Hvordan engasjere personalet i arbeidet med nasjonale prøver? Hvordan følge opp funn? KVALEBERG SKOLE

Hvordan engasjere personalet i arbeidet med nasjonale prøver? Hvordan følge opp funn? KVALEBERG SKOLE

Kvaleberg skole Kvaleberg skole ligger i Hillevåg bydel og har ca. 360 elever Et område med sosiokulturelt mangfold Stor andel flerspråklige elever og 40 ulike nasjoner er representert Hillevåg bydel skårer under gjennomsnittet på levekårsundersøkelsen Undervisningstimene er på 60 minutt Elevene har 60 minutt pause midt på dagen til mat og frilek Lærersamarbeid før skolestart, i midttimen, fellestid 2,5t/u og trinntid 1,5 t/u

Interessen for å arbeide med NP har økt Vi opplever at både prøvene og analyseverktøyene har blitt bedre Lærerne har blitt bedre kjent med analyseverktøyene for å vurdere elevenes resultater Lærerne og skolens ledelse er mer bevisste på hva slags informasjon vi kan hente ut av NP Personalet ser nytteverdien av å arbeide med resultatene og på å bruke dem i for eksempel underveisvurdering, justering av undervisningspraksis, til strukturelle grep og til kvalitetsutvikling på alle nivå i skolen Bevisstheten rundt de grunnleggende ferdighetene har økt. Arbeid med nasjonale prøver har bidratt til denne bevisstheten.

Pedagogisk utviklingsarbeid over tid Utviklingsarbeidet har gått over mange år og det har gitt gode resultat på NP 2006 - Kunnskapsløftet åpnet for ny undervisningspraksis Fokus på lesing som grunnleggende ferdighet, har løftet elevenes resultat også i regning og engelsk 2008 - «Systematisk observasjon av leseferdighet» (SOL) - kollektiv praksis på vår skole Systematisk arbeid med språkkompetanse i grunnleggende norsk ble videre til systematisk arbeid med språk og begrep for alle elevene våre Alle lærerne er medlem av en faggruppe. De fire faggruppene ledes av leseveileder, regneveileder, ressurslærer i engelsk og en lærer fra skolens ressursteam. Læringsøkter fra eksterne og interne ressurspersoner har bidratt til å engasjere hele personalet i pedagogisk utviklingsarbeid «Alle lærere er leselærere», bevisstgjøring rundt lesing i alle fag

Plan for oppfølging av skolens resultater Stavangerskolen har utviklet en egen plan for oppfølging av kartlegginger og undersøkelser Kvaleberg skole har laget en lokal plan som konkretiserer Stavangerskolens plan Oppfølging av resultatene i NP begynner med et møte mellom skolens ledelse og involverte lærere. Analyseverktøy blir tatt i bruk og avdelingsleder leder arbeidet i oppstarten Lærerne følger opp dette arbeidet på trinnmøte sammen med avdelingsleder På fellessamling gjennomfører alle lærerne en av prøvene i årets NP (5. eller 8. trinn) Faggruppene arbeider videre med NP og bruker faste oppgaveark i arbeidet med resultatene Referat fra faggruppene føres inn i et eget referatskjema Referat fra oppfølging på trinn føres på eget skjema

Hva er erfaringene med dette resultatoppfølgingssystemet? Resultatene fra NP er skolens resultat Bevisstgjøring der personalet ser nytteverdien av å arbeide med NP Et godt verktøy for pedagogisk ledelse Oppfølging av resultater gir retning, tydelige forventninger og ansvarsplassering Resultatoppfølging gir legitimitet for å ta opp pedagogiske utfordringer på alle nivå Skolens ledelse opptrer samlet i oppfølgingsarbeidet rundt prøver og kartlegginger Systematisk oppfølging og deling av undervisningsopplegg gir forutsigbarhet og en trygg arbeidshverdag for lærerne

Delingskultur har utviklet seg over tid Stor grad av felles mål og felles retning preger kulturen Systematisk arbeid med NP har blitt videreført til undervisningsopplegg Emner fra videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet har blitt delt med personalet Tre kontaktlærere på to klasser arbeider tett og de tre har kontaktelever i begge klassene Kollektivt ansvar for å lage gode system som andre lærere kan bruke Erfaringsdeling med liten grad av privatisering, høy grad av systematisering i digitale mapper der gode undervisningsopplegg bidrar til delingskulturen Avdelingslederen er tilstede der undervisningen foregår og observerer gode undervisningsopplegg. Oppleggene deles med andre og blir faste opplegg for ulike trinn Lærerne erfarer at delingskulturen hever kvaliteten på undervisningen

Kollektiv praksis Høye forventninger til elevenes læring uansett bakgrunn Mangfold som en verdi, styrke og ressurs; «Kompetanse for mangfold» (Udir) Skolens resultater, ikke den enkelte lærers resultat Prioritering og fokus over tid Anerkjennelse, fleksibilitet og læring Kultur for å justere undervisningen og tilpasse opplæringen ut fra funn Båten går ikke framover dersom alle ror i hver sin retning!

Praksiseksempel fra Kvaleberg skole.

Hva var problemet? Ord /oppgaver med mye tekst Elevene brukte ikke blyant og papir under gjennomføringen

. De grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget: Kunnskapsløftet (2006)

Skrive i matematikk:.. Å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget.

Skrive Enkelt de første årene: tegne penger, epler osv. Hvordan komme videre til en mer abstrakt tegnemåte?

Lese i matematikk: (.)tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og innhald fra dagligliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabeller, symbol, formlar og logiske resonement.

Vi vil: lære elevene å tegne arbeidstegninger/ skisser. lære elevene å lese matematiske tekster.

Hva nå? Artikkel i Bedre skole nr.3 2014 Gerd Fredheim skriver om hvordan hun i forbindelse med arbeidet med boken Lese og skrive i matematikk ( Fredheim og Trettenes 2014) har hatt fokus på elevenes tekststykker.

Tekststykker: Oppbygning: 1. Et spørsmål/oppdrag 2. Informasjon Viktig/uviktig eller skjult

Hvordan vi jobber med dette på Kvaleberg: Høsten i 4.klasse Skole og lekse-ark hver uke. Skolearket gjøres felles i klasserommet. Lærer modellerer i begynnelsen. Etter hvert kan elevene selv vise ulike måter å løse oppgaven på. Leksearket har en helt lik problemstilling som skolearket. Navn og tall forandres.

Oppgavene ligger ferdige, digitalt i tre nivåer. Slik kan lærerne lett kan printe ut, og gi tilpassede lekser. Regneveileder er hvert år inne på 4. trinn og underviser lærere og elever i hvordan og hvorfor tegne i matematikk.

Hvordan har det gått? Skolen setter krav til lærerne om hvordan praksis på skolen er på dette området. Oppgavene er lett tilgjengelige. Lærene har tillit fra ledelsen om at de klarer tilpasse opplegget til sin elevgruppe.

Muntlige ferdigheter i matematikk: Ord og begrep Læringsvenn Foreldremøter

Grublis Alle elevene fra 2-4 klasse får hver uke en grubleoppgave i lekse. Et av hovedmålene med denne oppgaven er at elevene skal diskutere oppgaven med en voksen hjemme.