Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober 2006
Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? Sven Egl Ueland
Innholdsfortegnelse Sammendrag... v 1. Innlednng... 1 2. Modell for utregnng av optmal skatt... 4 2.1 Grafsk fremstllng... 6 2.2 Spesfkt utrykk for verdskapnng:... 8 3. Data og parameterserng... 9 3.1 Spesfkke utrykk for helnngsstall og kryssnngspunkt... 12 3.1.2 Elaststeten modellen...13 3.3 Modellens kryssnngspunkt... 15 3.3.1 Tlleggsdata...17 4. Resultater... 21 4.2 Elaststetsresultater... 27 5. Dskusjon... 28 6. Konklusjon... 30 Klder... 44 Tllegg A:... 31 Tllegg B:... 33 Tllegg C:... 40
Forord Jeg vl rette en stor takk tl mne veledere: Sgve Tjøtta og Odd Godal for god og konstruktv rettlednng under arbedet med denne oppgaven. Og for alltd å ha hatt en åpen dør på kontoret, som har gjort det lett for meg som student å komme med konkrete spørsmål, og få svar på det en lurer på. Jeg vl også takke de andre studentene Mljø- og ressursøkonomgruppen som har vært tl stor hjelp og kommet med mange nyttge nnspll og råd. Særlg Ola Roth Johnsen for mye god hjelp med programmerng GAMS, og ellers god hjelp andre programmer, og Kjetl Gramstad for veldg god hjelp med matematsk forståelse som ofte var over mn umddelbare fatteevne. v
Sammendrag I Norge har v et skattesystem for CO 2 -utslpp ndustren, som resulterer svært forskjellg skattesats tl de forskjellge sektorene økonomen. Systemet baserer seg på å skattlegge drvstoffene de forskjellge sektorene; dsse drvstoffene har også forskjellge skattesatser. Denne oppgaven prøver å fnne ut hvor mye hver sektor økonomen betaler CO 2 skatt og hvordan en gjennom optmerng kan fnne en felles skattesats for alle sektorene økonomen. Oppgaven vl også se på eventuelle effektvtetsgevnster dette kan g tl økonomen som en helhet. Oppgaven vl begynne med å presentere tall for CO 2 avgften slk den er dag, sammen med utslppstallene for hele økonomen. Dsse blr satt sammen slk at det blr mulg å se hvor mye hver sektor betaler CO 2 avgft ved dagens system. De eksterende skattesatsene det norske CO 2 -skattesytemet som blr presentert oppgaven varerer fra 19 kroner per tonn CO 2 sluppet ut, tl 337 kroner per tonn CO 2. Under det nåværende systemet er også noen av sektorene økonomen frtatt fra å betale skatt for sne utslpp av CO 2. For å fnne den optmale skattesatsen, vl jeg oppgaven presentere en enkel modell for optmerng av kvadratske funksjoner et Lagrangerammeverk. Denne modellen vl bl mplementert optmerngsprogrammet GAMS 1 som vl bl brukt tl å regne ut den optmale skattesatsen. Vdere vl oppgaven presentere den nye allokerngen av utslpp, samt tall for effektvtetsgevnstene økonomen. Den optmale skattesatsen blr oppgaven funnet tl å være 171 kroner per tonn CO 2. Denne skatten fører tl at økonomen som helhet vl få en effektvtetsgevnst på ca 380 mlloner kroner. Oppgaven vl bare se på dette fra et rent økonomsk og effektvtetsfremmende synspunkt, eventuelle poltske vurdernger som lgger bak det nåværende og fremtdge skattesystemer er utenfor denne oppgavens rekkevdde. 1 General Algebrac Modelng System v
1. Innlednng Denne masteroppgaven fokuserer på effektvtetstapet ved å ha forskjellge CO 2 -avgfter forskjellge sektorer landet, forhold tl å ha en harmonsert nasjonal avgft. Oppgaven vl også se på hvordan dette forandrer fordelng av utslpp nnad landet, hvlke sektorer som vl få en lavere produksjon som følge av en unform skatt og hvlke som vl få en høyere produksjon. Å ha en skatt på utslpp er et forsøk fra statens sde på å få bedrfter tl å nternalsere en eksternaltet produksjonen. Det er forurensnng som er eksternalteten dette tlfellet og med nternalserng menes det denne oppgaven at bedrfter må betale skatt tl staten for utslppene sne Oppgaven vl se på hvordan en unform skatt kan gjøre dette systemet mer effektvt. I oppgaven benyttes lovgvnng fra 2004, når det gjelder utslpp av CO 2 og eventuelle avgfter ved utslpp. Det vl også bl brukt utslppstall fra 2004. Avgft på CO 2 Norge har eksstert sden 1991. Avgften omfatter omlag 68 prosent av de totale utslppene av karbondoksd (CO 2 ). Sden det altså kke gjelder alle utslpp av CO 2 Norge, er et vktg spørsmål oppgaven hvlke sektorer økonomen skattene gjelder for. Sektorer uten avgft vl også være vktg for å kunne se på eventuelle drenngseffekter og effektvtetstap. I begynnelsen av oppgaven presenteres tall for utslpp som funnet hos Statstsk Sentralbyrå og tall for skatten på utslpp som funnet hos Fnansdepartementet. Deretter vl oppgaven fnne hver sektors margnale rensekostnadskurve, altså kurven som vser hvor mye det koster hver sektor å rense ett tonn CO 2. Etter at dette er gjort, vl rensekostnadene mnmeres ved hjelp av Lagrange-funksjonen, hvor den totale mengden CO 2 som blr sluppet ut 2004 settes som bbetngelse. Tl denne prosessen brukes programmerngsverktøyet GAMS. Når dette er gjort og GAMS gr en ny skatt på utslpp - denne vl være den samme for alle sektorer - kan den eventuelle effektvtetsgevnsten regnes ut. Denne kan en fnne 1
ved å regne ut nyttefunksjonene tl alle sektorene. Dette vl bl gjort for systemet dag, og så gjøres det for den nye skatten som vl bl estmert med GAMS. I teoren kan en da komme frem tl en effektvtetsgevnst for hele økonomen sett under ett. En flat skatt vl alltd være å foretrekke fremfor en dfferensert skatt. Dette er ford et dfferensert skattesystem kan være med å opprettholde neffektv produksjon. I et system med ulke skatter for ulke sektorer vl det prakss være ulke margnale rensekostnader de forskjellge sektorene. Standard bytteteor ser da at den sektoren med lavest margnale rensekostnader, alt annet lkt, vl ta over mer av produksjonen. Dersom alle har det samme utgangspunktet og ngen blr forfordelt av et dfferensert skattesystem, vl neffektv produksjon bl lagt ned og arbedskraften vl kunne gjøre nytte for seg mer effektv produksjon. I et system med flat skatt vl det altså kke være noen drenngseffekter mellom sektorer som en følge av skattesystemet, sden alle betaler den samme skattesatsen. Sden den neffektve produksjonen blr lagt ned, vl en flat skatt sannsynlgvs føre tl en mer effektv og mulgens høyere produksjon. Dette vl gjen kunne g staten mer skattenntekter, både vanlg skatt og også mulgens CO 2 - skatter. Hvorfor ser en da at skattesystemet kke er unformt? Hvorfor opereres det med forskjellge skatter forskjellge sektorer av økonomen? Skattesystemet en observerer er et resultat av poltske prosesser. Det er poltkere som tl syvende og sst skal avgjøre hvordan skattesystemet ser ut, og poltkere tar kke utelukkende hensyn tl effektvtet når de bestemmer seg for hvordan forskjellge skattesystemer ser ut. I den poltske prosessen vl også fordelngshensyn splle en vesentlg rolle. Kanskje kommer poltkeren fra et bestemt part som ønsker å forsvare vsse særnteresser nnen en vss type ndustr. Eller de kan komme fra et part som er særlg opptatt av spredt bebyggelse landet, og vl støtte dette med arbedsplasser perfere strøk. Et vrkemddel for å oppnå dsse målene, kan da være å tlrettelegge skattesystemet på en måte som er fordelaktg for den valgte poltkken. Kanskje gjelder det ndustrarbedsplasser en lten bygd på Vestlandet, eller en poltsk korrekt streng beskatnng av oljesektoren. Det er uansett kke rene effektvtetshensyn som lgger tl grunn for skattesystemet på CO 2 slk det ser ut dag. Dermed kan kanskje effektvtetstapet en får ved å ha dfferensert skattesystem tolkes som en prs nasjonen, eller alle fall poltkerne, er vllge tl å betale for å opprettholde vsse bosetnngsmønstre eller andre poltske tltak. 2
Oppgaven begynner med et modellkapttel for utregnng av optmal skatt med det datasettet som er tlgjengelg. I det neste kapttelet vl dataene bl presentert, og det vl bl gtt et eksempel på hvordan tallene blr presentert oppgaven. Etter dette kommer et resultatkapttel som vl vse hvordan en estmerer effektvtetsgevnsten med det nye systemet, og en del vktge resultater vl bl presentert etterfulgt av en senstvtetsanalyse. Deretter følger dskusjonskapttelet og konklusjonen. 3
2. Modell for utregnng av optmal skatt I oppgaven forutsettes det at det fnnes n sektorer økonomen. En sektors betalngsvlje for utslpp kan formuleres på denne måten: Π ( E ) Dette kan en s er verdskapnng, Π, som en funksjon av utslpp, E, sektor. Dette antas å være en konkav funksjon, med de nødvendge forutsetnngene oppfylt. Det vl s en kke-negatv førsteordensdervert og en kke-postv andreordensdervert. For å fnne den optmale fordelngen av utslpp mellom sektorene må en sette opp følgende maksmerngsproblem. e, e 2,..., e n n max Π ( E ) slk at 1 E = E n =1 =1 Leddet tl høyre utrykket over vser tl økonomens bbetngelse. Her skal utslppene tl sammen være mndre eller lk faktske utslpp økonomen, eller utslppene kan være lk et mål for totale utslpp. E Står her for de samlede utslppene fra hele økonomen. For å løse dette maksmerngsproblemet kan en sette opp en Lagrangefunksjon: n n ( E ) λ E E L = Π = 1 = 1 Førsteordensbetngelsene tl denne Lagrangefunksjonen er gtt ved: L E Π = E ( E ) λ = 0 for alle (1) Når en har dette kan en skrve om (1) og for å fnne utrykk for skyggeprsen sektorene: 4
λ = Π E ( E ) Denne skyggeprsen kan en tolke som prsen på forurensnng sektoren. Her ser en at skyggeprsen er den samme for alle sektorene, da dette er den beste teoretske løsnngen. Denne skyggeprsen representerer det sosalt optmale skattenvået, gtt totalutslppet økonomen. Utrykket Π E ( E ) kan en kalle sektor sn margnale betalngsvlje for forurensnng. Dette er den margnale betalngsvljen for utslpp og dermed vl den også representere den margnale rensekostnadskurven. Denne kan en llustrere slk: Rensekostnadskurve Kroner per tonn Optmal skatt λ Π E Utslpp E Lavere utslpp Tonn Fgur 1 I fguren ser en at den margnale rensekostnadskurven møter prsen på utslpp og på den måten fnner en det optmale utslppet for denne sektoren. I fguren er avgft på CO 2 langs y-aksen og utslpp av CO 2 (E) på x-aksen. Sden denne fguren representerer en sosalt optmal løsnng vl skatten, λ, fguren gjelde for alle sektorer, og med at alle 5
sektorene har samme skyggeprs på forurensnng. E er da det sosalt optmale utslppsnvået for sektor. Denne løsnngen representerer som nevnt en sosalt optmal løsnng. Dagens system fungerer ltt annerledes og det kan representeres på denne måten: E er dagens utslpp av CO 2 her sektor. Dermed kan en s at dagens verdskapnng som funksjon av utslpp sektor blr: n = 1 Π ( ) E = Dagens velferd Totale utslpp er E = E 2.1 Grafsk fremstllng For å komme frem tl en felles skattesats et tosektorstlfelle kan v benytte oss av en fgur slk som fguren nedenfor. Her er alle størrelsene modellen vår representert. I fgur 2 er det skatt på y-aksene og utslpp på x-aksen. Kurvene dagrammet representerer to sektorers margnale rensekostnadskurve. De stplede lnjene som er Π ( E 1 ) Π ( E 2 ) Fgur 2 6
beskrevet som gammel skatt 1 og gammel skatt 2 vser hva de betaler for utslppene sne dagens system. Gammelt utslpp 1 og gammelt utslpp 2 representerer dagens utslppsnvå de to sektorene. Den optmale skattesatsen representerer en felles optmal skattesats, som vl føre tl en samfunnsøkonomsk gevnst for økonomen som helhet. Som nevnt nnlednngsvs er et unformt skattesystem å foretrekke, da det gr forskjellge sektorer mest mulg lke konkurransevlkår; det oppstår kke forskjellge margnalkostnader gjennom et unformt skattesystem. Som det går frem av fguren, vl denne nye skattesatsen føre tl at sektor 1 må kutte ned utslppene sne, mens sektor 2 dermot får mulghet tl å øke sne utslpp. Merk at det totale utslppet er uendret Av fguren går det fram at sektor 1 sn proftt under det gamle systemet var område J + I + G + F. V ser også at sektor 2 sn proftt var område K. I det gamle systemet var skattennbetalngen for begge sektorene tl sammen område H + E + A + B. Under den optmale skatten vl sektor 1 ha en proftt som tlsvarer område J, mens sektor 2 vl tjene område K + A + C. Skattennbetalngen under denne optmale skatten vl tlsvare områdene B + D + F + E + H + G + I. Endrngen proftt vl altså være for sektor 1: J (J + I + G + F) = - I G F. Og for sektor 2 vl endrngen proftt være (K + A + C) K = A + C. Endrngen skattennbetalng for de to sektorene tl sammen vl være (B + D + F + E + H + G + I) - (H + E + A + B) = D + G + I + F + (- A) Nettonytten ved å gå fra det gamle skattesystemet tl det optmale systemet vl da være sektorenes endrng proftt pluss endrngen skattennbetalng: ( - I G F) + (A + C) + (D + G + I + F + (-A)) = C + D Det er altså område C + D som er den økte nytten for hele samfunnet ved å gå fra et dfferensert skattesystem tl et skattesystem med en unform skatt for begge sektorer. 7
2.2 Spesfkt utrykk for verdskapnng: I begge dsse tlfellene, ved felles skatt og dagens system, skal det antas et spesfkt utrykk for verdskapnngen som funksjon av utslpp sektor : b 2 Π ( E ) = C + a E E (5) 2 Dette er proftten for bedrft som en funksjon av utslppet. Derveres denne funksjonen med hensyn på E får en den lneære etterspørselen etter forurensnng, som v også kan kalle den margnale verdskapnngen som en funksjon av utslpp sektor. Denne kan utrykkes på denne måten: ( E ) = a b E Π (6) Dsse utrykkene er generelle og vl gjelde både tlfellet med sosalt optmum og dagens system. a og b kan vses ved hjelp av data som er tlgjengelg for hver sektor. 8
3. Data og parameterserng I oppgaven brukes data fra 2004 for utslpp og avgfter. Tall på utslpp er hentet fra hjemmesdene tl Statstsk Sentralbyrå (Statstsk sentralbyrå 2008). Tallene er satt sammenheng med avgfter på utslpp hentet fra Mljøverndepartementet (Odelstngspropossjon 13.:17 (2004)) Tallene er presentert nedenfor tabell 1: Tabell 1 dagens norske CO2-avgftssystem. (2004) Avgftsområder Avgftssats kroner per lter, kroner per klo eller kroner per standard kubkkmeter Bensn 0,78 337 Mneralolje Lette fyrngsoljer, autodesel mv. 0,52 19 Tunge fyrngsoljer 0,52 171 Sektorer med redusert sats Treforedlngsndustren 0,26 99/86 2 Sldemel-/fskemelndustren 0,26 99/86 Nasjonal luftfart 0,31 118 Godstransport nnenrks sjøfart 0,31 118 Anlegg på kontnentalsokkelen (supplyflåten) 0,31 118 Sektor unntatt for avgft Utenrks sjøfart 0 0 Kystfske 0 0 Fske og fangst fjerne farvann 0 0 Utenrks luftfart 0 0 Bruk av spllolje, kull og koks 0 0 Olje og gass på kontnentalsokkelen Olje på kontnentalsokkelen 0,78 289 Gass på kontnentalsokkelen 0,78 334 Sektorer frtatt for avgft Gass brukt på land 0 0 Avgftssats omregnet tl kroner per tonn CO 2 Klde: Mljøverndepartementet (Odelstngspropossjon 13.: 17. (2004)) Denne tabellen vser avgftssystemet på CO 2 2004. Dsse tallene settes sammenheng med utslppstallene hentet fra Statstsk Sentralbyrå, som er presentert tabell 2 nedenfor. Dette er hovedutslppskldene økonomen: 2 Det er her to forskjellge prser ford treforedlngsndustren bruker to forskjellge energbærere sn produksjon, og dsse to energbærerne har hver sn CO 2 avgft. Det samme gjelder for neste punkt som er sldemel-/fskemelndustren. 9
Tabell 2. Hovedutslppskldene for CO2 Norge 2004 Avgftbelagte utslpp tonn CO2 Avgftsfrtak tonn CO2 Stasjonær forbrennng: 15 231 000 4 105 000 Prosessutslpp: 0 8 526 000 Mobl forbrennng: 14 272 000 1 726 000 TOTALE UTSLIPP 29 503 000 14 357 000 Dsse hovedutslppskldene er presentert mer detaljert Tllegg A, hvor de er mer detaljerte og delt nn sne enkelte utslppsklder Hver av dsse utslppskldene er delt nn seks forskjellge kategorer drvstoff. Det vl altså s at den første utslppsklden: Stasjonær forbrennng: Olje- og gassutvnnng - naturgass turbn er delt nn seks forskjellge drvstoff. Det samme gjelder for alle utslppskldene tabellen, selv om kke alle drvstoffene blr brukt nnen hver utslppsklde. Denne nndelngen drvstoff kommer fra Statstsk Sentralbyrås data; det er altså slk de deler nn hver utslppsklde. Ved hjelp av denne nndelngen drvstoff kan dsse utslppene deles nn forskjellge avgftsklasser. Drvstoffsnndelngen fra Statstsk Sentralbyrås settes altså sammen med avgftregmet fra Fnansdepartementet. Av dsse utslppskldene er Kull, kullkoks og petrolkoks unntatt avgft, jamfør avgftsoverskten tabell 1, det samme gjelder for punktet Tungolje, Spllolje. Punktet Bensn, parafn regnes som punktet Bensn fra tabell 1, slk at utslpp under dette punktet koster 337 kroner per tonn CO 2. Neste utslppsklde Desel-, gass, osv. regnes som Lette fyrngsoljer, autodesel mv fra avgftsoverskten tabell 1, og har derfor gtt det en prs på 19 kroner per tonn CO 2. Punktene Avfall og Uoppgtt/ kke aktuell har heller ngen avgft følge avgftsoverskten tabell 1. Det fnnes også en del 10
hovedpunkter som er unntatt fra avgft. Dsse fremgår også fra avgftsoverskten. Speselt nevnes treforedlng som har nedsatte avgft. For å klargjøre dette har jeg under en tabell som vser hvordan jeg har regnet ut avgften som ble betalt for en utslppsklde, dette tlfellet Stasjonær forbrennng: Husholdnnger. Av denne tabellen kan en se at en rekke utslpp fra den klden er frtatt avgft mens to av drvstoffene brukt denne klden må betale avgft. Det ene er drvstoffet Bensn, Parafn som jeg har gtt avgften 337 kroner per tonn CO 2. Dette samsvarer med avgften for bensn som står tabell 1. Tabell 3: Eksempel på en sektors nndelng energbærer Kroner/ tonn Utslppsklde Energbærer Utslpp CO 2 Stasjonær forbrennng: Husholdnnger Kull, kullkoks, petrolkoks Ved etc. 0 8000 Frtatt avgft Gass 43000 Frtatt avgft Bensn, parafn 367000 337 Desel-, gassog lett fyrngsolje, spesaldestllat Tungolje, spllolje Avfall Uoppgtt/ kke aktuelt 402000 19 0 0 25000 Frtatt avgft Regnestykket for dette drvstoffet blr 337*367 000 = 123 679 000 kroner. Jeg kommer altså frem tl at denne sektoren må betale 123 mlloner kroner avgft som følge av sn forbrennng av Bensn, parafn. Det samme regnestykket har jeg gjort for drvstoffet Desel-, gass- og lett fyrngsolje, spesaldestllat. Her har jeg tatt utgangspunkt avgften 19 kroner per tonn CO 2. Dermed må denne sektoren også betale 19*402 000 = 7 638 000 kroner for sn forbrennng av Desel-... Av denne tabellen går det frem hvordan enkelte utslppsklder kan bruke forskjellge drvstoff og dermed må ha forskjellge avgfter knyttet tl seg. Dette samme regnestykket er gjort for alle utslppskldene datamateralet. 11
3.1 Spesfkke utrykk for helnngsstall og kryssnngspunkt Dersom en kaller den observerte skatten S for hver sektor, kan den utrykkes med lknng (7) på denne måten: S = a b E (7) Her er E det observerte utslppet, og S utrykker avgften den aktuelle sektoren. Dersom en vdere setter at elaststeten Punktet ( S ) måten E, = ε, kan en skrve på denne ds de E S = ε b E S = ε Altså: S = a b E E b b = ε S S = ε E og a = ( 1 ε ) S (8) For å fnne a og b for en gtt sektor må det altså forutsettes en elaststet for hver sektor kryssnngspunktet mellom den kjente prsen sektoren betaler og de observerte utslppene sektoren, som også er kjent. 12
3.1.2 Elaststeten modellen Som det går frem av lknngene ovenfor kan v utrykke etterspørselselaststeten etter å forurense på denne måten: ε ( E) ds = de Dermed kan en utrykke prselaststeten på denne måten: E S ε ( P) = de ds S E (9) Denne prselaststeten vl bl presentert resultatkapttelet senere oppgaven, og sammenlgnet med elaststet funnet annen ltteratur..3.2 Elaststeten Sden det kke er mulg å fnne den drekte prselaststeten for å slppe ut CO 2, brukes prselaststeten på bensn denne oppgaven som en nstrumentelaststet for forurensnng. Denne elaststeten fnner v, for Norge, rapporten Etterspørselen etter bensn (Norsk petroleumsnsttutt 2001). I denne rapporten henvses det tl arbed gjort av SSB, hvor SSB har funnet at den langsktge prselaststeten for bensn av husholdnng er -0,4. Samme rapport henvser tl en undersøkelse av Transportøkonomsk Insttutt (TØI) som har beregnet langtds prselaststet for bensnforbruket prvate husholdnnger tl -0,24. Rapporten påpeker at uskkerheten rundt begge dsse tallene er betydelg. I rapporten har også norsk petroleumsnsttutt, ved hjelp av enkle regresjonsanalyser, kommet frem tl egne tall for prselaststeten tl bensn. I regresjonen tar de med bensnprs, prvat konsum og bensnforbruk som varabler. De gjennomfører tre ulke regresjoner og får tre ulke resultater for elaststeten. Det første resultatet er en prselaststet på -0,38 med en r 2 -verd på 0,78. Ved å forbedre regresjonen ltt kommer de tl en prselaststet på -0,25 med en r 2 -verd på 0,85, altså med ltt bedre forklarngskraft. I den sste forbedrngen tar de hensyn tl handelslekkasjen tl Sverge, og setter den svenske bensnprsen med som en varabel. 13
Da får de en varabel på -0,28 med en r 2 -verd på 0,98 som altså gr en stadg større forklarngskraft. Rapportens estmat for prselaststet for bensn varerer altså mellom - 0,38 tl -0,25 med forskjellg forklarngskraft. Det er andre som har arbedet men dette nternasjonalt. En av dem er Verboven (2002) som sn artkkel vser prselaststeten på bensn tre europeske land. Han har en estmert samlet elaststet over de tre landene Belga, Itala og Frankrke på -2,783. Altså mye sterkere enn det Norsk petroleumsnsttutt vser tl sn rapport. Dette er ford denne elaststeten er langsktg, og som han nevner artkkelen er den langsktge prselaststeten for bensn mye sterkere enn den kortsktge. På lang skt vl en kunne gjøre endrnger kaptal, som er vanskelge å få tl på kort skt. Derfor vl den langsktge prselaststeten være sterkere enn den kortsktge. På kort skt kan en altså kke gjøre store endrnger kaptal og en er derfor mer vllg tl å godta en gtt prs. På lang skt dermot kan en nvestere kaptalutstyr som kan bruke andre nnsatsfaktorer, og på den måten vl en ha en sterkere prselaststet på lang skt. De kortsktge tallene ovenfor gr et sammenlgnngsgrunnlag som kan brukes for å se på elaststeten som kommer fra datamateralet denne oppgaven. Eksempel Dersom v for eksempelets skyld forutsetter en elaststet, kan utrykkene nedenfor bl brukt tl å regne ut a og b for alle sektorer som har oppgtt et kvantum utslpp tl en gtt avgft. Som et eksempel kan en se på den første sektoren: Stasjonær forbrennng: Olje- og gassutvnnng - naturgass turbn. For å fnne S og E for denne sektoren kan en se Tllegg A. For å kunne bruke dsse tallene modellrammeverket, trenger en tllegg en elaststet som kan settes nn for å skape den margnale rensekostnadskurven. Dersom forutsetnngen er en elaststet som er -0,25 og den brukes modellen ender en opp med en verd for a som kan utledes ved hjelp av sste del av (8): Her settes det nn tall fra Tllegg A: a S ( ε ) = 1 14
( 1 ( 0.25) ) a = 334000 a = 417500 Et tall for b kan en da fnne på lknende måte, ved å bruke (8): b S = ε E Her brukes samme elaststet som for å fnne a, pluss tallene fra Tllegg A. Når dsse settes nn får en: 334000 b = 0.25 9706 b = 8.5 Dsse tallene kan brukes tl å fnne den margnale produksjonskurven som er vst tdlgere lknng (6) Π ( E ) = a b E Setter en nn tallene for a og b ender en opp med et utrykk som ser slk ut: Π ' ( E) = 417500 8. 5E Dette utrykker da den margnale rensekostnadskurven for den første sektoren mtt tallmaterale Stasjonær forbrennng: Olje- og gassutvnnng - naturgass turbn. Dette er gtt en elaststet på -0,25. Denne lneære margnale betalngsvljen for å forurense ser slk ut: ' Π ( E Sf ) Fgur 3 15
3.3 Modellens kryssnngspunkt Mange av sektorene datasettet har kke en skatt dagens system, noe som kan bl et matematsk problem. En løsnng kan være å fastsette den høyeste CO 2 -skatten. Det vl s den skatten som gjør at alle utslpp faller tl null. Det er altså den skatten som gjør det for dyrt å forurense for alle sektorene økonomen. En slk skatt kan en fnne en artkkel som heter: Coalton formaton an strategc permt trade under the kyoto protocol (Godal og Meland 2006). I Appendx A denne artkkelen presenterer de en overskt over kostnadsfunksjonene ved forurensnng for forskjellge områder verden. Dsse tallene har de fått fra MERGE-modellen. Denne modellen tar for seg CO 2 - utslppene produsert av den energproduserende sektoren hele verden, tallene er aggregerte. For å fnne tall for Norge har Meland og Godal splttet opp modellen. (For mer nformasjon om MERGE-modellen: www.stanford.edu/group/merge/ ) I tabellen blr skjærngspunktet med y-aksen og helnngstallet for hvert område presentert. For Norge har en da 1880$ per tonn karbon (hvlket er benevnelsen på y- aksen modellen). Dette tallet må dvderes med 3,66 for å fnne dollar per tonn CO 2. Dette er ford karbondoksdmolekylet (CO 2 ) veer 3,66 ganger mer enn karbonmolekylet (C). Deretter må det multplseres med dollarkursen for å fnne kroner per tonn CO 2. Sden modellen er laget 1990 er det naturlg å ta utgangspunkt dollarkursen for 1990: 6,2544 (Norges Bank). Regnestykket blr dermed: a 1880 = 6,2544 = 3212,643 3,66 Det vl altså s at alle skjærngspunktene med y-aksen modellen mn under dsse forutsetnngene vl være 3212,643 kroner per tonn CO 2. Det vl s alle utenom de fre sektorene som har et ekstra punkt på lnjen som presentert SFT-rapporten: Reduksjon av klmagassutslpp Norge En tltaksanalyse for 2010 og 2020 (SFT 2005). På dsse fre punktene vl en fnne skjærngspunktet og helnngstallet med de vanlge topunktsreglene som vl bl presentert senere. 16
For resten av punktene vl det dermed være 3212,643 kroner per tonn CO 2 som er krysnngspunktet, og helnngstallet kan en lett fnne ved å bruke formelen for en lneær lnje som tdlgere vst: b = S a E 3.3.1 Tlleggsdata For noen av sektorene som kke betaler skatt slk regelverket var 2004 har jeg funnet tlleggsdata ved hjelp av SFT-rapporten: Reduksjon av klmagassutslpp Norge En tltaksanalyse for 2010 og 2020 (SFT 2005). Denne nformasjon har hjulpet meg med å estmere en mer sannsynlg rensekostnadskurve for fre av sektorene datasettet. Denne rapporten oppgr en rekke tltak for forskjellge sektorer og fre av dsse tltakene samsvarer med sektorer datasettet; de kan dermed brukes tl å fnne en mer troverdg funksjon for dsse fre sektorene. Det er mange flere enn fre sektorer mtt datasett som kke betalte skatt 2004, men tltakene denne rapporten kan bare brukes på fre av dsse. I rapporten oppgs rensekostnaden per tonn CO 2 for hvert av tltakene, og hvor mange tonn dette tltaket vl redusere forurensnngen sektoren. Dermed kan jeg s at ved en reduksjon på et vsst antall tonn CO 2, en gtt sektor, vl prsen per tonn CO 2 være det som er oppgtt rapporten. Dsse fre sektorene mtt datamaterale som tltakene samsvarer med er: Stasjonær forbrennng: Olje- og gassutvnnng - naturgass turbn Stasjonær forbrennng: Oljeraffnerng Prosessutslpp: Jern, stål og ferrolegernger Mobl forbrennng: Skp og båter - Kysttrafkk mm. Den første av dsse fre sektorene, Stasjonær forbrennng: Olje- og gassutvnnng naturgass turbn, har rktgnok en prs mtt datasett, men nformasjonen SFT- 17
rapporten gr ekstra nformasjon tl denne sektorens margnale rensekostnadskurve, så det gr menng å ta den med. De fre tltakene fra SFT-rapporten som samsvarer med de fre sektorene mtt datasett er: Tabell 4 Kostnadseffektv Mengde CO2 Tltak fra SFT-rapporten kr/tonn CO2 redusert, tonn Kraft fra land 671 1 876 006 Energeffektvserng - Statol Mongstad 139 120 000 Erstatnng av kull med trekull fer-ss/ss-metallbransjen 380 426 000 Gassdrft av skp norsk kystfart og offshore-vrksomhet 810 151 950 Det første tltaket, Kraft fra land, samsvarer med sektoren Stasjonær forbrennng: Olje- og gassutvnnng naturgass turbn. Her ser en prsen på utslppet oppgtt som kroner per tonn, og den andre kolonnen vser hvor mange tonn CO 2 utslppene blr redusert med tl denne prsen. Det første tltaket: Kraft fra land, gjelder Troll A- og Valhall-feltene. Dsse feltene vl følge rapporten få elektrsk kraft fra land stedenfor å produsere sn egen elektrstet små gasskraftverk som fnnes på sokkelen. Dette er bare deler av oljesektorens utslpp når det gjelder strømproduksjon offshore. SFT har kke kostnadsanalyser tlgjengelg for en storskala kraftutbyggng, dette er derfor kke foreslått rapporten. Det andre tltaket omfatter energeffektvserng og fakkelgassgjenvnnng på Statols oljeraffner på Mongstad. Og dette tltaket samsvarer altså med sektoren: Stasjonær forbrennng: Oljeraffnerng. Om det tredje punktet ser rapporten Ferrolegerng, jern- og stålndustr: Tltak som er utredet omfatter erstatnng av kull og koks med trekull som reduksjonsmddel. Det er stor uskkerhet knyttet 18
tl tltakskostnader og bransjen vser tl at det vl være behov for teknologsk utvklng for å kunne gjennomføre dsse tltakene. (SFT-rapport 2005: 35). Dette vser at det er en del uskkerhet knyttet opp mot tallene, men de tlfører mer data tl oppgaven. Det samsvarer med den tredje sektoren som vst ovenfor: Prosessutslpp: Jern, stål og ferrolegernger. Det sste tltaket samsvarer med sektoren Skp og båter kystrafkk med mer. Det gjelder bare for de tonnene med utslpp som kke har en skatt denne sektoren. Som en kan se tllegg A, har størsteparten av denne sektoren en skatt på utslppet stt. For dsse fre sektorene må v regne ut kryssnngspunkt med y-aksen (a ) og helnngstallet for den margnale rensekostnadskurven (b ) på en annen måte enn den v har sett tdlgere. Sden v for dsse fre sektorene har nformasjon om to punkter på den margnale rensekostnadskurven, kan v benytte oss av den såkalte topunktsformelen. For dsse fre sektorene vl v altså kke ta hensyn tl kryssnngspunktet på 3212 kroner per tonn CO 2 som v benytter for de andre sektorene, men heller regne det ut for hver sektor ved hjelp av topunktsformelen som vst nedenfor. Helnngstallet (b ) for en lneær kurve kan skrves på denne måten: b y2 y1 = (9) x x 2 Her henvser y 1, y 2, x 1 og x 2 tl x og y verdene tl de to kjente verdene for utslpp og skatt som er oppgtt datamateralet som brukes oppgaven og dataene jeg bruker fra SFT-rapporten for hver av dsse sektorene. Settes dsse verdene nn for x og y får v: b = E P 0 E( SFT ) Her står P for kostnaden per tonn CO 2 som oppgtt SFT-rapporten og 0 gjenspeler at denne sektoren kke betaler skatt under det gjeldende skattesystemet. E (SFT) står for utslppet som følge av utslppsreduksjonen SFT-rapporten, mnus det faktske utslppet sektoren. E står for det faktske utslppet sektoren, med 0 skatt. Skrver en om ltt på denne får en: 19
b P = (10) E E (SFT ) Dette er da et utrykk som brukes for å regne ut helnngstallet som blr satt nn GAMS for de fre aktuelle sektorene. For å regne ut kryssnngspunktet (a ) vha. topunktsformelen settes uttrykket for b nn formelen for en rett lnje: y a y y a = (11) 2 1 1 x1 x2 x = y y + y 2 1 1 x1 x2 x1 Dette erstattes x og y med verdene fra tdlgere og det blr: Skrver om ltt på denne ender og opp med: a P 0 0 E ( SFT ) E E ( SFT ) = + a P E ( SFT) E E ( SFT) = (12) Dermed har jeg en formel for å regne ut kryssnngspunktet vha. topunktsformelen for de fre sektorene dette gjelder. 20
4. Resultater For å bedømme om en unform skatt på alle utslpp er mer effektv en det dfferenserte skattesystemet v har nå, må v se på effektvtetsgevnsten. Effektvtetsgevnsten har v kapttel 2.2 vst som område C + D badekardagrammet. Den kan også vses som en formel, dette tlfellet: Effektvtetsgevnst = optmal velferd - gammel velferd. Uttrykt med de spesfkke velferdsfunksjonene gtt kapttel 3.4: b 2 2 C + a E E C + a E E = 2 b 2 EG EG står her for effektvtetsgevnsten sektor. Den kommer en frem tl ved at velferdsfunksjonene for gammelt utslpp blr subtrahert fra velferdsfunksjonen for nytt utslpp. Alt etter om det blr negatv eller postvt resultat, vl den sektoren ha effektvtetstap eller effektvtetsgevnst med den nye skatten. For å fnne økonomens totale effektvtetsgevnst, legges så effektvtetsgevnstene for hver sektor sammen. EG tot = EG n = 1 Dsse resultatene er presentert tabell 5 kolonnen som heter endrng verdskapnng. I tabellen er også endrngen skattennbetalng med som en egen kolonne. Dette tallet vl, som det fremgår av fgur 2, for hele økonomen være område D + G + I + F + (- A) som det framgår av den grafske forklarngen kapttel 2.2. Det er tatt med for å vse hvordan statens nntekter vl forandre seg ved den nye unforme skatten. Men det kanskje mest nteressante tallet å se på er sektorenes endrng proftt. I fra fguren kapttel 2.2 vl endrngen proftt for hele økonomen være område A + C - I - G F. Dette tallet er effektvtetsgevnsten pluss endrngen skattennbetalngen. Dette går klart frem av totaltallene nederst tabellen, her ser en at endrngen proftt mnus endrngen skatt er lk endrngen verdskapnng. Dette tallet vl være postvt for sektorgrupper som får økt utslppet stt og negatvt for sektorgrupper som må slppe ut mndre. 21
Tabell 5: Resultater med gtt maksmumskatt Ny skatt 171 kroner per tonn CO2 Endrngen Endrng utslpp proftt (tonn (mlloner CO2) kroner) Stasjonær forbrennng Endrng skattennbetalng (mlloner kroner) Endrng verdskapnng (mlloner kroner) Gammel skatt Olje og gassutvnnng 3 1 017 060 1 977-1 717 334/19 Idustr, husholdnng, annet 4-287 880-836 808 337/99/86/19/0 Prosessutslpp Olje og gassutvnnng 5-29 390-92 89 Idustr, smelteverk, annet 6-28 100-245 287 0 Mobl forbrennng Personbler - bensn 248 430 733-670 337 Kjøretøy på land 7-176 160-554 543 337/19/0 Båt, jernbane, luftfart 8-46 010-394 448 337/19/0 Totalt 589-212 378 Resultatet fra GAMS-kjørngen med metoden v har gjennomgått og datamateralet som er tlgjengelg, er at den optmale skattesatsen er 171 kroner per tonn CO 2. Så resultatene som står tabell 5 får v ved en optmal skattesats på 171 kroner per tonn CO 2. 3 Denne gruppen utslppsklder er en aggregert fremstllng av de følgende sektorene: Naturgass turbn, Faklng, Deselbruk, Gasstermnaler. 4 Denne gruppen utslppsklder er en aggregert fremstllng av de følgende sektorene: Treforedlng, Oljeraffnerng, Kjemsk ndustr, Mneralproduktndustr, Metallndustr, Annen ndustr, Andre nærnger Husholdnnger, Forbrennng av avfall og depongass. 5 Denne gruppen utslppsklder er en aggregert fremstllng av de følgende sektorene: Ventng og lekkasjer mm., Oljelastng hav, Oljelastng land, Gasstermnaler. 6 Denne gruppen utslppsklder er en aggregert fremstllng av de følgende sektorene: Treforedlng, Oljeraffnerng, Kjemsk ndustr, Mneralproduktndustr, Jern stål og ferrolegerng, Alumnum, Andre metaller, Annen ndustr, Bensndstrbusjon, Landbruk, Avfallsdepongass, Løsemdler, Vestøv og dekksltasje, Annet 7 Denne gruppen utslppsklder er en aggregert fremstllng av de følgende sektorene: Andre lette kjøretøy bensn, Tunge kjøretøy bensn, Personbler desel mm., Andre lette kjøretøy desel mm., Tunge kjøretøy desel mm., Motorsykkel, Moped, Snøscooter. 8 Denne gruppen utslppsklder er en aggregert fremstllng av de følgende sektorene: Småbåt, Motorredskap, Jernbane, Luftfart nnenrks < 1000 m, Luftfart nnenrks > 1000 m, Skp og båter kysttrafkk mm., Skp og båter fske, Skp og båter moble oljergger. 22
Med denne skattesatsen ser v en markant øknng Olje og gassutvnnngen under stasjonær forbrennng. Den andre sektoren som øker utslpp er Personbler bensn. Begge dsse sektorene ser v hadde en betydelg høyere skatt ved det dfferenserte systemet enn de vl få det nye unforme systemet med en skatt på 171 kroner per tonn utslpp. Dsse to sektorene får også en markant øknng proftt. Som det går frem av tallene for vl sektoren personbler - bensn vl dette g 733 mlloner tlbake tl eere av personbler. Det går også klart frem av tabellen at det er dsse to sektorene staten vl tape nntekter hos. Av tabellen går det frem at også andre sektorgrupper har hatt en høyere avgft, men allkevel fått en nedgang utslppene. Forklarngen på dette er at sektorene med denne høye avgften er så små nnenfor sektorgruppen at hele gruppen ender opp med et negatvt resultat. Et annet resultat fra tabellen er at det ekssterer en postv sammenheng mellom endrngen utslpp og endrngen proftt for de enkelte sektorgruppene. Dette er som ventet. Denne sammenhengen gjenspeles også forhold tl skattennbetalngen som vser en negatv sammenheng forhold tl Endrng utslpp og Endrng proftt. Tallene for verdskapnng tabellen vser en endrng på 378 mlloner kroner. De totale tallene for verdskapnng slk de er regnet ut oppgaven er kke presentert tabellen, men tallet er under det gamle og dfferenserte systemet på ca 66 mllarder kroner. Dette vl altså s at endrngen er veldg lten forhold tl det totale tallet. Det samme gjelder med endrngen skatt. I det gamle systemet ble det, følge mne utregnnger, nnbetalt ca 7,7 mllarder kroner. Slk at endrngen dette tallet er også veldg lten. 4.1 Senstvtetsanalyse Jeg endrer skjærngspunktet med y-aksen, a, for å se hvordan resultatene endrer seg. I tabell 6 har jeg presentert resultatene fra GAMS, hvor det felles skjærngspunktet med y-aksen er satt opp tl 2780$ per tonn karbon. Også her, som resultatene presentert 23
Tabell 6: Senstvtetstest med høyt skjærngspunkt (2780$/tonn karbon) Optmal skatt 182 kroner per tonn CO 2 Endrngen utslpp (tonn CO 2 ) Endrng proftt (mlloner kroner) Endrng skattennbetalng (mlloner kroner) Endrng verdskapnng (mlloner kroner) Gammel skatt Stasjonær forbrennng Olje og gassutvnnng 9 908 200 1 821-1 585 334/19 Idustr, husholdnng, annet 10-228 180-919 894 337/99/86/19/0 Prosessutslpp Olje og gassutvnnng 11-21210 -99 97 0 Idustr, smelteverk, annet 12 32 170-339 384 0 Mobl forbrennng Personbler - bensn 150 690 675-636 337 Kjøretøy på land 13-132 400-618 608 337/19/0 Båt, jernbane, luftfart 14-11 290-475 528 337/19/0 Totalt 46 290 337 forrge tabell, gjelder dette skjærngspunktet for alle sektorene utenom de fre sektorene som får stt eget skjærngspunkt basert på tallene fra SFT-rapporten. Den nye optmale 9 Denne gruppen utslppsklder er en aggregert fremstllng av de følgende sektorene: Naturgass turbn, Faklng, Deselbruk, Gasstermnaler. 10 Denne gruppen utslppsklder er en aggregert fremstllng av de følgende sektorene: Treforedlng, Oljeraffnerng, Kjemsk ndustr, Mneralproduktndustr, Metallndustr, Annen ndustr, Andre nærnger Husholdnnger, Forbrennng av avfall og depongass. 11 Denne gruppen utslppsklder er en aggregert fremstllng av de følgende sektorene: Ventng og lekkasjer mm., Oljelastng hav, Oljelastng land, Gasstermnaler. 12 Denne gruppen utslppsklder er en aggregert fremstllng av de følgende sektorene: Treforedlng, Oljeraffnerng, Kjemsk ndustr, Mneralproduktndustr, Jern stål og ferrolegerng, Alumnum, Andre metaller, Annen ndustr, Bensndstrbusjon, Landbruk, Avfallsdepongass, Løsemdler, Vestøv og dekksltasje, Annet. 13 Denne gruppen utslppsklder er en aggregert fremstllng av de følgende sektorene: Andre lette kjøretøy bensn, Tunge kjøretøy bensn, Personbler desel mm., Andre lette kjøretøy desel mm., Tunge kjøretøy desel mm., Motorsykkel, Moped, Snøscooter. 14 Denne gruppen utslppsklder er en aggregert fremstllng av de følgende sektorene: Småbåt, Motorredskap, Jernbane, Luftfart nnenrks < 1000 m, Luftfart nnenrks > 1000 m, Skp og båter kysttrafkk mm., Skp og båter fske, Skp og båter moble oljergger. 24
skattesatsen dsse resultatene er 182 kroner per tonn CO 2. Det er altså ltt høyere enn det var de forrge resultatene. Den største forskjellen resultatene forhold tl den lavere skattesatsen er at det faktsk blr en postv skatteendrng ved denne skatten. Proftten blr også markant mndre, sektorene vl tape ca 540 mlloner kroner proftt ved denne høye skattesatsen. Ellers er endrngen verdskapnngen eller effektvtetsgevnsten nesten lk resultatene med lavere skattesats.. Gruppevs har endrngen proftt det samme fortegnet tabell 6 som tabell 5, selv om størrelsen er noe mndre. Begge dsse forskjellene er som forventet. For de gruppene som har en øknng utslppet, er denne øknngen lavere enn den er resultatene tabell 5. En gruppe som har postv endrng utslppet tabell 6, men som har negatv endrng utslppet tabell 5 er Industr, smelteverk, annet under prosessutslpp, men det er fortsatt en negatv endrng proftt I tabell 7 ser v at endrngen verdskapnng eller effektvtetsgevnsten er større enn de to foregående tabellene, og endrngen skattennbetalng er veldg negatv. Tapet av nesten 1 mllard skattekroner er betydelg, forhold tl de 7,7 mllardene staten tjener ved det gamle systemet. Skatten en oppnår med kryssnngspunktet på 980$ per tonn karbon er 149,9 kroner per tonn CO 2. Sektorenes proftt er dobbelt så høy ved denne skattesatsen som ved skattesatsen hovedresultatene, det er som forventet ved lavere skatt. Med denne lave skatten vrker det også rmelge med en høyere verdskapnng og lavere skattennbetalng. Det er lte som skller dsse resultatene fra de andre når det gjelder sammenhenger mellom utslppsendrng og effektvtetsgevnst. Den største endrngen er en øknng utslpp fra Personbler bensn som er mye større enn de to foregående resultatene. Sektorgruppen Olje og gassutvnnng under Stasjonær forbrennng vser også en veldg stor endrng proftt forhold tl de to forgående resultatene. 25
Tabell 7: Senstvtetstest med lavt skjærngspunkt (980$/tonn karbon) Optmal skatt 150 kroner per tonn CO 2 Endrngen utslpp (tonn CO 2 ) Endrng proftt (mlloner kroner) Endrng skattennbetalng (mlloner kroner) Endrng verdskapnng (mlloner kroner) Gammel skatt Stasjonær forbrennng Olje og gassutvnnng 15 1 302 890 2 274-1 954 334/19 Idustr, husholdnng, annet 16-431 710-681 646 337/99/86/19/0 Prosessutslpp Olje og gassutvnnng 17-49 450-79 75 0 Idustr, smelteverk, annet 18-183 650-70 105 0 Mobl forbrennng Personbler - bensn 601 880 859-712 337 Kjøretøy på land 19-263 740-433 425 337/19/0 Båt, jernbane, luftfart 20-278 290-487 514 337/19/0 Totalt 1 383-901 482 15 Denne gruppen utslppsklder er en aggregert fremstllng av de følgende sektorene: Naturgass turbn, Faklng, Deselbruk, Gasstermnaler. 16 Denne gruppen utslppsklder er en aggregert fremstllng av de følgende sektorene: Treforedlng, Oljeraffnerng, Kjemsk ndustr, Mneralproduktndustr, Metallndustr, Annen ndustr, Andre nærnger Husholdnnger, Forbrennng av avfall og depongass. 17 Denne gruppen utslppsklder er en aggregert fremstllng av de følgende sektorene: Ventng og lekkasjer mm., Oljelastng hav, Oljelastng land, Gasstermnaler. 18 Denne gruppen utslppsklder er en aggregert fremstllng av de følgende sektorene: Treforedlng, Oljeraffnerng, Kjemsk ndustr, Mneralproduktndustr, Jern stål og ferrolegerng, Alumnum, Andre metaller, Annen ndustr, Bensndstrbusjon, Landbruk, Avfallsdepongass, Løsemdler, Vestøv og dekksltasje, Annet. 19 19 Denne gruppen utslppsklder er en aggregert fremstllng av de følgende sektorene: Andre lette kjøretøy bensn, Tunge kjøretøy bensn, Personbler desel mm., Andre lette kjøretøy desel mm., Tunge kjøretøy desel mm., Motorsykkel, Moped, Snøscooter. 20 Denne gruppen utslppsklder er en aggregert fremstllng av de følgende sektorene: Småbåt, Motorredskap, Jernbane, Luftfart nnenrks < 1000 m, Luftfart nnenrks > 1000 m, Skp og båter kysttrafkk mm., Skp og båter fske, Skp og båter moble oljergger. 26
4.2 Elaststetsresultater Utregnngen av etterspørselselaststeten modellen er presentert kapttel 3.1.2. Resultatene er at elaststeten for alle sektorer blr mer eller mndre lk, de eneste unntakene er de sektorer hvor det fnnes tall fra SFT-rapporten. I hovedresultatene som presentert tabell 5 blr prselaststeten for de fleste sektorer - 0,06 mens det for de fre sektorer med tall fra SFT-rapporten blr -0,09, -0,19, -0,07 og - 0,12. Dette tyder altså på at etterspørselen etter å forurense er mndre prselastsk enn etterspørselen etter bensn som ble presentert kapttel 3.3. For senstvtetsresultatene med lavt skjærngspunkt på y-aksen, altså 980$ per tonn karbon, har v følgende prselaststeter: For de fleste sektorer er den -0,1, og for de fre sektorene med tall fra SFT har v -0,08, -0,16, -0,06 og -0,1. Her ser en at de fleste sektorer er ltt mndre elastske forhold tl hovedresultatene. De fre sektorene med ekstra nformasjon varerer ltt rundt hovedresultatet. Senstvtetsresultatene ved høyt skjærngspunkt, altså 2780$ per tonn karbon, har en prselaststet for de fleste sektorer på -0,04. Når det gjelder de fre sektorene med tlleggsnformasjon har v henholdsvs: -0,1, -0,2, -0,07, -0,13. Dsse resultatene har for de fleste sektorene en svakere prselaststet enn både hovedresultatene og senstvtetsresultatene med lavt skjærngspunkt. De fre sektorene med ekstra nformasjon er på den annen sde mer elastske enn elaststeten tl begge de to foregående gruppene. 27
5. Dskusjon I mtt datamaterale mangler det troverdg prsnformasjon for en god del av sektorene. Det gjøres forskjellge forsøk på å rette opp dette løpet av oppgaven. Det første forsøket er å nkludere prser funnet en rapport fra SFT, hvor noen av sektorene får oppgtt en prs på et tltak sammen med hvor mange tonn CO 2 dette tltaket vl redusere utslppet denne sektoren. Dsse tallene nkluderes modellen under punkt 3.3.1. En av grunnene tl å være ltt skeptsk tl dsse tallene, er at sektorene datamateralet fra SSB kke nødvendgvs samsvarer helt med de tltakene de har bltt satt sammen med fra SFT-rapporten. Den tlhørende margnalkostnaden og tonnene fjernet fra utslppet er kke nødvendgvs bltt plassert på rktg sektor forhold tl mne data. Tallene sn helhet står under kapttel 3.3.1, og der står også mer detaljer om hvorfor de forskjellge sektorene har bltt satt sammen med forskjellge tltak. Hvordan sektorene har fått avgfter knyttet opp mot seg, er mulgens også en svakhet datamateralet. Som vst kapttel 2 er det funnet avgfter på forskjellge drvstoff, og så på bakgrunn av hva slags drvstoff som brukes en sektor og hvor mye, er det satt opp avgfter betalt av de forskjellge sektorene. For å sjekke om dette er gjort rktg sammenlgnes den totale nnbetalte avgften funnet oppgaven med den totale nnbetalte CO 2 -skatten for 2004. Grunnen tl at det er gjort på denne måten, er ford tallene for avgft kommer fra Fnansdepartementet mens tallene for utslpp kommer fra Statstsk Sentralbyrå, og dsse samsvarer kke helt hva sektorer angår. I oppgaven fnner jeg etterspørselselaststeten for å forurense. Denne elaststeten vser seg å være svakere enn sammenlgnngsgrunnlaget. Jeg sammenlgner mn elaststet med den kortsktge etterspørselen etter bensn funnet av Norsk petroleumsnsttutt tl å være -0,25. Mne resultater varerer ltt sden jeg presenterer resultatene fra senstvtetsanalysen også, men stort vser mne resultater en svakere elaststet enn den som kommer frem for bensn arbedet gjort ved Norsk petroleumsnsttutt og andre arbeder presentert kapttel 3.2. Resultatene mne for de fre sektorene som har tlleggsnformasjon fra SFT vser også en noe svakere elaststet enn tallene fra Norsk petroleumsnsttutt. Dsse resultatene kan s noe om mtt datamaterale, først og fremst mener jeg det peker på kryssnngspunktet med y-aksen som har valgt for de fleste sektorene. Dette kryssnngspunktet er som tdlgere forklart valgt på bakgrunn av en 28
artkkel skrevet av Godal og Meland 2006. Dsse elaststetsresultatene kan g grunn tl å feste uskkerhet tl dette kryssnngstallet, og om det er klokt å bruke det samme tallet for alle sektorene økonomen. Forskjellen elaststet stammer jo også fra det faktum at jeg har funnet elaststeten for bensn ltteraturen jeg sammenlgner med, og kke prselaststeten på å slppe ut CO 2 som er den jeg faktsk fnner oppgaven. At denne er svakere er mulgens kke så overraskende og med at utslppene stammer fra mange flere typer drvstoff, og det å slutte å slppe ut CO 2 generelt nok er vanskelgere enn det å kutte bensnforbruket. Den margnale rensekostnadskurven er satt tl å være lneær. Rensekostnadskurven er altså en kvadratsk funksjon. Det kan dskuteres hvorvdt dette er den beste løsnngen. Det kan være andre funksjoner som på en bedre måte vl vse hvordan en vl tlpasse seg ved endrnger skatten på CO 2, men denne oppgaven er det valgt å fokusere på en kvadratsk funksjon. 29
6. Konklusjon Oppgaven kommer frem tl en optmal skatt på utslpp av CO 2 på 171 kroner per tonn CO 2 som blr sluppet ut atomsfæren. Dette fører tl at størsteparten av utslppet økonomen får en lavere skatt på utslppet stt og at staten dermed taper skattenntekter. For økonomen som en helhet vl dette føre tl en effektvtetsgevnst. Det vl altså være gunstg for økonomen å bytte tl et unformt skattesystem; det vl føre tl en mer effektv utslppsallokerng. Med senstvtetsanalysen varerer resultatene på en naturlg måte: Høyere kryssnngspunkt gr høyere skatt som gjen gr lavere effektvtetsgevnst. Det motsatte skjer ved lavere kryssnngspunkt. Den høyere skatten vl også g staten postv endrng nnbetalt skatt, mens den lavere skatten vl g en veldg negatv endrng nnbetalt skatt. Selve resultatet er kke så oppsktvekkende, det følger av økonomsk teor at alt annet lkt vl en flattere skatt alltd være effektvtetsfremmende. Så kan en spørre seg selv hvorfor v har det skattesystemet v har, hvorfor har v kke en flat skatt på CO 2. Mye av svaret på det spørsmålet vl være poltske rettferdghetshensyn og sysselsettngshensyn. Det meste av prosessndustren, som er frtatt dagens system, består av smelteverk og alumnumsverk. I Norge vl dsse ofte være små fjordsamfunn på Vestlandet og også hjørnestensbedrfter andre steder landet. For å skjerme dsse arbedsplassene, kan en tenke seg at poltkerne har bestemt at dsse bedrftene skal slppe unna CO 2 -avgften. Dette er selvfølgelg fra et økonomskteoretsk synspunkt en dårlg beslutnng ford det skaper effektvtetstap. Men som v vet, er det kke økonomsk teor som dkterer hvordan befolknngen stemmer ved poltske valg. Dessuten vet v at vrkelgheten kke alltd stemmer med økonomsk teor. 30
Tllegg A: Sektorene økonomen som har avgft og de som kke har avgft Hovedutslppskldene for CO2 Norge 2004 Avgftbelagte utslpp tonn CO2 Avgftsfrtak tonn CO2 Stasjonær forbrennng: Olje- og gassutvnnng - naturgass turbn 9 706 000 0 Olje- og gassutvnnng - faklng 1 049 000 0 Olje- og gassutvnnng - deselbruk 358 000 0 Olje- og gassutvnnng - gasstermnaler 1 175 000 0 Treforedlng 481 000 38 000 Oljeraffnerng 0 925 000 Kjemsk ndustr 59 000 1 472 000 Mneralproduktndustr 54 000 687 000 Metallndustr 76 000 220 000 Annen ndustr 518 000 381 000 Andre nærnger 986 000 127 000 Husholdnnger 769 000 76 000 Forbrennng av avfall og depongass 0 179 000 Prosessutslpp: Olje- og gassutvnnng - ventng, lekkasjer mm. 0 103 000 Olje- og gassutvnnng - oljelastng, hav 0 405 000 Olje- og gassutvnnng - oljelastng, land 0 29 000 Olje- og gassutvnnng - gasstermnaler 0 14 000 Treforedlng 0 11 000 Oljeraffnerng 0 893 000 Kjemsk ndustr 0 621 000 Mneralproduktndustr 0 818 000 31
Jern, stål og ferrolegernger 0 3 054 000 Alumnum 0 2 084 000 Andre metaller 0 89 000 Annen ndustr 0 239 000 Bensndstrbusjon 0 18 000 Landbruk 0 0 Avfallsdepongass 0 0 Løsemdler 0 127 000 Vestøv og dekksltasje 0 0 Annet 0 21 000 Mobl forbrennng: Personbler - bensn 4 288 000 0 Andre lette kjøretøy - bensn 480 000 0 Tunge kjøretøy - bensn 61 000 0 Personbler - desel m.m. 763 000 11 000 Andre lette kjøretøy - desel m.m. 1 271 000 0 Tunge kjøretøy - desel m.m. 2 441 000 6 000 Motorsykkel 75 000 0 Moped 27 000 0 Snøscooter 16 000 0 Småbåt 177 000 0 Motorredskap 1 437 000 0 Jernbane 44 000 0 Luftfart - nnenrks < 1000 m 338 000 0 Luftfart - nnenrks > 1000 m 798 000 0 Skp og båter - Kysttrafkk mm. 2 028 000 300 000 Skp og båter - Fske 0 1 409 000 Skp og båter - Moble oljergger 28 000 0 TOTALE UTSLIPP 29 503 000 14 357 000 32