PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR TANGEN 2014-2026

1 [Skriv inn et sitat fra dokumentet eller sammendrag av et interessant poeng. Du kan plassere tekstboksen hvor som helst i dokumentet. Bruk kategorien Tekstboksverktøy for å endre formateringen av tekstboksen for sitat.] PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR TANGEN 2014-2026

2 FORORD Det foreliggende planprogrammet for kommunedelplan for Tangen har sin forhistorie tilbake til kommuneplanen for Stange allerede i 1998 som påpekte behovet for økt oppmerksomhet på Tangen gjennom en kommunedelplan. Dette ledet til stedsanalyse fra 2002 som var ment som et underlag. I mellomtiden har vei- og jernbaneutbygging blitt aktualisert, utredet og i ferd med å realiseres. Dette vil ha stor betydning for utviklingen på Tangen og har gitt noen helt nye føringer for den fysiske utviklingen på Tangen. Samtidig er det blitt et forsterket fokus på befolkningsvekst og boligpolitikk. Også dette gir nye forutsetninger for en revitalisering av planarbeidet og Tangensamfunnet. Kommunedelplanarbeidet både prosessen og det ferdige resultatet, skal ruste befolkningen på Tangen og Stange kommune, til de endringene som skal komme. Gjennom ulike tiltak for medvirkning, får alle berørte en mulighet til deltakelse og innspill slik at resultatet blir en plan som skal fungere som et nyttig verktøy i framtida. Tangen er forventet å ta sin del av ønsket vekst i regionen og i kommunen. Hvor stor og rask vekst som er ønskelig og mulig i tilknytning til Tangen tettsted med sin utvidelse vestover i og med ny jernbanestasjon, vil bli et viktig tema å avklare i planprosessen. Det er mange hensyn som også må ses i sammenheng med resten av kommunen og særlig de andre tettstedene langs transportstrengen E6/ Dovrebanen. Mange temaer som er relevante for Tangen blir behandlet i kommuneplanens samfunnsdel som revideres parallelt med arbeidet med kommunedelplan for Tangen. Dette vil gi en nyttig gjensidig effekt. Før kommunestyret vedtar planprogrammet for kommunedelplan for Tangen, legges det ut til høring og offentlig ettersyn. Det er ønskelig med innspill til de temaer som her vil bli gjennomgått, samt hvordan medvirkning best kan ivaretas. Planarbeidet har en tidsramme på ca 1 år. Innspill og merknader til melding om oppstart av planarbeidet og til planprogrammet sendes innen 4. januar 2013 til postmottaket@stange.kommune.no eller til Stange kommune, Postboks 214, 2336 Stange. Kontaktperson er Ingeborg Storbæk.

3 Forord Innhold 1 Bakgrunn for planarbeidet 1.1 Storsamfunnet legger føringer 1.2 Lovverket om planprogram og konsekvensutredning 1.3 Planstrategi 1.4 Planens utstrekning og avgrensning 2 Formål med planarbeidet 2.1 Muligheter og utfordringer for Tangen 2.2 Temaer som skal behandles 2.3 Stedsutvikling 2.3.1 Stasjonsbyen og gamlebyen 2.3.2 Bolyst og attraktivitet 2.4 Kommunedelplanen i bruk 3 Rammer og forutsetninger 3.1 Nasjonale mål og føringer 3.2 Hedmark fylkes planer og føringer 3.2.1 Regional planstrategi 2012-15, (basert på høringsutkastet) 3.2.2 Fylkesplan for Hedmark 2009-2012 (-20) 3.2.3 SMAT 3.2.4 Retningslinjer for planlegging i Mjøsas strandsone 3.3 Gjeldende kommunale planer 3.3.1 Kommunal planstrategi 2012 2016 3.3.2 Kommuneplanen samfunnsdel 2012-2025 3.4 Stedsanalyse for Tangen fra 2001 3.5 Planavklarte arealer 4 Arealbruk 4.1 Behov /ambisjonsnivå 4.2 Fortetting: Hva og hvorfor? 4.3 Transformasjon/ omforming: hva og hvorfor 4.4 Bestemmelser og retningslinjer til arealdel i kommunedelplan 5 Utredningsbehov 5.1 Aktuelle utredninger 6 Organisering 7 Medvirkning 7.1 Forslag til opplegg for medvirkning 8 Framdriftsplan

4 1 Bakgrunn for planarbeidet Stange kommune har satt i gang arbeidet med kommunedelplan for Tangen. I samsvar med krav i Plan- og bygningsloven (2009) 4-1 er det utarbeidet et planprogram som skal redegjøre for innhold og gjennomføring av kommunedelplanen. Planprogrammet fastsettes av planmyndighet. Dette planprogrammet er et forarbeid til en kommunedelplan som skal være en plan for utvikling av Tangen tettsted de neste 12år. Kommunedelplanen er et juridisk dokument likestilt kommuneplanen. Den vil først og fremst gjelde disponering av arealer og aktiviteter knyttet til disse, samt andre fysiske forhold, på en slik måte at kommunale, regionale og nasjonale planer og føringer blir ivaretatt. Disse føringer redegjøres det for i kap.3. Hensikten med et planprogram, er å tidlig i planarbeidet gi indikasjoner om problemstillinger, omfang og utredningsbehov. Ved at det foreligger et planprogram ved kunngjøring om oppstart av planarbeidet, er det lettere å kunne komme med innspill tidlig i arbeidet med kommunedelplanen. Intensjonen er at det skal bli en forutsigbar og effektiv planprosess. 1.1 Storsamfunnet legger føringer Stange er i startgropa på langsiktig og viktig utviklingsarbeid knyttet til utbygging av 4-felts E6 og dobbeltspor på Dovrebanen. Parsellen som er under bygging nå, går fram til Espa sør i kommunen og ferdigstilles i 2015. Finansiering av neste etappe er ikke klarlagt, men trasévalg er gjort og kommunedelplan for utbygging fram til Sørli er vedtatt. Så vi planlegger for kontinuerlig framdrift i fellesprosjektet E6/Dovrebanen med de konsekvenser det vil ha for kommunens tettsteder. Storsamfunnet gjør enorme investeringer som de berørte kommunene ikke bare bør benytte seg av, men har en forpliktelse til å følge opp for å bidra til å oppnå noen av de overordnende målsetningene om økt bosetning utenfor Oslo-regionen, men innen rekkevidde av arbeidsmarkedet som finnes der, dessuten redusert bilavhengighet og reduserte utslipp. Dette er internasjonal politikk og nasjonale målsetninger som gjenspeiles i føringer som vil berøre mange lokalsamfunn. Disse skal ikke bare få nye tilbud, men også forberede seg på store endringer. Medvirkning er dermed viktig for at både prosessen og resultatet skal bli vellykket. Det er med andre ord svært utfordrende og spennende oppgaver vi er i gang med i Stange kommune. I planprogrammet skal det også gjøres greie for utredningsbehov og opplegg for medvirkning. Det er viktig at planarbeidet forankres lokalt, slik at folk på Tangen har en reell mulighet til å delta i prosessen, og at planen dermed oppleves å være til beste for dem som blir direkte berørt av planarbeidet. Se for øvrig kap 7 Opplegg for medvirkning

5 1.3 Planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel I Stange kommunes planstrategi 2012-2016 slås det fast at kommunedelplanen for Tangen er en prioritert oppgave. Dette er begrunnet blant annet med utfordringene for tettstedene i kommunene i forbindelse med framføring av jernbanens dobbeltspor. Det er allikevel viktig å poengtere at det uansett er viktig å rette oppmerksomhet mot Tangen, blant annet med tanke på tomte- og boligsituasjonen og skolens utvikling. Man skal også ha oppmerksomhet mot de tilleggsgoder Tangen kan forvente å få ved utbygging av jernbanen. Flyfoto med ny jernbanetrasé og foreslått plassering av ny stasjon. 1.2 Lovverk Plan og bygningsloven angir innholdet i planprogrammet ved å nevne følgende hovedtemaer som skal inngå: formål, prosess med deltakere og frister, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behov for utredninger. I forskriften som omhandler konsekvensutredninger står det at planprogrammet kan benyttes til å fastsette alternative lokaliteter og rammebetingelser for reguleringsplaner som følger av kommunedelplanen, altså et viktig verktøy for forslagsstillere og reguleringsmyndighet. Det er i Planstrategien henvist til undersøkelser om hva som påvirker folks valg av bosted, hvor bolystfaktorer som trygghet, tilgjengelighet og omdømme er trukket fram. Selv om dette er åpne begreper, kan de være viktige huskelapper i utvikling av nye boligområder og tettsteder. I Planstrategien er det valgt ut 4 fokusområder: 1 Barnehage, skole, utdanning 2 Folkehelse 3 Infrastruktur 4 Bolyst / attraktivitet Disse politikkområdene skal gjennomsyre de føringer som legges for framtida gjennom kommunedelplan for Tangen. De skal utvikles videre i kommuneplanens samfunnsdel, et arbeid som går parallelt med kommunedelplan for Tangen. Det vil være et tett samarbeid der føringer og tiltak i samfunnsdelen kan implementeres i kommunedelplanen.

6 1.4 Planens utstrekning og avgrensning Kartet viser arealplanens avgrensing (grønt) og antatte influensområde (gult).

7 2 Formål med planarbeidet De overordnede spørsmål som skal besvares i kommunedelplan for Tangen er: Hvor og hvordan kan det bygges boliger for en variert og økende befolkning? Nye boligområder og boligtyper, og fortetting i eksisterende. Hva kan framtidens Tangen sentrum inneholde og hvordan kan se ut? Hvordan kan Tangen tettsted være miljømessig, kulturelt og sosialt bærekraftig? Spørsmål ovenfor handler mye om ambisjonsnivå for utvikling av Tangen og hvilket potensiale Tangen har for å kunne oppfylle dette ambisjonsnivået. Ingen av disse størrelsene er begrenset til tall og beregninger, det handler like mye om kvalitet. Dette blir svært viktige temaer å få bevissthet rundt gjennom diskusjoner, presentasjon av alternativer og ulike løsningsforslag, det vil trenges faglige innspill utenfra og dessuten diskusjoner, visjoner og nytenkning for å la alternativer modnes og utvikles. Igjennom planprosessen skal disse målsetninger og framtidsvyer konkretiseres for å komme fram til en arealplan med bestemmelser. 2.1 Muligheter og utfordringer for Tangen. Tangen har neppe noe stort omdømmeproblem. Tvert imot er Tangen kjent for sin naturskjønne beliggenhet og stor sosial, kulturell og menneskelig kapital. For å møte storsamfunnets forventninger og at tangensamfunnet skal tåle veksten og forandringen og også få tilført nye kvaliteter, er det flere utfordringer man må ta og mange muligheter man kan benytte seg av på Tangen. Nedenfor er noen nevnt, men flere både positive og negative ting vil kunne bli belyst gjennom medvirkning i planprosessen: Stagnasjon i boligbygging og uavklart tomteutvikling, for ensartet boligmasse Få møteplasser i sentrum, trenger utvikling av næring, service og kultur- og aktivitetsarenaer Begrenset tilbud til ungdom Interessante bygningsmiljøer med historikk og stort utviklingspotensial Bygninger og arealer i sentrum trenger opprusting, omforming og aktivitet Svært god tilgang på varierte naturog rekreasjonsområder Trenger prosess med analyse av behov og muligheter (=stedsutvikling) Trenger nye initiativ for å komme ut av avventende modus Ta vare på engasjement og stedsbevissthet gjennom forestående lang planleggings-, prosjekterings- og utbyggingsperiode (10-12år?), sørge for kontinuitet i utvikling og aktivitet Markedsføring for befolkningsvekst: bred og generell eller spisset? Fritid og turisme: Muligheter for ny fritidsbebyggelse og/ eller annen form for tilrettelegging for besøkende og turister. Som for eksempel kolonihager, eller tilbud knyttet til Pilegrimsleden og Mjøstråkk.

8 2.2 Temaer som skal behandles Hva vil vi med Tangen? Hvor stort skal Tangen bli? Hva skal finnes her utover boliger og jernbanestasjon? Disse spørsmål er overordnete for utviklingen av Tangen og kan ikke besvares uten grundige vurderinger basert på lokale innspill, men også fra ulike sektorer i kommunen, regionale myndigheter og privat næringsliv eller andre interessenter. Det finnes teoretiske anslag for vekstmuligheter ut fra befolkningsframskrivinger, forskyvning av befolkningskonsentrasjoner og regionale ambisjoner på den ene siden, og tallmessige beregninger av tilgjengelig arealer på den andre siden. Men for å komme fram til ikke bare tall, men også et realistisk ambisjonsnivå på Tangen, er det særdeles viktig med tydelige kvalitative målsetninger for ambisjonene. Dette dreier seg om stedets evne til å ta imot og tilpasse en vesentlig større ny befolkning sosialt og kulturelt. I tillegg dreier det seg om arealmessige, geografisk og estetisk muligheter for vekst. Med dette menes for eksempel tilpasning av større bygningsmasser i eksisterende landskap, tilpasning til eksisterende arkitektur og bebyggelse, potensiale for nyetableringer innen næring (handel, småindustri/ håndverk og service). Her kan det være på sin plass med framtidsbilder som også kan gi uttrykk for trinnvis utbygging med kortsiktige og langsiktige mål. Utviklingen på Tangen betyr ikke bare at nye arealer beslaglegges til ulike formål, det blir også frigitt arealer etter at jernbanetraseen og stasjonen er flyttet vestover. Her vil landskapet forandre seg og gi muligheter for ny bruk av det. Det å framkalle noen av disse framtidsvyene, potensiale for sunn og realistisk vekst og dermed også et både kvalitativt ambisjonsnivå og før eller senere også et tallbasert (antall innbyggere og antall kvadratmetre) ambisjonsnivå, vil være svært viktige temaer for diskusjoner på Tangen blant tangensokninger, men også i de politiske organer. Kommunens rolle og forpliktelser i denne utviklingen bør være tema også i kommuneplanens samfunnsdel, likeledes Tangens situasjon og rolle i sammenheng med kommunens øvrige tettsteder. 2.3 Stedsutvikling Gjennom både det foregående som omhandlet muligheter og utfordringer, potensiale og ambisjonsnivå, er det ingen tvil om at Tangen er et sted som står overfor utvikling. Og at det skal være en styrt prosess med tydelige mål om både volum, men ikke minst kvalitet, og at det vil foregå i et samspill mellom Tangens egen befolkning, - nåværende og kanskje framtidige, Stange kommune -både administrasjon og politikere, regionale myndigheter og nasjonale samfunnsaktører, samt faglig spisskompetanse. Nedenfor følger noen sentrale temaer og spørsmål som skal belyses i planarbeidet og bli konkretisert i arealplanen med bestemmelser. 2.3.1. Stasjonsbyen og gamlebyen (=ny jernbanestasjon og eksisterende sentrum) arealbruk mellom eksisterende sentrum og ny stasjon, riktig utbyggingsrekkefølge, struktur og størrelse, samt rasjonelle, interessante og trygge forbindelser (tema i oppdrag konseptplan) Tilrettelegge for en omforming og revitalisering av eksisterende sentrum med vekt på aktivitet, møteplasser, handel og næring (tema i oppdrag konseptplan) Vurdere arealbruk i tilknytning til ny jernbanetrasé og stasjon med nødvendige støttefunksjoner. Dette håndteres i hovedsak gjennom egen reguleringsplan for trasé og stasjonsområde.

9 2.3.2. Bolyst og attraktivitet Hva legges i disse begrepene? Dette redegjøres det også for i planprogrammet for samfunnsdelen hvor det legges opp til utredning og videre diskusjon om temaet. Sosiale og kulturelle forhold er viktige for å trives. I neste omgang kommer stikkord som gode møteplasser, interessante aktivitetsarenaer, tilgjengelighet til service og tjenester, så vel som til natur og friluftsliv. Dette er altså fysiske og arealmessige forhold som skal manifesteres i kommunedelplanen. Gjennom utredninger, oppdrag om konseptplan og videre planprosess skal følgende temaer behandles som grunnlag for å kunne foreta arealdisponeringer for boligformål med retningslinjer/ bestemmelser og utbyggingsrekkefølge: Etablere styrende prinsipper for nye, framtidsrettede boligområder med tanke på trivsel, materialbruk, energibruk (tema i oppdrag konseptplan) Legge til rette for fortetting med kvalitet i tilknytning til eksisterende boligområder Legge til rette for en omforming (eller minitransformasjon) i eksisterende Tangen sentrum med vekt på gode møteplasser, arenaer for aktiviteter og opphold, handel og service, og med utgangspunkt i eksisterende arkitektoniske, kulturhistoriske kvaliteter og nye trivselselementer Sikre trygge og gode gang-, sykkelog lokalveinett med mål om redusert biltrafikk Inkludere leke- og oppholdsarealer av god kvalitet i boligområder og som del av sentrum (tema i oppdrag konseptplan) Sikre god teknisk infrastruktur (VA, bredbånd) Lage og innlemme retningslinjer for byggeskikk og estetikk ved nye områder, ved fortetting og omforming, fornye prinsipper fra eksisterende retningslinjer Lage blågrønn temakart for å ta vare på eksisterende naturmiljøer og sikre tilgang til vassdrag og grønne rekreasjonsområder. Etablere retningslinjer/ bestemmelser for grøntstruktur i nye boligområder, ved fortetting og omforming, fornye og innlemme prinsipper fra eksisterende retningslinjer (grunnlagsmateriale for oppdrag konseptplan) Lage og innlemme temakart for kulturvern/ kulturminner for å ta hensyn til og ta i bruk kulturmiljøer og kulturminner som godt integrerte og aktiviserte elementer i lokalsamfunnet (grunnlagsmateriale for oppdrag konseptplan) 2.4 Kommunedelplanen i bruk De konkrete arealdisponeringer med bestemmelser og retningslinjer, skal nedfelles slik at kommunedelplanen for Tangen kan være robust for en lang periode framover. Den skal være et godt verktøy både for kommunen i videre regulering, detaljplanlegging og saksbehandling, men også for tiltakshavere og ulike initiativtakere på Tangen.

10 3 RAMMER OG FORUTSETNINGER 3.1 Nasjonale mål og føringer Det finnes en rekke lover, retningslinjer, stortingsmeldinger osv som drøfter problemstillinger og gir føringer for den politikken som kommunene fører og som nedfelles i kommunens ulike plandokumenter. Mange av disse føringene og forventningene gjenfinnes også i Plan og bygningsloven og regionale planer som vi forholder oss til. Det henvises også til Stange kommunes planstrategi hvor det blant annet er referert fra Nasjonale forventninger. For planlegging i Stange kommer man ikke utenom de store utbyggingene innen samferdsel. Og følgende dokumenter er også viktige premissleverandører for det kommunale planarbeidet vi nå gjør: Kommunedelplan med konsekvensutredning, Fellesprosjektet E6-Dovrebanen Eidsvoll- Stange KVU Intercity Dovrebanen. Vurdering av stasjons og knutepunktsutvikling Nasjonal transportplan 2014-23, høring. Denne Stortingsmeldingen legges fram i 2013 og vil bli avgjørende i forhold til framdrift for Intercititytriangelet med byggeetappe forbi Tangen og finansiering av denne. 3.2 Hedmark fylkes planer og føringer 3.2.1 Regional planstrategi 2012-15, (basert på høringsutkastet) I dette plannivået er intensjonen å binde sammen nasjonale forventninger og lokal politikk. Der finnes mange av de temaene som går igjen som satsningsområder både nasjonalt, på fylkesnivå og i vår egen kommunale planstrategi. Slik må det være for at de ulike nivåer skal trekke i samme retning med felles mål som tilpasses og utvikles tilpasset de ulike fylkers og kommuners behov og muligheter. I den regionale planstrategien er det redegjort for følgende hovedsatsningsområder: Verdiskaping (økonomisk, miljømessig, kulturell og sosial) Kompetanse og næringsutvikling Infrastruktur Attraktivitet (for næringsliv, innbyggere og besøkende) Energi og klima 3.2.2 Fylkesplan for Hedmark 2009-2012 (20) Her er det mange ambisiøse og sektorovergripende målsetninger som blant annet gir føringer for areal- og tettstedsutvikling. De reflekterer prioriterte politikkområder på nasjonalt nivå. Blant mange relevante temaer som har betydning for arbeidet med kommunedelplan for Tangen, kan det være verdt og særlig trekke fram: Klima og miljøsatsning for å ta sin del av ansvaret for å nå nasjonale mål God folkehelse knyttet opp mot hvordan lokalsamfunn utvikles Senterstruktur og stedsutvikling som bygger på prioriteringer i SMAT planen Helhetlig og lokalt forankret utvikling av en kommunes ulike sentra i en regional sammenheng Naturmiljøer og kulturhistoriske miljøer som ressurser i lokal stedsutvikling Fylkesrådets uttalte målsetning eller snarere visjon, om en befolkning på 220 000 innen 2020 gir naturlig nok også sterke føringer for planlegging i kommunene.

11 3.2.3 SMAT I Samordnet miljø-, areal og transportplan for Hamarregionen (2009) er Tangen inkludert og definert som et lokalsenter: Offentlig og privat tjenesteyting, kultur og fritidstilbud, samt handelstilbud som er dimensjonert for å dekke lokale behov, bør lokaliseres i lokalsenteret. ( R.5.4) Det er i denne planen tatt med ny jernbanetrase. Det er ikke vist nye boligområder utover de som fremkommer i kommuneplanen 2005-16 som ikke tar hensyn til ny jernbanetrasé. Det er derfor nødvendig å vurdere arealdisponering til boligutvikling på nytt og særlig med tanke på nærhet til ny stasjon, fortetting og variasjon i boligtilbudet. 3.2.4 Retningslinjer for planlegging i Mjøsas strandsone Dette er anbefalinger som gjelder for alle Mjøskommunene. Målsetningen er at de skal innarbeides i kommunale planer som berører strandsonen og særlig i sårbare områder nær tettsteder og byer. Verdier knyttet til Mjøsa som natur, kultur og rekreasjon forvaltes som en ressurs av regional og nasjonal betydning, til beste for befolkningen.

12 3.3 Gjeldende kommunale planer I følge Kommunal Planstrategi for 2012-16 er kommunedelplaner for Tangen og Stange sentrum prioriterte planoppgaver, før en full revisjon av kommuneplanens arealdel. Arbeidet med Kommunedelplan for Tangen går parallelt med Kommuneplanens samfunnsdel. Det er et tett samarbeid om disse planene der de to planprogrammene gir gjensidige innspill til hverandre. Også utviklingen av Stangebyen og Ottestad er viktig å ta hensyn til for å definere og tydeliggjøre de ulike tettstedenes særpreg og innbyrdes forhold. Hovedoppmerksomheten her er på stedene langs transportstrengen. 3.3.1 Kommunal planstrategi 2012 2016 De prioriterte politikkområde for Stange kommune slik de er nedfelt i Planstrategien for 2012-16, er sektorovergripende. De er alle i større eller mindre grad relevante for boligutvikling og vil gjennomsyre planlegging av arealbruk og utvikling på tettstedet Tangen. De utvalgte fokusområdene er: 1. Barnehage, skole og utdanning 2. Folkehelse 3. Infrastruktur 4. Bolyst/attraktivitet (Se Planstrategi 4.2 og Planprogram samfunnsdel kap.4) miljøpolitikk nedfelt i kommunens Miljøenergi og klimaplan og nasjonale målsetninger, bekreftet i Fylkesplanen, om å være klimanøytral innen 2030. 3.3.2 Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2025 Arbeidet med kommunedelplan for Tangen og kommuneplanens samfunnsdel går parallelt og skal ses i sammenheng. I samfunnsdelen skal det gjøres et arealregnskap som avklarer arealreserver og arealbehov til blant annet boliger, og sette opp mål for utbyggingsvolum og utbyggingsmønster. Det vil gjelde for hele kommunen og boligbygging må ses i sammenheng, ikke minst med Stange og Ottestad. Kommunen må ta stilling til hvor og hvordan Stange kan ta sin rimelige andel av befolkningsveksten som er satt fram som en visjon med 220 000 innbyggere i Hedmark i 2020. De store antallene her kommer til å bo langs den nye transportstrengen gjennom Stange, Hamar og Ringsaker. Den etablerte grendestrukturen i kommunen skal opprettholdes, de skal støtte opp under og også trekke veksler på godene ved satsning på de tre tettstedene Ottestad, Stange sentrum og Tangen. Disse fokusområdene henger videre nøye sammen med den langsiktige Arealstrategien (Planstrategi 3.2) og Miljøutfordringer (Planstrategi 3.3) knyttet spesielt til utvikling av boligområder og infrastruktur. For å gjøre den framtidsrettet og bærekraftig, legges det vekt på sterkere fortetting og høy arealutnyttelse nær kollektive knutepunkter. Dette er også i tråd med

13 3.4 Stedsanalyse for Tangen fra 2001 Dette er ikke et juridisk eller politisk, men et faglig dokument som var grunnlaget for en politisk valgt retning for Tangen og som fortsatt er relevant og gyldig. Analysen ble utført av landskapsarkitektfirmaet Feste Lillehammer AS. Konklusjonene bygger på forutsetninger om vesentlig utbygging av boliger og de på det tidspunktet gjeldende føringer i kommuneplan, samt SMAT og rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal og transportplan. Mange av de samme forutsetningene er fortsatt aktuelle og videreført, mens nye premisser også er kommet til. Analysen var ment å være et forarbeid til en kommunedelplan og vi ser at den fortsatt er til stor nytte. Analysedelen er fortsatt relevant og et godt arbeid å bygge videre på, men konklusjonene må tas opp til ny vurdering på bakgrunn av de nye forutsetninger. Det gjelder den nye jernbanetraséen med ny stasjonen og den gamle jernbanetraséen som blir frigjort, samt enda større oppmerksomhet på miljø og klima i nyere plandokumenter. Noe å tenke på fra Stedsanalysen 2001: Selv om konklusjonene er noe utdatert nå, så er det tankevekkende å se på de 4 framtidsscenariene for Tangen. For denne framtida er nå, 12 år er gått, og er noen av scenarioene i ferd med å manifestere seg? Mikrobyen var jo det man ville ha og som ble anbefalt å jobbe mot, men kanskje er status i dag mer likt scenariet Kampen for tilværelsen, med innslag av Spøkelsesbygda? Og kanskje er det Spredtstedet Tangen det for øyeblikket ligger best til rette for? Altså en ikke anbefalt eller ønsket utvikling. Dette er kanskje provoserende utsagn, men kan være et relevant utgangspunkt for diskusjoner om ønsket utvikling på Tangen. Det er derfor på sin plass å oppdatere denne stedsanalysen nå i forbindelse med kommunedelplanen, der de nye forutsetningene tas opp til vurdering sammen med analysedelen. Se for øvrig Utredningsbehov.

14 3.5 Planavklarte arealer Reguleringsplan for Tangen, 1975 Kommuneplanens arealdel, 2005-2016.

15 4 Arealbruk Arealbruk med formål, bestemmelser og retningslinjer er selve kjernen i kommunedelplanen. Ambisjonsnivå og målsetninger for utvikling på Tangen legger grunnlaget for arealbruken, sammen med hensyn til eksisterende forhold som det er vesentlig å ivareta, gir dette forutsetninger for arealbruken. 4.1 Behov /ambisjonsnivå Det er lagt fram ulike mulighetsstudier, målsetninger og tall for boligbygging og befolkningsvekst på Tangen som det er interessant å se på i vurdering av hvilket ambisjonsnivå man skal legge seg på nå. Nedenfor refereres noen av disse anslag for boligbygging på Tangen. I Stedsanalyse for Tangen (2002), ble basert på tall fra Smat-planen, forutsatt en vekst på 5-600 boliger på 30 år, dvs. ca 20 boliger pr år. I det første 10- året etter stedsanalysen, perioden 2001-2010, ble det i gjennomsnitt bygget i underkant av 5 boliger pr år, med en variasjon mellom 0 bygde boliger i 2007 til 14 bygde boliger i 2004. (Se figur 2.1.3 i Status og utfordringsdokument for Stange kommune, Kommunal planstrategi). Dette er en underdekning i forhold til anbefaling i SMAT og som også visjonen om Mikrobyen støtter seg på, på 15 pr år og 150 på denne 10- årsperioden. I SMAT-planen er det videre i arealoversikten vist til at det finnes et fortettingspotensiale på 40 boliger og 660 boliger på utbyggingsområder som senere er planavklart (kommuneplanens arealdel 2005-2016). På Tangen er det helt nye muligheter med ny lokalisering av stasjonen. Tør kommunen å tenke stort? Det er ca 150 år siden det sist ble bygget et nytt sted i Norge. Regionalt planforum april 2012.

16 Jernbaneverket har i forbindelse med Konseptvalgutredningens delrapport om vurdering av stasjonsområdene, vist to potensielle utbyggingsområder innen en avstand på 600m og 1000m fra ny stasjon. (se kart under). Område B på kartet er i henhold til gjeldende kommuneplan. Område A gir 600 boliger og område B 740 boliger. En utbyggingstakt på ca 200 boliger over 10 år anses også her som realistisk ut i fra hva som er håndterbart for kommunen og nærmiljø.n 4.2 Fortetting: Hva og hvorfor? Det ligger i ordet hva fortetting er: å bygge på tilgjengelige arealer i eksisterende bebyggelse. Det kan være Eplehagefortetting Innfylling Komplettering Transformasjon (se nedenfor) Nybygging innen definerte byggesoner Dette har man sett mange eksempler på -gode og dårlige, og derfor poengteres det nå ofte fortetting med kvalitet. Man må følge prinsipper som både sørger for at det opprettholdes god bokvalitet i boligområdet som fortettes, men det ligger også i kvalitetsbegrepet at fordelene som ligger i fortetting i størst mulig grad skal oppnås. Derfor tar vi med de 7 gode grunner til fortetting, men også 4 farer ved fortetting (se neste side) fra Veidleder. Fortetting med kvalitet. Bebyggelse og grøntstruktur. Miljøverndepartementet,1998 http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/d ok/veiledninger/1998/t-1267-fortettingmed-kvalitet.html?id=87454 Alternative utbyggingsområder innenfor gangavstand. Gult: Del av B: Anbefalt utbygging. Sirkler: Gangavstand 600 m og 1000 m. Ortofoto: Hedmarkenkart Kilde: KVU Intercity Delrapport. Vurdering av stasjons og knutepunktsutvikling. 27-01- 20012. Rambøll/ Jernbaneverket.

17 I tillegg til de 4 farene ved fortetting vist i tekstboksen ved siden av, er drenering og overvannsproblematikk noe man skal være oppmerksom på i planlegging av fortetting, særlig i byer, men også disse potensielle problemene finnes det gode tiltak mot. Det er ikke nødvendigvis alle fordeler som oppnås ved alle fortettingsprosesser, men for Tangen er det særlig verdt å merke seg fordelene nr 3 og 4. Og for jordbruksarealer gjelder regelen om at jo knappere en ressurs er, jo mer verdifull blir den. Nå er Tangen i SMAT planen pekt ut som et område med mindre verdifulle landbruksarealer både i utstrekning og til dels i faktisk kvalitet, enn i områder lengre nord i bygda som også har sterkt utbyggingspress. Allikevel er vi uansett pålagt å utrede alternativer til boligbygging på dyrkbar mark og det skal derfor gjøres en fortettingsanalyse på Tangen for å finne fram til de mulige tomtene som kan finnes innenfor etablerte boligområder før det klargjøres for bygging på dyrkbar mark. Her blir arealregnskapet i kommuneplanens samfunnsdel også viktig. 1. Fortetting gir relativt mindre transport 2. Fortetting kan bety forholdsvis mindre energi til bygningsoppvarming 3. Fortetting skåner landbruksområder, bevarer biologisk mangfold og sammenhengende friluftsområder 4. Fortetting betyr mindre ressurser til drift av tettstedet 5. Fortetting kan gi urbane kvaliteter 6. Fortetting kan gi et alternativt bomiljø 7. Fortetting kan gi et bedre servicetilbud 1. Fortetting kan føre til at grønne lunger bygges ned 2. Fortetting kan gi uheldige trafikkbelastninger 3. Fortetting kan gi redusert bokvalitet 4. Fortetting kan forstyrre eller ødelegge tettstedets særpreg, kulturhistoriske elementer og landskapstrekk

18 4.3 Transformasjon/ omforming: hva og hvorfor Transformasjon eller omforming og gjenbruk er også en form for fortetting. Begrepet kan brukes om omforming av en hel bydel med vesentlig grad av gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. I sentrum på Tangen kan det være store muligheter for en planlagt og styrt omforming i forbindelse med de store endringer som vil skje i og med ny jernbanetrasé og stasjon Det er et poeng å kunne bruke eksisterende bygningsmasse i størst mulig grad til å utvikle ny virksomhet, der noe av effekten blir en styrket identitetsfølelse gjennom historisk forankring, tiltalende og interessante bygningsmiljøer. Vern gjennom bruk er et godt prinsipp. Det er også andre fordeler ved transformasjon som er verdt å trekke fram, som redusert transportbehov til sentrum og mellom ulike etablissementer. Det betyr noe for trafikksikkerhet, helsegevinst og økt trivsel. På Tangen bør sentrumsområdene fra krysset ved Viksfossen, opp gjennom sentrum og til jernbanestasjonen med tilliggende områder, underlegges en analyse som skal resultere i en plan med forslag til hovedtrekk i utvikling av sentrumsområdet på Tangen. Denne vil inngå i en større konseptplan (se 5.1) hvor de arealmessige konsekvensene skal nedfelles i kommunedelplanen. Også eksisterende jernbanetrasé med bruer, hele stasjonsområdet og tilgrensende arealer kan det gjøres en første arealanalyse/ mulighetsstudie for. Denne skal være en forberedelse for det store arbeidet som kommer når jernbanens nye traseé lengre vest åpner. De er viktig å sørge for at det ikke legges planer nå, som legger uønskede begrensninger på senere utvikling av disse arealene. FORDELER VED TRANSFORMASJON se helhetlig på muligheter og begrensninger for å oppnå en ønsket utvikling. vurdere all tilgjengelig bygningsmasse og utearealer samlet for å få riktig funksjon på riktig sted fordele felles investeringer på flere få tilstrekkelige og gode utomhusarealer i tilknytning til de ulike funksjoner planavklaringer og eventuelle dispensasjonssøknader kan gjøres samlet for et større område med flere involverte grunneiere planlegging blir mer effektiv prosjektering og bygging kan bli mer forutsigbar.

19 4.4 Bestemmelser og retningslinjer til arealdel i kommunedelplan Sammen med angivelse og kategorisering av de ulike områdene for ny bebyggelse, fortetting, transformasjon, næring med tilhørende arealer og andre formål, skal det utarbeides bestemmelser og retningslinjer for de ulike formålene. Dette vil være viktige redskap i senere reguleringsarbeid. 5 Utredningsbehov I forbindelse med kommunedelplanarbeidet og som et grunnlag for arealdisponeringer, må det gjøres en del utredningsarbeid. Planbeskrivelsen skal gi en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkning for miljø og samfunn, -altså en konsekvensutredning (KU). Dette er styrt av lovverket, særlig Plan og bygningsloven og dessuten forskrift om konsekvensutredninger. Det meste av dette utredningsmateriale er basert på kjent kunnskap og tilgjengelige data. Det kan være aktuelt med noe supplerende informasjon fra eksterne fagmiljøer. Det er også nødvendig med faglige innspill for å se framover på løsninger som kan bidra til å nå målsetninger og forventninger når det gjelder sentrumsutvikling og boligutvikling på Tangen. Det kommer derfor til å bli utlyst en idékonkurranse, eventuelt et oppdrag, for å få synliggjort muligheter og prinsipielle overordnede løsninger.

20 5.1 Aktuelle utredninger Tema/ undertema Oppdatere Stedsanalyse KU for nye byggeområder: - transportbehov - kulturminner og kulturmiljøer - naturmangfold - jordvern - barn&unges oppvekstvilkår - tilgjengelighet til uteområder og G/S-veinett Arealregnskap Barnetråkk Fortettingsanalyse ROS-analyse Konseptplan/ idé konkurranse/ oppdrag: Gamlebyen, stasjonsbyen og forbindelsen mellom Hvordan utredes dette? Metode Oppdatere med nye forutsetninger og konsekvenser av disse. Notat med visuell framstilling Kjent kunnskap, tilgjengelige data og interne tematiske utredninger, samt supplere med ekstern kompetanse. Metode: Tabeller, beregninger, registrering, notater, visuell framstilling. Beregninger fra kommuneplanens samfunnsdel. Oppdatere registreringer i digitalt barnetråkk i regi av Norsk Form. Del av stedsutvikling og medvirkning. Registreringer og tilgjengelig materiale. Notat med visuell framstilling. Kjent kunnskap og tilgjengelige data Supplere med noe ekstern kompetanse Notat - transformasjonsanalyse sentrum - utviklingskonsept sentrum - forbindelse mot ny stasjon - prinsipper for boligutvikling - visualisering og presentasjon Produksjon av kart og planmateriale

21 6 Organisering I følge plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er planmyndighet og dermed har politiske ansvar for blant annet den overordende planlegging i kommunen. I Stange er dette ansvaret delegert til planutvalget. Planutvalget vil gjennom å ha rollen som styringsgruppe, være aktive i planprosessen ved å gi politiske styringssignaler forankret i representantenes respektive partigrupper. Det er en intensjon at planutvalget også kommer til å fungere som komité i planarbeidet og at de gjennom et planlagt program kan diskutere og komme med innspill og føringer på de ulike temaer som er angitt i planprogrammet. Det settes av tid innenfor planutvalgets vanlige møter for dette arbeidet. Det settes i tillegg ned en administrativ arbeidsgruppe med de ressurspersoner som anses å være nødvendig for å sikre faglig bredde i planarbeidet Denne planprosessen går samtidig med arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Det legges opp til at det i størst mulig grad skal samkjøres utredningsarbeid (f.eks arealregnskap), møtevirksomhet og medvirkning. Relevante føringer og konklusjoner i samfunnsdelen vil raskt bli fanget opp og implementert i kommunedelplanen. Også i planutvalget som komité for begge planarbeider, vil det i de samme møtene bli tatt opp temaer som gjelder begge planprosessene når det er relevant.

22 7 Medvirkning Det skal være medvirkning underveis i planarbeidet utover offentlige høringsinstanser og private som gir høringsuttalelser. Det kan være i form av folkemøter med informasjon, utfordringer og spørsmål til tilhørere, men det kan også være en mer omfattende prosess. Erfaringsmessig viser tangensokningene sjøl stor interesse og engasjement i saker som berører deres lokalmiljø. Det er også et inntrykk at de er svært opptatt av og forventningsfulle til den forestående utviklingen og mulighetene som vil følge med dobbeltsporet på Dovrebanen. Disse forventningene, initiativene og ideene er det vesentlig å få fanget opp og bearbeidet. De vil etter hvert bli sortert slik at de som gir relevante innspill til kommunedelplanen blir implementert der, mens andre initiativ trenger å bli satt i drift på andre måter. Det vil bli initiert møter med sektorinteresser eller spesielt berørte grupper, men først og fremst vil medvirkningsarbeidet skje i åpne og involverende prosesser. Ikke alle er taleføre i forsamlinger, så det legges også opp til andre kanaler for å komme fram med sine innspill. Det kan være referansegrupper som fanger opp og jobber med innspill og det kan også være en web-basert løsning for å komme med innspill og eventuelt for diskusjon. Disse ulike arenaer bør fungere parallelt for å få størst mulig uttelling og engasjement. 7.1 Forslag til opplegg for medvirkning Mål : innspill til konseptplan og kommunedelplan Tiltak: Åpent møte: presentere planprogram kommunedelplan og informere om framdrift, medvirkning, etc. Høring planprogram. Desember 2012. Sette ned lokale referansegrupper. Lansere web-basert løsning for innspill Åpent møte for diskusjon og innspill, eventuelt forenklet modell av framtidsverksted, konkrete spørsmål/ problemstillinger. Referansegrupper har en rolle her. Konsulenter som skal lage konseptplan kan eventuelt delta Barnetråkkregistrering vår 2013 Åpent møte med presentasjon av konseptplan Åpent møte: Oppsummere innspill fra planprosessen og vise hvordan de er blitt håndtert og implementert Presentere forslag til kommunedelplan Høring kommunedelplan 8 Framdriftsplan. Planprosessen med frister og deltagere, se neste side

23 Fase 1 Oppstart Utarbeidelse planprogram Varsel planoppstart, offentlig ettersyn, min.6 uker. Orientering /drøfting i planutvalg Åpent møte på Tangen, informasjon & innspill på planprogram Høringsfrist Politisk behandling og fastsetting av planprogram Fase 2 Utarbeidelse av kommunedelplan - Medvirkning - Komitearbeid (politisk) - Utredninger 1.gangs behandling i planutvalg, offentlig ettersyn, min. 6uker Høringsfrist Vurdere uttalelser og bearbeide plan 2.gangsbehandling, planutvalg Sluttbehandling i kommunestyret Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Febr Mars 2012 2013 2014

24