Vurdering oktober og november Ilsvika storbarn

Transkript

1 Vurdering oktober og november Ilsvika storbarn Oppstart av prosjektet Thorbjørn Egners Verden Det har vært gøy å se hvordan Thorbjørn Egners historier fenger barna like mye i dag som for 60 år siden. Torbjørn Egners dikting er en flott kulturarv som vi må ta vare på. Vi introduserte prosjektet ved å gjennomføre en samling der vi ønsket å høre hva de visste fra før om Thorbjørn Egners verden. Her la vi fokus på at barna skulle bli hørt og at vi sammen skulle finne ut hva vi skulle dykke dypere i. Dette ut fra målet å ta barns medvirkning og interesser på alvor (jf. rammeplan). Det ble tidlig klart at mange av barna har mye kunnskap om klassikerne. Samtidig kunne vi se forskjeller i hvordan barna ønsket å jobbe med prosjektet både ut fra alder og interesser. Her kom det mange forslag slik som maling, tegning og teater. Alle barnas innspill ble skrevet ned på et stort ark. Som støtte for å se nærmere på alle karakterene og for inspirasjon hadde vi med prosjekt kofferten. Der lå det en perm med bilder og sanger. Vi benyttet også smartboardet ved oppstart. Her kan barna klikke seg innpå forskjellige bilder for å lytte og se.

2 Estetiske aktiviteter Det kom mange forslag til estetiske aktiviteter og vi bestemte derfor at vi skulle arbeide tverrfaglig med kunstfagene. Dette var flott da barna gjennom kunstfagene kan gi uttrykk for sine egne tanker, fantasier, kreativitet, følelser, impulser og inntrykk som de fikk underveis i prosjektet. I drama kunne barna gjennom symbolske handlinger og dramaleik gi uttrykk for sin egen opplevelse og tolkning. I formgivning kunne barna gi uttrykk gjennom maling og andre formingsaktiviteter, og gjennom musikken kunne vi synge sammen. På denne måten kunne kunstfagene styrke og berike temaet. Samtidig som vi kunne arbeide med målet vårt om å bidra til at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede (Jf. rammeplan). Drama Å holde på med teater var barna soleklar på at det bare måtte vi gjøre. Målet vårt her var ikke å sette opp noen forestilling. Målet for dramaarbeidet i barnehagen er estetisk opplevelse og erkjennelse, det vil si å få innsikt og forståelse for det temaet som bearbeides og utforskes (Sæbø, 2003). Å utforske temaet gjennom drama sammen med barna var utrolig spennende og ble en god prosess. I utetiden etter oppstarten av prosjektet var det flere av barna som sang sanger fra hakkebakkeskogen og de fortsatte å komme med mange gode ideer og innspill spontant. Det var tydelig at de var ivrig etter å sette i gang med prosjektet. Her kom det gode forslag rundt både kostyme laging og hvilke rekvisitter vi trengte. Dermed ble det slik at de som ville holde på med drama skulle male egne t-skjorter, samt at det måtte være både pepperkaker, paraply og en gitar.

3 Det var gøy å se hvor engasjert de ble i karakter. For eksempel kunne de fortelle oss at de hadde tenkt igjennom både hvordan busken, pinnsvinet og de andre burde se ut, snakke og bevege seg. De har vært svært stolt over rollene sine. Vi hadde mye artig dramaleik og sang så fort noen av kostymene var klar. Flere av barna hadde mange av replikkene helt klart for seg og ønsket både å dramatisere og regissere. Det var flott å se hvor stolte og kompetente barna var. Underveis både veiledet de hverandre og støttet opp om de barna som syntes det var utfordrende. Gjennom dramaleiken kunne vi se hvordan de tok vare på hverandre og hvordan dette var med på å skape samhold og tilhørighet i gruppa. Her kunne vi se hvordan dramaleiken la gode rammer for å møte målet vårt om at alle barna skulle oppleve et trygt og inkluderende miljø (jf. Rammeplan).

4 Det har vært flere ønsker om en forestilling. Det er flott at prosjektet skaper engasjement og interesse og vi valgte derfor å filme deler av barnas dramatisering og lek. Å stå på en scene og holde en forestilling kan være utfordrende og gjøre at barn som ønsket å utforske dramafaget muligens hadde valgt å ikke bli med. Det blir spennende å se filmen når den er ferdig redigert. Men det er flott at vi har fått mange gode tilbakemeldinger, bidrag av kostymer, kulisser og artige fortellinger som omhandler prosjektet fra dere foreldre. Det er spennende å se at når man jobber med kulturarv så engasjerer dette også dere foresatte. Kanskje fordi mange har møtt Thorbjørn Egners fortellinger og sanger i egen barndom. Vi har tatt oss god tid, noe som har gjort at vi har kunnet fordype oss og tatt mange av barnas ønsker ut i live. Vi opplever at selve prosessen, og ikke minst det å ha fokus på prosessen sammen med barna istedenfor et mål, har vært et svært godt utgangspunkt. Hele veien har barnas interesser og ønske om å delta drevet prosjektet videre. Begrepet medvirkning inkluderer barns rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlig og ha en virkning i sosial sammenheng. Det handler også om å gi barn rom for å undre seg og handle/virke sammen med andre (Bae, 2006). Selv om noen av barna i starten av prosjektet ikke ønsket å delta i dramaleik, så har flere og flere etter hvert hengt seg på. Ikke alle barna har vært med på alt eller det samme, men alle har blitt med på noe og det de ønsket selv. Dermed har de også fått tilnærmet seg prosjektet på egne premisser og ut fra egne interesserer, noe som har fungert godt.

5 Forming Vi hadde flere felles malerprosjekter. Dette var flotte aktivitet der hvor barna sammen kunne oppleve skaperglede og fellesskap. Jf. Våre mål med at barna skulle oppleve å være en del av et fellesskap. Barna ønsket både å male bilder av trær, kostymer, kulisser og noen av karakterene fra Hakkebakkeskogen, kaptein Sortebill og Karius og Baktus. De laget også pepperkaker og ører av papp. Gjennom billedspråkets symboler kunne barna uttrykke, tolke og fortelle om det opplevde. På denne måten fortalte de oss også noe om hva de syntes var spennende fra Thorbjørn Egners verden. Under maleaktivitetene brukte vi både musikk og bilder for å inspirere barna. Vi kunne se at de ønsket å uttrykke noe spesielt i bildet, da de brukte god tid og snakket sammen om hva de malte og de ulike fortellingene. Underveis i prosessen så vi at de betraktet og beundret hverandres kunst. Vi tok oss god tid til å undre oss og utforske sammen med barna underveis.

6 Baking av pepperkaker fra pepperkakebake sangen Under rundstykkebaking en dag var det stor felles glede med smittsom spontansang fra Hakkebakkeskogen blant barna. Her kom det også et forslag fra barna men vi må jo lage pepperkakene fra Hakkebakkeskogen sangen!. Det syntes vi alle var et godt forslag, så da lagde vi pepperkaker etter sangen sin oppskrift, samt den gale som bakergutten bakte. Pepperkakebakingen ble en artig prosess med mye latter og mange gode møter. Spesielt fordi resultatet ble så annerledes enn vi alle hadde sett for oss. Høydepunktet ble når vi helte deigen på fjøla, hvor alt bare rant over og smøret fløt utover.. Det ble mye latter og store barneøyne over på Aina. Etterfulgt av spørsmål slik som skal pepperkaker være slik da?. Aina svarte hva tror dere? Kanskje dere vil smake?. Alle barna hev seg over deigen. Flere av barna sier samtidig som de gomler deig: Mmmm masse smør og sukker!, men det smaker ikke pepperkaker, kanskje det er for lite pepper?

7 Dagen etter deigen ble laget var den blitt knallhard med mye stivnet smør i. Så vi måtte kna den opp igjen sammen med barna. Smaken på deigen var nok ikke så god syntes noen av barna, mens andre syntes den smakte topp. Resultatet ble bedre enn prosessen ga oss forventninger av i hvert fall. Noen av pepperkakene var dobbel pepret, og disse måtte vi selvsagt også lage og smake på. Dette ble det mange artige uttrykk og fjes av. sterk!, altfor sterk mente barna. Noen foreldre smakte også på disse og lo godt. Noen mente de var utrolig sterke, mens andre ville ha oppskriften.