Moderne konjunkurforskning i e hisorisk lys. Er konjunkursvingninger like reelle som før? Hilde Chrisiane Bjørnland Universiee i Oslo De 24. forskermøe for økonomer Plenum I 7 januar 2002
1. Innledning I juli 1998 skrev den kjene amerikanske økonomen Rudiger Dornbusch følgende lederarikkel i Wall Sreee Journal Recession, no hank you. I denne arikkelen argumenere han for a hele 1990-alles periode med jevn økonomisk veks, fallende arbeidsledighe, lav inflasjon og oppadgående aksjemarked, innebar e ny regime hvor vi ikke lenger opplevde idligere mønsre med inflasjonsboomer og deril høy arbeidsledighe. Som han skrev: No o worry, his expansion will run forever; A slowdown is purely possible as is sock marke correcion, bu no an old-fashioned recession; a mos a banana. Dornbuschs ro på evig veks hang sammen med a han nå mene USA hadde de ree verkøye il å syre unna nedgangsperioder, ved bl.a. å ha en akiv senralbank som bruke de han kale jus-in-ime-policy. Nå var imidlerid ikke Dornbusch den enese som mene a USA var inne i ny gullalder. For e år siden rykke De inernasjonale pengefonde følgende arikkel i deres publikasjon av World Economic Oulook: Has he Informaion Technology Revoluion Reduced Oupu Volailiy?. Budskape var a den ubrede bruken av IT i bedrifer hadde forbedre kvalieen og hurigheen på informasjon slik a man hadde få en mer effekiv lagerkonroll man kunne bruke som buffer mo uforusee salgsendringer. Meningsuvekslinger mellom Weber (1997), Klein og Culliy (1998) og Zarnowiz (1998) under ilene he End of he business cycle, Modern Business Cycles: Premaure Deah Knell og Has he business cycle been abolished? ar for seg noen av de samme argumenene. For de er ikke il å komme bor fra a innil 11. sepember i fjor, var de en allmenn oppfaning blan økonomer i USA a den indusrielle verden nå var inne en periode med mer økonomisk sabilie enn de vi hadde observer på 1970- og 1980-alle. Grunnene il dee var mange, og noen ildels vilsomme (se Zarnowiz, 1999, for en oversik). Visjonen om en endeløs og uavbru ekspansjon av realveks, sysselsening og formue er selvfølgelig urolig arakiv ikke bare for økonomer, men for alle privae akører. Så arakiv a Rober Samuelson, som skriver i Washingon Pos, nylig hevde a økonomiske journaliser har undergravd negaiv informasjon og rapporer ubegrunne opimisme for USAs og verdens økonomi. Men falsk opimisme eller ikke, verden slik den fremsår i dag synes ikke full så sabil og konrollerbar som mange for kor id siden rodde. Sore deler av verdensøkonomien er nå inne i en lavkonjunkur, selv om dybden og lengden på denne forsa er e ema for deba. I følge komieen for konjunkurdaeringer il Naional Bureau of Economic Research (NBER) sare resesjonen i USA i mars 2001, men i følge Saisisk senralbyrås sise konjunkuranalyser (Saisisk senralbyrå 2001) nådde USA konjunkuroppen allerede sommeren 2000, og indusriproduksjonen har vis e regelre fall i snar halvanne år. Foreløpige all og prognoser for USA viser nå a veksen i BNP kommer il å ligge rund 1 prosen i 2001, for så å falle ned mo ½ prosen i år (Saisisk senralbyrå 2001). USAs senralbanksjef Alan Greenspan har med andre ord ikke lykkes med å syre markede slik han ville. I 2001 har han gjennomfør 11 ku i renen som nå er på si lavese nivå på 40 år. Til ross for dee hevder Greenspan a de forsa er en risiko for a økonomien vil svekkes yerligere. Norsk økonomi har også bli påvirke av nedgangskonjunkuren inernasjonal, og de flese økonomer mener vi nå er på veg inn i en lavkonjunkur, med reduser veks og økende arbeidsledighe de nese par år. A økonomer kan spå feil er imidlerid ikke noe ny. Hisorien gir e vineprov på en serie med feilslåe veksprognoser. De som har skjedd med saren på de 21 århundre er nemlig ikke noe annerledes enn de som har skjedd gang på gang idligere. Konjunkurene svinger opp og ned ikke regelmessig, men med e mønser av en viss uniformie og med rimelig regularie. En periode med (lang) veks ender ilslu i en nedgangsperiode av en eller annen form. For økonomer har aldri full u 2
ha evnen il å konrollere økonomiske svingninger. Vi rodde vi hadde de med Keynes i eerkrigsidens veksperioder. Eer 1930-alles depresjoner der konjunkuranalyser hadde så senral i økonomisk forskning, med blan anne Frisch og Slusky som pionerer, ble fokus eer andre verdenskrig snudd hel vekk fra de å analysere konjunkursykler il de å sudere økonomisk sabiliseringspoliikk som kunne eliminere syklen. Sudener som sudere økonomi (i Norge) i denne perioden, ble opplær il a sykler ikke eksisere, realøkonomien og finanspoliikk var al som virkelig beød noe. Arikler om a konjunkursyklen ikke lenger var av beydning var som nå rådende, se f.eks. Burns (1960): Progress owards economic sabiliy eller Bronfenbrenner (1969): Is he business cycle obsolee? Men 60-alles opimisme fikk en brå sopp med oljeprissjokkene på 1970-alle. Igjen fikk vi perioder med høy inflasjon og arbeidsløshe og konjunkuranalyser ble på ny sa på dagsordenen. Probleme er imidlerid a under eerkrigsidens oppgangsperiode så var de ikke bare ineressen for å sudere konjunkursykler som fal, men med den også vår kompeanse på fele. Den meodologiske debaen man hadde før i mellomkrigsiden, bl.a. om hvordan man skulle analysere sykler, summe hel u og med oppsaren på konjunkuranalysene på 1970-alle begikk man derfor mange av de samme feilene, (og mange forseer å begå dem) som man hadde fokuser på 40 år idligere. I eerid ser man klar a mellomkrigsidens konjunkuranalyser lære oss mer enn de mange kan ha ha innrykk av, eller husker. Fakisk kan man hevde a på 1920- og 30-alle så noen saren på de som skulle bli selve kjernen i dagens idsserieøkonomeri, nemlig probleme med å dekomponere en idsserie i komponener med en meningsfull olkning. 1990-alles ga som sag eksperer og poliikere ny ilro il a man kunne konrollere økonomiske svingninger. Nå har imidlerid ineressen og kompeansen hos den akademiske profesjonen, og særlig økonomerikere, for å sudere konjunkursvingninger øk jevn, noe anall arikler i inernasjonale idsskrif og bidrag på inernasjonale konferanser kan vine om. De har imidlerid vær hevde (se Heckman, 2001) a den økonomeriske kunnskapen blan empiriske økonomer har fal. De er flere grunner il dee, men en av de vikigse grunnene eer mi syn, er a behove for dealjer økonomeri ikke lenger er nødvendig i uførselen av empiriske sudier. Uviklingen og ilgjengeligheen av økonomeriske daapakker har gjor de enkel å bedrive sofisikere empiriske analyser uen a man hel ve hva man gjør. Denne kriikken rammer også konjunkursudier. Ukriisk modellering av konjunkursykler uen a man ar ilsrekkelig hensyn il de saisiske egenskapene ved daa, er a man da sår i fare for å modellere feilakig eller il og med skape falske sykler. Men når renevåpen har bli den indusrielle verdens konjunkurvåpen blir de uhyre vikig å vie presis hvordan man suderer konjunkurer, slik a man srammer inn/slakker opp med rikig omfang og på re id. I denne arikkelen plasserer jeg moderne konjunkurforskning i e hisorisk økonomisk perspekiv. Jeg ønsker ikke her å redegjøre for de mange eoreiske modeller som har dukke opp for å forklare relaere empiriske sykliske fenomener, men heller å plassere konjunkuranalyser i e bredere perspekiv. I den gjennomgangen ligger nemlig flere av de mes spennende debaene i økonomisk hisorie - debaer som forsa er akuelle i dag. Dereer vil jeg redegjøre for noen vikige økonomeriske funn som er senrale i uførselen av konjunkuranalyser. For å sysemaisere diskusjonen vil jeg fokusere på o vikige spørsmål. Førs spør jeg om de finnes noen empiriske regularieer om konjunkursykler som de er bred enighe om. Dereer spør jeg hvordan kan man skille konjunkursyklen fra rendveks. Dee er e vanskelig problem, og de finns ikke noen hel endelige svar. Tilslu vil jeg på grunnlag av en enkel analyse av 135 års idsserier forsøke å rekke noen konklusjoner om konjunkursykler i norsk økonomi. Jeg spør spesiel om de er rikig som de blir hevde, a konjunkursykler har moderer seg i den senere id. Svare på dee er e delvis Nei. 3
2. Konjunkuranalyser i e hisorisk økonomisk perspekiv. Hva har vi lær? En av de idligse empiriske sykliske analysene av den kapialisiske perioden ble gjor av Cleme Juglar og daerer seg ilbake il 1856. Hans fokus var hovedsakelig konsenrer om de å sudere sykler gjennom kvaniaive indikaorer av moneære daa. Meoden med å bruke kvaniaive indikaorer for å forklare og forusi økonomisk akivie forsae idlig på 1900 alle, men inkludere nå flere variabler. En slik indikaor var Harvard baromeere som ble uvikle av Warren M. Persons i 1919. Prediksjoner baser på Harvard baromeere ble bruk il sluen av 1920-alle i USA, men eer a de ikke klare å forusi den sore depresjonen, ble baromeere i sor grad forkase. 2.1 Konjunkuranalyser i mellomkrigsiden Harvard meoden var ikke oppa av å gi noen informasjon om de forskjellige fasene i syklen, eller mulige årsaker il syklene. En som i mye sørre grad gjorde de, var Wesley C. Michell. I hans førse arbeid som daerer seg il 1913 sudere han konjunkursykler i England, Frankrike, Tyskland og USA over 23 år. Michell argumenere for a en undersøkelse av endringene mellom oppgangs- og nedgangsperiodene var en mer frukbar måe å få kunnskap om de moderne samfunn, enn de parielle og generelle likevekseoriene som råde grunnen i de idsromme. Michell fan ikke søe for den neo-klassiske ideen om a nedgangsperioder auomaisk ville slippe u krefer som ville sikre ny likevek. Med Michells arbeider begyne en ny epoke. Saisiske verkøy var nå uvikle og kunne anvendes på sudier av syklen og for førse gang ble konjunkuranalyser se på som en dominerende rening innen økonomisk enkning (i hverfall i USA). Konjunkuranalyser som fulge i denne reningen ble den vikigse beskjefigelsen il NBER i USA på 1920- og 30-alle. Selv om fokuse i Michells arbeider gikk u på å beskrive økonomiske svingninger, undersreke han beydningen av a de er eori som besemmer hvilke empiriske fenomener man skal sudere. Imidlerid mene han a konjunkureorier i seg selv hadde lien verdi, og a de var behov for nå var å bringe frem dealjer empirisk informasjon om konjunkursyklen, både for å få en forsåelse av mekanikken i samfunne, men også for å kunne ese u eksiserende eorier om konjunkursyklen. Følgende o siaer undersreker dee: I is by sudy of he facs which hey [he heories] purpor o inerpre ha he heories mus be esed. Michell (1913, s. 19). Wha is he relaive imporance of he facors represened as causes of flucuaions? Wha is he relaive ampliude of he flucuaions characerisic of hese facors and of he effecs which hey are said o produce? These are bu samples of he quaniaive problems which become crucial in an effor eiher o es a given heory or o do consrucive work. Such problems can be solved only by appeal o saisics. Indeed, our bes chance of improving upon he work of earlier wriers lies in his direcion. Michell (1927, s. 53). Boken fra 1927 med dens mange grundige diskusjoner eablere Michell som en av de mes prominene figurene i saisisk konjunkurforskning i mellomkrigsiden. I 1946 ukom de førse sysemaiske idsseriesudie om konjunkursykler skreve av Burns og Michell. Deres definisjon på konjunkursykler baser på saisiske analyser ble allmenn akseper på miden av 1900-alle, men daere seg ilbake il Michell (1913, 1927): Business cycles are a ype of flucuaion found in he aggregae economic aciviy of naions ha organize heir work mainly in business enerprises: a cycle consiss of expansions occurring a abou he same ime in many economic aciviies, followed by similarly general recessions, conracions, and revivals which merge ino he expansion phase of he nex cycle; his sequence of changes is recurren bu no periodic; in duraion business cycles vary from more han one year o en or welve years; hey 4
are no divisible ino shorer cycles of similar characer wih ampliudes approximaing heir own. Burns og Michell (1946, s. 3). I dee arbeide eablere Burns og Michell e hel ny se av saisiske mål på konjunkursyklen. Som e førse rinn i analysen skulle man finne en referanse sykel. Hver serie ville dereer bli definer eer hvordan den lede eller lagge (lå eer) referansesyklen. Dee skulle gi e innrykk av spredningen i oppgangs- eller nedgangsperiodene i konjunkursyklen. Konjunkursykelkronologien har vær mye bruk av forskere innenfor NBER radisjonen i eerkrigsiden, for eksempel av Friedman and Schwarz (1963) i deres volumiøse Moneary Hisory. Til ross for Michells dominerende rolle i mellomkrigsidens konjunkurforskning i USA, har Persons' arbeider kanskje ha en sørre beydning for uviklingen og bruken av økonomeriske meoder i konjunkuranalyser. Uover å predikere gikk hovedfokus i de empiriske konjunkursudiene u på å isolere og daere de forskjellig fasene i syklen, gjennom å manipulere e sor anall idsserier. I denne prosessen ble man imidlerid sil ovenfor de opplage problem a de flese observere idsserier både vokser og svinger. Den sykliske komponenen er ikke en direke observerbar sørrelse, men vil førs komme frem i daaene når man fjerner (filrerer vekk) den langsikige (rend) komponenen. Figur 1. Log BNP og invesering 14 13 BNP Invesering 12 11 10 9 8 1865 1875 1885 1895 1905 1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995 Figur 1 undersreker dee. Figuren viser logarimen av realverdier av Bruonasjonalproduke (BNP) og invesering i Norge i perioden 1865-1999 (daa mangler for den andre verdenskrig). Både BNP og invesering beveger seg oppover i de lange løp. Veksen er ikke jevn, men evenuelle sykliske mønsre drukner i renden, spesiel for BNP. Skal vi sudere sykler må vi derfor fjerne den dominerende renden. I illegg kan jo serien også beså av ilfeldige enkelhendelser og sesongvariasjon, som ikke er en del av den sykliske prosessen. Formaliser i en klassisk saisisk problemsilling, kan (logarimen) il en idsserie represeneres som en sum av følgende komponener: Observer idsserie = rend + sykel + sesong + ilfeldige hendelser Meoder med å dekomponere en serie i flere komponener for å eksponere den sykliske komponenen hadde delvis vær i bruk siden sluen av 1800-alle, men Persons var ansvarlig for a man begyne å benye seg av disse meodene i sor skala i anvend økonomeri på 1920-alle. Praksisen i daadekomponeringen som Persons iniiere, gikk u på å førs esimere renden i daaene, for dereer å 5
a differansen mellom den observere serien og renden. Dee avvike ble så rense for sesongvariasjon og ilfeldig søy, og den gjenværende idsserien ville bli olke som den sykliske komponenen. I følge Persons skulle renden bli besem av daa, og ikke baser på subjekive forkunnskaper. Men selv i denne prosessen ligger de en sor grad av skjønn, eersom forskjellige yper render kan gi forskjellige og kanskje også falske sykliske forløp. Dee hadde bli demonsrer gjennom arbeidene il Yule (1927) og Slusky (1937). De vise a enkele manipulasjoner av idsseriedaa kan skape regelmessige sykler som i ugangspunke ikke finnes i daaene. Spesiel vil den kombinere bruken av en summeringsprosedyre for å glae seriene (dempe høyfrekven søy) i illegg il a daaene blir differensier for å fjerne rendveksen (demper lavfrekvene svingninger) kunne generere e falsk syklisk mønser. Probleme er a den kombinere bruken av en summerings- og differensieringsprosedyre kan lede il a konjunkursvingningene (de mellomliggende frekvensene) blir forserke. Dee har vær omal som Yule-Slusky effeken. 1 Dee er e svær vikig poeng. Meoden man bruker for å konsruere en sykel, må iallfall være slik a den ikke lager falske sykler. Dee er e poeng som forsa mange konjunkuranalyikere ignorerer. Probleme er derfor høys relevan selv i dag. Frem mo annen verdenskrig var de alså konjunkuranalyser som dominere i økonomisk forskning i USA, i hver fall å dømme eer mengden arikler i de dominerende idsskrifene, som for eksempel Review of Economics and Saisics. Men også lang uenfor USAs grenser sprede ineressen seg for saisiske konjunkuranalyser. Forskningsinsiuer som hadde sykliske sudier som hovedfokus ble oppree i sore deler av Ves-Europa, så vel som i Russland. Selv om meodene man benye seg av variere, hadde imidlerid alle de il felles a de bruke en empirisk meodologi baser på saisiske daa, god influer av både Michell og Persons' arbeider. E eksempel på en slik forskningsinsiusjon er Konjunkurinsiue i Moskva, som ble grunnlag i 1920 under ledelse av Kondraieff. Tilknye insiue var også Slusky, blan flere andre kjene russiske forskere, og de var neopp her Sluskys ovennevne analyser av hvordan ilfeldige sokasiske sjokk kunne lage sykliske mønsre i daa ble ufør. Kondraieff er førs og frems kjen for hans arbeider der han posulerer a den kapialisiske prosessen går i lange regelmessige 50-60 års bølger, se Kondraieff (1926). Teknisk fremgang og srukurelle endringer er vanligvis de vikigse årsaksforklaringene. 2 Kondraieffs bølgeeorier ble imidlerid svær konroversielle selv innenfor konjunkurinsiue i Moskva, og i 1928 ble konjunkurinsiue seng og Kondraieff send il Sibir. Med unnak av konjunkurinsiue i Moskva forsae imidlerid de flese av konjunkurinsiuene å eksisere lang uover 1930-alle, selv om mange av de som basere sine prognoser på Harvard baromere mise mye av sin kredibilie når prognosene deres feile under den sore depresjonen. I Norge fanes de få konjunkuranalyser av den ypen som Michell og Persons hadde iniier. De fanes en lien radisjon for konjunkuranalyser allerede idlig på 1900-alle, som hadde komme il urykk i Einar Einarsens (1904) avhandling Gode og daarlige ider. I 1922 ble de forsøk å sille opp e konjunkurbaromeer eer forbilde av Harvard baromeere i Saisisk senralbyrå, med Eilif Gjermoe og Ingvar Wedervang som iniiaivakere. De var imidlerid svær få koridsserier som 1 For en idsakuell sudie som ar inn over seg disse problemene, se Frickey (1934a og 1934b). Frickey referere ikke il Yule og Slusky direke, da Sluskys arbeider ikke var oversa il engelsk før i 1937. Sluskys opprinnelige russiske arikkel fra 1927 var imidlerid kjen i vesen før 1937, da den hadde e engelsk sammendrag og hadde vær hyppig sirkuler og referer il via akademiske bøker og idskrif, se Morgan (1990). 2 For å få frem de lange bølgene benye Kondraieff seg av en såkal dobbel dekomponering hvor han førs fjerne renden i daaene for dereer å glae serien med e glidende gjennomsni. Men dee var jo neopp en slik dobbel filreringsprosedyre som Slusky senere skulle krisisere, og Kondraieff går dermed heller ikke fri fra kriikken om a hans meoder kan ha generer falske bølger. 6
forelå, og med alle arbeidskonflikene på 1920-alle ble de vanskelig å lage månedlige produksjonsall. Baromeere ble derfor lag ned allerede i 1924 med den begrunnelse a allrekkene dekke for kore idsrom. Gjermoe skrev noen analyiske arikler om konjunkurer uover på 1920- alle, f.eks. hans analyse av Konkursene fra 1895 il nu, (se Gjermoe, 1922), der han analyserer hvorvid konkursalle kan brukes som e konjunkurmål, eller den mer meodiske ariklen om modellering av sesong og rend, se Gjermoe (1929). Med fremveksen av langsikige analyser eer krigen, ble hans forskningssraegi imidlerid eerhver se på som irrelevan, og il ross for a han jobbe med konjunkuranalyser frem il idlig på 1950-alle, ble få av hans arbeider publiser (se Bjerkhol og Lie, 2001). Men Norge var svær faigslig uruse med konjunkuranalyser sammenligne med Sverige, som hadde Johan Åkerman som skrev konjunkuroversiker i mellomkrigsiden og Sockholmsskolens økonomer. Åkerman hadde allerede i 1922 konsruer e konjunkurbaromeer eer mønser av de som uvikle seg ved Harvard, og hans dokoravhandling De Ekonomiska lives rymik fra 1928 innehold en synese av idligere konjunkurforskning som er av ineresse selv i dag. Virkelig far på de ble de imidlerid førs når Konjunkurinsiue i Sockholm ble oppree i 1937 eer forslag av Dag Hammarskjöld og med Erik Lundberg som leder (begge ilhøre gruppen av Sockholmskoleøkonomer). Lundberg hadde ilbrak o år i USA (1931-1933) som Rockefellersipendia, og var særskil influer av Michell og hans sab av medarbeidere (se Lundberg, 1987). 2.2 Tilfeldige sjokk og makroøkonomiske planmodeller Er konjunkursyklen bore? Sluen av 1930-alle så en avmaing i ineressen for konjunkuranalyser. Eerkrigsidens veksperiode sam den Keynesianske inellekuelle revolusjonen flye eerhver fokus hel vekk fra de å sudere konjunkursykler il de å sudere makroøkonomisk poliikkendringer som kunne sabilisere økonomien. Skife av ineresse kom i flere eapper, men i førse rekke kan de virke som om de var uenigheen mellom eoreikere og empirikere om hvordan man skulle drive progressiv forskning som endre sausen il den empiriske konjunkurforskingen. Mens den empirisk konjunkurforskningen kunne samles under en fane, beso den eoreiske skole som søke å forklare økonomiske sykler av mange forskjellige reninger. De hadde imidlerid de il felles a de mene a enhver reell forsåelse av fenomene sykler kunne man kun få ved å uvikle en passende eori. To eoreiske skoler var spesiel dominerende i sin kriikk av den empiriske konjunkurforskningen. Den ene var Cambridge skolen med Keynes i spissen, og den andre var den Øserrikske skole med blan anne Hayek i spissen. Hayek mene a konjunkursykler som fenomen kun var ineressane for de eoreiske problemsillingene de sile. Empiriske sudier var selvfølgelig nyige, men de hadde veldig lien eoreisk beydning. Dee kommer klar frem i hans arbeider (sier i Andvig, 1981): Even as means of verificaion, he saisical examinaion of he cycles has only very limied value for he Trade Cycle heory. For he laer as for any oher economic heory - here are only wo crieria for correcness. Firsly, i mus be deduced wih unexcepionable logic from he fundamenal noions of he heoreical sysem; and secondly, i mus explain by a purely deducive mehod hose phenomena wih all heir peculiariies which we observe in he acual cycles. Hayek (1933, s. 32-33) Keynes var på den annen side ikke bare oppa av å kriisere empiriske konjunkursudier, men økonomeriske arbeider generel, se Keynes (1939, 1940) og Tinbergen (1939, 1940) i de som omales som Keynes-Tinbergen debaen. Keynes mene a ingen saisiske arbeider i økonomi kunne gjennomføres uen a man hadde kunnskap om all informasjon på forhånd. Med dee vile Keynes på 7
nyen av økonomeriske arbeider som ikke kom fra prespesifisere modeller. Om Tinbergens økonomeriske meoder skrev han: The mehod is one neiher of discovery nor of criicism. I is a means of giving quaniaive precision o wha, in qualiaive erms, we know already as he resul of a complee heoreical analysis. Keynes (1939, s. 560). U i fra Keynes argumener kan man slue a parielle forklaringer er uen nye, og siden vi empirisk ikke kan oppdage noe som vi ikke allerede ve, må de bey a vi vienskapelig vil ha vanskelig med å gjøre noen progresjon. Hendry (1995) har hevde a e av problemene med Keynes argumener er a siden eoreiske modeller ofe kan være både mangelfulle og feilakige, så kan jo ikke økonomeriske analyser som må følge disse eoriene bidra med noe nyig kunnskap borse fra muligens å forkase disse eoriene. Når de imidlerid eksiserer uforanderlige deler av en realie, så kan derimo progressiv forskning oppdage deler av denne realieen, uen å ha forkunnskap om de hele. Spenningen mellom den empiriske konjunkurskolen og eoreisk forskning kan forklare mye av den videre uviklingen ikke bare i makroøkonomisk forskning men også i økonomeriske arbeider. De økonomeriske arbeide som blan anne Ragnar Frisch var med på å uvikle på 1930-alle var men ikke bare som en forbedring av den empirisk skole, men i høy grad også som en kriikk av den eksiserende eoreiske ilnærmingen il konjunkuranalyser. Frischs vikigse vienskapelig bidrag il de eoreiske skolene var å prøve og uvikle e sysem av begreper som alle kunne forså, samidig som man relaere disse begrepene il observere fenomener (se Andvig, 1981). Ragnar Frischs arikkel fra 1933 om Propagaion and Impulses, er en av de vikigse bidragene i denne reningen. Relaer il ovennevne eori-empiri deba er også den velkjene økonomeriske debaen om Measuremen wihou heory, som Koopmans sare i 1947 da han kriisere meodene som Burns og Michell benye seg av i sine analyser for neopp å ikke være noe anne enn målinger uen eori. Dee var en inellekuell deba mellom Cowles Kommisjonen (hvor Koopmans var medlem og snar skulle bli direkør) og NBER, der begge søke om økonomiske midler for deres arbeider, Cowles i eoreisk økonomeri og NBER for anvend økonomi. Cowles kommisjonen hadde klar å få noe finansiell søe fra Rockefeller Foundaion, men den samme organisasjonen hadde søe NBER i mange år og i 1947 hadde den ildel NBER e subsansiel bidrag (se Hendry og Morgan, 1995). Koopmans argumener mo meodene bruk i Burns og Michell (1946) var skreve i forma av en bok anmeldelse og hans hovedinnvending var a de økonomeriske meodene ikke ga noen genuin forklaring på økonomiske svingninger: The various choices as o wha o look for, wha economic phenomena o observe, and wha measures o define and compue, are made wih a minimum of assisance from heoreical concepions or hypoheses regarding he naure of he economic processes by which he variables sudied are generaed. Koopmans (1947, s.161). Som Keynes arbeide Koopmans u fra den oppfaningen a de kun er en eori som kan anvendes, a denne er korrek og uforanderlig. Av samme grunner som nevn ovenfor er ikke dee argumene nødvendigvis rikig. Koopmans konfronerer dermed ikke probleme med a valge av en korrek eori må bli besem av empiriske sudier. Ser man li nøyere på Koopmans kriikk vil man se a i illegg il å være en deba om vikigheen av eori for empiri, så er dee i sor grad en deba om hvilken økonomisk og saisisk eori som skal brukes, men ikke om noen skal brukes i de hele a (se Morgan, 1990). For eksempel så argumenerer Burns og Michell for a de velger de idsseriene de suderer baser på a de opprer i eoreiske sudier 8
av konjunkursyklen, men Koopmans avfeier dee krave som inadekva. Videre gir Koopmans ingen anerkjennelse for de fakum a de idligere arbeidene il Michell i 1913 og 1927 innehold usrake eoreiske diskusjoner. De er ikke usrak enighe blan den økonomiske profesjon om a Koopmans van debaen. De kan heller virke som om de serke båndene mellom de sore srukurelle makromodellene som var under uvikling og den Keynesianske revolusjonen, var med på å gi vek il Koopmans syn. Koopmans argumenere nemlig for a de man renge, var e organiseringsprinsipp for å besemme hvilke aspeker av de observere variablene man skulle konsenrere seg om. Sore srukurelle Keynesianske modeller var e slik organiserende prinsipp, og disse modellene skulle komme il å dominere i 30 år. Med bakgrunn i 1930-årenes krise, ble fokus i de nye modellene lag på å sudere økonomisk sabiliseringspoliikk som kunne eliminere sykler. Norge var ikke noe unnak il dee. De hadde som nevn vær få sykliske sudier i Norge før andre verdenskrig, med unnak av Frischs mer meodiske 1933 arikkel. Frisch gikk imidlerid vekk fra denne ype analyser og fokusere isedenfor mer på anvende arbeider med økonomiske planmodeller. Uviklingen av de sore Keynesianskinspirere makroøkonomeriske modellene skulle bli hovedfokus også i Norge i eerkrigsiden. Saisisk senralbyrås publikasjon Norges økonomi eer krigen, skreve i 1965 med Odd Aukrus som redakør av de flese kapilene, illusrerer fokus i makroøkonomisk forskning i Norge i denne perioden. Av de 12 kapilene i boken omhandler kun e (og de er også de korese av kapilene) noe om eerkrigsidens konjunkurer, mens de reserende 11 kapilene er vie vekspoensiale i de forskjellig sekorene i norsk økonomi. I konjunkurkapile undersreker også Aukrus a konjunkuranalyser ikke lenger vil ha noen sor priorie, da eerkrigsidens konjunkurbilde er prege av o nye særrekk: (1) Verden har unngå de pluselige kriser og de langvarige depresjonsperioder som var karakerisisk for idligere ider. (2) De periodiske bølgebevegelsene i produksjon og sysselsening som kjenneegne konjunkurmønsre i mellomkrigsiden er knap lenger å spore. Årsaken il dee nye regime lå i følge Aukrus i den økonomiske poliikken som hadde vær før sam en voksende illi il a økonomiske konjunkurer kunne beherskes: De er en realiserbar oppgave å sørge for e eerspørselsnivå som il en hver id sikrer full sysselsening. Gjennom nasjonalbudsjeer, langidsplanlegging og alminnelig opplysningsvirksomhe har de nye erkjennelser og synspunker gradvis reng igjennom slik a de i dag danner e felles ide- og eorigrunnlag for økonomiske poliikere i de flese land. Saisisk senralbyrå (1965, s 343). 2.3 Makroøkonomiske modeller bryer sammen Konjunkuranalyser på agendaen, igjen! Tilroen il eerkrigsidens evige veksperiode skulle imidlerid eerhver opphøre. Når urbulensen på 1970-alles for alvor slo u i høy inflasjon og økende arbeidsløshe, begyne også ilroen il a finanspoliikken kunne holde veksen oppe å slå sprekker. De sore makroøkonomeriske planmodellene klare ikke å forusi 1970-alles problemer, og inernasjonal ble konjunkuranalyser igjen sa på agendaen. De er ineressan å noere seg a Norge, på grunn av sine oljeinneker, hadde finansiell handlefrihe il å forsa føre en ekspansiv finanspoliikk uover 1970-alle, og verkøye vi bruke for å analysere dee var forsa sore srukurelle Keynesianske makroøkonomeriske modeller. I følge Skånland (1998) omales vi derfor inernasjonal som de sise Keynesianere. Hva er så saus omkring konjunkurforskningen i dag? Eerkrigsidens Keynesianskinspirere makroøkonomeriske modeller kom eerhver under krafig kriikk av Rober Lucas på miden av 1970-alle, fordi foruseningen om sabile adferdsligninger vise seg å være inkonsisen i forhold il dynamisk maksimerende adferd (se Lucas, 1976). En ny rening innenfor økonomi, omal som nyklassisk økonomi, oppsod, hvor de Keynesianskinspirere makroøkonomeriske modellene ble ersae med klassiske markedsklarerende modeller som kunne skape økonomiske svingninger. 9
Modellene deres basere seg iseden på hypoeser om rasjonelle forvenninger i forhold il makroøkonomiske problemsillinger, kombiner med foruseninger om opimaliserende adferd hos alle økonomiske akører, se f.eks. Lucas og Sargen (1981). I den senere id har en ny rening innenfor de nyklassiske modellene - omal som realkonjunkurmodeller - dominer. Disse modellene fokuserer på reelle produkiviessjokk i mosening il aggregere eerspørselssjokk som en kilde il økonomiske svingninger, se f.eks. Kydland og Presco (1982). Kor foral er en realkonjunkurmodell en dynamisk generell likeveksmodell, hvor aggregere svingninger oppsår på grunn av ineremporal subsiusjon fra represenaive nyemaksimerende økonomiske akører, i respons il aggregere eknologisjokk. En økende andel av forskning i dynamisk makroøkonomi har bli ufør ved å bruke modeller fra realkonjunkureorien. Modellene skal ha mye av æren for igjen å ha sa konjunkuranalyser på agendaen, men har også bli kriiser for blan anne å bygge på foruseninger som ikke finner søe i daa. Mens den nyklassiske forskningsreningen uvikle seg på 1970-alle, herske de økende forvirring i forhold il Keynes' makroøkonomi. Kriikken fra Lucas gjorde de vanskelig å gjøre progresjon innenfor de sore Keynesianskinspirere makromodellene, og inernasjonal har de ennå ikke full u gjenvunne illi il a de er de ree verkøye for å analysere konjunkursvingninger. I Norge eksiserer de imidlerid nå en nyere forskningsradisjon i Saisisk senralbyrå og Norges Bank som benyer seg av sore srukurelle makroøkonomeriske modeller (KVARTS og RIMINI) il konjunkuranalyser. Disse modellene er mer dynamiske og sykliske i sin naur enn planmodellene omal ovenfor. Inernasjonal har imidlerid en sor andel av den økonomiske profesjonen gå vekk fra å bruke sore økonomeriske modeller il å benye seg av små srukurelle vekorauoregresjons (VAR) modeller i konjunkuranalyser. VAR modellene ble inroduser av Sims (1980) som en kriikk il praksisen i de rådende makromiljøe på den id av å (over-)idenifisere modellene gjennom de han kale en serie med lie eoreisk eller saisisk bereigede resriksjoner. Disse resriksjonene var imidlerid verken harmløse eller vikige for å konsruere en konjunkurmodell. Ifølge Sims kunne alle variablene som oppråde i de srukurelle modellene være endogene. Økonomisk eori gir kun svake resriksjoner på hvilke variabler og koeffisiener som skal være med i modellen på reduser form. Løsningen for empirisk konjunkurforskning skulle være å bruke små VAR-modeller som ble idenifiser (og gi økonomisk srukur) gjennom e lie anall roverdige resriksjoner, se for eksempel Bjørnland (1998 og 2000a) for anvendelser på norske daa. I forhold il sore makroøkonomeriske modeller, er resulaene fra analyser med VAR-modeller ikke gjem bak en sor og kompliser srukur (svar boks), men de er le ilgjengelige og olkbare. Sims argumenere med a VAR-meoden ilbyr en mer sysemaisk meode for å pålegge resriksjoner, noe som kan føre il a man fanger opp empiriske regularieer om konjunkursykler som ellers ville vær gjem bor i sandardprosedyrer. VAR meoden har imidlerid også bli kriiser for a de kun er e begrense anall variabler som kan være med i modellen, slik a modellen kun er en approksimasjon il e sørre srukurel sysem. 3 E felles ugangspunk for realkonjunkurmodeller og nyere VAR-modeller, er a de illaer a uforusigbare sjokk kan ha permanene virkninger på økonomiske variabler. Dee syne sår i konras il e radisjonel syn på konjunkursvingninger, der uforusigbare sjokk ikke kan ha varig effek på idsserien. Dee kommer jeg ilbake il eer a jeg førs har karakeriser konjunkursyklen. 3 For en evaluering av VAR meoden, se Canova (1995). 10
3. Hvordan kan man karakerisere en konjunkursykel? De er lie empirisk bevis for a konjunkursyklene følger e periodisk mønser. Slusky undersreke dee allerede i 1937: Jus as waves following each oher on he sea do no repea each oher perfecly, so economic cycles never repea earlier ones exacly eiher in duraion or in ampliude. Neverheless, in boh cases, i is almos always possible o deec, even in he muliude of individual peculiariies of he phenomena, marks of cerain approximae uniformiies and regulariies. (Slusky 1937, s. 105). Iseden har de vær vanlig å beskrive konjunkursyklen ved å si a e se av makroøkonomiske variabler beveger seg sammen i fase. Lierauren i mellomkrigsiden fokusere i sor grad på dee forholde. I dee ligger de a noen sjokk er sekor spesifikke mens andre er felles for alle sekorer, og dermed fører il samsvar i bevegelsene. 1970-alles fokus på å analysere økonomiske svingninger har igjen øk ineressen for å eablere empiriske regularieer om konjunkursvingninger a la de vi så i mellomkrigsiden. Disse empiriske sudiene ble i førse omgang bruk il å evaluere de modellsimulere (kunsige) resulaene som realkonjunkurmodellene generere. I den senere id har imidlerid analle empiriske sudier om konjunkursykler eksploder, og de er knap de land som ikke har få presener sine empiriske regularieer om hvordan e se av makroøkonomiske variabler beveger seg i fase, se f.eks. Kydland og Presco (1990) om USA, Blackburn og Ravn (1992) om Sorbriannia, Englund e al. (1992) om Sverige, Fiorio og Kollinzas (1994) om G7 landene, Wynne og Koo (2000) om EU og USA og Bjørnland (2000b) om Norge, blan mange andre. Men sambevegelse (eng: comovemen) er e løs definer begrep. Den radisjonelle ilnærmingen er å presenere sambevegelse i konjunkursykler ved hjelp av mål som kovarianser og korrelasjoner. De empiriske sudiene omal ovenfor gjør i sor grad dee. I den senere id er de uvikle e hel ny se med økonomeriske eser som måler sambevegelse. Jeg kan idenifisere mins 8 forskjellig slike eser, og på engelsk begynner de alle på Co: Coinegraion, co-breaking, codependence, common rend, common cycle, common feaures, concordance og cohesion. For a fassee langidslikevksforholde mellom idsserier er de vanlig å ese for koinegrasjon (coinegraion). Engle og Granger (1987) har definer koinegrasjon il å måle hvorvid flere ikkesasjonære variabler (de vil si variabler som hver for seg ikke vender ilbake il e likeveksnivå) beveger seg sammen på lang sik. Dersom de koinegrerer, sier man a de har en felles sokasisk rend (common rend), jf. Sock og Wason (1988). I de enklese ilfelle, hvis y og c er o ikke-sasjonære variabler (for eksempel innek og konsum) og y β c = u (1) hvor u er en sasjonær serie, så sier man a y og c koinegrerer og β er den koinegrerende vekoren. Innek og konsum beveger seg derfor sammen på lang sik, mens differansen mellom dem (sparing) juser for β, er sasjonær. Srukurelle brudd i forholde mellom variabler kan gi sambevegelser mellom variablene slik som koinegrasjonsammenhengen ovenfor. Begrepe felles brudd (co-breaking) refererer il siuasjoner der e regimebrudd kansellerer seg i en lineære sammenheng mellom variabler, slik a de ransformere daasee ikke lenger avhenger av dee brudde, se for eksempel Hendry og Mizon (1998) og referansene gi der. En es om gjensidig avhengighe (codependence) er e mål på om e se av sasjonære variabler beveger seg sammen på kor sik, se Gourieroux og Peaucelle (1992). En felles egenskap (common 11
feaure) har man hvis en lineær kombinasjon av disse sasjonære variablene fjerner all idligere korrelasjon mellom dem slik a den lineære kombinasjonen er hel uforusigbar med hensyn på idligere informasjon, se Engle og Kozicki (1993). De er vikig å undersreke a koinegrasjon ikke hindrer a de kan være en felles seriekorreler egenskap mellom o variable eller impliserer a de eksiserer en slik egenskap. Videre vil mangelen på koinegrasjon heller ikke nødvendigvis bey a de ikke kan være en felles seriekorreler egenskap i variablene. Vahid og Engle (1993) definere en felles sykel (common cycle) hvis de er en felles egenskap i førse differansen for prosesser som er koinegrere. Slik se sier man a y og c har en felles sykel hvis: y ω = η (2) c hvor y =y -y -1 (og ilsvarende for c ), ω er en parameer og η er ilfeldig søy. E anne urykk som er bruk for å sudere konjunkursykler er samsvar (concordance) mellom o variabler. Dee er e ikke-paramerisk mål på om økonomiske idsserier beveger seg sammen. En es på samsvar måler hvor sor andel av iden o variabler befinner seg sammen i en oppgangsperiode eller i en nedgangsperiode, (se for eksempel McDermo og Sco 2000 og referanser sier der). En es for sammenheng (cohesion) ble førs definer i Croux e al. (2001). Urykke relaerer seg il frekvensdomene, og er en es for sambevegelse uvikle for variabler som samle er sasjonære (eer en ransformasjon). Hvorvid økonomiske variabler beveger seg sammen, gir imidlerid ikke hele beskrivelsen il konjunkursyklene. Tidsseriene kan også være persisene (vedvarende), og med denne beskrivelsen får vi en mer komple empirisk beskrivelse av konjunkursyklene. Tanken om persisens går ilbake il 1920-alle, der Slusky (1937) og Yule (1921) vise a enkle lineære sokasiske differensligninger kunne konverere en serie med ukorrelere sjokk il persisene svingninger. Frisch (1933) vise hvordan dee kunne formuleres il ideen om impulser (sjokk) og propagering av disse i økonomisk dynamikk. En es for persisens finner man ved å måle effeken av e sjokk på en variabel i uoverskuelig fremid. Dersom effeken av sjokke ikke blir eliminer ved å reversere ilbake il en rend, sier man a idsserien er persisen. I en persisen idsserie kan mye av de man idligere kale for konjunkursykler heller være langidsendringer i variabelen. Begrepe persisens blir derfor kople mo spørsmåle om beydningen (sørrelsesordenen) av renden (den permanene komponenen) i en økonomisk variabel. Dee vil jeg udype i nese avsni. 4. Hvordan kan vi skille konjunkursyklen fra rend? De rådende syn i konjunkuranalyser frem il 1980-alle, var a renden og den sykliske komponenen var dreve av o forskjellige økonomiske mekanismer som kunne suderes hver for seg. Svingninger i BNP var for eksempel se på som midleridige avvik fra en gla deerminisisk rend, som represenere poensiel BNP. På denne måen kunne daa enkel filreres med en lineær deerminisisk rend. Leseberg og Weergreen (1975) og Weergreen (1978) er eksempler på analyser som sudere konjunkursykler i blan anne Norge på denne måen. Publikasjonene Nelson og Kang (1981) og Nelson og Plosser (1982) snudde empirisk konjunkurforskning på hode. Nelson og Kang (1981) vise a hvis man filrerer en serie med en deerminisisk rend når serien iseden bør beskrives med en sokasisk rend, så vil dee generere periodiske sykler i serien som ikke finnes der på forhånd. Disse funnene bringer saisisk se ikke egenlig noe ny. Som nevn i avsni 2 vise Yule og Slusky a bruken av en summeringsprosedyre 12
for å glae seriene i illegg il a daaene blir differensier, kan generere e falsk syklisk mønser. På samme måe kan alså bruken av en deerminisisk rend lage e falsk mønser når renden er sokasisk, og denne prosedyren rammes derfor også av den omale Yule-Slusky effeken. Nelson og Plosser (1982) fan videre a de ikke kunne forkase hypoesen om a de flese makroøkonomiske variabler i USA kunne beskrives som ikke-sasjonære sokasiske prosesser uen endens il å vende ilbake il en deerminisisk bane. Kun ved å a førse differansen il daaene kunne man eliminere ikkesasjonærieen i daaene. Disse resulaene har senere bli søe av sudier fra de flese andre land, se f.eks. Bjørnland (1999) for en analyse av norske daa. Argumenene ovenfor kan vises på følgende måe. Ligning (3) viser hvordan konjunkursyklen kan spesifiseres som en auoregressiv prosess, y, rund en rend: y = α y 1 + β + ε (3) ε er en sekvens med ilfeldig søy, α og β er koeffisiener, og er en deerminisisk rend. Når α <1, er prosessen i (3) rend sasjonær, dvs. effeken av e sjokk i dag dør u over id og prosessen vender ilbake il en deerminisisk rend. Ana iseden a y er en ikke-sasjonær prosess som følger en enkel ilfeldig gang ('random walk'): y = y 1 + ε (4) Løser vi for y finner vi: 1 1 + ε 2 +... = s= 0 y = ε + ε ε (5) s hvor ε er gi som ovenfor og y 0 = 0. I (5) vil hver sjokk ε bidra full u il variasjonen i y. Med andre ord, sjokkene ha en permanen effek på serien, slik a alle svingninger er permanene endringer i renden isedenfor sasjonære svingninger rund en deerminisisk rend. En modell som kan sammenlignes med (3) får vi ved å spesifisere (4) som en ilfeldig gang med drif ('random walk wih drif'), hvor endringene i y er sasjonære og beveger seg rund e konsanledd (isedenfor 0 som i (4)): y = β + y 1 + ε (4 ) Løser vi for y finner vi (igjen med y 0 = 0): 1 s= 0 y = β + ε (5 ) s Både (3) og (5 ) kan nå skrives som lineære prosesser over id med deerminisiske rendkomponener. Men mens den sykliske komponenen i (3) er sasjonær rund renden, besår (5 ) av en sokasisk (permanen) komponen som har en ilveks lik (Σε). I denne modellen er y ikke-sasjonær, og de er ingen endens il å vende ilbake il renden eer e sokasisk sjokk. Hva beydde så disse resulaene for konjunkurforskningen? I de radisjonelle konjunkurmodellene var alle svingninger olke som midleridige avvik fra en deerminisisk rend, og uforusigbare 13
sokasiske sjokk kunne dermed per definisjon ikke ha noen varig effek på serien. I en modell med en sokasisk rend vil de ikke være noen mekanismer som sikrer a serien vender ilbake il renden eer e sjokk, eersom sjokke kan ha en varig effek også på renden. Trenden og syklen kan dermed ikke lenger sees på som o uavhengige komponener. Konsekvensen av å bruke en deerminisisk rend på en ikke-sasjonær sokasisk prosess vil bey a man overesimerer sørrelsen og varigheen av syklene mens beydningen av rendkomponenen blir underesimer. En mekanisk bruk av deerminisiske render på de flese makroøkonomiske variable vil dermed føre il a man dokumenerer falske sykler, se f.eks. Canova (1998) og Bjørnland (2000b). Modellen il Nelson og Plosser (1982) impliserer a den sokasiske renden kan bidra med mer il variasjonen i BNP enn den ransioriske sykliske komponenen. Den økonomiske implikasjonen av dee er i følge Nelson og Plosser a realsjokk er mye vikigere enn idligere ana, (se også Murray og Nelson, 2000). Dee beyr a hvorvid en rend i f.eks. BNP er deerminisisk eller sokasisk, dvs om realsjokk er små og kommer sjelden eller er sore og opprer ofe, har sore implikasjoner når man skal modellere økonomien. De førse syne impliserer nemlig a pengepoliikken kan bli se på som suksessfull i å gi små avvik fra en deerminisisk lineær rend. Men hvis de er sjokkene som endrer renden som er den vikigse kilde for makroøkonomiske svingninger, da blir modelleringen og idenifiseringen av realsjokk kriisk for å kunne evaluere effeken av pengepoliikken. I økonomerisk lieraur sier vi a seriene (4) og (4 ) har en enhesro ('uni roo') og derfor er inegrer av førse orden, dvs. I(1). Tar man førse differansen av denne serien er den sasjonær, og man sier da a serien er inegrer av orden null, dvs. I(0). En vikig del av foranalysen i makroøkonomeriske analyser besår i å ese for om en serie er I(1) mo alernaive a den er I(0) (rund for eksempel en deerminisisk rend). De er en serie med eser ilgjengelige, blan anne Dickey-Fuller esen fra 1979. Tesene viser seg imidlerid å ha lien forklaringskraf når serien man eser for er nær men ikke hel, en enhesro. Perron (1989) vise for eksempel a bruker man Dickey-Fuller esen vil man (feilakig) ikke kunne forkase hypoesen a en serie er I(1), når iseden den sanne modellen er rendsasjonær med e deerminisisk brudd i renden. Teser som inkluderer e srukurel brudd i rend alernaive er nå uvikle, se Bjørnland (1999) for en anvendelse på norske daa. En annen generalisering er a foruseningen om I(1) kan bli ersae av I(d), der d er spesifiser som (0<d<1), slik a man sier a variablene er 'fracionally inegraed'. Hvorvid dee er en nyig modellering er e ema for deba, se f.eks. Granger (1997) som mener nyen er lien uover i finansielle daa. Så lang har jeg kun omal lineære modeller av konjunkursykler, men i mellomkrigsiden var man oppa av hvordan man forflye seg fra en oppgangsperiode il en nedgangsperiode. Dee skife av regime er de som gjør hele prosessen ikke-lineær og fokuse på den id var å idenifisere vendepunkene mellom disse regimene. Hamilon (1989) gir en moderne olkning av den gamle ideen av regimeskife. I Hamilons modell endrer dynamikken i økonomien seg i oppgangs- og nedgangsperiodene, og overgangene mellom regimene er syr av en førse ordens Markov prosess. Paramerene i modellen vil derfor endre seg eer hvilken fase man er i syklen. Derfor heer også disse modellene Markov-swiching modeller. Disse og lignende ikke-lineære modeller er under sor uvikling for iden, med mange ineressane anvendelser på økonomisk daa, se f.eks. Akram (1999) for en anvendelse av modellene på arbeidsledighe i Norge. 4.1 Noen meoder for å dekomponere idsserier De finnes en serie med meoder for å dekomponere en serie i rend og sykliske komponener. Meodene omfaer hovedsakelig deerminisiske polynomiske render (med og uen brudd), sokasiske render, dekomponeringsmeoder i frekvensdomene og mulivariae meoder (for eksempel VAR- 14
meoden), se Canova (1998) eller Bjørnland (2000b) for en mer fullsendig oversik. Nedenfor skal jeg kor skissere re av meodene som er hyppig bruk. En meode for sokasisk rend En meode som er i råd med Nelson og Plossers begrep om en sokasisk rend er den såkale Beveridge-Nelson (BN) meoden, jf. Beveridge og Nelson (1981). Meoden er en prediksjonsbaser meode for å dekomponere en variabel i en rend og sykel når variabelen er en ikke-sasjonær sokasisk prosess. I denne dekomponeringen blir renden en ikke-sasjonær ilfeldig gang med drif, mens syklen er en sasjonær prosess, som er korreler med renden. Mulivariae versjoner av denne dekomponeringsmeoden er foreslå i Evans og Reichlin (1994) og Bayaer og Medina (2001). Hodrick-Presco filere Hodrick-Presco (HP) filere fjerner en sokasisk rend som beveger seg gla over id og er ukorreler med syklen. Definerer vi y som den observere serien og g som renden, beregner HP-filere en opimal verdi for g ved å minimere følgende urykk: 2 2 ( y g ) + λ (( g g ) ( g g )) (6) 1 1 2 λ er en parameer som må spesifiseres på forhånd. Når λ=0, er renden nøyakig lik serien, og de er ingen sykler. Når λ går mo uendelig blir renden lineær. Kydland og Presco (1990) argumenere for a λ=1600 ga en fornufig rend for kvaralsdaa, men valge er i prinsippe hel arbirær. HP-filere inngår nå som en sandard del av de flese økonomeriske programvarer, og er derfor svær enkel og populær å bruke. Filere har vær mye bruk for å eablere såkale empiriske regularieer om konjunkurer innenfor realkonjunkurmodellene og ok for alvor av med publikasjonen il Kydland og Presco (1990). HP-filere har imidlerid også i senere id vær mye bruk i andre sammenhenger, for eksempel i flere av OECDs konjunkuranalyser av indusrialisere land, i Saisisk senralbyrås konjunkurhisorieprosjek, (se f.eks. Johansen og Eika, 2000, publiser som vedlegg il NOU 2000:21) og i analyser av produksjonsgap publiser i Finansdeparemenes Nasjonalbudsje (se f.eks. Finansog Tolldeparemene, 1998) og i Norges Banks inflasjonsrappor (se Norges Bank, 2000). Probleme med dee filere er imidlerid a når de er anvend på en ikke-sasjonær sokasisk serie, kan også dee filere generere syklisk periodisie selv om ingen er ilsede i daaene, (se Harvey og Jaeger, 1993, King og Rebelo, 1993, og Cogley og Nason, 1995). Filere virker slik a de demper de lave og høyfrekvene svingningene (de vil si henholdsvis rend og ilfeldig søy), med den konsekvens a de mellomliggende frekvensene - de såkale konjunkursvingningene - blir forserke. Med andre ord, dee filere kan derfor også lage falske sykler, og rammes av Yule-Slusky effeken. 4 A dee har beydning for de egenskapene man får frem i syklene ble nylig demonsrer i Harley (1999), som viser a resulaene i Kydland og Presco (1990) ikke er robuse il små endringer i rendspesifikasjonen i HP-filere. Pedersen (2001) har nylig vis a den opimale verdien på λ for kvaralsdaa ligger på mellom 1000 og 1050 skal man finne sykler på under 8 år. Srukurell idsseriemodell En mer konsisen måe å analysere konjunkursykler kan være å bruke en srukurell idsseriemodell som er spesifiser med forskjellige olkbare sokasiske komponener, som rend, sykel, sesong og en irregulær komponen. Disse komponenene kan ikke observeres direke, men kan represeneres som 4 Dee beyr imidlerid ikke a man aldri kan anvende HP-filere, eersom de jo kan finnes enkele idsserier hvor foruseningen om en gla rend er referdiggjor. 15
ARIMA modeller som er dreve av ukorrelere sokasiske sjokk, se Harvey (1989). Innenfor dee rammeverke kan den sokasiske renden, g, beskrives om følger: g = g 1 + β 1 + η (7) = β + ζ β 1 (8) β er signingen i renden og η og ζ er uavhengig hvi søy, med gjennomsni lik null og henholdsvis 2 2 varians og. σ η σ ζ Den sykliske komponenen kan enen esimeres som en AR(2) prosess: c = ρ1c + ρ c 2 2 + ψ 1 (9) hvor 0 ρ 1, ρ 2 1, og ψ er hvi søy, med gjennomsni lik null og varians som en sinusodial prosess: 2 σ ψ, eller den kan esimeres c = ρ cos λ c * c 1 c = ρ sin λ c + ρ sin λ c c 1 * c 1 + ρ cos λ c + ν * c 1 + ν * 1 (10) hvor 0 ρ 1, λ c er frekvensen på syklen og v and 2 σ v og varians. * v er uavhengig hvi søy, med gjennomsni lik null Sesongkomponenen beskrives som en rigonomerisk funksjon og den irregulære komponenen blir beskreve som hvi søy. I en generell modell der både signingen og nivåe på renden er sokasisk, vil renden være en 2 ARIMA (0,2,1) prosess. Med resriksjonen = 0, reduseres renden il en 'random walk wih drif'. Hvis derimo 2 σ η σ ζ = 0, forblir renden en I(2) prosess, men en rend med denne egenskapen vil være 2 2 relaiv gla. Hvis = σ =0, kollapser den sokasiske renden il en deerminisisk rend; g = g 0 + β. σ η ζ Harvey og Jaeger (1993) argumenere for a hvis man mene a den underliggende renden i en serie 2 skulle være relaiv gla, så kunne man pålegge resriksjonen = 0 a priori. Srukurelle idsseriemodeller har en klar fordel over HP-filere, eersom glaheen i renden vil bli besem i modellen, isedenfor a priori av forskeren. HP-filere kan dermed forsås u fra a den legger spesielle resriksjonen på de uobservere komponenene i en srukurell idsseriemodell. 5 Konjunkursykler i norsk økonomi; 1865-1999. Er konjunkursyklene bli mer moderae? De flese empiriske konjunkuranalyser er oppa av å sudere svingninger i økonomiske variabler på kor sik. For analyser av svingninger i norsk økonomi, se for eksempel Klovland (1989) for perioden 1867-1914 og Bjørnland (2000b) for perioden 1967-1994. Her vil jeg iseden fokusere på økonomiske svingninger i e lang hisorisk perspekiv. En fordel med å sudere konjunkursykler over id er a konjunkurmodeller i sørre grad bør være i sand il å forklare mønsre i lange daa serier. σ η 16
Perioden jeg ser på er fra 1865-1999, og jeg har årlige daa for BNP, priva og offenlig konsum, invesering, ekspor, impor, konsumpris (KPI) og reallønn. 5,6 For å fokusere diskusjonen deler jeg disse 135 årene inn i fire forskjellige idsperioder som reflekerer fire forskjellige moneære regimer, med poensiel forskjellige sjokk og fordelingsmekanismer; Gullsandard (1865-1914); Mellomkrigsiden (1915-1939); Breon Woods (1946-1971); Peroperioden (1972-1999). Gullsandarden var e relaiv sabil regime, beskreve med fase valuakurser, en moneær disiplin og e inegrer global kapialmarked (se f.eks. Eichengreen, 1996). I mellomkrigsiden ble de inegrere kapialmarkede ersae av e sysem med sor grad av økende kapialkonroll. Jeg har unnla å a med den andre verdenskrig, da dee både represenerer en spesiell periode som ikke nødvendigvis kan forklares av konjunkureorier og fordi jeg mangler daa for flere av variablene under krigen. Den førse verdenskrig er derimo a med, da effeken på norsk økonomi av denne er relaiv lien. Breon Woods perioden beskrives som e regime med fase valuakurser og øk inernasjonal handel, selv om de forskjellig land forsa kunne bruke sreng kapial konroll for å beskye seg mo inernasjonale konjunkurer. Da Breon Woods avalens faskurssamarbeid brø sammen i 1971, begyne en periode med delvis syre valuakurser, blan anne gjennom de europeiske slangesamarbeide, en egen kurveordning og oppbindingen av kronen mo ECU. Fra 1992 har imidlerid kronen vær flyende. Kapialkonrollen har gradvis bli bygge ned gjennom denne perioden. Mer vikig er de kanskje a de er i denne perioden Norge ble en neo oljeeksporerende nasjon. Perioden 1972-1999 har jeg derfor kal peroperioden. Før jeg esimerer syklene i daaene, suderer jeg deres idsserieegenskaper. Jeg kan ikke forkase hypoesen om a de har en sokasisk rend. Med ikke-sasjonære sokasiske variable benyer jeg meg av en srukurell idsseriemodell slik den er beskreve ovenfor. Modellen kan esimeres i sin helhe med Kalman filere i programme Samp, (se Koopman e al., 2000). Siden jeg bruker årsdaa, vil modellen beså av re komponener: Trend, sykel, og ilfeldig søy. For alle idsseriene sarer jeg u med å bruke en generell modell, der både signingen og nivåe på renden er sokasisk, og syklen kan være spesifiser som en AR prosess som i (9) eller en sinusdial funksjon som i (10). 7 For alle variablene borse fra inveseringer og offenlig konsum, kunne jeg ikke forkase denne generelle modellen. For inveseringer forsvan den sykliske komponenen hel hvis jeg bruke den generelle modellen, og for å få frem e syklisk komponen fulge jeg Harvey og Jaeger (1993) og lo bare signingen på renden være sokasisk. For offenlig konsum var de ingen egn il noe syklisk komponen selv når bare signingen i renden ble spesifiser som sokasisk. I og med a offenlig konsum er en ikke-sasjonær variable, valge jeg å differensiere daaserien, slik a jeg ser på er årlige endringer. Figur 2a-h viser de esimere syklene i alle seriene. 8 5 Backus og Kehoe (1991) suderer inernasjonale sykler fra 1865-1986, og Norge er med i denne analysen. Grünfeld (1996) ser på sykler i moneære daa i Norge fra 1900-1994. Begge disse analysene bruker HP-filere mekanisk for å få frem konjunkursyklene i de forskjellige variablene. Trenden er relaiv gla (λ=100 i Backus og Kehoe og λ=200 i Grünfeld (selv om Grünfeld også eksperimeerer med noen andre λ-verdier)). Baxer og King (1999) viser imidlerid a når man ser på årsdaa, så bør man bruke en mye lavere λ-verdi enn de disse sudiene gjør (hel ned mo λ=10), eersom en λ-verdi på 100 eller mer vil indikere a man slipper gjenom sykler med lengre periodisie enn de man vanligvis forbinder med konjunkursykler. 6 Kilde for alle variable borse fra KPI og reallønn er Saisisk senralbyrå (SSB). KPI har kilde Norges Bank, mens reallønn er nominell lønn (kilde: SSB), deflaer med KPI. 7 Resulae ble rimelig uforandre enen jeg spesifisere (9) eller (10) for syklen. 8 Ser vi på BNP, er vendepunkene i konjunkursyklene rimelig i råd med hva Klovland (1989) fan for Norge i perioden 1867-1914, mens for perioden 1967-1994, er resulaene i råd med Bjørnland (2000b). 17
Figur 2. Syklisk komponen, 1865-1999 a) BNP b) Invesering 0,1 0,3 0,05 0,2 0,1 0 0-0,05-0,1-0,2-0,1-0,3-0,15 1865 1875 1885 1895 1905 1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995-0,4 1865 1875 1885 1895 1905 1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995 c) Priva konsum d) Offenlig konsum 0,08 0,06 0,04 0,02 0-0,02-0,04-0,06-0,08 1865 1875 1885 1895 1905 1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0-0,05-0,1-0,15-0,2 1865 1875 1885 1895 1905 1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995 e) Ekspor f) Impor 0,3 0,2 0,1 0,3 0,2 0,1 0 0-0,1-0,1-0,2-0,2-0,3-0,3-0,4-0,4-0,5 1865 1875 1885 1895 1905 1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995-0,5 1865 1875 1885 1895 1905 1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995 g) KPI h) Reallønn 0,8 0,15 0,6 0,1 0,4 0,05 0,2 0 0-0,05-0,2-0,1-0,4 1865 1875 1885 1895 1905 1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995-0,15 1865 1875 1885 1895 1905 1915 1925 1935 1945 1955 1965 1975 1985 1995 18
Før jeg suderer syklene mer inngående, ser jeg på årlige endringer. En rimelig es på om økonomiske variabler har bli mer sabile er å se om årlige endringer har bli mindre. E mål som sandardavvik av prosenvise årlige endringer kan gi en indikasjon på endringer eller mangel på endringer i økonomiske svingninger over id, uanse modelleringsmeode. Tabell 1 viser dee. Tabell 1. Sandardavvik for årlige veksraer, (prosen) Gullsandard Mellomkrigsid Breon Woods Peroperioden BNP 1,8 5,9 2,4 1,8 Priva konsum 1,9 7,0 2,1 2,5 Offenlig konsum 5,7 7,9 4,9 1,9 Invesering 6,3 12,2 7,7 6,8 Ekspor 5,1 13,6 6,3 3,5 Impor 5,5 23,1 6,4 6,0 KPI 3,9 11,8 3,4 3,3 Reallønn 6,4 5,6 4,4 3,5 E mønser skiller seg u fra abell 1, og de er eksrem usabilie i mellomkrigsiden. For alle seriene er sandardavvike mye høyere i mellomkrigsiden enn i periodene før og eer denne, og for enkele av variablene er usabilieen oppil 2-3 ganger så høy. E anne mønser som rer frem er likheen i usabilie i periodene før og eer mellomkrigsiden. Med unnak av offenlig konsum, er de hel ydelig a eerkrigsiden ikke har bli dramaisk mer sabil enn i perioden før den førse verdenskrig. Disse resulaene er ikke enesående for Norge, og Romer (1999) finner lignende resulaer også for USA (selv om hun konsenrerer seg om færre serier). Tabell 2. Sandardavvik for sykel, (prosen) Gullsandard Mellomkrigsid Breon Woods Peroperioden BNP 2,8 4,7 2,7 2,5 Priva konsum 1,1 3,1 1,0 1,5 Invesering 9,9 15,0 8,4 12,8 Ekspor 6,7 16,6 10,6 4,4 Impor 4,1 13,4 2,8 4,4 KPI 7,5 22,3 8,8 7,6 Reallønn 3,7 4,7 3,2 3,1 Gjelder disse resulaene også for konjunkursyklene slik de er porreer i figur 2? I abell 2 ser jeg på usabilie i konjunkursyklen, igjen mål ved prosenvis sandardavvik. Resulaene søer konklusjonene jeg rakk når jeg så på årlige endringer. Går man li mer i dybden i disse saisikkmålene ser man a likheen i sandardavvik i før- og eerkrigsiden ikke skyldes en endring i den underliggende disribusjonen. De er f.eks. ikke slik a lik sandardavvik skyldes sore nedgangsperioder i førkrigsiden og sore oppgangsperioder i eerkrigsiden. Iseden er sandardavvike rimelig lik fordi før- og eerkrigsiden hadde lik disribusjon av sykler. Man kan imidlerid se en svak endens il a oppgangsperioden har bli noe lengre de sise 30 år enn før mellomkrigsiden, og de ar nå gjennomsnilig 5-6 år fra man er på bunn il man når oppen, mo idligere 4 år. Nedgangsperioden har ikke endre seg mye over id, og fra opp il bunn ar de gjennomsnilig 3-4 år. En annen karakerisikk man kan se på er hvordan syklene i de forskjellige variablene beveger seg i forhold il BNP. Dee er e enkel mål på sambevegelse, og mer avansere mål, som de omal ovenfor, er under uarbeidelse av forfaeren. De ligger imidlerid uenfor formåle for denne arikkelen å presener dem her. Tabell 3 gir korrelasjonen mellom BNP og de forskjellige variablene. Priva 19
konsum beveger seg prosyklisk med BNP med en høy koeffisien i alle perioder borse fra i Breon Woods perioden hvor konsume beveger seg noe svakere prosyklisk. Offenlig konsum er prosyklisk under gullsandarden og i peroperioden, men konrasyklisk i mellomkrigsiden og i Breon Woods perioden. Korrelasjonskoeffisienen er imidlerid svær lav, og indikerer heller e asyklisk mønser. Invesering er høy korreler med BNP, og gullsandarden skiller seg u som en periode hvor invesering og BNP omren bevegde seg en il en. Dee indikerer a i denne perioden er invesering den sørse drivkrafen bak BNP. Eer gullsandarden har effeken av øk kapialkonroll dempe effeken av uenlandsk kapial, slik a inveseringene har bevege seg noe mer isoler i oppganger og nedgangsperioder, selv om samvariasjonen med BNP forsa er høy. Tabell 3. Korrelasjon med sykel i BNP Gullsandard Mellomkrigsid Breon Woods Peroperioden Priva konsum 0,62 0,86 0,42 0,76 Offenlig konsum 0,23-0,20-0,16 0,16 Invesering 0,90 0,63 0,67 0,67 Ekspor 0,47 0,47-0,58 0,14 Impor 0,60 0,79-0,07 0,45 KPI 0,22 0,10 0,65-0,10 Reallønn 0,00-0,28 0,66 0,26 Ekspor beveger seg prosyklisk frem mo andre verdenskrig. Dee undersreker a eksporen var en inegrer prosess bak uviklingen i BNP i Norge fra miden av de forrige århundre, noe som er hel i råd med uviklingen i resen av Europa i den perioden, se f.eks. Thornon (1997). I eerkrigsiden snur imidlerid mønsre, og ekspor blir førs konrasyklisk og dereer nesen asyklisk. Resulaene under Breon Woods perioden sår i konras il resulaene i Weergreen (1978) omal ovenfor, der han fan a eksporen i perioden 1955-1976 var serk prosyklisk i Norge. Impor er prosyklisk frem il andre verdenskrig, dereer asyklisk og igjen prosyklisk i peroperioden. KPI er prosyklisk.o.m. Breon Woods perioden, men konrasyklisk i peroperioden. A KPI har bevege seg konrasyklisk i forhold il BNP fra 1970-alle er noe som blir søe i sudier av andre land, men også for Norge (se Bjørnland 2000b). 9 Reallønn er asyklisk under gullsandarden, konrasyklisk under mellomkrigsiden og dereer prosyklisk i hele eerkrigsiden. KPI og reallønn er hyppig bruk som indikaorer på drivkrefer bak konjunkursyklen. Li forenkle kan man si a radisjonelle Keynesianske modeller som baserer seg på lønnsrigidieer og eerspørselssjokk, vil gi e prosyklisk mønser for KPI og på de mese e konrasyklisk mønser for reallønn. I realkonjunkurmodellene som hovedsakelig er dreve av ilbudssjokk er imidlerid KPI konrasyklisk og reallønn prosyklisk. Resulaene ovenfor gir ikke noen ensidig konklusjon på hva som er drivkrefene i norsk økonomi. Til en viss grad kan man si a under Gullsandarden og Mellomkrigsiden så kan eerspørselssjokk ha dominer (reallønn var konrasyklisk mens KPI var prosyklisk). I eerkrigsiden kan derimo ilbudssjokk ha dominer (reallønn var prosyklisk og KPI var konrasyklisk), spesiel i peroperioden hvor oljeprissjokkene dominere. Å gi e mer kausal usagn enn dee krever imidlerid a jeg bruker en mulivaria (f.eks. VAR) modell, som skiller mellom beydningen av forskjellige sjokk. Analyser av dee er i øyeblikke under arbeid av forfaeren. 9 Dee er også i råd med hva Backus og Kehoe (1991) fan for Norge, selv om de rapporerer både e serkere prosyklisk mønser under gullsandarden, og e mer konrasyklisk mønser i eerkrigsiden. Dee kan igjen skyldes a de har bruk en mer gla rend enn de jeg har gjor her, noe som har forserke uslage og lengden på deres sykler (se også fonoe 5). 20