Bornholm Minirapport 1. november 2016.
2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Bornholm Danmark Region Hovedstaden 45 000 115 44 000 44 296 110 111,7 43 000 42 563 105 107,2 42 000 100 41 000 40 000 39 756 95 39 000 90 89,8 38 000 85 37 000 80 Folketall Bornholm Folketall indeksert Folketallet på Bornholm i er gått ned med 4 540 siden 2000. Dette tilsvarer en nedgang på 10,2 prosent. På samme tid har region Hovedstaten hatt en vekst på 11,7 prosent, mens landet har hatt en vekst på 7,2. 08.11.2016 2
Demografi 2000 2001 2015 2000 2001 2015 Innvandring Fødsel Innenlands flytting Nettoflyttingprosent Innvandring, relativ Fødsel, relativ Innenlands flytting Nettoflytting, relativ 1,0 1,0 0,5 0,5 0,0 0,0-0,5-0,5-1,0-1,0-1,5-1,5-2,0-2,0 Folketall dekomponert Bornholm har et fødselsunderskudd på omtrent 0,6 prosent årlig. Den innenlandske flyttebalansen har vært negativ. Det er først og fremst innvandringen som står bak befolkningsveksten. Folketall dekomponert relativt Den relative nettoflyttingen (inkludert innvandring) har stort sett vært negativ. Relativ nettoflytting blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet.
Demografi 2000 2001 2015 Nettoinnvandringsprosent Fødselsoverskuddprosent 0,9 Danmark har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har vært økende. I 2015 har netto innvandring vært høyest i hele perioden. 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Befolkningsendringer Danmark, dekomponert 08.11.2016 4
Arbeidsplasser 2000 12 289 7 588 2001 12 001 7 816 11 632 7 683 11 853 7 104 11 729 7 153 12 686 6 482 13 423 5 974 12 975 6 402 11 409 7 134 10 484 7 140 10 509 6 951 10 592 6 985 10 192 6 781 10 084 6 642 10 287 6 448 2000 2001 25 000 Offentlig Privat 120 100 20 000 80 86,3 82,8 15 000 60 10 000 40 Offentlig Privat 5 000 20 0 0 Arbeidsplasser i Bornholm Færre arbeidsplasser både i næringslivet og i det offentlige på slutten av enn det var i 2000. Arbeidsplassutvikling indeksert og normalisert mot landet Bornholm har hatt lavere vekst enn landet. I offentlig sektor er veksten 13,7 prosentpoeng lavere, mens det var 17,2 prosentpoeng lavere vekst i næringslivet. 08.11.2016 5
2001-140 -751-648 -114-515 -238-272 -36-300 -165-95 -102-14 158 Arbeidsplasser Relativ arbeidsplassvekst 600 400 200 Nasjonalt Bidrag Arbeidsplassvekst Relativ vekst Den relative arbeidsplassveksten på Bornholm har vært negativ i de fleste årene. Det betyr at antall arbeidsplasser økte mindre på Bornholm enn i resten av landet. Dersom Bornholm hadde hatt samme prosentvise vekst som landet etter 2000, ville det vært 3 185 flere arbeidsplasser i dag. Den relative arbeidsplassveksten har direkte effekt på flyttetallene, og blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet. 0-200 -400-600 -800-1 000 Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser, fratrukket endringen i landet. 08.11.2016 6
Arbeidsplasser 2001-272 -396 340-38 695 320-737 -1 701-204 158 43-465 -69 75 Relativ arbeidsplassvekst næringsliv 1 500 1 000 Nasjonalt Bidrag Relativ vekst Arbeidsplassvekst Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. 500 0 Bornholm har hatt svakere vekst i næringslivet enn resten av landet fra 2001 til. -500-1 000 Det var en positiv utvikling i. I var det positiv relativ vekst i næringslivet. Det betyr at veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet på Bornholm var sterkere enn i resten av landet. -1 500-2 000 Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet. Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet 08.11.2016 7
2000 2001 Næringsstruktur Næringstyper 130 120 110 100 90 80 Basis Besøk 70 Regionale 60 82,8 78,6 78,5 Overnatting Næringsmiddel Landbruk og fiske Råstoffutvinning Servering Handel Diverse Lokal Bygg og anlegg Maskiner Aktivitet Anna industri Transport Forr tjenesteyting Finans, eiendom, utleie Metallvarer Agentur og Engros Teknisk/vitenskap Møbler og trevare Prosessindustri Tele og IKT Elektronik Gummi og plast 1,4 1,1 1,2 0,8 1,4 1,1 1,4 1,0 1,1 0,7 0,7 0,5 0,3 0,3 0,3 0,2 0,4 0,1 0,0 0,0 1,9 1,8 2,1 2000 Arbeidsplassutvikling indeksert, normalisert mot landet. Bornholm har hatt sterk nedgang enn landet i alle næringstyper. 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. Bornholm har en næringsstruktur hvor blant annet besøksnæringene, landbruk og næringsmiddelindustrien dominerer. 08.11.2016 8
Pendling 2000 2001 Innpendling Utpendling 1 400 Bornholm har nedgang i antall personer som pendler ut og vekst i antall personer som pendler inn. 1 200 1 000 800 949 831 Utpendling har vært høyere enn innpendling i alle årene. 600 400 565 662 200 0 Antall personer som pendler ut og inn av Bornholm kommune. 08.11.2016 9
Bostedsattraktivitet Analyser av drivkrefter for flytting
Hva er normal nettoflytting til Bornholm? Landets nettoinnvandring Befolkningsvekst Fødselsbalanse Relativ arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner
2001 400 50 11 200 158 0-50 -45 0-200 -400-600 -95-648 -114-102 -14-238 -272-140 -36-515 -300-165 -100-150 -200-250 -300-158 -179-89 -116-295 -215-182 -127-142 -208-800 -751-350 Relativ arbeidsplassvekst på Bornholm Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene. Effekten blir mindre i kommuner/regioner som har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Bornholm tapte 208 innbyggere i på grunn av svak arbeidsplassvekst i, og. 08.11.2016 12
Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Bornholm: Nabovekst: Arbeidsplassvekst i kommuner som det pendles til, påvirker nettoflyttingen til Bornholm negativ. Arbeidsmarkedsintegrasjon: Bornholm har en liksom lite integrert arbeidsmarked. Dette trekker nettoflyttingen ned. Frederiksberg Tårnby Gentofte Furesø Rødovre Herlev Gladsaxe Lyngby-Taarbæk Rudersdal Hvidovre Brøndby Egedal Glostrup Ishøj Vallensbæk Albertslund Ballerup Dragør Høje-Taastrup Hørsholm Allerød Fredensborg Frederikssund Hillerød Gribskov Halsnæs Helsingør København Bornholm Nabovekst - 0,4-0,2 Arbeidsmarkedsintegrasjon - 1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Strukturelle flyttefaktorer 2000-08.11.2016 13
Bostedsattraktivitet: Danmarks innvandring påvirker nettoflyttingen til alle steder. Gjennomsnittlig nettoflytting inkludert innvandring blir i sum positiv. Utgangspunktet for analysen er at alle steder har innvandring lik landets. 0,6 0,5 0,4 0,3 Innvandring 0,5 0,5 0,2 0,4 0,4 0,1 0,2 0,2 0,3 0,3 0,2 0,3 0,1 0,1 0,0 Drivkrefter for nettoflytting. Enhet prosent av folketallet. 08.11.2016 14
Bostedsattraktivitet: Bornholm har strukturelle betingelser (arbeidsmarkedsintegrasjon, nabovekst) som tilsier at nettoflyttingen blir lavere enn landsgjennomsnittet. 0,6 0,5 0,4 0,3 Strukturelle flyttefaktorer Innvandring 0,2 0,1 0,0-0,1-0,2-0,3 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 15
Bostedsattraktivitet: Nettoflyttingen til Bornholm blir også dratt ned av at arbeidsplassveksten er svakere enn gjennomsnittet. 0,6 0,4 Strukturelle flyttefaktorer Arbeidsplasseffekt Innvandring Forventet nettoflytting Forventet nettoflytting til Bornholm blir da lavere enn gjennomsnittet for landet. 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 16
Bostedsattraktivitet: Nettoflyttingen til Bornholm har vært lavere enn forventet i, og. I har nettoflyttingen vært som forventet. 0,6 0,4 Strukturelle flyttefaktorer Arbeidsplasseffekt Forventet nettoflytting Innvandring Relativ nettoflytting 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 17
Bostedsattraktivitet: Strukturelle flyttefaktorer Innvandring Bornholm har hatt dårligere flyttetall enn forventet fra til. 0,8 Arbeidsplasseffekt Relativ nettoflytting Bostedsattraktivitet Forventet nettoflytting Det er en indikator for at Bornholm har vært lite attraktiv som bosted. 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-1,2 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 18
Næringsattraktivitet
Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten
Næringsattraktivitet 2001 Nasjonalt vekstbidrag 600 Nasjonalt Bidrag Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst. 400 200 0-200 -16 27-119 -86 262 417 289 135-133 40 65-39 128 For Bornholm er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Bornholm ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet. -721-400 -600-800 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 21
Næringsattraktivitet 2001 Strukturelle forhold 600 400 Nasjonalt Bidrag Arbeidsstruktur Forventet Arbeidsplassvekst De strukturelle forholdene består av to faktorer. 1. Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten 200 0-200 -400 Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet. -600-800 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 22
Næringsattraktivitet 2001 Faktisk og forventet arbeidsplassvekst 1 500 1 000 500 Nasjonalt Bidrag Arbeidsplassvekst Arbeidsstruktur Forventet Arbeidsplassvekst Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? 0-500 -1 000-1 500-2 000 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 23
Næringsattraktivitet 2001 Nasjonalt Bidrag Næringsattraktivitet Arbeidsstruktur Arbeidsplassvekst Bornholm har hatt under «normal» vekst i og. I var veksten bedre enn forventet. Siden 2000 har Bornholm tapt 1 134 i næringslivet gått tapt uten at vi finner noen strukturell forklaring. 1 500 1 000 500 0-500 Forventet Arbeidsplassvekst -1 000-1 500-2 000 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. Enheten er antall arbeidsplasser. 08.11.2016 24
Næringsattraktivitet 2001 156-41 Næringsattraktiviteten kan også splittes opp i de ulike næringstypene. 1 250 1 000 750 500 Basis Besøk Regionale Antakelig ulike forhold som påvirker attraktiviteten, og ulike tiltak som kan gjøres. I har næringsattraktiviteten vært positiv i for besøksnæringene. 250 0-250 -500-750 -1 000-1 250-1 500-1 750 25
Scenarier
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning
Den strukturelle utviklingen i Danmark Møbler og trevare, og gummi og plast får sterk nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend. Bransje Vekstrate 2000- Vekstrate 2015-2030 Anna industri -4,0-4,1 Elektronik -3,7-4,1 Farma 5,2 2,9 Gummi og plast -3,4-4,9 Maskiner -1,4-1,9 Metallvarer -1,2-1,6 Møbler og trevare -4,7-9,0 Næringsmiddel -3,0-3,4 Prosessindustri -3,2-2,1 Landbruk og fiske -2,3-1,9 Råstoffutvinning 0,6 1,1 Teknisk/vitenskap 2,4 2,1 Tele og IKT 1,3 1,3 Aktivitet 1,9 1,7 Handel 0,4 0,3 Overnatting -0,4-0,2 Servering 2,0 2,3 Agentur og Engros -0,2 0,1 Bygg og anlegg -0,6-0,8 Diverse 2,0 1,4 Finans, eiendom, uteie 0,6 0,3 Forr tjenesteyting 2,5 1,4 Transport 1,0 1,0 Lokal 2,7 2,4 Kommune 0,2-0,3 Stat og Fylke -0,2-0,1 Gjennomsnittlige vekstrater 08.11.2016 28
Bostedsattraktivitet 15,0 10,0 5,0 Attraktiv for bosetting, men ikke næringsliv Attraktiv for både næringsliv og bosetting 0,0-5,0-10,0 Lite attraktiv for både næringsliv og bosetting Attraktiv for næringsliv men får ikke befolkningsvekst, bare mer innpendling -15,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet 08.11.2016 29
2000 2001 Steder med bostedsdrevet vekst får som regel fallende sysselsettingsandel. Neppe bærekraftig. 91,0 90,0 89,0 88,0 87,0 86,0 85,0 89,6 89,7 88,2 87,9 86,7 87,7 87,9 87,4 85,2 86,6 86,4 88,0 87,1 86,7 87,0 Enten stopper befolkningsveksten, elles må arbeidsplassveksten opp. 84,0 83,0 82,0 Andel sysselsatte i Bornholm som prosent av andel sysselsatte i Danmark. 08.11.2016 30
Bostedsattraktivitet Alle kommuner Kommuner i Region Hovedstaden 15 10 Vallensbæk 5 København Gladsaxe 0 Bornholm -5-10 Albertslund -15-30 -20-10 0 10 20 30 Næringsattraktivitet Periode: - 08.11.2016 31
Bostedsattraktivitet Fire scenarier for Bornholm: 15 10 5 Høyvekst 0 Historisk Normal Lavvekst -5-10 Periode: - -15-30 -20-10 0 10 20 30 Næringsattraktivitet 08.11.2016 32
Arbeidsplassvekst i høyvekstscenariet I scenariene antar vi at Bornholm vil fortsatt ha en negativ bransjeeffekt. Bornholm har hatt enkelte år med høyere næringsattraktivitet enn i høyvekstscenariet som, og. 1 500 1 000 500 0-500 Privat uten Lokal Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Naringsattraktivitet Arbeidsplassvekst Høyvekstscenariet forutsetter en sterk forbedring av næringsattraktiviteten i forhold til de siste fem årene. Og at næringsattraktiviteten er jevn og positiv i hele perioden. -1 000-1 500-2 000 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringsliv. 08.11.2016 34
Befolkningsvekst 50 000 Normal Historisk Hoy Lav STB Faktisk Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til 32 400 Nedgang til 39 262 45 000 40 000 35 000 44 296 39 756 39 262 36 768 35 709 34 521 32 400 30 000 25 000 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2001 2000 Scenarier for befolkningsvekst. 08.11.2016 35
Befolkningsvekst i høyvekstscenariet 600 Fodselsoverskudd Arbeidsplasseffekt Nasjonal Innvandringsbidrag Struktureffekt Bostedsattraktivitet Befolkningsvekst Forutsetning om høyere bostedsattraktivitet i høyvekstscenariet. 400 200 Struktureffekten vil forbli litt negativ. 0-200 -400-600 -800 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 Befolkningsendringer, dekomponert. 08.11.2016 36
Takk for meg Knut Vareide