Utarbeidet av Engmark barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» FORANKRING I RAMMEPLANEN OG BARNEHAGELOVEN Barnehageloven 2, 4. ledd Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. 3.3 Kunst kultur og kreativitet For å arbeide i retning av disse må personalet: -motivere barna til å uttrykke seg og gi dem mulighet for å finne sine egne uttrykksformer. -være lyttende og oppmerksomme i forhold til barns kulturelle uttrykk, vise respekt for deres ytringsformer og fremme lyst til å gå videre i utforskingen av de estetiske områdene (s. 38). mens storbarnsavdelingene tok utgangspunkt i kjente eventyr og referanseområdet «Elgen». Bakgrunnen for at vi ble med i prosjektet var et ønske om å sette fokus på dette fagområdet, et ønske om noe som kunne være fengende og morsomt for hele personalet. At alle skulle kunne finne noe de liker innenfor dette. Ønsket om å delta i Bodøpiloten passet fint sammen med satsingsområdet vårt som var uteliv. Det virket spennende og interessant, vi hadde lyst til å bli med selv om vi ikke visste hva vi gikk til. Vi var ikke så gode på dette med kunst og kultur fra før, og ønsket derfor inspirasjon og et kompetanseløft på området. Vi har samarbeidet med Universitet i Nordland ved Janne Vik Lossius (lektor i drama) og Mia Jensen (lektor i forming). De skreddersydde kurs for oss ut fra at vi ikke hadde jobbet prosjektbasert før, og ut fra størrelsen på barnehagen og personalgruppa. MÅLSETTING FOR PERSONALET Mål for personalet: BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Engmark barnehage er en av fem barnehager som deltar i prosjektet Bodøpiloten. Målet for prosjektet er å utarbeide en modell for helhetlig satsning på kunst og kulturfagene i opplæringen hele veien fra barnehage til høyere utdanning. Vi hadde et overordnet tema for hele barnehagen: «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet». Småbarnsavdelingene skulle ha fokus på sansestimulering og bruke referanseområdet «Det magiske revehiet», Lære hva et prosjekt kan være og hvordan man kan få til kreativt arbeid i barnehagen Finne fram egen kreativitet for å bruke kunst og kultur i praksis Tørre å delta mer i lek og drama, bruke fantasien sammen med barn og andre voksne Kunne anerkjenne barns kreativitet, uten å begrense deres uttrykk 1
KURS FOR PERSONALET Janne og Mia hadde kurs for hele personalet (35 ansatte) på planleggingsdagene 12. og 13. august 2013. - 12 timer totalt. Dag 1: Planleggingsdagen startet med informasjon om kurset og Bodøpiloten. Vi ble så delt inn i to store grupper: en for småbarnspersonalet og en for de på storbarnsavdelingene. Den ene gruppen hadde drama med Janne Vik Lossius og den andre hadde forming med Mia Jensen, og etterpå byttet vi. Drama: Janne Vik Lossius jobbet med oss innenfor dramalek og improvisasjon i barnehagen. Hvordan jobbe kreativt med små barn? Vi ble utfordret med praktiske øvelser i drama og improvisasjon, både individuelt og i små grupper. Hver gruppe fikk utdelt et eventyr som skulle dramatiseres for de andre gruppene. Dette skulle gjøres slik vi ville gjort det for små barn, og vi fikk her veiledning underveis og etterpå. osv. Her fikk vi leke og prøve ut roller som kan brukes i lek og drama. Inspirasjon: Videre fikk vi en mer teoretisk innføring, som hadde temaet: «Å planlegge for kreative prosesser. -Tiden det tar». Inspirasjon til dagens tema var: Når Marmælen dro opp på land. Her fikk vi se bilder av ulik naturkunst. Vi fikk innblikk i hva naturkunst er og kan være. Og vi fikk se flere kunstverk som var laget av barn. Samtidig fikk vi høre om skapende barn, hvordan de lærer seg ting i prosessen. Viktige ting å tenke som voksen på i denne prosessen: gi inspirasjon, veilede underveis og refleksjon. Mørkvedbukta: Etter dette dro vi til Mørkvedbukta ved havet. Vi hadde med oss hagesaks og hagespade. Det skulle der være gruppearbeid med blandede grupper, cirka 6 stykker i hver gruppe. Vi hadde med oss våre «Marmæler» og vi skulle lage en boplass til dem. Denne plassen skulle være estetisk vakker, for det liker «Marmæler» godt. Forming: Mia Jensen hadde formingslek med leire. Hvordan bruke formingsmaterialer på en kreativ måte i barnehagen? Vi lagde figurer og uttrykk i leire, og studerte hverandres verk. Historien om «Marmælen» ble presentert, og vi lagde hver vår «Marmæle» i leire. Vi tilegnet dem egenskaper og karaktertrekk, og de fikk sin egen historie. Dag 2: Den andre dagen av kurset startet med oppvarming i dramasalen. Her var alle samlet for å leke. Vi improviserte og prøvde ut ulike sinnsstemninger, yrkesgrupper, måter å gå på Hver gruppe med «Marmæler» skulle lage sin historie om hva som skjedde etter at de hadde kommet på land og bodd en stund i dette «bofellesskapet». Her skulle vi lage Naturkunst, og en historie som senere skulle framføres for de andre gruppene. 2
Fremvisning: Hver gruppe dramatiserer sin historie for de andre gruppene. Vi får tilbakemeldinger fra Mia og Janne og de andre umiddelbart etter fremførelsen. Tid til refleksjon: Vi tenker hver for oss og skriver ned hva vi har lært i løpet av disse to dagene, tanker og inntrykk vi sitter igjen med. Hvordan kan vi tenke oss å bruke dette i arbeidet med barna i barnehagen å arbeide på lignende måte med barna. Vi skriver ned våre tanker og legger dette i en konvolutt som vi leverer inn. Vi reflekterer så sammen muntlig om det vi har opplevd og det vi har lært av dette. Vi hadde et personalmøte i slutten av november sammen med Mia Jensen. På dette møtet presenterte hver avdeling det de hadde jobbet med denne høsten, og hva de hadde erfart. De fikk da tilbakemeldinger, og Mia Jensen hjalp oss å reflektere rundt det som hadde blitt gjort. Dette var en veldig god opplevelse for personalet, da de fleste av oss ikke visste hva de andre holdt på med i prosjektet. Dette gav inspirasjon og ny giv til mange av oss. På slutten av møtet skrev vi nye brev om vårt ståsted i forhold til arbeidet med dette fagområdet, om hva vi har lært og refleksjoner vi har gjort oss. PROSJEKTBESKRIVELSE På en av avdelingene valgte de å jobbe med eventyret «De tre bukkene bruse». Dette er et eventyr som egner seg godt som utgangspunkt for ulike formings- og dramaaktiviteter, og som er lett å ta med seg ut i naturen. MÅLSETTING FOR BARNA Barna skal bli kjent med eventyret Bukkene Bruse Barna skal få ta del i ulike roller i eventyret Barna bruker eventyret spontant i leken Vi skal øke barns selvfølelse med at vi skal oppmuntre alle til å delta i eventyret De voksne kan eventyret godt og er også med å spille roller sammen med barna Vi tar barns ideer og meninger på alvor Vi skal ha en forestilling for foreldrene på avdelingen til våren 2014 der vi viser fram dramatiseringen av Bukkene Bruse GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET For at vi skulle være sikre på at barna kjente til eventyret så startet vi med å fortelle historien til barna. Vi voksne hadde også forestilling der vi klede oss ut som bukker og troll. Dette synes barna var kjempeartig og gav barna en impuls for videre arbeid med eventyret. Det er viktig at de voksne er lekne, da ser de barna som kanskje er litt beskjedne eller usikre at det kanskje ikke er så farlig å prøve allikevel. Videre jobbet vi med at alle barna skulle få prøve å være med i en dramatisering av eventyret, enten som troll eller bukk. Noen av barna brukte noen måneder på å våge å tre inn i en rolle. Til slutt hadde alle sammen turt å stå alene foran alle de andre barna i rollen som troll eller bukk. 3
Eventyret handler om tre bukker og ett troll. Men det betyr ikke at man må følge eventyret til punkt og prikke. Barna ville gjerne være flere bukker, og til tider hadde vi også flere troll når de gjennomførte dramatiseringen. Til slutt så endte vi opp med en oppdeling slik at den yngste aldersgruppa på avdelingen var de minste bukkene, de nest eldste de mellomste bukkene og de eldste barna den største bukkene bruse. Hvem som fikk være trollet ble byttet på underveis. Noen prøvde seg også som forteller. Kostymene som vi lagde var laget av garn som vi klipte opp i lange remser og la de på et langt tøystykke formet etter ryggen til et barn. Garnstykkene ble sydd fast langs ryggen på tøystykket ved hjelp av en symaskin. Vi festet borrelås på sidene slik at vi kunne feste tøystykket rundt barnet uten at det falt av så lett. Vi lagde også horn av papp som vi festet med hyssing rundt hodet. Disse falt lett av, så det anbefales å bruke strikk. Når eventyret var godt kjent og barna hadde prøvd ut ulike roller, så var veien videre å lage kostymer som de skulle ha på seg. Å lage kostymer tok veldig lang tid, så vi måtte gjøre det slik at det var bare en bukk fra hvert alderskull som skulle ha på seg kostyme når vi skulle vise eventyret for foreldrene. På selve forestillingsdagen fikk alle på seg teatersminke. Vi så flere ganger at barna brukte eventyret spontant i lek. En gang når vi ventet på bussen i Glasshuset i sentrum av Bodø så fant de yngste barna som var med at de skulle leke Bukkene Bruse. De brukte en av benkene til bro, de fordelte roller og lekte Bukkene Bruse. En annen gang når vi var på tur på vinteren så gikk vi over en liten bekk som var frosset. Uti bekken så noen av barna en gresstust som 4
stakk ut av isen. Dette sa barna ganske raskt at det var trollet som hadde frosset fast i isen. Ungene samlet seg rundt trollet og så at den var frosset fast. Noen av barna synes dette var litt skummelt, det var jo virkelig for dem. Dette og spontanleken viser bare at vi har oppnådd noe med prosjektet. Det har gjort inntrykk både for de minste som lekte spontant i Glasshuset og for de barna som så trollet i isen. Barna har lekt Bukkene Bruse spontant flere ganger både inne og ute på turer som vi har vært på. morsomt og lærerikt. Vi var veldig fornøyde etter å ha hatt kurs på to av planleggingsdagene. Personalet var veldig engasjerte og inspirerte etter dette. Det hadde blitt mer klart for oss hva et prosjekt er og hvordan vi kan jobbe med det. I ettertid har mange av de voksne klart å slippe hemningene sine og dermed blitt en litt mer leken voksen. Mens for andre har det fremdeles vært vanskelig å slippe seg løs og bruke fantasien og kreativiteten sin i hverdagen. På noen av avdelingene ser vi at de voksne deltar mer i leken til barna og de bruker mer drama i sin formidling. Og vi har mer fokus på å skape tid og rom for god lek. Barna får i større grad rom til å bruke sin kreativitet enn før, og får anerkjennelse for den. På flere avdelinger har barna blitt mer interessert i å lage ting, særlig av naturmaterialer. De får mulighet til å bruke kreativiteten sin i større grad, fordi de voksne er blitt mer lydhøre. På våren 2014 så hadde vi forestilling for foreldrene. Det var en kjempefin stund der ungene sang sanger og til slutt viste fram eventyret om Bukkene Bruse. Vi hadde jobbet med dette i ett år, noe vi i ettertid synes ble litt for lenge. Vi hadde noen perioder der vi kanskje ikke holdt pulsen i prosjektet nok oppe. Men vi kom i mål, og det ble en fin avslutning på det hele. EVALUERING AV PROSJEKTET På kurset med Mia Jensen og Janne Vik Lossius var alle i personalet deltakende og de fleste av oss flyttet noen grenser når det gjelder deltagelse i lek og drama. Mange hadde gruet seg i forkant, men opplevde at dette var Vi sier oftere ja til at barna kan bruke de tingene som er tilgjengelig og at de kan bruke dem slik de ønsker selv. Før satt de voksne flere begrensinger for hva barne fikk gjøre enn det de gjør nå. Mange av de voksne ser mer hva barna gjør og er opptatt av, og de lar seg inspirere av barna. Og vi har fått frem det beste i hverandre gjennom denne prosessen. Flere av de voksne klarer også å ta tak i barnas 5
kreativitet, og hjelpe dem til å videreutvikle denne. Det kan ennå være vanskelig å gi inspirasjon til barna uten å være begrensende samtidig. slik at vi kunne fått oppfølging over lenger tid. Da ville vi også hatt mulighet til å jobbe på egenhånd i perioden mellom, og fått hjelp og veiledning til utfordringer vi møtte på underveis. Vi kunne ønske at Mia Jensen og Janne Vik Lossius hadde vært i barnehagen for å kunne gi direkte tilbakemeldinger i det praktiske arbeidet. På flere av avdelingene brukes en del dukketeater, drama og skuespill spontant. Initiativet kan komme både fra barn og voksne. Og barna lager egne tekster til sanger, og dikter videre på kjente sanger. Fokus når vi er på tur har forandret seg og vi er mer kreative. Barna bruker mange elementer fra eventyrene i leken når de er i skogen. De voksne er mer bevisst på å ta tak i de signalene barna kommer med og hjelper dem til å fantasere og å utvide leken. En av våre erfaringer fra prosjektet er at vi skulle gjerne hatt en tettere og mer kontinuerlig oppfølging. Vi gjennomførte kurset på planleggingsdagene over to dager, men ser i etterkant at det kunne vært bedre om vi hadde spredt disse timene ut over høsten, 6