Økonomiavdelingen 1
Dagens tema: Budsjett og økonomistyring 1. Økonomistyring 2. Budsjett 3. Handlings- og økonomiplanprosessen 4. Budsjettrammen til virksomhetsområdene og hver virksomhet 5. Budsjettoppfølgingen 2
Økonomistyring: Planlegging og kontroll av tilgang på og bruk av ressurser Være i stand til å prioritere Kunne påvirke aktiviteter i ønsket retning Ha oversikt Ha kontroll Holde seg innenfor angitte rammer Kjenne sin egen virksomhets økonomi og handlingsrom 3
Kommunal økonomistyring: Bystyret vedtar økonomiplanen Budsjettet skal være balansert Ikke lånefinansiering av løpende drift Bruk av midler krever bevilgning 4
5
Økonomistyring i virksomheten: Virksomhetsleder har resultatansvaret for sin virksomhet. Rådmannsnivået skal være rådgiver, veileder og støttefunksjon og ha overordnet ansvar for økonomien. 6
Budsjett: Budsjett er plan/prioritering når det gjelder bruk av penger Budsjettfullmakter: Regler for flytting av budsjettmidler i løpet av året Virksomhetsleder/driftsstyret har fullmakt til å disponere eller omdisponere innenfor virksomhetens netto budsjettramme, men ikke i strid med bystyrets eller formannskapets budsjettvedtak. I praksis er virksomhetens økonomi en samlet ramme. Virksomhetens resultat eksklusiv brukerbetaling, klientutgifter og energikostnader måles i + / - 3%-rapporten. 7
Budsjettprosessen Feb./mars: Budsjettrundskriv til virksomhetene Mai: Svar fra virksomhetene/driftsstyrene Juni - september: Administrativ prosess, prioriteringer Oktober: Rådmannen legger frem forslag til årsbudsjett og økonomiplan for fireårsperioden November: Formannskapet behandler budsjettforslaget Desember: Bystyret behandler budsjettforslaget og vedtar økonomiplanen Januar: Detaljbudsjett til virksomhetene er klart 8
Budsjettrammen for 2010 Opprinnelig vedtatt budsjett for 2009 Økonomiske konsekvenser av politiske vedtak Økonomiske konsekvenser av endrede driftstiltak Økonomiske konsekvenser av investeringer 9
Budsjettforslag for 2010 Brutto 6,7 milliarder til drift 1,1 milliard til investeringer Hovedinntektskilden er skatt med 4,2 milliarder 10
Fordeling av driftsbudsjettet mellom virksomhetsområdene: Oppvekst Barnehager Skoler Ungdom og fritid Levekår Bydekkende tjenester Helse- og sosialkontor Helsestasjon og skolehelsetjenesten Fysio- /ergoterapitjenesten Barnevernstjenesten Hjemmebaserte tjenester Sykehjem BMU Kultur og byutvikling Personal og organisasjon Økonomi Kommunale foretak 11
Fordelig av budsjettet innenfor virksomhetsområdene: Fordelingsmodeller Tildelingskriterier Virksomhetens budsjett 12
Fordelingsmodeller Økonomi og budsjett Oppvekst kommunale barnehager aktivitetsbasert tilskudd/trekk (ABT) Barnehagen får et årsbudsjett basert på gitt antall treårsenheter ABT-satsen per treårsenhet er unik og basert på virksomhetens gjennomsnittlige lønnsnivå Innen den 5. i måneden etter føres trekk/tilskudd i forhold til antall treårsenheter ABT-sats, dimensjonering for treårsenheter og eventuelt trekk/tilførsel per måned finnes i BASIS Byggutgifter Moms Strøm Sentrale utgifter 13
Fordelingsmodeller Oppvekst ordinære skoler: Elevtelling, alle høstelever to ganger hvert år, november året før og mai i budsjettåret Kategorisering av elever med spesielle behov Levekår Timer Leseplikt gir årsverk Gjennomsnittlig lønnskostnad gir kronebeløp 14
Fordelingsmodeller Oppvekst ordinære skoler, særskilte budsjettildelinger Minoritetsspråklige elever og undervisning i samisk Forsterkede skoler og spesialavdelinger Utenbys elever Seniorer Kursmidler Driftsstyrehonorar Elevrelaterte driftskostnader, frukt og grønt Bygningsrelaterte driftskostnader Moms Sfo Antall barn Gjennomsnittlig lønnskostnad Grunntildeling Per plass Funksjonshemmede Levekår 15
Budsjettfordelingsmodeller levekår Aktivitetsbaserte inntekter (ABI) Bestiller utfører organisering Bestiller: Helse- og sosialkontor som gjør faglig vurdering av brukerens tjenestebehov Utfører: Kommunale sykehjem, private sykehjem er på vei inn, dagsenter og hoveddelen av avlastningsboligene for barn og unge, hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie, hjemmehjelp, miljøarbeidere, psykisk helsearbeider pluss bofellesskap for eldre og psykisk utviklingshemmede) Får betalt etter omfanget på utførte bestillinger Prisen har en lønnskomponent og en driftskomponent De ulike priskategoriene avhenger av brukernes pleietyngde Dimensjoneringen av virksomheten avhenger av brukernes vedtak og tilhørende forventede inntekter De aktivitetsbaserte inntektene overføres etterskuddsvis hver måned 16
Budsjettfordelingsmodeller levekår Tradisjonell budsjettildeling Budsjettet tar utgangspunkt i opprinnelig vedtatt budsjett året før Eventuelle tiltak (styrking) vurderes i tilknytning til arbeidet med Handlings- og økonomiplanen Andre typer bofellesskap, eksempel psykiatri Bygningsrelaterte kostnader Lønnsoppgjør: Budsjettet styrkes inneværende år. Timeprisen justeres året etter. 17
Fordelingsmodeller til bruk for resten av kommunen, eksempelvis personal og organisasjon Tradisjonell budsjettildeling Budsjettrammen tar utgangspunkt i opprinnelig vedtatt budsjett Eventuelle tiltak vurderes i tilknytning til arbeidet med Handlings- og økonomiplanen 18
Fordelingsmodeller Kommunalt foretak Stavanger Byggdrift Organisert som bestiller utfører Stavanger eiendom er hovedbestiller av tjenester fra KF Stavanger Byggdrift Budsjettet justeres i tråd med volumet hver måned Styret lager budsjettforslag som sendes til administrasjonen Budsjettforslaget fra foretakets styre samt eventuelle anførsler fra administrasjonen legges frem til behandling i bystyret 19
Fordelingsmodeller andre kommunale foretak, eksempelvis Sølvberget Styret lager budsjettforslag som sendes til administrasjonen Budsjettforslaget fra foretakets styre samt eventuelle anførsler fra administrasjonen, legges frem til behandling i bystyret 20
Muligheter og begrensninger - handlingsrommet Lønnsbudsjett Hvor mye brukes til å opprettholde aktiviteten innenfor definerte økonomiske rammer etter gjeldende lov- og avtaleverk, forskrifter og interne retningslinjer? Hvor mye er igjen til lokale prioriteringer? 21
Hvor stort er lønnsbudsjett? 1. Hvor mye tjenester skal brukerne ha etter gjeldende lov- og avtaleverk, forskrifter og interne retningslinjer? Åpningstid med aktivitet per avdeling i barnehagen Timer med fag i skolen Pleie/tjenester til klienter innen levekårsområdet Tjenester fra andre sektorer Hvilke tjenester, i hvilket omfag fra stabene 2. Hvor mye personale krever dette tjenesteomfanget etter gjeldende lov- og avtaleverk, forskrifter og interne retningslinjer? Stillingsstørrelse 3. Hva koster dette personalet etter gjeldende lov- og avtaleverk, forskrifter og interne retningslinjer? Trygderefusjonsinntekter og vikar 22
Hvor stort er driftsbudsjettet? Hvor mye brukes til kostnader som ikke kan/bør velges vekk? Hvor mye er igjen til lokale prioriteringer? 23
Periodisering, fordeling gjennom året Hvordan er budsjettet periodisert? Hvordan er de faktiske kostnadene periodisert? For å få tydelige styringssignal, bør betydelige avvik mellom periodisering av budsjettet og de faktiske kostnadene innarbeides ved å endre budsjettet. 24
Virksomheter med driftsstyret, eks. en skole, skal vedta: Årsbudsjett Handlingsplan Årsplan for skolen (og for Sfo) 25
Budsjettoppfølging: Sammenligning av regnskap og budsjett For hele kommunen 30. april og 31. august Månedlig (budsjett)oppfølging i virksomheten, et eventuelt driftsstyre holdes orientert. Analyser situasjonen for å kunne planlegge fremover. Se både på tjenestene som leveres, brukergruppen(e), ressursbruken og resultatene. Hva skal vi gå gjennom hver måned? Sammenlign med forrige måned. Lag prognose for resten av året. Betydelige avvik håndteres fortløpende. 26
Årsavslutningen Anordningsprinsippet Overføring av resultat til året etter, strykningsbestemmelsen og +/- 3% 27
Mål å bruke minst mulig tid og krefter på økonomistyringen, og samtidig ha tilstrekkelig kontroll! 28