Saksfremlegg Saksnr.: 08/3236-1 Arkiv: N00 Sakbeh.: Oddvar Kristian Konst Sakstittel: MULIGHETSSTUDIE - VEDTAK OM VIDERE UTREDNING Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1. Alta kommune erkjenner at det ligger store utfordringer i samferdsel internt i byen og at dette har konsekvenser for byens videre utvikling. 2. Staten som vegeier bevilger for lite midler til nybygging, utbedring, trafikksikkerhet og kollektivtransport. Etterslepet til samferdsel blir større og større år for år. Staten tar ikke sitt ansvar som vegeier, men skyver ansvaret over til lokale myndigheter og trafikantene gjennom å prioritere prosjekter der bompenger/vegprising bærer hovedtyngden av kostnadene. 3. Alta kommune tar konsekvensen av den politikk som føres sentralt og ønsker at Statens Vegvesen fortsetter utredningen knyttet til finansieringsløsninger for vegprosjekter i Alta. 4. Alta kommune setter følgende forutsetninger for det videre arbeidet; i. Statlig medfinansiering på 50% ii. iii. iv. Utredning knyttet til kollektivnett/tilbud Trafikksikkerhet. Utarbeide en helhetlig plan for trafikksikkerhet i Alta. Utredning knyttet til hvilke vegprosjekter som skal finansieres gjennom alternativ finansiering. v. Eventuelt utrede om det bør være distriktstiltak i en Altapakke. vi. Alternativt Scenario Utrede konsekvensene for trafikkbildet i Alta dersom planlagte tiltak ikke finansieres og iverksettes. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: 1. Mulighetsstudie datert 27.08.2008
2. Forutsetninger fra tverrpolitisk gruppe. Andre saksdok.: Bakgrunn: Som følge av trafikkvekst i Alta by er Statens Vegvesen som vegeier forpliktet til å vurdere tiltak for å imøtekomme trafikkøkningen. Som et første skritt ble det utarbeidet en konsekvensutredning som vurderte flere ulike løsninger og vegalternativ for Alta by, med en tilhørende kommunedelplan for valgt løsning/alternativ. Det alternativet som ble valgt er en parallelveg til E6 gjennom Alta Avlastningsveg som starter i Hjemmeluft via Alta sentrum og til Alta bru. Denne trasèen ble vedtatt av kommunestyret i Alta i februar 2008. En avlastningsveg gjennom Alta løser ikke utfordringene på eksisterende E6 hvor det er flere problempunkter som krever tiltak, samlet kan dette omtales som Altapakken som bl.a. inneholder; o Realisering av avlastningsveg fra Hjemmeluft til Alta bru. o Utbedring av svinger og ny bro over Transfarelv. o Opprusting av kryssløsninger og trafikksikkerhetstiltak i Bossekop og Bukta. o Andel av bompenger skal gå til satsning på kollektivtransport i byen. o RV93 gjennom Eiby er dårlig forfatning og ulykkesutsatt og kan innlemmes. o Fylkesveier kan inngå, forutsatt fylkeskommunal deltakelse. Mulighetsstudien utarbeidet av Statens Vegvesen inneholder også et alternativ der to parseller på E6 vest for Alta innarbeides i Altapakken. Statens Vegvesen får sine midler til nybygg og utbedringer fra staten gjennom prioriteringer i Nasjonal Transportplan (NTP), effektuert gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. I de senere år har alternativ finansiering (bompengeløsninger) blitt mer og mer vanlig. Situasjonen er nå av en slik art at prosjekter som har alternativ finansiering/vegprising blir foretrukket med tanke på bevilgninger eller oppstart av nye prosjekter. Vegprosjekter som krever 100 % statlige bevilgninger må finne seg i å stå i kø i NTP, en kø som blir lengre og lengre for hvert år. Kartet under viser anlegg med bompengefinansiering og illustrer konkurransen Alta befinner seg i;
Regionvegsjef Torbjørn Naimak orienterte kommunestyret 31. mars 2008 om samferdselssaker og utfordringer i Alta. Her klargjorde han at selv om det skulle komme en rammeøkning i NTP med 20 % ville alt dette gå med til å dekke allerede planlagte, eller eksisterende prosjekter som står på vent i Nord Norge. Statens Vegvesen Region Nord kommer ikke til å prioritere en avlastningsveg gjennom Alta i kommende NTP periode 2010-2019, til det er etterslepet på stamvegnettet i Nord Norge for stort. For å få løst de samferdselsutfordringene som er i Alta må derfor Statens Vegvesen og Alta Kommune å se på hvilke muligheter som er tilstede for å finne finansielle løsninger for realisering av disse nødvendige tiltakene. Det er slike drøftinger Mulighetsstudien skal belyse og som Alta kommune må ta stilling til. Slike Mulighetsstudier følger normalt en totrinns modell i forhold til kommunal behandling; a. Sak/ Vedtak om videre utredning i Kommunestyret
i. Alta kommune behandler Mulighetsstudien som er en overordnet studie av problemstillinger og mulige løsninger. ii. Kommunen kan si JA eller NEI. Et JA på dette nivået er ikke bindende, men et klarsignal for videre utredning. iii. Kommunen kan sette noen forutsetninger for det videre arbeidet. b. Bompengesak i Kommunestyret i. Forutsetter et JA i punktet foran ii. En detaljert sak der detaljene i bomsystemet fastsettes og prosjektene vedtas. Både kommunen og fylkeskommunen må fatte vedtak om garanti-stillelse for låneopptak. iii. Kommunen kan si JA eller NEI. Et JA er bindene i den forstand at utbygging/finansieringsaken fremmes for Stortinget som endelig vedtar Statens andel og godkjenner at bompenger kan brukes som øvrig finansiering. Et NEI, betyr at utfordringene må finne en annen løsning. Høring/merknader: Saken har ikke vært på høring. Økonomiske konsekvenser: Saken har ingen økonomiske konsekvenser på dette tidspunkt i prosessen. Foruten garantistillelse for lån, skal drift og vedlikehold av et evt. bomselskap være selvfinansierende. De konkrete økonomiske elementene i finansieringene og innholdet/konsekvenser i bompengesystemet vil bli utredet videre og forelag kommunestyret i neste sak som vil være en konkret bompengesak, jmf ovenfor. Vurdering: For detaljer knyttet til løsninger vises det til Mulighetsstudien som følger vedlagt. Det gjøres oppmerksom på at denne studien har en heller grov detaljeringsgrad på dette tidspunkt i prosessen. Som fundament for denne vurderingen forutsettes det en felles forståelse av at Alta kommune generelt og Alta by spesielt har samferdselsutfordringer for at videre utvikling kan finne sted. Realisering av nye boligfelt, nye industriområder og videreutvikling av våre sentrumsområder krever at tiltak gjøres, både på dagens E6 som allerede er presset trafikkmessig og nye veger for å sørge for videre vekst. Alta kommune har erfart at det tar tid å få gjennomført samferdselsprosjekter i kommunen, og det er derfor viktig å ta denne utfordringen alvorlig før presset blir akutt. Denne vurderingen knytter seg mot to hovedtilnærminger for løsning som kommunen kan velge, og som det selvfølgelig finnes ulike varianter av. Begge har imidlertid som en forutsetning at behovet for utbedringer på dagens E6 gjennom Alta og ny avlastningsveg er tilstede. 1. På vent. (100 % avhengig av statlig bevilgning) Alta har behov for mellom 500 750 millioner kroner de neste 10 årene for å løse samferdselsutfordringer i Alta By og nærområdet. For å kunne få dette realisert må de
ulike prosjektene planlegges på minimum reguleringsplannivå for å komme inn i NTP. Deretter kreves det årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Utfordringen med en slik tilnærming er nivået i NTP og størrelsen på de totale vegbevilgninger. Av de totale vegbevilgningene til investering i 2008 går for eksempel ca 50 % til prosjekter med bompengefinansiering. Det vil si at prosjekter i Alta konkurrerer med andre prosjekter om en stadig mindre del av bevilgningene og med Regionvegsjefens prioriteringer for Nord Norge vil for eksempel en avlastningsveg i Alta komme tidligst i midten av neste NTP periode (etter 2025). Det er allikevel sannsynlig at prosjekter som relatere seg direkte til trafikksikkerhet kan komme utenom bevilgninger til nye vegprosjekter. Et slikt eksempel kan være Bossekop. Denne tilnærmingen vil kreve stor innsats fra både politisk og administrativt nivå i kommunen, samtidig som man er avhengig av at pressgrupper/organisasjoner lobbyerer i forhold til prosjektene. Alta kommune har høstet mange erfaringer med prosjektet E6 vest for Alta som er en oppgradering av strekningen mellom Storsandnes og Alta til alminnelig E6 standard. Kommunen har hatt besøk av uttallig komitèer, partifraksjoner og enkeltpolitikere. Statsråder, Vegdirektoratet og Region Nord har befart strekningen uttalige ganger. Kommunen har skrevet brev, hatt møter i departementet og med Finnmarkspolitikere på Stortinget. Allikevel viser det seg svært vanskelig å få til en god praktisk og økonomisk gjennomføring av prosjektet. Strekningen fra Storsandnes til Alta kunne vært bygget på 6 8 år med årlige bevilginger på mellom 140 180 millioner. I stede må trafikanter og næringsliv belage seg på anleggstrafikk i 20 år, kanskje mer. En slik tilnæring vil derfor med stor sannsynlighet medføre at Alta kommune må bruke store ressurser(både tid og penger) i forsøk på å få samferdselsprosjekter i Alta gjennomført. Med dagens regime vil det være vanskelig å få gjennomslag hos bevilgende myndigheter. Selv med et regimeskifte, som vil bevilge mer penger til veg, vil etterslepet til vedlikehold og nye prosjekter være så store at bevilgninger til tiltak i Alta by sannsynligvis vil havne et godt stykke ned på prioriteringslista. 2. På hugget (Største del av prosjektet bompengefinansieres) Alta har som nevnt behov for mellom 500 750 millioner kroner de neste 10 årene for å løse samferdselsutfordringer i Alta By og nærområdet. Dersom Alta kommune er villig til å løse disse utfordringene gjennom bruk av bompenger vil et slikt prosjekt være mulig å realisere i løpet av en 10 årsperiode. Som et ledd i et bompengeprosjekt må de ulike prosjektene planlegges på minimum reguleringsplannivå og deretter fremmes samlet som f.eks Altapakken. Deretter følger en kommunal og fylkeskommunal godkjenningsprosess før saken fremmes som en proposisjon for Stortinget som endelig godkjenner prosjektet, rammene og fastsetter statens andel av finansieringen. Når godkjenning foreligger kan i realiteten utbyggingen starte. Dette gjøres etter en på forhånd godkjent utbyggingsplan forutsatt at reguleringsplaner og byggeplaner er utarbeidet og vedtatt. Hvordan dette i praksis finansieres vil avgjøres av bompengeselskapet som er etablert og hvilken innkrevningsmetode som er benyttet 1 ; - Forskuddsinnkrevning (gjør at det kan bygges opp en økonomisk buffer) - Parallellinnkrevning (Krever låneopptak fra første dag) 1 Jmf vedlagt Mulighetsstudie og forklaringer av innkrevningsmetoder.
- Etterskuddsinnkrevning (krever låneopptak fra første dag og her lengst virketid) Trafikantene i Alta vil da se at de får noe igjen for bompengene ved at vegsystem, trafikksikkerhetstiltak og kollektivtilbud bedres. Hvor lang varighet en bomløsning skal ha avhenger av tiltakenes størrelse, og bomsystemets fleksibilitet. Dersom bommene har virkning hele døgnet året gjennom, vil bomanlegget med stor sannsynlighet kunne tas ned om lag samtidig med at prosjektet med avlastningsveg står ferdig. En helt åpenbar fordel med et slikt system er at det gir en forutsigbarhet i utbygging og rekkefølge som en den andre tilnærmingen ikke gir. Det er arbeidet med E6 vest for Alta et godt eksempel på. Oppsummering: I utgangspunktet opplever nok alle, både politikere og innbyggere, innføring av bompenger som en negativ sak, og ekstra skattlegging av billister. For lokalpolitikere, som gjennom år har sett at bevilgninger til vegprosjekter strammes inn, er dette i tillegg en vanskelig politisk utfordring. Allikevel er dette etter hvert blitt et etablert regime og sentralt akseptert av flertallet i Storting, Departement og Direktorat og dermed en virkelighet som også Alta kommune må forholde seg til. Dersom samferdselsutfordringene i Alta skal finne en løsning innenfor en akseptabel tidshorisont er det med dagens bevilgningsregime en klar løsning; å iverksette en planlegging og utbygging finansiert delvis gjennom bompenger og med en statlig medfinansiering. I Mulighetsstudien ligger det inne en antakelse om en statlig medfinansiering på under 20 %. Selv om enkelte prosjekter i Norge finansieres kun ved bruk av bompenger kan ikke dette aksepteres i Alta. Det er begrensninger på eksisterende E6 gjennom Alta som utløser krav om avlastningsveg og da bør staten ta en større andel av kostnadene enn det som ligger inne Mulighetsstudien. Dette vil være en forhandlingssak mellom Alta kommune og staten i det videre arbeidet, men Alta kommune bør ha som en forutsetning av den statlige andelen skal økes i forhold til det som ligger inne som en antakelse nå. Prognoser viser at trafikken i Alta vil øke, og en satsning på kollektivtrafikk vil ikke endre disse prognosene på kort sikt (10 20 år) uten drastiske tiltak. Våre utfordringer vil heller ikke bli løst med et flertall i Stortinget som går inn for bare 100 % statlig finansierte vegprosjekter. Dagens etterslep innenfor vegutbygging og utbedring, samt påbegynte prosjekter utgjør så store investeringer at det er svært lite sannsynlig at veger, som hovedsakelig skal løse internkommunikasjon, i Alta vil bli prioritert de nærmeste 20 årene. Samferdselsutfordringene i Alta by kommer til å bli den største flaskehalsen for videre utvikling av byen dersom ingenting gjøres. Dette gjelder både i forhold til persontransport, bolig- og næringsutvikling og næringstransport. Alta utpeker seg som et fremtidig nav for kommunikasjon og logistikk i Finnmark og dette er derfor en utfordring som ikke bør utsettes i påvente av at en løsning skal komme av seg selv. Administrasjonen anbefaler derfor en løsning som både er upopulær og ubehagelig, men allikevel åpenbar dersom kommunen ønsker en rask og forutsigbar løsning på de samferdselsutfordringer som er til stede.
Konklusjon: Kampen om midler til vegbygging er hard, jmf kart foran, og det er mange kommuner/regioner som kjemper om de samme bevilgningene. Med denne erkjennelsen som utgangspunkt, og Altasamfunnets videre utvikling som utfordring, anbefaler administrasjonen at Alta kommune fatter et positivt vedtak knyttet til videre utredning av annen finansiering av samferdselstiltak i byen og nærområdet. Alta kommunen ber Statens Vegvesen om å utrede dette videre i nært samarbeid med kommunen.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Bjørn Atle Hansen Rådmann Ommund Heggheim Leder Avd. Samfunnsutvikling