BYRÅDET. Saksbehandler:

Transkript

1 BYRÅDET Byrådssak /17 Saksframstilling Vår referanse: Saksbehandler: Klikk her for å skrive inn tekst. Kommunal bostøtte, retningslinjer Hva saken gjelder: Kommunal bostøtte har siden midten av 1990-tallet vært en viktig ordning som har gitt økonomisk bistand til mange vanskeligstilte beboere i kommunens ulike utleieboliger. Ordningen har vært justert en rekke ganger, både i forhold til inntektsgrenser, målgrupper mm, og de siste årene har det vært vurdert og drøftet større endringer i ordningen, jfr. bystyresak 70/15, der bystyret vedtok å sende saken tilbake til byrådet for videre utredning, og Boligmeldingen, bystyresak 9/15. Husleien i kommunens boliger fastsettes etter husleielovens regler om gjengs leie, og sikrer et leienivå som gir tilstrekkelige inntekter for forsvarlig drift og vedlikehold av kommunens boliger. Den kommunale bostøtten sikrer samtidig at beboere som trenger bistand gis økonomisk hjelp til å kunne betale sine boutgifter. Leienivået og bostøtteordningen bidrar til sirkulasjon i boligene, og sikrer at det er de husstander som trenger mest bistand som er beboere i kommunens utleieboliger. Det er samtidig viktig at husleien i de kommunale utleieboligene er på nivå med utleieboliger i det private utleiemarkedet, slik at en sikrer at flest mulig av beboere tar steg over i det private boligmarked hvis det lar seg gjøre og dermed stimuleres til en god bokarriere. Byrådets vurdering og anbefaling/konklusjon: Byrådet ønsker at den kommunale bostøtten også i fortsettelsen skal være et viktig virkemiddel for å sikre gode boforhold for ulike grupper av vanskeligstilte husstander i Bergen. Ved å tilby gode boliger i gode bomiljø, og samtidig sikre at beboerne kan mestre boutgiftene, bidrar vi til en tryggere by for alle, og utjevner sosiale forskjeller. Byrådet anbefaler at den kommunale bostøtten videreføres med dagens innretning. Det er viktig å intensivere påvirkningsarbeidet overfor staten, slik at den statlige bostøtteordningen i større grad kan bidra til å dekke kommunens utgifter. Samtidig viser vi i denne saken en uttalt vilje til å sikre den kommunale bostøtten i årene som kommer, og vil prioritere å utvikle tjenesten med flere boliger, og sikre gode og trygge boforhold for vanskeligstilte til tross for den utgiftsøkning dette medfører. I denne saken redegjøres det for ordningen, og retningslinjene vedtas med mindre justeringer i ordlyden for å sikre at denne er oppdatert og tydelig. Saken medfører ikke økte utgifter til kommunal bostøtte. Begrunnelse for framleggelse til bystyret: Oppgaver for Bergen bystyre , sist endret i Bergen bystyre , sak ; 4.2 Politiske enkeltsaker 1

2 Enkeltsaker som innebærer prinsipielle politiske avveininger og/eller avviker fra vedtatte planer innenfor alle områder som er delegert. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Den kommunale bostøtten videreføres med dagens innretning. 2. Retningslinjene vedtas slik de fremgår av saksutredningen. Dato: 17. oktober 2017 Harald Schjelderup Byrådsleder Erlend Horn Byråd for sosial, bolig og inkludering Dokumentet er godkjent elektronisk. Vedlegg: Eksisterende retningslinjer bostøtte 2

3 Saksframstilling: Bakgrunn Kommunal bostøtte i Bergen kommune kan søkes av alle som bor i en kommunal utleiebolig, samt i boliger med kommunal tildelingsrett/tilvisningsrett som ikke er eiet av kommunen. Kommunal bostøtte har siden midten av 1990-tallet vært en viktig ordning som har gitt økonomisk bistand til mange vanskeligstilte beboere i kommunens ulike utleieboliger. Ordningen har vært justert en rekke ganger, både i forhold til inntektsgrenser, målgrupper mm, og de siste årene har det vært vurdert større endringer i ordningen, jfr. bystyresak 70/15, der bystyret vedtok å sende saken tilbake til byrådet for videre utredning. Bostøtten var også drøftet bredt i Boligmeldingen, som ble behandlet i bystyresak 9/15. Denne saken svarer på de merknader som er gitt av bystyret i behandlingen av ovennevnte saker. Husleien i kommunens boliger fastsettes etter husleielovens regler om gjengs leie, og sikrer et leienivå som gir tilstrekkelige inntekter for forsvarlig drift og vedlikehold av kommunens boliger. Den kommunale bostøtten sikrer samtidig at beboere som trenger bistand gis økonomisk hjelp til å kunne betale sine boutgifter. Leienivået og bostøtteordningen bidrar til sirkulasjon i boligene, og sikrer at det er de husstander som trenger mest bistand som er beboere i kommunens utleieboliger. Det er samtidig viktig at husleien i de kommunale utleieboligene er på nivå med utleieboliger i det private utleiemarkedet, slik at en sikrer at flest mulig av beboere tar steg over i det private boligmarked og stimuleres til en god bokarriere. Kommunal bostøtte er ikke en lovpålagt oppgave, og det er svært ulike løsninger fra kommune til kommune, og mange kommuner har ingen slik bostøtteordning. Av storbyene har Stavanger og Trondheim de senere år i hovedsak innskrenket og avsluttet sine bostøtteordninger, mens Oslo fortsatt har ordninger som til dels er sammenliknbare med vår. De fleste kommuner fastsetter husleiene etter prinsippet om gjengs leie, mens eksempelvis Trondheim velger en variant av prinsippet kostnadsdekkende leie. Kostnadsdekkende leie betyr at leieinntektene skal samsvare med de utgifter kommunen har til å betjene investeringsutgifter, samt forvaltning, drift og vedlikehold av boligene. Beregning Ved utmåling av kommunal bostøtte gjøres det to alternative regnestykker, kalt «bruttoberegning» og «nettoberegning». Husstanden vil alltid få den kommunale bostøtten beregnet utfra det mest gunstige alternativet, det vil si den ordningen som gir mest bostøtte. Nettoberegning innebærer at det tas utgangspunkt i husstandens inntekt etter at skatt og evt. barnebidrag er trukket fra. Det beregnes da at beboer skal betale en egenandel husleie som tilsvarer differansen mellom kommunens sosialhjelpssatser og nettoinntekt. Bruttoberegningen innebærer at beboer maksimalt skal betale en gitt % -sats av bruttoinntekten sin i egenandel. Satsen øker jo høyere inntekt husstanden har. I tillegg kommer et beløp pr kvadratmeter pr år, knyttet til standard på boligen ved bruttoberegning. De to alternative regnestykkene gjør at husstander med lave inntekter sikres å sitte igjen med tilstrekkelige midler til dekning av livsopphold. Videre vil husstander med noe høyere inntekt betale en noe høyere egenandel. Økonomisk utvikling Tabellen under viser den økonomiske utviklingen av den kommunale bostøtten fra 2005 til 2017, og videre med prognose for årene Utgiftene har hatt en betydelig vekst de senere år, og det forventes en videre vekst i årene som kommer. De siste 10 årene har antallet mottakere av kommunal bostøtte variert noe, fra rundt 2900 til 3500 mottakere. De siste årene har en registrert et noe økende antall beboere, hovedsakelig som følge av at 3

4 kommunen har anskaffet flere boliger. Gjennomsnittlig bostøttebeløp har fra 2008 til 2017 økt fra , - pr år til , - pr år. Utgiftene øker som følge av at antall boliger øker, at leienivået øker, og påvirkes også av beboernes evne til å dekke boutgiftene selv. Samtidig ser en at den statlige bostøtten dekker en stadig mindre del av utgiftene, og er i 2017 på om lag 38 %, mot ov er 60 % i Effekten av den statlige bostøtten har blitt lavere først og fremst fordi staten ikke har regulert boutgiftstaket i takt med leieøkningene i storbyene. I 2017 har staten innført en ny modell for beregning av boutgiftstaket som er ment å fange opp leieøkninger, men det forventes at denne nye modellen ikke vil føre til et høyere dekningsnivå for kommunen. Endringen av modellen vil gi virkning ved leieendringer fremover i tid, og vil ikke bidra til å dekke den differansen som nå er oppståt t. Videre vil datagrunnlaget for beregning av indeks kunne være usikkert og lite treffende for den reelle leieutvikling i storbyer, men dette kan bli bedre på sikt. Boutgiftstaket ble første gang indeksjustert med 1,99 % pr 01. juli De siste år ene har det vært vurdert hvorvidt den kommunale bostøtten burde vært gjenstand for større endringer, og det har i bystyresak 70/15 vært foreslått å endre regelverket for å oppnå en innstramming i ordningen. I bystyret ble det fattet følgende vedtak: Bysty ret sender saken tilbake til byrådet for videre utredning. Merknad 1 Bystyret ber byrådet utrede en ordning som ikke legger opp til at flere personer blir sosialhjelpsmottakere. Merknad 2 Bystyret ber byrådet gå i dialog med regjeringen om økning i den statlige bostøtten. Merknad 3 Bystyret støtter byrådets initiativ om å gjøre endringer i ordningene rundt den kommunale bostøtten. Dette er en komplisert og sammensatt sak med mange fasetter. Bystyret ber derfor byrådet om å lage en ny sak som tar for seg bredden i dagens ordninger samt konsekvenser aveventuelle endringer. Dette byrådet ønsker ikke å foreta en slik innstramming, og vil i all hovedsak videreføre retningslinjene slik de er pr i dag. Den kommunale bostøtten er et viktig virkemiddel for å 4

5 skape en forsvarlig økonomisk situasjon for beboerne i kommunale utleieboliger. Ved å videreføre ordningen gir vi vanskeligstilte beboere en mulighet til å etablere og opprettholde et boforhold i en god bolig, i gode bomiljø, og samtidig ha en god og forsvarlig økonomisk hverdag. Alternativet til å ha en kommunal bostøtteordning er å gi økonomisk sosialhjelp til dekning av boutgifter. Byrådet ønsker ikke å gjøre flere husstander til mottakere av økonomisk sosialhjelp. Vi skal opprettholde innsatsen for at barn, unge, voksne og eldre innbyggere opplever en hverdag i trygge og gode boområder, og sikre at alle som trenger kommunens bistand i boligspørsmål får den hjelpen de trenger. På denne måten vil vi gjennom den kommunale bostøtten bidra til utjevning av levekår, og vi sikrer et godt og treffsikkert virkemiddel til de husstander som trenger vår bistand mest. Den kommunale bostøtten har en utfordrende økonomisk utvikling. Det er viktig å intensivere påvirkningsarbeidet overfor staten, slik at den statlige bostøtteordningen i større grad kan bidra til å dekke kommunens utgifter. Samtidig viser vi i denne saken en uttalt vilje til å sikre den kommunale bostøtten i årene som kommer, og vil prioritere å utvikle tjenesten med flere boliger, og sikre gode og trygge boforhold for vanskeligstilte til tross for den utgiftsøkning dette medfører. Regelverket I bystyresak 70/15 ble det inngående redegjort for historikk og utvikling av retningslinjene for kommunal bostøtte. Retningslinjene har utviklet seg gjennom en rekke enkeltvedtak i ulike saker, og det er derfor på sin plass med et nytt og tydelig vedtak der en viser regelverket under ett, og oppdaterer ordlyd og formuleringer til dagens praksis og terminologi. For det første oppdateres % -tabellen for bruttoberegning for ett av inntektsintervallene, slik at satsen for 3-3,5 G oppjusteres til 26 % -poeng, fra 25 % -poeng. Det fremstår ulogisk at den nå er tallfestet til 25 % -poeng, samtidig som øvrige inntektsintervall er tallfestet med 2 % -poengs økning mellom satsene. Endringen vil medføre at husstander i intervallet får oppjustert grunnlag for beregning av egenandel, og vil oppleve en marginal økning i egenandel. Videre inntas et nytt avsnitt relatert til selvstendig næringsdrivende i retningslinjene. Denne gruppen har hittil ikke vært omtalt i retningslinjene, men praksis har vært på linje med det en praktiserer i NAV-sosialtjenesten ved utmåling av økonomisk sosialhjelp til dekning av boutgifter. Retningslinjene medfører da at en selvstendig næringsdrivende forutsettes å mestre boutgiftene selv, men i en oppstartsperiode på inntil 6 måneder kan kommunal bostøtte innvilges. Dersom næringsinntekten ikke er tilstrekkelig til å forsørge husstanden må vedkommende hjelpes til annen inntektsgivende aktivitet. I retningslinjenes pkt 1 tas det inn en henvisning til at kommunal bostøtte også omfatter boliger der kommunen har tilvisningsrett til boliger, på lik linje med boliger der kommunen har tildelingsrett. Tilvisningsrett er en ny ordning i Bergen kommune, de første boligene forventes å tas i bruk i En tilvisningsrett vil gi kommunen og beboer rettigheter til en utleiebolig på samme måte som en tildelingsrett etter Bergensmodellen. Forskjellen ligger i måten utbygger/eier får finansiert boligen fra Husbanken. Ved en tilvisningsavtale får utbygger kun grunnlån, ikke boligtilskudd fra Husbanken. Ordningen er dermed svært sammenfallende og parallell med tildelingsrett, og vi må unngå forskjellsbehandling slik at de husstander som får tilvist en slik bolig også kan søke om kommunal bostøtte. I regelverket har administrasjonen før justering av retningslinjer en adgang til å dispensere fra regelverket. Denne adgangen anvendes ytterst sjeldent, men det er like fullt hensiktsmessig at dispensasjoner kan gis, der det kan sikre en hensiktsmessig løsning. Denne adgangen anbefales videreført. 5

6 Under følger forslag til justerte retningslinjer i samsvar med redegjørelsen over. Retningslinjer for bostøtte i kommunale boliger 1. Søkeberettigede Kommunal bostøtte er en økonomisk støtteordning som alle som bor i en kommunal bolig kan søke. Ordningen omfatter også boliger som Bergen kommune har tildelingsrett og tilvisningsrett til, men som ikke er eiet av kommunen. Det er hovedperson på leiekontrakten som kan søke, alle andre i husstanden skal påføres søknaden med navn og personnummer. Ektefelle/samboer må også skrive under på søknaden. Det er en forutsetning at søker er bosatt i boligen, og ikke framleier den, eller oppholder seg for lengre tid i utlandet eller på ferie. Ved midlertidig opphold på institusjon, fengsel el. kan det gjøres unntak fra boplikten, men dersom oppholdet har en varighet på 6.mnd eller mer, er hovedregelen at bostøtte avslås. 2. Krav til søknad og dokumentasjon Søknaden må være tilstrekkelig utfylt og dokumentert, og det gis også tillatelse til at kommunen kan innhente/kontrollere opplysningene. Beboerne må være registrert i Folkeregisteret på adressen det søkes bostøtte for. Dersom det ikke søkes om kommunal bostøtte, eller søknaden er mangelfullt utfylt eller dokumentert, vil egenandel husleie tilsvare gjengs leie. Søker plikter å søke om bostøtte fra Husbanken. Ved underskrift på søknad om kommunal bostøtte gir søker kommunen fullmakt til å kreve at bostøtten fra Husbanken blir utbetalt til Boligetaten som refusjon på den bostøtten Bergen kommune gir. 3. Bostøtte Bostøtte utgjør differansen mellom egenandel og gjengs leie. Det gis ikke bostøtte til strøm eller varme. Dersom strøm eller varme utgjør en del av gjengs leie vil utgiften trekkes fra før beregning av bostøtte foretas. Bostøtte til samme person skal ikke gis for 2 leiligheter for samme tidsrom. Bytte av bolig må skje uten unødig opphold. Bostøtte til samme person for 2 leiligheter kan maksimalt ytes for inntil 14 dager dersom særlige forhold taler for det. 4. Beregning av egenandel Egenandelen utgjøres enten av: eller Bruttoberegning: en prosent av husstandens bruttoinntekt(jfr tabell), lagt til et standardtillegg(jfr. tabell) Nettoberegning: differansen mellom husstandens inntekt og satsen for sosialhjelp til livsopphold. Husstanden vil få den kommunale bostøtten beregnet utfra det mest gunstige alternativ over. Satsen for sosialhjelp til livsopphold er det beløpet husstanden skal ha igjen til dekning av mat, klær, telefon og lignende, etter at utgiftene til skatt og barnebidrag er trukket fra bruttoinntekten. 6

7 Egenandel, prosent av bruttoinntekt ( G = folketryg dens grunnbeløp) 0-1,5 G 1,5 2 G 2 2,5 G 2,5 3G 3 3,5G 3,5G 18 % 20 % 22 % 24 % 26 % 28 % Standardtillegg er et tillegg per kvadratmeter pr år som avspeiler standarden på leiligheten, nye leiligheter vil ha standard F, mens eldre leiligheter vil ha en lavere standard. Standardtillegg per m Kategori A B C D E1 E2 F Tillegg pr. å r kr.0 kr.12 kr.18 kr.36 kr.60 kr.60 kr.84 Utgifter til strøm, lån, påleggstrekk, bidragsgjeld og lignende tas det ikke hensyn til i beregningen. Barnetrygden beholdes uavkortet, det vil si at den ikke tas med i beregningen, mens kontantstøtten samordnes i likhet med andre inntektskilder. Det for utsettes at husstanden har utnyttet sitt inntektspotensial. Studenter ved Universitet og Høgskoler plikter å søke stipend/studielån da kommunal bostøtte ikke skal erstatte studielån. Det må også søkes om trygdeytelser, ektefelletillegg og barnetillegg der noen i husstanden har rettigheter i forhold til dette, samt barnebidrag. Er søker selvstendig næringsdrivende forutsettes det at husstanden er selvforsørget og selv kan betale sine boutgifter, og bostøtte avslås. Det kan gis bostøtte i en oppstartsfase me d varighet inntil 6 måneder. Er husstandens samlede nettoformue over kr , - for husstander på én person, over kr , - for to eller flere, legges det til 10 % av formuesbeløpet + 0,7 % av formuesbeløpet pr 1000 kr, til årsinntekten. Som grunnlag brukes opplysninger om formue fra sist kjente ligning. Utviklingshemmede i boliger øremerket denne gruppen får bostøtte beregnet uten tillegg for formue. 5. Vedtak Det fattes vedtak for opptil 1 år av gangen. For søkere med en usikker inntektssituasjon vil v edtaksperioden være kortere. Søker vil få tilsendt et vedtaksbrev hvor opplysninger om husleie, bostøtte og egenandel gis, samt hvilket inntekts -, formues - og husstandsgrunnlag vedtaket er fattet på. Søker blir opplyst om vedtakets varighet og plikten til å opplyse om endringer. Det vil også bli gitt opplysninger om klageadgangen. Dersom Boligetaten senere blir kjent med at det har skjedd endringer i grunnlaget for beregning av bostøtte, vil det fattes vedtak som går tilbake til den dato endringen skjedde, noe som innebærer et krav om tilbakebetaling av bostøtte. Dette gjelder også etterbetaling av trygdeytelser. Endringer i husleie vil vanligvis ikke medføre endring i den egenandel som skal betales, Boligetaten vil da endre vedtaket slik at bostøttebeløp et endres tilsvarende husleie endringen, og beboer trenger ikke å fremme en ny søknad. Administrasjonen kan dispensere fra ovennevnte regelverk. Vedtaket kan påklages til bystyrets klagenemd som er endelig klageinstans. 7