI PLING I BOLLEN
HVA ER EGENTLIG BARNEHAGEKVALITET? Forberedelse? Inntjening? Størst mulig utbytte? Økt BNP?
HVA BØR UTDANNING EGENTLIG HANDLE OM? Skjeve tårn vs. tårn som raser
UTDANNING = KUNNSKAP SOM KAN TESTES?
KARTLEGGING SOM DEMOKRATISK PROBLEM Fordi vi blir bedt om å styre etter på forhånd bestemte standarder for normalitet og normalitetsoppnåelse. «Styring, ledelse og pedagogisk praksis bør i størst mulig grad være basert på oppdatert kunnskap om forhold som har betydning for læring, utvikling og undervisning, inkludert kunnskap om hvilke tiltak som har effekt, og hvilke som ikke har det. Dette er spesielt viktig for å realisere målsettingen om sosial utjevning gjennom utdanningssystemet» (St.meld.nr. 16 og ingen sto igjen. Om tidlig innsats for livslang læring, s. 63)
HVILKE ROSER ØNSKER VI VELKOMMEN?
PROFESJONENS UTFORDRINGER Vårt profesjonsetiske ansvar er blant annet å si i fra Vi må klare å kommunisere kompleksiteten i arbeidet Vi må starte debatten om hva utdanning bør være i dag
BØR UTDANNING VÆRE barn og unges utforsking av samfunnet, eller samfunnets utforsking av barn og unge? verdsetting av vurderingene i seg selv, eller større grad av vurdering av hva vi verdsetter?
BOTANIKK ER DET VERSTE BLOMSTENE VET
BARNS RETT TIL MEDVIRKNING «Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen» (RP:17-18) God tid er avgjørende!
RESPEKT EN KAN ALLTID SE OM IGJEN! Virkeligheten kan være så kompleks at like troverdige observasjoner, fra ulike perspektiver, kan virke motsetningsfulle
RESPEKT SE OM IGJEN! HVEM SER RETT?
HVEM EIER DEFINISJONENE?
HVEM SITT BLIKK SKAL GJELDE?
FREMTIDEN ER HÅPEFULL!