Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009
Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye læreplaner Læringsutbytte beskrevet som kompetansemål Læringsplakaten Mer fokus på kvalitet. Krav om underveisvurdering og sluttvurdering. Nye fag: Prosjekt til fordypning Utdanningsvalg Fra 2010 nytt arbeidslivsfag i ungdomskolen Lærekandidater og praksiskandidater. Vi er underveis i Kunnskapsløftet. Ikke alt er avklart. Lærebedriftene må bidra til å ivareta kvaliteten.
Læreplaner Ikke alle har nok kjennskap til Kunnskapsløftet og hva som er nytt fra reform-94. Det er behov for å utvikle nye opplegg som er tilpassa læreplanene for Kunnskapsløftet. Vanskelig å bryte ned læreplanen, operasjonalisere kompetansemålene og omgjøre dem til arbeidsoppgaver. Bedriftene har ulike erfaringer med bruk av elektroniske opplæringslogger. Fagene er blitt bredere og mer generelle. Det er krevende, men gir også større fleksibilitet. Mer spesialisering i bransjen kan gi utfordringer med å få dekket hele læreplanen. Da er det viktig å kunne utnytte fleksibiliteten som ligger i Kunnskapsløftet.
Læring, vurdering og dokumentasjon Nødvendig med strukturerte planer for opplæring i bedrift. Det er behov for gode modeller for å fange opp hvor lærlingene står i forhold til læreplan og kompetansemål. God underveisvurdering legger grunnlag for bedre læreprosesser og hjelper lærlingene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. I Nordland har man gode erfaringer med bruk av mappevurdering: Mappevurdering er en vurderingsform innen fagopplæring der lærlingen gjennom sin læretid gjennomfører arbeidsoppgaver som er planlagt skriftlig, gjennomført, vurdert og dokumentert. Lærlingen får veiledning og vurdering med karakter til hver enkelt arbeidsoppgave, og vurderingen som er gjort underveis skal være tellende når den endelige karakteren skal fastsettes. Instruktørene trenger opplæring. Også når det gjelder vurdering Behov for bedre rutiner for dokumentasjon.
Skole - bedrift Lite kjennskap til energifagene blant elevene og lite kunnskap om bransjen blant nye lærlinger: Fagene får mindre plass i pensum Faglærerne har lite kompetanse på våre fagområder Bedriftene må bruke mulighetene som ligger der til å reklamere for bransjen: Presentere bedriften gjennom skolebesøk og gjennom faget utdanningsvalg på ungdomskolen (Læreplan utdanningsvalg) Bruke prosjekt til fordypning (Læreplaner - prosjekt til fordypning) Mer utplassering krever god kommunikasjon og koordinering mellom skole og bedrift. Flere bedrifter opplever at det blir enklest å ta styringen selv. Viktig å vise frem gode modeller og dele erfaringer med hverandre.
Roller og ansvar (1) Ansvaret man har som opplæringsbedrift må forankres i bedriftens ledelse. Det må være forståelse for at dette er ressurskrevende, men at det er en god og nødvendig investering. Det er viktig med rolleavklaring. Hva er forventet av den enkelte og hva er ansvarsområdet? Faglig leder skal motivere, tilrettelegge og forankre i bedriften. Faglig leder har det overordna ansvaret mens instruktøren har det daglige ansvaret for opplæringen og for å gi tilbakemeldinger underveis. Faglig leder har ansvar for at læreplanene og opplæringsplanene gjennomføres og for at lærlingen får nødvendig vurdering og tilbakemelding underveis.
Roller og ansvar (2) Instruktøren skal lære bort, demonstrere og være veileder i det praktiske arbeidet. Instruktøren må være bevisst på at sin rolle som forbilde og mentor. Ofte får man også rollen som forelder, eller sosialarbeider. Det er behov for formelle møter mellom faglig leder, instruktør og lærling og evnt. opplæringskontor. Opplæringsprosessen er teamarbeid. Både faglig leder og instruktør bør være involvert i vurdering og samtaler med lærlingene underveis. Tilbakemeldingene må gå begge veier.
Roller og ansvar (3) Opplæringskontorene spiller mange roller i lærlingeløpet : Bindeledd mellom lærling og bedrift Bindeledd mellom bedriftene og myndighetene Bidrar til kvalitetssikring og følger opp bedriften. Kan bidra med opplæring av faglig leder og instruktør. Men flere mangler fagkompetanse I hvilken grad er det nødvendig for en bedrift å være tilknyttet et opplæringskontor? Kan man lage et system hvor man har kontroll med alle leddene i fagopplæringen selv? Selv om opplæringskontorene spiller en viktig rolle er det viktig at det ikke blir en sovepute. Bedriften må være sitt overordna ansvar bevisst, blant annet ved å: Stille krav til lærlingen være klar på hva som akseptabelt. Få lærlingene til å trives skape trygghet. Ta vare på de unge som vil få mye ansvar når seniorene forsvinner og de i mellom ikke er der.
Kompetanse Instruktøren må ha fagbrev. Faglig kompetanse blir stadig mer viktig. Det skaper trygghet både for instruktør og lærling. I tillegg til faglig kompetanse må instruktøren være sitt ansvar bevisst og ha gode holdninger til arbeidet. Det er særlig viktig å ha god holdning til HMS og være opptatt av å gi lærlingene gode holdninger. Tålmodighet, og evne til å forholde seg til stadig nye folk. Instruktøren bør også være en god formidler og ha både evne og vilje til å lære bort. Mange er gode pedagoger uten behov for formell pedagogisk kompetanse, andre trenger opplæring. Instruktørene gjør den viktigste rekrutteringsjobben. Ikke alle er like egnet, eller alltid like motiverte for oppgaven som instruktør. Bedriften bør være bevisst på dette.
Utfordringer Rekruttering av lærlinger er viktig for å kunne opprettholde og øke aktiviteten i bransjen Det viktige arbeidet som instruktørene gjør bør i større grad synliggjøres i bedriften. Ledelsen må støtte opp og motivere i dette arbeidet. Tid er en utfordring for de fleste. Det må være forståelse for å bruke tid på opplæring og motivering av lærlinger. Instruktørene bør også ha tid til oppdatering av egen kompetanse. Mange trekker frem at plass i bilen er en begrensning for å kunne ta med seg flere lærlinger eller elever på utplassering Flere lærlinger med en annen kulturell bakgrunn er positivt, men kan skape behov for ny kunnskap for instruktørene. Behov for opplæring i bruka av læreplaner og vurdering, pedagogikk og veiledning. Kursen må holde høy kvalitet, være tilrettelagt mht til tid og ikke være for kostbare.
Veien videre Samle og dele erfaringer Identifisere og drøfte utfordringer Læreplananalyse, operasjonalisering og veiledning Spre gode modeller Samlinger Nettverk for fagopplæring i energibransjen Energi Norge - ressursgruppe
cm@energi