I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1
En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer skoleledelsen sentralt initierte utviklingstiltak knyttet til frafall og høyere karakternivå i Nordland? 14.02.2011 2
Variablene jeg vurderte. Sammenheng mellom utviklingstiltak og skolens visjon og mål. Forankring og eierskap i organisasjonen. Kollektiv skolekultur som kultur for endring. Er det brukt konkrete styringsmodeller ved gjennomføring av utviklingstiltak. Hvordan ble utviklingstiltakene evaluert? 14.02.2011 3
Det er stor forskjell på å identifisere en suksess og å finne årsaken til suksess. (Bonesrønning 2006) 14.02.2011 4
Teoretisk utgangspunkt Skoleutvikling er koordinert læring på flere nivå for å forbedre kvaliteten på elevenes læring. (Moos) Hvilke behov skal skoleutviklingen dekke? Hvor sitter makten, bottom-up eller top down? Hvordan sørger en for drive og energi i arbeidet? 14.02.2011 5
Skoleledelsens rolle? (Moos 2006) Skoleledelsens indflydelse kan kun være indirekte, gennem medarbejderne. Viktige områder: Verdier og mål, struktur og nettverk, interaksjon mellom mennesker og skolens organisasjonskultur. Viktig i forhold til å: Skape gode relasjoner. Bygge fellesskap. Skape tillit. God kommunikasjon. Skoleledelsen kan i hverdagen fungere som rollemodel for medarbejderne, overvåge undervisningen og læring og på den måten gå i dialog med medarbejderne. Bygge lagånd og team Oversette ny kunnskap til egen organisasjon. Profesjonalitet. Engasjement og lidenskap. 14.02.2011 6
Kollektiv skolekultur Handlingsrom: ytre grenser, dokumentanalyse indre grenser, kulturanalyse. (Berg) Kollektiv forståelse basert på fakta. Vil bedre kunne utnytte kunnskapsressursen en har i organisasjonen Lærende org., lære av egne handlinger Unngå kollektiv inkompetanse (Irgens) 14.02.2011 7
Evaluering Evaluering som læring(dale) Passe på at evalueringen gir en riktig framstilling. Ikke skape glansbilder som ikke eksisterer. Evaluering er en del av skolens historie og hukommelse. Rektors rolle å holde skolens utviklingshistorie levende. (Grøterud og Nilsen) 14.02.2011 8
Metodisk tilnærming. Kvalitativ tilnærming. 11 intervju. 30-60 min. Ca 150 sider transkribert materiale. Styrker validiteten. Pedagogiske ledere på flere nivå. Skoler med ulik størrelse. Analyseteknikk: (Giorgis analysemetode) Meningsfortetning, dvs at uttalelsene blir gjengitt med færre ord. 14.02.2011 9
I oppmerksomheten ligger kùren. Skolene mente de hadde gode resultat, men liten framgang for NFK! Kulturforskjellene i skoler som er slått sammen blir ikke tatt nok alvorlig. Nye forvaltningsledd skaper større avstand i sammenslåtte skoler. Mange ønsker innflytelse på skolen. Det krever at skolene velger en retning. Gjør mønsterbrudd som gir skolens ansatte og elevene nye muligheter for å lykkes. Oppmerksomhet, forventninger, entusiasme og engasjement gir bedre resultat. Nivåforståelse gir bedre organisasjonslæring. Behov for felles begrepsforståelse. eks autonomi 14.02.2011.10
Visjon og klare mål. Skolene som mente de hadde lykkes hadde en visjon og tydelige mål. Pedagogisk plattform Menneskesyn Grunnlag for refleksjon og gode samtaler internt Omdømme Tydeliggjør handlingsrommet Skape kultur for endring 14.02.2011 11
Eierskap. Eierskap og forståelse for utviklingstiltakene i hele organisasjonen er viktig. Bruke tid på planlegging og implementering God kommunikasjon Tiltak initiert av de ansatte Tiltak i tråd med hverdagen til operativt nivå Ikke basere tiltakene bare på ildsjeler 14.02.2011 Kompetanseheving 12
En kollektiv forståelse i organisasjonen gir bedre grunnlag for endringer/ mønsterbrudd. Kollektiv forståelse. Bryt mønster/ dobbelkretslæring Gir støtte til ildsjelene og unngår overbelastning Styrker motivasjon Økt deltakelse i planlegging og utforming Bedre utnyttelse av samarbeidstid Bedre mulighet for oppfølging og riktig kompetanseheving 14.02.2011 13
Tydelig styringsmodell En tydelig styringsmodell for utviklingstiltakene gir bedre grunnlag for kommunikasjon og beslutninger. Bedre beslutningsgrunnlag Enklere å kommunisere eks til nytilsatte Skriftliggjøring tar vare på kunnskapen Bedre prosessoppfølging Enklere å trekke forskningsmiljø inn i arbeidet Dokumenterer skolens utviklingshistorie 14.02.2011 14
Evaluering. Skolene i Nordland bør bli bedre på å evaluere utviklingsarbeid. Bedre på å fortelle sannheten Spørre etter det som er viktig det som kanskje oppleves som farlig Negativ tilbakemelding eller positiv læring. Helhetsperspektiv og bruk av forskningsmiljø. 14.02.2011 15
Kilder (Et lite utvalg) Andreassen, Roy Asle, Irgens, Eirik J. og Skaalvik, Einar M. (2009) Skoleledelse. Betingelser for læring og ledelse i skolen. Tapir akademisk forlag. S. 13 56. Berg, Gunnar (2003). Att forstå skolan: en teori om skolan som institution och skolor som organisationer. Studentlitteratur. Birkemo, Asbjørn og Bonesrønning, Hans (2006). Kan skolen forbedres? Unipub AS/ AiT, e- dit. Dale, Erling Lars (2004) Kultur for tilpasning og differensiering. Utdanningsdirektoratet. Dale, Lars Erling og Wærness, Jarl Inge. (2006) Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Universitetsforlaget. Grøterud, Marit og Nilsen, Bjørn S. (2001). Ledelse av skoler i utvikling. (1. utgave, 2. opplag 2005). Gyldendal Akademisk. Irgens, Eirik J. (2007) Profesjon og organisasjon. Å arbeide som profesjonsutdannet. Fagbokforlaget. Moos, Lejf (2003). Pedagogisk ledelse om ledelsesoppgaven og relationerne i uddannelsesinstitutioner. (1. udgave, 2. oplag, 2006). Børsens Forlag. Dokumenter NFK - perioden 2000-2010 14.02.2011 16