REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR, Helse Bergen
Akseptering - assosiasjoner Passiv Svekket Virke dum Å gi opp, resignere Fornekte at fryktelige opplevelser i livet har funnet sted Å stå stille Å ikke løse problemer Å ikke utvikle seg Naturlig å stritte imot når vi blir oppfordret til å akseptere
Aksept Kan gi økt energi og livskvalitet Måten en lever med en skade, eller en lidelse kan endre dens virkning og videre forløp. Å finne sitt mestringsnivå. Ulike livssituasjoner, ulike tilpasninger. Kunnskap, forståelse og empati Utvikling av selvomsorg
Oppmerksomt nærvær og akseptering «den tredje bølgen» i kognitiv atferdsterapi. Innebærer en utvikling av KAT fra aktiv forandring og problemløsning til innføring av oppmerksomt nærvær og aksepterende holdning Skaper balanse i og en helhet og dypere forståelse av både det komplekse og det uforanderlige i tilværelsen
Alt i livet har en årsak enten vi kjenner den eller ikke, enten vi liker det eller ikke Vi kan velge hvordan vi vil reagere og agere overfor den virkeligheten vi lever i. Problemet er ikke alltid de faktiske hendelsene, men hvordan vi oppfatter dem, hva vi tenker om dem hva vi føler overfor dem.
Den kognitive modellen
Varig forandring En pasientberetning
Å leve med kroniske tilstander Å takle det kompliserte, problematiske og smertefulle Hvordan vi takler disse utfordringene gjør noe med hvordan vi har det og hvordan vi kommer til å ha det. Balanse mellom akseptering og forandring
Å akseptere er ikke det samme som å like Å slå seg til ro med virkeligheten Definisjon: Med akseptering mener vi å velge å se, og holde ut med både den indre og den ytre virkeligheten uten å flykte, unnvike, forvrenge eller dømme den, og handle ut fra den virkeligheten på en effektiv måte og en måte som fører oss nærmere våre verdier og mål.
Forskning Smerte Akseptstrategier overgår andre emosjonsregulerende strategier i å forlenge tiden vi kan tåle smerter En studie fant bare akseptstrategier som mer effektfulle enn andre emosjonsregulerende strategier når instruksjonen inkluderte en metafor og en øvelse. (McMullen et al.,2008)
Akseptering gjennom handling Det er naturlig å søke kontroll, å ville unngå lidelse. Flukt Ignorere Overse Fokusere på andre ting Å bli lenge nok til at man kan finne en løsning
Kjerstis prosess, støttende elementer Psykoedukasjon: Mer informasjon om tilstanden, ENØK, ergonomi, tilrettelegging Handlinger: Føre daglig logg over hvordan hun har det i kropp og tanker og følelser Konsekvens: Hun ser at strategien om å overse symptomer kommer i veien for å oppdage behov.
Ny strategi: Gjøre mindre. Tilpasse aktivitet etter kapasitet. Forebyggende hvile. Konsekvens: Gir opp å fullføre flere gjøremål. Strever med å sette grenser for seg selv Supplerende elementer Oppgjør med egen identitet og roller. Delegere oppgaver.
Justert hverdag Roligere morgen Færre oppgaver hjemme + fordeling av oppgaver. Kortere økter «Aktiv» restitusjon Hjemmebesøk av ergoterapeut Færre og mildere symptomer Mer stabil fungering, men oppleves sykere av omgivelsene
Pårørende: «Eg tror du spiller syk». Hun tenker på seg selv som en belastning. Hun fortsetter med: Daglig logg ENØK: Arbeidsstol og dusjkrakk Aktivitetsavpasning
Utfordringer Krevende å akseptere aktivitetsnivå som i større grad er tilpasset kapasiteten. Strever med å være den hun ønsker å være. Sørger over å ha «mistet seg selv». Strengere sosiale prioriteringer. Redd for å ikke være god nok. Regulere stress.
Vanskelige følelser Opplever større følelsesmessig sensitivitet. Vanskelig å håndtere frykt og sinne Stress
Emosjonsregulering Psykoedukasjon Observasjon: skjemabruk Betrakte tanker som tanker Metaperspektiv Akseptering, OT Distraksjon Unngåelse Undertrykking Kontroll Grubling Positive reformuleringer
Å akseptere følelser Bruke oppmerksomhetstrening til å betrakte seg selv og sider ved seg selv med større grad av aksept: Betrakte tanker som tanker Bli kjent med egne tanker og forestillinger og evaluere dem (Hva tror jeg at de tror om meg nå? Er det sannsynlig? Hva er sannsynlig?) Kjenne følelser som er til stede akkurat nå. Kjenne at følelser endrer seg, f.eks intensitet.
Å akseptere Å berede grunnen for handling. Kunne bruke poliklinikken som hjelp til forklaring på at hun fortsatt må ta hensyn og porsjonere aktiviteter selv om hun klarer mer og virker kvikkere, mer som sitt «gamle jeg» «Jeg er i et rehabiliteringsopplegg»
Å akseptere og forandre Akseptering som et første skritt mot forandring Aksept for egen situasjon og følelser, Aksept for behov for å foreta endringer i atferd og tankemønster / perspektiv. Økt funksjonsnivå fra 20-25% til 60% Endret livskvalitet fra 30%-80%
Vi bør generelt akseptere Vår eksistens og vår forgjengelighet Tiden, nået, historien vår og fremtiden Kroppen, funksjoner, smerte, sykdom og utseende Tanker bilder og drømmer Følelser- negative og positive Nødvendigheten av å handle. Andre mennesker Kriser og andre problematiske omstendigheter Hverdagen Natten og søvnløshet Tretthet Manglende evne til å akseptere.
Akseptering i hverdag og krise Kroppen-funksjoner, smerte, sykdom og utseende Tanker, bilder og drømmer Følelser negative og positive Nødvendigheten av å handle i krise og under smertefulle omstendigheter
Manglende evne til å akseptere Ingen skal tvinge meg til å akseptere. Protestmodus; trass og sinne.
Akseptering i praksis Hva gjør man?
Gjestehuset
Litteratur Kohl K, Rief W. & Glombiewski J.A. (2012) How effective are acceptance strategies? A metaanalytic review of experimental results. Journal of Behavior therapy and Experimental Psychiatry. Anna Kåver, Å leve et liv, ikke vinne en krig. Om akseptering