Eventyrskogen PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

Transkript

1 Utarbeidet av Tusseladden barnehage, Bodø. PROSJEKTTITTEL «Eventyrskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN Prosjektet Eventyrskogen omfatter alle fagområdene i rammeplanen, men spesielt følgende kapittel: 3.3 Kunst, kultur og kreativitet Barn skaper kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer (s. 36) BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Tusseladden barnehage er en av de fem barnehagene i Bodøpiloten. Etter at vi ble med i pilotprosjektet har vi endret vårt arbeid med kunst og kultur i barnehagen. Vi er mer bevisste og mener det er viktig at alle ansatte er engasjerte og bidrar, slik at alle barna får positive opplevelse innenfor kunst, kultur og kreativitet. Holdningen til faget har alltid vært positivt i barnehagen, men vi er nå mer tydelige det vises i barnehagen hva som er vårt fokus. Å holde på med kunst, kultur og kreativitet er vår hverdag, uansett hvor vi er; inne i barnehagen, i eventyrskogen og på tur. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Som en del av Bodøpiloten har alle prosjektbarnehagene samarbeidet med en fagperson. I Tusseladden barnehage har vi samarbeidet med fortellerkonservator Eirin Edvardsen. Hun er ansatt ved Nordlandsmuseet som har bidratt med 70 timer veiledning og kursing av barnehagepersonalet. En del av veiledningen og kursingen var at barnehagen skulle utvikle en eventyrskog. Arbeidet med Eventyrskogen skulle gå parallelt med veiledning og kursing i fortellerkunst. Høsten 2013 var Eirin Edvardsen i barnehagen og gjennomførte veiledning med personalet i samlingsstund, som vi kaller Tusseskrin. Eirin Edvardsen observerte hvordan Tusseskrin ble gjennomført og i etterkant kom hun med konkrete tips til enkle grep og små endringer som ville øke kvaliteten på formidlingen i samlingsstunden. Hun holdt flere personalmøter om fortellerkunst, der hele personalet deltok. Prosjektet skulle etter planen fortsette på våren, men ulike omstendigheter gjorde at Eirin Edvardsen ikke hadde mulighet til å 1

2 delta i denne perioden. På bakgrunn av veiledning og kursing på høsten hadde vi fått trygghet og eierskapsforhold til prosjektet, og klarte å videreføre det på egenhånd. Denne prosjektbeskrivelsen beskriver prosessen med utviklingen av Eventyrskogen. MÅLSETTING MED PROSJEKTET Personalet bruker fortellerkunst ute i skogen Eventyrskogen innbyr til kreativ tenkning og fantasi for barna og personalet Utvidet perspektiv på hva som finnes og som går an å ta i bruk i eventyrskogen Barna er med på å utvikle skogen (male, snekre, måle, bruke fantasien osv.) Eventyrskogen er lett tilgjengelig for alle aldersgrupper i barnehagen GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Vi har ei intern nettverksgruppe i barnehagen med en ansatt fra hver avdeling og daglig leder. I denne gruppa planla vi hvordan vi skulle starte arbeidet med Eventyrskogen. Nettverksgruppa la ansvaret over på avdelingene. Dette resulterte i at to og to avdelinger samarbeidet og delte skogen i 3 områder: Bukkene Bruse, Trollskogen og Prinsesseskogen Det første vi gjorde var å gå og se på skogen. Da fant vi fort ut at før vi kunne gjøre noe som helst, måtte det ryddes. En del søppel lå rundt omkring, høyt gress ble klipt, kvister og grener som bare lå der ble ryddet bort og små trær som stod i veien ble hugget ned. Enkelte i personalet var veldig engasjerte, tok initiativ og kom dermed fortere i gang enn andre. Da de andre så hva som ble gjort, resulterte dette i at resten av personalgruppa også ble engasjert. Slik kom vi i gang! I oppstartsperioden brukte vi et personalmøte til idemyldring om hva en eventyrskog skulle inneholde. Alle var enige om at i en eventyrskog ser det annerledes ut enn i en vanlig skog. En eventyrskog må være spennende, magisk og gi mange utfordringer. Mange ideer kom opp, men ikke alle var like konkrete og handfaste, derfor syntes mange det var vanskelig å gripe tak i hvordan vi skulle begynne. Personalet erfarte at det som var lettest å få til var for eksempel å henge opp disser, klatretau, lage edderkoppnett og reparere en gapahuk som allerede stod der. Dette ble kjempefine nye lekeapparater i Eventyrskogen. Personalet synes likevel det spesielle og spennende ikke var helt til stede. Dette tok vi tak i på en planleggingsdag der alle de pedagogiske ledere var på ledersamling, og assistentene og daglig leder skulle være igjen i barnehagen. Denne dagen sto utvikling av Eventyrskogen på agendaen. 2

3 Dagen startet med en ny idemyldring, før assistentene satte i gang. Dette resulterte i mange nye og spennende ting i eventyrskogen. Vi har laget uroer som er hengt opp, prinsessedusj / hytte er laget av dusjforheng, øyne av treknapper er hengt opp i forskjellige høyder på trærne, prinsessebenker er snekret og malt, lurvelegg er laget av stokker og mose på et tre. Barna har laget uroer av perler tredd på tråd som henger i et sykkelhjul. Hjulet er et fargerikt innslag i skogen. Barna har vært ute i skogen og plukket blader i fine farger som de har pyntet med glitter og laminert etterpå. Disse ble hengt ut igjen og skaper fine effekter når de blafrer i vinden. Av tomme halvliters plastflasker har barn og voksne samarbeidet om å lage andre uroer. De voksne har skjært bort bunnen av flaskene og klipt 2 cm brede remser opp mot korkfestet. Etterpå har barna malt flaskene med hobbymaling i fine farger. Det ble så laget hull i korken og tredd en tråd gjennom. I enden av tråden henger en stor perle som blir hengende inni flasken. Tråden som uroen henges opp etter har barna dekorert med perler. Vi har laget mange forskjellige typer uroer. Barna har tovet ullballer i forskjellige farger. Disse er hengt opp i ulike høyder i et tre. Ballene endrer utseende og konsistens etter været- artig for barna å se og ta på. Prinsessedusjen er laget av dusjforheng som er tredd på en rockering som igjen er festet i ei grein. Dette blir som en hytte som barna kan leke i. 3

4 På en del av snekringsarbeidet, for eksempel broen i Bukkene Bruse, har barna deltatt med sag, tommestokk, hammer og spiker. Dette var et arbeid som barna likte å holde på med. Nylig laget voksne og barn instrumenter som er montert i skogen. Instrumentene er laget av «søppel» blant annet: en hjulkapsel og ei tom blomsterpotte av plast. Trepinner brukes til å slå på instrumentene. Når barna leker med instrumentene har vi opplevd at de har laget forestilling. Dette har de gjort spontant og vist frem for andre. Vi ser at barna i større grad enn tidligere lager fortellinger spontant. Fortellingene begynner ofte med «Det var en gang». Historien trenger ikke være lang, men fenger andre barn likevel. Et eksempel er da vi var på tur i skogen og 3 barn gikk sammen om å lage forestilling. Den ene fortalte historie med naturmateriell som rekvisitt, den andre kom inn av og til og slo litt på trommen/hjulkapselen, mens den tredje satt og slo rytme med en liten og en stor stokk funnet i skogen. En flott opplevelse hvor en tydelig ser at ungene har tilegnet seg kunnskaper relatert til prosjektet. Høsten 2014 var Eirin Edvardsen tilbake i barnehagen og holdt enda en kurskveld med hele personalgruppen. Hun ble med ut i skogen for å se hva vi hadde gjort. Vi syntes enda vi manglet noe, uten å vite hva Eirin Edvardsen tok utgangspunkt i skogen vår, og utfordret oss til å se elementer som kan brukes i fortellinger. Personalet ble delt i grupper på fire, og hver gruppe måtte finne noe fra naturen til å lage en fortelling av. Det gikk litt tregt i starten, men alle gruppene laget en historie som de måtte fremføre for resten av personalgruppa. Her var det flere som gikk ut av komfortsonen. Dette var en artig og viktig øvelse for oss. Det resultert i mange nye, flotte historier som ble fortalt til barna neste dag. Barna syntes det var kjempeartig og begynte selv å gå rundt og lete etter elementer som de kunne lage historier av. Noen av disse elementene er blitt fremhevet ved at barna har malt dem. For eksempel ei rot som ser ut som Blekkulf. 4

5 EVALUERING AV PROSJEKTET Da vi begynte arbeidet med eventyrskogen begynt vi egentlig ut i det blå. Ingen visste hva vi skulle gjøre eller hva skogen skulle inneholde. voksne i Tusseladden barnehage bruker skogen i hverdagen. Eirin Edvardsen hadde en plan med skogen, men på grunn av hennes fravær tok vi tak i prosjektet på egenhånd. Vi kunne velge å la prosjektet vente til hun var tilbake, men i stedet tok vi grep og utviklet Eventyrskogen på egenhånd. Personalet er veldig fornøyd med Eventyrskogen. De yngste barna i barnehagen kan også bruke den, da det er kort vei dit. Andre barnehager og skoler har også vært og besøkt skogen vår. Det synes vi er trivelig! Det er riktignok noen utfordringer med vedlikehold. Nye elementer må hele tiden innføres og noe må tas bort da det blir ødelagt av ulike årsaker. Innholdet i skogen må også tilpasses etter årstidene. Vi ser at dette er et prosjekt vi aldri blir ferdig med, men kan fortsette å utvikle sammen med barna i lang tid fremover! Personalgruppen har utviklet sin formidlingskompetanse og fortellerlyst gjennom kursing og veiledning av Eirin Edvardsen. Det personalgruppa har lært av henne gjenspeiler seg hos barna i deres måte å fortelle, bruke fantasien og kreativiteten på. Eirin Edvardsen vil følge prosjektet ut desember 2014, så Eventyrskogen vil fortsette å utvikle seg ved at både barn og 5