BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: /261 17/ Saksansvarlig: Grete Syrdal Saksbehandler: Einar Kindberg Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for bistand og omsorg /17 Eierutvalget Kommunal - målgrupper leietakere - endret beregningsgrunnlag Hovedutvalg for bistand og omsorg /17 Vedtak: Rådmannens redegjørelse tas til orientering. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens redegjørelse tas til orientering. SAKEN I KORTE TREKK Kommunal ble etablert som ordning i Kriterier for mottak ble justert i Rådmannen har lagt fram orienteringer om hvordan n har utviklet seg. I denne saken beskriver rådmannen virkningen n har for målgruppene bosatt i kommunale utleieboliger, med et spesielt blikk på leietakeres mulighet til å ivareta sitt behov for livsopphold og husholdningsutgifter. Det redegjøres også kort for andre løsninger for de som faller utenfor den kommunale ordningen. Et makroblikk på ordningen viser at i overkant av 2000 kommunale utleieboliger kan leies ut. 940 er omsorgsboliger og er velferdsboliger. Per september hadde 425 leietakere, eller mer korrekt, et vedtak om redusert husleieinnbetaling. 438 søknader var avslått. Langt flere leietakere i velferdsbolig har fremmet søknad om sammenlignet med leietakere i omsorgsbolig. Andelen innvilgede søknader er også betydelig høyere. Kriteriene er likelydende for alle som søker og benytter NAVs anbefalte normerte minstenivå for livsoppholdsdekning. Erfaringen er at dette er stramt og at det forutsetter nøkternt forbruk og god forvaltning.

2 Bosatte i kommunale utleieboliger kan grovt fordeles i to hovedgrupper. Den ene med hovedtyngde i velferdsboligporteføljen og den andre med hovedtyngde i omsorgsboliger. Den første gruppen bør raskest mulig over i annen boligløsning, gjerne egen bolig som følge av å lykkes med mestring og selvhjulpenhet. For denne gruppen vil en subsidiering av boutgift øremerket et kommunalt leieforhold kunne svekke motivasjon og medvirkning til økt selvhjulpenhet. Den andre gruppen, med hovedtyngde i omsorgsboliger, vil kunne ha mindre utsikt til styrket økonomisk stilling og mange vil være avhengig av det kommunale leieforholdet over lang tid. Dette er leietakere som kan ha et hjelpebehov grunnet nedsatt funksjonshemming eller andre helsevansker somatisk og psykisk og behov for pleie og omsorg. Inntektsgrunnlaget vil ofte være pensjon/trygd. Nominelt er denne vanligvis høyere enn sosialhjelpsnormen, introduksjonsstønadsnivået og andre midlertidige ytelser. Leietakere av omsorgsbolig er nesten uten unntak enpersonshusholdninger. I sum medfører dette at denne leietakergruppen kommer dårligere ut når det gjelder både statlig og kommunal sammenlignet med spesielt familier bosatt i velferdsboliger. I begge overnevnte hovedgrupper finnes leietakere med innvilget, med avslag og uten framsatt søknad. Dette er leietakere med høyst ulike inntekter, alt fra lønnet arbeid, pensjoner, trygd og stønader. Størrelsen på inntekten varierer mye. Inntektens størrelse, størrelsen på husleien og antall familiemedlemmer er hovedfaktorene som avgjør om en søknad om kommunal innvilges elles avslås. Bostøtten fanger opp de mest sårbare. Mer detaljerte opplysninger finnes i enkeltsøknadene. Rådmannen har plukket ut 98 tilfeldige saker, 50 fra innvilgede og 48 fra avslåtte søknader. I dette utvalget var 42 leietakere trygdet, 18 mottok økonomisk sosialhjelp, 16 hadde lønnsinntekt, 16 mottok introduksjonsstønad/etableringsstønad, 10 mottok arbeidsavklaringspenger/kvalifiseringsstønad og 2 med overgangsstønad. Kommunale leietakere som har utsikter til en bedret økonomisk stilling, eller med trygdeutbetalinger som kan dekke opp kostnader knyttet til startlån til egen bolig, oppfordres til å benytte dette for overgang fra leie til eie. Sektorutvalget har gitt Rådmannen tilslutning til å utvikle startlånsordningen slik at den blir et bedre virkemiddel for å sikre svakt stilte en trygg og god selveid bolig for et mest mulig selvstendig liv. Det vil likevel finnes leietakere med stort hjelpebehov grunnet omfattende helsevansker, som varige leietakere i kommunale boliger, ofte med lave trygdeinntekter. For disse vil utsikteten til en egen lånefinansiert bolig være små. Tidligere behandling Kommunal er tidligere behandlet i sak BIOM 077/17, 13. september og FM 19. september og som notat 17/ I Formannskapet 19. september og som notat 17/ i BIOM 14. oktober. Formål og bakgrunn Formålet med denne saken er å beskrive kommunal mer detaljert mot ulike grupper leietakere i kommunale utleiebolig etter innføringen av gjengs leie. Beslutningspunkter Saken er en orienteringssak.

3 DEL 2 MER OM SAKEN: Om husleienivå og inntektsnivå for leietakere: Husleienivå: Gjengs leie har ført til et høyere husleienivå enn tidligere. En gjennomgang av listen over avslåtte søknader om kommunal, viser at leien ligger mellom kr og kr (familiebolig som disponeres av en flyktningfamilie). De aller fleste husleiene ligger i intervallet kr , med opphopning kr Dette bildet er representativt for alle målgruppene. Husleien reflekterer størrelsen på bolig. Målgruppen med relativt flest familiehusholdninger er flyktninger. I omsorgsboligene bor det med få unntak, en person. Inntektsnivå: I målgruppene som leier velferdsbolig er det store variasjoner med hensyn til inntektens størrelse. Her finnes også personer med inntekt satt sammen av flere ytelser. Kombinasjonene kan være sosialhjelp, full eller supplerende, arbeidsavklaringspenger, ledighetstrygd, kvalifiseringsstønad. Målet med oppfølging er å øke økonomisk selvhjulpenhet slik at leietaker selv kan ta ansvar for eget liv, herunder overgang til egen bolig (til markedspris, eie/startlån eller leie). For flyktninger ønskes samme utvikling. De som er i introduksjonsprogram mottar introduksjonsstønad. I likhet med sosialhjelp er den basert på en fast normert størrelse. Denne kan suppleres med arbeidsinntekt eller sosialhjelp fra NAV. For utviklingshemmede er hovedregelen ved fylte 18 år uførestønad etter sats ung ufør. Her kompenseres manglende opptjeningspoeng slik at utbetalt stønad ligger noe høyere enn minstepensjon. For personer med psykiske lidelser vil uføretrygd ofte være hovedinntektskilden. Som over vil den variere i størrelse etter rettigheter knyttet til opptjening. For personer med omsorgs og pleiebehov, i hovedsak eldre, men også yngre med funksjonsnedsettelser og/eller sansetap, vil inntekten også variere mye. Her finner minstepensjonister, uføretrygdede og alderspensjonister med tilleggspensjoner. I gjennomgangen av et utvalg enkeltsøknader fremkommer det at det er ganske liten variasjon i inntektsnivået for alle målgruppene. Leietakere med uføretrygd har en gjennomsnittlig nettoinntekt på , alderstrygdede , mottakere av arbeidsavklaringspenger , introduksjonsstønad/etableringsstønad (i påvente av introduksjonsstønad) Forskjellen er også liten mellom de som har et vedtak om og de som har fått avslag. Dette tyder på at størrelse på husleien har betydning for om søknaden innvilges eller blir avslått, ikke bare forskjeller i inntekt. Kommunal ordning: Formålet med kommunal er å gi leietakere med svak økonomi er lavere boutgift. Dette er samtidig personer som ved inngåelse av leieforholdet ikke hadde en annen måte å løse sitt boligbehov, eller bodde slik at kommunen, på ønsket måte, kunne levere lovpålagte pleie- og omsorgstjenester. Noen leietakere har små utsikter til senere å kunne flytte til en annen bolig, mens andre derimot,

4 gjennom økt mestring og bedring av økonomiske vilkår skal aktivt støttes til å etablere seg i egen bolig, blant annet ved å benytte startlånsordningen som nå videreutvikles. Kommunal kan bare kombineres med å leie en kommunal utleiebolig. De som flytter til egen bolig/privat leie mister n. Leieavtalens lengde er minimum tre år. Leietakere som søker ny/forlenget leieavtale vil ved avslag miste n. Jo mer gunstig ordningen er jo større vil ønske om forlenget avtale være. Det kan bremse motivasjon og innsatsen for å bli selvhjulpen. Kommunenes målsetting, spesielt for velferdsboligene, er at leietakere så raskt som mulig flytter til egen anskaffet bolig. Rådmannen har gjennomført en rundspørring med tjenesteapparatet som saksbehandler tildeling av kommunal utleiebolig, og vurderer behov for tjenesteyting. Tilbakemeldingen er at leietakere som mottar og dermed har NAVs veiledende satsgrunnlag igjen til livsoppholdsdekning, har en svært nøktern økonomi. Dette gjelder særlig de som har en varig lav inntekt uten utsikter til økning. Spesielt krevende er det når lav inntekt er kombinert med problemer med å disponere pengene. Dette oppleves også som problematisk for pårørende og verger og kan føre til økt, dyr forbruksgjeld. Det er likevel ikke alltid slik at mer å rutte med gir bedre disponering. Hvem bor i kommunal utleiebolig: De kommunale utleieboligene (eide og innleide) utgjorde ved årsskiftet 2016/17 i alt 2021 enheter. De ligger spredt i kommunen med varierende standard, størrelse og utforming er velferdsboliger og 970 er omsorgsboliger. Velferdsboligene tildeles sosialt vanskeligstilte og flyktninger. Omsorgsboligene tildeles personer med omfattende tjenestebehov grunnet utviklingshemming, psykiske vansker, behov for pleie og omsorgstjenester. Leietakere i velferdsboliger tilbys ambulant oppfølging og mottar tjenester fra NAV, flyktningkontoret, helsetjenester m.m. Leietakere i omsorgsboligene tilbys som hovedregel stedlig bemannet oppfølging i kombinasjon med andre helsetjenester. Per september 2017 hadde i alt 863 leietakere søkt kommunal. 425 søknader var innvilget, 438 søknader var avslått. Kilde: Utskrift fra Plania, alle avtaler innvilget kommunal, 425 poster. Målgruppe sum Sosialt vanskeligstilte, velferdsbolig Flyktning, velferdsbolig Utviklingshemmet, omsorgsbolig Psykiske vansker, omsorgsbolig Pleie og omsorg, omsorgsbolig sum * *tallet avviker fra uttrekk fra plania som viser 425 poster. Avviket, 6.1 % skyldes unøyaktighet i uttrekket, men vurderes ikke å ha betydning for hovedbildet. Kilde: Utskrift fra Plania, alle avtaler avslag kommunal, 438 poster Målgruppe sum

5 Sosialt vanskeligstilte, velferdsbolig Flyktning, velferdsbolig Utviklingshemmet, omsorgsbolig Psykiske vansker, omsorgsbolig Pleie og omsorg, omsorgsbolig sum * *tallet avviker fra uttrekk fra plania som viser 438 poster. Avviket, 3.9 % skyldes unøyaktighet i uttrekket, men vurderes ikke å ha betydning for hovedbildet. Forholdet mellom innvilgede og avslåtte søknader: Bolig målgruppe innvilget avslåtte Prosent innvilget Velferdsbolig Sosialt vanskeligstilte % Flyktninger % Omsorgsbolig Utviklingshemmede % Psykiske vansker % Omsorg og pleie % Kommentarer til tabellen: Sosialt vanskeligstilte: Stabil høy innsøking fra 2010 etablering av kommunal. Ca. halvparten av de som søker har fått innvilget sin søknad. Flyktninger: Flere har søkt de siste årene. Dette passer godt med økt bosetting. Er målgruppen med høyest prosent innvilgede søknader, nesten 3 av 4. Utviklingshemmede: Få fremsatte søknader likt spredt over alle søkeårene, få innvilget, 1 av 16. Psykiske vansker: Relativt få søknader, fleste fremmet i perioden , 1 av 3 søknadene er innvilget. Eldre/andre med behov for pleie og omsorgstjenester: Få søknader, likt spredt over alle søkeårene, mange avslag 2012, få innvilget, 1 av 17. Inntektsforhold for leietakere i kommunal utleiebolig. Rådmannen har gjort et tilfeldig uttak av 50 husstander innvilget kommunal. Dette utgjør 12 % av sum mottakere. Formålet er å se nærmere på inntektsforholdene: Lønn/ytelse/stønad Bor i velferdsbolig statlig Bor i omsorgsbolig Uføretrygd/ung ufør/pensjon* Økonomisk sosialhjelp Arbeidsavklaringspenger Overgangsstønad 1 1 Lønnsinntekt Introduksjonsstønad/etableringsstønad statlig SUM *Tabellen viser at 16 av 50 leietaker mottar trygd/pensjon samtidig om de har et vedtak om kommunal. Av de 16 bor 10 i velferdsbolig og 6 i omsorgsbolig. Som over, tilfeldig uttak av 48 husstander med avslag kommunal. Dette utgjør 11 % av sum avslag. Lønn/ytelse/stønad Bor i velferdsbolig statlig Bor i omsorgsbolig statlig Uføretrygd/ung ufør/pensjon* Økonomisk sosialhjelp 0 0 Arbeidsavklaringspenger/Kvalifisering Overgangsstønad Lønnsinntekt

6 Introduksjonsstønad/etableringsstønad SUM *Denne tabellen viser at 27 av 48 leietakere som mottar trygd/pensjon har fått avslått sin søknad om kommunal. Av de 27 bor 10 i velferdsbolig og 17 i omsorgsbolig. Rådmannen har videre undersøkt størrelsen på innvilget for redusert husleieinnkreving og hvor stort overskudd trygdede leietakere har som gir avslag innvilget for leietakere med trygd/pensjon som inntektskilde: Velferdsbolig/ Omsorgsbolig Avslag for leietakere med trygd/pensjon om inntektskilde Leietaker Leietaker Velferdsbolig/ Omsorgsbolig 1 V V V V V O V O V V V V V V V O V O V O O O O O O O O O O O O O O Sum snitt leietaker 18 O O O V V V O O V 227 Overskudd økonomi som gir avslag snitt leietaker Tabellen over viser at 16 trygdede leietaker med vedtak om får i snitt sin husleie redusert med kroner per måned. Dette er lavere enn snittet for alle 425 med vedtak. Her er snittet kroner per måned. For de 26 som har fått avslag er dette begrunnet med for høy inntekt, i snitt kroner per måned. Tar en ut de 6 med høyest inntekt, blir snittet for de resterende 20 med avslag kroner per måned.

7 Oppsummert. En gjennomgang av 98 enkeltsaker, tilfeldig utvalgt fra 425 innvilgede og 438 avslåtte søknader om kommunal, viser at 42 hadde sin inntekt fra trygd og pensjon. 38 av leietakerne var 1- personshusholdninger, 3 samboende par og 1 med voksent barn som leietaker. 16 var innvilget, 26 hadde fått avslag. 19 bodde i velferdsbolig, 23 i omsorgsbolig. Hvor lenge søker har vært kommunal leietaker varierer, men mange har hatt et langvarig leieforhold. Et annet funn er at det er stor forskjeller innad i gruppen trygdede kommunale leietakere både blant de som har fått innvilget og de som har fått avslag. Det tyder på at n har en utjevningseffekt og sikrer de aller svakeste en bedret økonomi. Trygdede leietakere i langvarige leieavtaler vil ha få utsikter til en endret eller bedret privat økonomi. Hovedutvalget BIOM har gitt Rådmannen tilslutning til å utvikle startlånsordningen slik at den blir et bedre virkemiddel for å sikre svakt stilte en trygg og god selveid bolig for et mest mulig selvstendig liv. Det vil likevel finnes leietakere med stort hjelpebehov grunnet omfattende helsevansker, som varige leietakere i kommunale boliger, ofte med lave trygdeinntekter. For disse vil utsiktene til en egen lånefinansiert bolig være små. En endring i ordningen for gruppen med trygd vil kunne gi noe bedrede økonomiske forhold, avhengig av den enkeltes inntektsnivå. Den gruppen kommunale leietakere som har svakest økonomi, sosialhjelpsmottakere, får ikke bedret sine økonomiske forhold dersom endres. De får allerede dekket husleien og vil, helt uavhengig av dette, få den normerte satsen til livsopphold. Sosialhjelpen er en midlertidig hjelpeordning, men for enkelte er den blitt en langvarig økonomisk understøttelse. Disse bør vurderes hjulpet over til innvilgelse av trygd Behandlingen i møtet Hovedutvalg for bistand og omsorg Forslag fremmet av Kari Brodin Seljelid, Ap Rådmannen bes følge opp de rådene som gis i saken slik at flere kan hjelpes over i egen bolig ved hjelp av startlån som har økonomi til det. Leietakere som er avhengig av relativt varig sosialhjelp bør få,hjelp til å vurdere om trygd er en bedre ordning. Personer i omsorgsbolig som ikke har søkt om bør få hjelp til vurdering av om de kvalifiserer til. God veiledning og bistand må gis de som har behov for mer hjelp fra kommunen. Kari Seljelid AP Votering: Seljelids forslag fikk 3 stemmer (Ap) Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for bistand og omsorg /17: Vedtak: Rådmannens redegjørelse tas til orientering.

8