Ordningen har siden vært justert en rekke ganger, både i forhold til inntekts- og formuesgrenser og mottakergrupper.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/boligetaten Fagnotat Saksnr.: Emnekode: ESARK-8117 Saksbeh: TJT Til: BSBO Stab v/ Trond Stigen Kopi til: Fra: Boligetaten Dato: 16. oktober 2014 Justering av kriteriene for tildeling av kommunal bostøtte Hva saken gjelder: Bergen bystyre vedtok i sak 13/95 innføring husleie- og bostøtteordning for kommunale boliger. En ville på denne måten sørge for et system som både ga tilstrekkelige inntekter for forsvarlig drift av kommunale boliger og samtidig en tilstrekkelig økonomi for de prioriterte husstandene som leietakere. Leietilpasningen skulle også optimalisere de statlige overføringene gjennom statlig bostøtte, noe som også var ønskelig fra statlig side. Ordningen har siden vært justert en rekke ganger, både i forhold til inntekts- og formuesgrenser og mottakergrupper. Ordningen har gjennom hele perioden gitt økte utgifter som følge av flere søkergode husstander, flere boliger med bostøtterettigheter og økninger i gjengs leie. Den statlige bostøtten er til dels betydelig lavere enn den kommunale. Den holdt likevel i en del år tritt med, og økte også noe relatert til den kommunale, slik at den statlige dekningsgraden på sitt beste i 2010, dekket nær 61 % av den kommunale utgiften. I 2013 er dekningsgraden redusert til 52,4 %. Etter 2. termin 2014 er den ytterligere redusert og er for denne terminen på 48,7 %. Kostnadene vil fortsette å øke som følge av faktorene skissert over samt at endringer i statlige ordningen gir lavere refusjon. For at den kommunale bostøtten skal være bærekraftig må det gjennomføres kostnadsreduserende tiltak. Det foreslås her endring i regelverket for grupper som i dag har særordninger som gir bedre økonomisk uttelling slik at alle stønadsberettigede behandles likt. Anbefalt forslag fra Boligetaten Det foretas endring i bostøtteregelverket slik det fremgår av saksutredningen. Tor Jørgen Tofte boligsjef 1

2 Saksutredning: Kostnadene ved den kommunale bostøtteordningen har hatt en betydelig vekst de siste årene. Dette følger av flere forhold; det er etablert flere nye boliger, både i kommunal regi og i samarbeid med andre, gjengs leie øker og den statlige bostøtten holder ikke tritt med det faktiske husleienivået i storbyene. Samtidig er det også en utvikling i leietaker-sammensetningen i retning av at husstandene som bosettes har dårligere økonomi. Dette siste elementet forseres også av at det arbeides aktivt for på et så tidlig tidspunkt som mulig, å assistere de økonomisk sett sterkeste husstandene over i egen eiet bolig ved hjelp av startlånsordningen. I boligpolitisk sammenheng er begge elementene ønskelige, de mest vanskeligstilte tilbys utleiebolig og husstander kanaliseres over i eiermarkedet med de fordelene dette innebærer for husstanden. For at den kommunale bostøtten skal være bærekraftig bør det foretas kostnadsreduserende tiltak i ordningen. En slik omlegging må foretas på en måte som oppfattes rimelig, eksempelvis at det er noen mottakere som i dag har en bedre ordning enn andre eller at systemet for beregning tilgodeser enkelte husstander mer enn andre. Historikk Politisk behandling Basert på bystyrets prinsippvedtak om nytt husleie- og bostøttesystem i sak 89/93 vedtok bystyret i sak 13/95 gjennomføring av ny ordning: «Gjennomføring av ny husleie- og bostøtteordning i kommunens ordinære utleieboliger». Utgangspunktet for saken var at husleiene i kommunale utleieboliger varierte svært mye. De var generelt lave, med unntak for de nyeste boligene, og leietakere som ikke hadde økonomi til å dekke leien fikk husleiestøtte fra sosialkontoret. Omleggingen innebar grovt sett en oppjustering av husleiene til et gjennomsnittlig markedsnivå og innføring av en kompensasjonsordning kommunal bostøtte for å relatere husstandens faktiske leieutgifter til egen betalingsevne. To hovedhensyn skulle ivaretas: Husleieinntektene for boligbedriften BBB skal dekke nødvendig vedlikehold og bomiljøarbeid gjennom effektiv og forsvarlig drift, og de prioriterte gruppene som boligene er beregnet for skal ha økonomisk mulighet til å bo der. Samtidig var det vesentlig å legge til rette for økt statlig overføring gjennom den statlige bostøtteordningen. Det var tydelig fra begynnelsen at ordningen ville omfatte flere enn de som tidligere mottok husleiestøtte fra sosialkontoret slik at totalkostnadene til kommunens støtte var forutsatt å øke. Regelverket ble senere justert i bystyret i sak 00/96, ordningen ble evaluert i egen sak i bystyret, sak 147/97 «Evaluering av den kommunale bostøtteordningen». Her ble formuesgrenser for bortfall av ytelsen ble foreslått samt at trygde- og serviceboliger skulle innarbeides i ordningen. Formuesgrensene var oppe til ny behandling i bystyret i sak 99/98 og ble vedtatt opprettholdt. Etter bystyrets vedtak i sak 40/00 ble ordningen utvidet til å gjelde alle kommunens boliger. Retningslinjer for denne kompensasjonsordningen ble vedtatt i bystyret i sak 191/00 og justert etter bystyrevedtak i sak 52/01. I sak 419/01 ble ordningen igjen endret, bl.a. ved at formue for beboere i boliger for utviklingshemmede ikke skulle føre til avkortning av ytelsen. Siste justering av regelverket ble foretatt i byrådssak hvor det vedtas at ordningen videreføres med et bunnfradrag for formue, men med en progressiv avkortning ved stigende formue. Unntak fra avkortning er beboere i bofelleskap for psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede. Kostnadsutvikling Som det fremgår var det forutsatt at kostnadene ved ordningen ville øke. Dels ved at flere innledningsvis ble del av ordningen og dels i sammenheng med økende antall boliger. Utvidelse av ordningen til å gjelde flere kommunale boliger og samordningen av husleieprinsipp for disse og egne retningslinjer for noen grupper økte kostnadene ytterligere. I de seinere årene er det økningen av det generelle leienivået, etablering av flere utleieboliger med bostøtterettigheter 2

3 sammen med redusert statlig dekningsgrad som er driverne til kostnadsøkningen, men sammensetningen av husstandene i kommunale utleieboliger viser også en forskyvning mot dårligere egenøkonomi. I tabellen under fremgår utviklingen av antall mottakere, bruttobeløp og kommunal og statlig andel av kostnadene: Tekst Kommunal bostøtte, antall Kommunal bostøtte, total 97,8 99,7 98,1 95,6 96,4 100,7 107,6 117,0 134,9 Netto kommunal bostøtte mill. kr. 43,1 42,2 43,2 38,8 37,8 38,2 43,0 51,6 64,2 Statlig andel i % 55,9 57,8 56,0 59,4 60,4 60,9 60,0 55,9 52,4 Statlig andel mill. kr. 54,7 57,6 54,9 56,8 58,6 62,5 64,6 65,4 70,7 I tertialrapport rapporteres en antatt årskostnad på kr. 155,4 mill. med en utvikling i budsjettperioden økende fra 163,7 mill. i 2014 til 187 mill. i 2018 gitt dagens regelverk. Som det fremgår har bruttokostnaden ved ordningen fra 04 til 10 fluktuert rundt 100 millioner kroner. I nær sagt hele denne perioden har den statlige bostøtten vært økende som resultat av små, men positive forbedringer i ordningen, og derved redusert nettokostnaden for kommunen. Fra 2011 skyter den kommunale kostnaden i været. Samtidig har den statlige ordningen ligget i ro, og til dels blitt forverret for noen grupper av husstander, og da de husstandene som utgjør hoveddelen av de kommunale leietakerne. Den kommunale utleieboligporteføljen øker, altså får flere husstander rett på kommunal bostøtte. Videre foretas løpende husleiejusteringer i tråd med Husleielovens bestemmelser slik at en stor del av husleiene havner over Husbankens «tak» for godkjent husleie. Dette betyr at hele økningen belastes den kommunale bostøtten. Nærmere om ordningen Den kommunale bostøtteordningen i Bergen kommune gjelder for alle som bor i en kommunal utleiebolig samt for noen boliger der det er inngått samarbeidsavtale med private eiere. Husstandens bruttoinntekt danner grunnlag for hvilken egenandel som skal betales, men i tillegg tas det hensyn til at beboerne ikke skal ha mindre igjen til livsopphold enn sosialhjelpssatsene for Bergen kommune. Dersom beboer har formue vil det tilkomme et inntektstillegg som øker progressivt med størrelsen på formuen. Det er gjort unntak for beboere i boliger for psykisk utviklingshemmede, som får bostøtte uavhengig av størrelse på eventuell formue. Det gjøres derfor to beregninger. Den første beregningen tar utgangspunkt i husstandens bruttoinntekt pluss et tillegg knyttet til størrelse og standard på leiligheten. Prosentsatsen endres med inntektsstørrelsen. Nettoberegning innebærer at det tas utgangspunkt i husstandens inntekt etter at skatt og evt. barnebidrag er trukket fra. Det beregnes da at beboer skal betale en egenandel husleie som tilsvarer differansen mellom kommunens sosialhjelpssatser og nettoinntekt. Dette er tilsvarende måte sosialkontoret beregner sosialhjelp til boutgifter på. Det tas hensyn til at pensjonister skal ha 80 % av minstepensjon igjen til livsopphold. Bruttoberegningen innebærer at beboer maksimalt skal betale 28 % av bruttoinntekten sin i egenandel. Det gis derfor bostøtte til personer med inntekter som tilsier at de burde klare seg uten hjelp fra kommunen. For eksempel vil en person som brutto tjener kr pr mnd. kunne få bostøtte dersom husleien er over kr Det er da lagt til et standardtillegg på kr. 250 pr mnd. Er skatten 3

4 på kr vil han ha igjen kr til livsopphold etter at egenandel husleie er betalt. Sosialhjelpssatsen for en enslig person er kr pr måned. Bostøtte utgjør differansen mellom gjengs husleie og beregnet egenandel. Det velges med dagens ordning alltid den mest gunstige ordningen for søker, det vil si den ordningen som gir mest bostøtte. Denne beregningen viser bostøtte etter gjeldende regelverk:. Leilighetstype Alle Pensjonister Ikke pensjonister (andre) Kommunalt eid Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto Ordinær utleie Bolig for PU Trygd Service Rus/Botrening Psykiatri Sum EBF Bergensmodellen Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto BOB utleie Bolig for alle Helgeseter StorBergen utleie VESTBO utleie Nesheim Sum BM Totalt Forslag til endring: Alle beboere i kommunale boliger kan fortsatt søke om bostøtte, men utmåling av bostøtte gis kun i forhold til minstesatsene for sosialhjelp i Bergen kommune. Det tas hensyn til at alderspensjonister skal ha en høyere beregning enn andre grupper. Den svært gunstige ordningen for beregning av formuestillegg som beboere i boliger for psykisk utviklingshemmede har, er tatt bort, slik at de får lik beregning som andre beboere. Det forventes også at søkere skal utnytte det inntektspotensialet de har, det gis f eks ikke automatisk bostøtte dersom søker tar ulønnet ferie eller når studenter ved høgskole/universitet velger ikke å søke fullt studielån og stipend. Bostøtte skal ikke erstatte annen inntekt. Beregningen viser hvor mye bostøtte som ville vært gitt dersom bostøtte beregnes i henhold til minstesatsene for sosialhjelp i Bergen kommune: Leilighetstype Alle Pensjonister Ikke pensjonister (andre) Kommunalt eid Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto Ordinær utleie Bolig for PU Trygd Service Rus/Botrening Psykiatri Sum EBF Bergensmodellen Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto Pers. Bostøtte Refusjon Netto BOB utleie Bolig for alle Helgeseter StorBergen utleie VESTBO utleie Nesheim Sum BM Totalt Det tas utgangspunkt i de samme vedtakene som ved beregning iht dagens regelverk som i tabellen over, dvs de samme husstandene med lik inntektssituasjonen og like boutgifter. Det er husstandens nettoinntekt som danner utgangspunktet for beregningen, og husstandens størrelse og alder på barn avgjør hvilken sosialhjelpssats som legges til grunn. 4

5 Konsekvenser: Totalt vil 1302 beboere miste den kommunale bostøtten de har i dag. Bostøtteutgiftene vil bli redusert med ca. 47,4 mill., mens inntektene blir redusert med ca. 27,9 mill. Bergen kommune vil få en netto besparelse på ca. 19,5 mill. pr år. Inntektsreduksjonen er bostøtte fra Husbanken som kommunen har tatt refusjon i, og denne vil da bli utbetalt til den enkelte beboer direkte fra Husbanken. Gjennomsnittlig bostøtte pr husstand er etter dagens beregning brutto kr pr år, (netto kr ), mens den vil være kr pr år (netto ) ved en endring av ordningen. Det tyder på at det vil være de som har hatt minst støtte som faller ut av ordningen, og følgelig de med høyest inntekt. Ingen beboere vil måtte søke hjelp til husleieutgifter på NAV- kontorene som følge av endringen, men en konsekvens vil kunne være at flere må søke hjelp til andre ytelser som strøm, klær og andre ting de selv har klart å dekke med nåværende ordning. Ser vi på de ulike boligtypene vil det være 616 husstander i de ordinære utleieboligene som mister den kommunale bostøtten (27 %). Overføringene fra Bergen kommune til beboerne reduseres med 25,7 mill., refusjonen reduseres med 15,8, noe som innebærer en økt overføring fra Husbanken til beboerne med tilsvarende beløp. Netto vil altså besparelsen for kommunen være på kr. 9,9 mill. I snitt mottar beboerne i dag kr pr år i kommunal bostøtte, endres ordningen slik at de får hjelp iht sosialhjelpssatsene i Bergen kommune vil de i snitt motta , altså mer enn med dagens ordning. Det tyder på at det vil være de som har hatt minst støtte som faller ut av ordningen, og følgelig de med høyest inntekt, mens de med lavest inntekt sikres at de ikke kommer lavere enn sosialhjelpsnivå. I boliger for psykisk utviklingshemmede vil 312 personer miste bostøtten, det vil si 91 % av de som mottar bostøtte. Det innebærer en bruttobesparelse på ca. 8 mill., netto ca. 4,25 mill. pr år. Hovedårsaken til at så mange mister den kommunale bostøtten skyldes at beboerne har formue på over kr Mange av beboerne har betydelig formue, og de fleste har en formue som øker år for år. Beboerne mottar uføretrygd med forhøyet sats (unge uføre) med brutto kr pr mnd., og får derfor også god uttelling av dagens ordning med bruttoberegning. Beboerne vil få overført ca. 3,8 mill. fra Husbanken, da bostøtten beregnes ekstra gunstig i forhold til unge uføre, og det også er en høyere formuesgrense. I omsorgsboliger (serviceboliger) for eldre vil 81 beboere gå ut av ordningen (26 %), bostøtten vil reduseres med 3,2 mill., inntekten med 1,2 mill. Netto vil besparelsen være 2 mill. I dag får beboerne som mottar bostøtte i snitt kr pr år i bostøtte, endres ordningen vil de motta i snitt kr pr år. Konklusjon: Denne endringen vil ikke ramme de med lavest inntekt, da de allerede har en beregning iht sosialhjelpssatsene i Bergen kommune. Bergen kommune vil kunne spare ca. 19,5 mill. pr år med dette utgiftgrunnlaget. Husleiene i kommunale boliger forventes å øke framover, samt at det også tilkommer nye boliger, besparelsen forventes derfor bli større med tanke på de økte utgiftene som er stipulert framover. Uansett hvilken bostøtteordning som velges, - inklusiv bortfall av ordningen, vil det ikke kunne oppnås en større besparelse enn ca kr.19,5 mill., da de som faller ut av ordningen utover dette vil måtte søke hjelp på NAV- kontorene til dekning av boutgifter. Det er ikke tatt hensyn til kostnader knyttet til at flere beboere kan tenkes å måtte søke om tilleggsytelser fra sosialkontoret til strøm og andre livsnødvendigheter. Eventuelle besparelser knyttet til at flere husstander kan tenkes å bli mer selvhjulpne er det også vanskelig å beregne. Samtidig er det heller ikke tatt hensyn til at kostnader knyttet til administrasjon kan endres. 5

6 Forslag til nye kriterier følger vedlagt. 6