Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon Om målgrupper og virkemidler To NIBR-rapporter: Kommunale utleieboliger (Subsidiemodellen innenfor boligtilskuddet) (27) Samspillet mellom virkemidlene (28) Hva sier rapportene om virkemidlene? Økning i bostøtten - hva nå? Målgrupper og virkemidler Dreining av boligpolitikken fra en satsing på nybygging til å hjelpe de mest vanskeligstilte på boligmarkedet Det kommunale utleietilbudet skal være marginalt og tidsavgrenset Selveierlinjen er fremtredende En ønsker å bruke virkemiddelpakker for å oppnå eide boliger for de fleste 1
Husbankens og kommunenes boligvirkemidler Leiemarkedet Tilbud av kommunale utleieboliger (HB: Boligtilskudd) Formidling av private utleieboliger Kommunale garantier v/leieforhold Eiermarkedet Lån og tilskudd til kjøp (HB Startlån, Boligtilskudd) Bidrag til å opprettholde et boforhold Statlig bostøtte Kommunal bostøtte Sosialhjelp til boligformål Antall startlån og boligtilskudd 8 7 6 5 4 3 2 1 21 22 23 24 25 26 27 Boligtilskudd til utleieboliger Boligtilskudd til etablering Startlån 2
Boligtilskudd til utleieboliger Boligtilskudd bør brukes fordi vedlikeholdsutgiftene er større enn i andre boliger eierboliger er skattefavorisert Tilskuddet bør være slik at husleieinntektene dekker kostnadene kommunen har ved å sitte med boligene Skille mellom driften av den kommunale utleiemassen og hvordan husleien betales Husleiebetaling - markedsleie Driftsselskap Markedsleie Markedsleie Beboerbetaling Statlig bostøtte Inntekt fra husleier (markedsleie) Kommunal bostøtte/ sosialhjelp Egenbetaling Husleiebetaling subsidiert leie Driftsselskap Markedsleie Markedsleie Beboerbetaling Statlig bostøtte Kommunalt tilskudd til driftselskapet Inntekt fra egenbetaling Individuell husleie 3
Omlegging av subsidiemodellen Redusert tilskudd skulle kompenseres med økt dekningsgrad i bostøtten til beboere i kommunale utleieboliger Få til en bedre tilpasning mellom kapasitet og behov En ville øke tilbudet av kommunale utleieboliger Redusere kostnadene til fremskaffelse av utleieboliger Unngå at utleieboligene ble en fattigdomsfelle Hva fant NIBR? Anskaffelse av kommunale utleieboliger har gått ned etter 25 Redusert tilskudd gir et negativt signal om å investere i utleieboliger Redusert tilskudd for kommunene oppveies ikke av innsparinger i kommunal bostøtte og sosialhjelp Kommunene ser ikke redusert tilskudd og innsparinger i sosialhjelp i sammenheng Bedre bostøtte i kommunale utleieboliger har en innelåsingseffekt ( fattigdomsfelle ) Husleiebetaling i Trondheims kommunale utleieboliger 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 13 % 2 % 24 % 61 % 1 Sosialhjelp Kommunal bostøtte Statlig bostøtte Egenbetaling Omlegging: Redusert tilskudd = Økt statlig bostøtte Økt statlig bostøtte: 73 % går tilredusert egenbetaling 27 % går til redusert kommunal bostøtte og sosialhjelp 4
Husbanken sier: (Kommunal rapport 19.8.8) Viktigere å øke bostøtten enn å øke rammen til utleieboliger Regjeringen synes å ha hørt på kommunene og har økt rammen til 15 kommunale utleieboliger i 29 Flere (flyktninger) kan ved hjelp av bostøtte og startlån kjøpe bolig Samspill mellom virkemidler for å bli boligeier Hovedspørsmålet er alltid: Har søker betalingsevne til å kunne betjene et startlån? Kan søkeren klare dette hvis det gis boligtilskudd? Kan statlig bostøtte også bidra til betjeningsevne? I hvilken grad er det mulig å utnytte alle 3 virkemidlene 5
Økonomisk margin: + Inntekt (skattepliktige + skattefrie) + Bostøtte - Skatt - Boutgifter - Livsoppholdsutgifter = Økonomisk margin Inntektene må være større enn utgiftene Kriterium for å få startlån: Positiv Økonomisk margin = Betalingsevne Finansiering A Egenkapital Banklån Startlån Boligpris Renter Avdrag Driftsutgifter Boligtilskudd Driftsutgifter Beregning av bostøtte B Husholdstype Boligegenskaper Bostøtte- Beregnet Boutgifter ordningen bostøtte Region Inntekt iflg bostøtteregelverk Husholdsbudsjett C Husholdets bruttoinntekt Skatteregler Økonomisk margin SIFOs satser + lys og brensel Enslig forsørger med ett barn 2 18 16 14 12 1 Bostøtte Økonomisk margin 4 % boligtilskudd Økonomisk margin 2 % boligtilskudd Økonomisk margin - intet boligtilskudd 8 6 4 2-2 -4-6 -8-1 -12 12 14 16 18 2 22 24 26 28 3 32 34 36 38 4 Inntekt (personinntekt) Husholdning: Boligpris 1 kr 1199 Region Antall voksne: 1 Egenkapital Antall barn: 1 Rentesats 6,5 % 6
1 voksen + 1 barn. Utgiftstak: 55 kr. Faktiske boutgifter: 13 kr med et boligtilskudd på 2 % 25 2 15 1 Rimelig boutgift Samlet Ugiftstak Godkjente boutgifter 5 12 15 18 21 24 27 3 Personinntekt Et eksempel som gir større samspill for enslige forsørgere Forutsetninger: Gjennomsnittlige 27-priser på boliger Kalkulasjonsrente 8 % Bostøtte Økning i godkjente boutgifter fra 55 til 7 kroner Endringer i egenbetaling ved å redusere progresjonen betydelig 25 2 15 1 Rimelig boutgift Samlet Ugiftstak Godkjente boutgifter Nåværende regler 5 12 15 18 21 24 27 3 Personinntekt 25 2 15 1 Rimelig boutgift Samlet Ugiftstak Godkjente boutgifter Anslag på nye regler 5 12 15 18 21 24 27 3 Personinntekt 7
Samspill med forbedret bostøtte 2 18 Bostøtte 16 Økonomisk margin 4 % boligtilskudd 14 Økonomisk margin 2 % boligtilskudd 12 Økonomisk margin - intet boligtilskudd 1 8 6 4 2-2 -4-6 -8-1 12 14 16 18 2 22 24 26 28 3 32 34 36 38 4 Inntekt (personinntekt) Noen spørsmål til slutt Hvilke regelendringer i bostøtten kommer? Bør bostøtten brukes i en etableringssituasjon? La bostøtten hovedsakelig tilfalle leietakere? Bør en ikke studere alternative ordninger som Homebuy og Shared ownership for å lette overgangen fra leie til eie Eller skal en gi subsidierte startlån? Eller skal en reversere eierlinjen og likestille eie og leiemarkedet skattemessig 8