HVORDAN UTNYTTE POTENSIALET I SELVKJØRENDE KJØRETØY?

Like dokumenter
Rapport Hvordan utnytte potensialet i selvkjørende kjøretøy? 2

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Hvilken rolle har det offentlige i fremtidens mobilitet?

Byvekstavtale NVTF

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene

Vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger i KVU for kryssing av Oslofjorden VIRKE - Samferdselskonferansen 2014

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet?

Nye teknologiske trender og betydning for mobilitet. Bård Norheim Urbanet Analyse

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

T-bane buss og trikk i Oslo

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Drivstoffavgifter, bompenger eller kollektivtransport: Hva virker best?

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

RV 19 i et byplanleggingsperspektiv

Oslopakke 3 -står den støtt?

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Betydningen av ny teknologi for oppfyllelse av nullvekstmålet en litteraturstudie

BERGEN BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Fra kollektivtrafikk til mobilitet

Fremtidens transportsystemer

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer

Oslopakke 3 is it, or can it be made more sustainable? Peter Austin Byrådsavd for byutvikling, Oslo kommune

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Nytt bomsystem i Oslo - bedre trafikkstyring og miljø?

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Reisevaneendring i Oslo og Akershus Analyser av seks trafikknutepunkter

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Revidert bymiljøavtale

Reisevaner mulig å endre!

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Autonom mobilitet i Kongsberg

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity,

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Kollektivtilbud og ny mobilitet i nye Asker kommune

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Kollektivtransporten i

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

Tankene bak rapport og strategier

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

Framtidens mobilitet tidenes mulighet for god byutvikling? Lars Ove Kvalbein Bymiljøetaten, Bergen kommune

Ny infrastruktur og grønn mobilitet på Hedmarken. Anders Tønnesen Forsker Transportøkonomisk institutt

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

For å komme frem til utviklingsretning ble det ble bestilt en scenarie- utredning for byutikling i Haugesund. Kriterier for utredning:

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Stedsutvikling og bygdepakker. Marianne Knapskog Nordlandskonferansen

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

BYUTREDNINGEN I NEDRE GLOMMA

Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Halvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As. Planlegging av ny infrastruktur

1. Revidert bymiljøavtale

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Forslag til fremtidig strategi og organisering av samferdselsområdet

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

Bedre kunnskapsgrunnlag for endret transportmiddelfordeling i byer

Rushtidsavgiften: Sosiale konsekvenser og konsekvenser for nullvekstmålet

The Oslo Study - How autonomous cars may change transport in cities. Ruter - Prosjektgruppemøte

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Effektive og miljøvennlige transportløsninger som tjener næringslivet

Restriksjoner på bilbruk og parkering

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.

NTP Transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan Hva sier denne om byene?

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Ringvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser

Ruters arbeid på fremtidens mobilitet og konsekvens for Ruters egen organisasjon

Hei, Ha en fin dag! Med vennlig hilsen. Susanne Bondevik Politisk rådgiver

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Energi- og klimakonsekvenser av moderne transportsystemer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Bypakke Nedre Glomma

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet

«Transportnett Tromsø» Arbeid med kollektivplan for Tromsø

Effekter av hovedvegutbygging i Oslo og Bergen

Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten?

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - hovedrapport

Fremtidens mobilitet og næringslivet. Per Steinar Jensen, NHO 15. November 2018

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør.

Transkript:

HVORDAN UTNYTTE POTENSIALET I SELVKJØRENDE KJØRETØY? Scenarioanalyse av selvkjørende kjøretøys betydning for mobilitet i Oslo og Akershus Anders Jordbakke, Maren Louise Salte og Bernt Sverre Mehammer, 24.08.2017 1

Innhold 1. Bakgrunn gjennomgang av litteratur 2. Scenarioene 3. Vurdering av virkninger 4. Hva er ønsket fremtidsbilde? 5. Veikart til ønsket fremtidsbilde 2

Selvkjørende kjøretøy et paradigmeskifte Personbilens kvaliteter uten parkeringsproblemer og andre ulemper Billigere transport også for de som i dag ikke har råd til egen bil Gevinster for samfunnet frigjøre arealer, økt kapasitetsutnyttelse Nøkkelen er deling Nødvendig med virkemidler for å sikre: 3 Effektivt samspill mellom rutegående tilbud og selvkjørende kjøretøy Høyt omfang av deling

Ny mobilitet bakgrunn Bilprodusenter og teknologiselskaper satser på selvkjørende kjøretøy Stor usikkerhet om tidsperspektiv Lavere kostnader transport utgjør 20 % av husholdningenes utgifter Selvkjørende kjøretøy åpner nye muligheter for deling og redusert bilhold 4

Selvkjørende kjøretøy personbilens komfort til lavere kostnader Innføring av selvkjørende kjøretøy Raskere innfasing enn introduksjon av nye EUROkrav 5

FIRE FREMTIDSBILDER 6

To dimensjoner gir fire fremtidsbilder Rutegående transport = transport med faste traséer og rutetider Selvkjørende kjøretøy - kan bestilles til individuelle reiser, eller som samkjøring 7

8

A. Høyt tilbud av rutegående transport og omfattende deling 9

A. Trafikantenes tilpasning Indre by Ytre by 10

12

B. Lavt tilbud av rutegående transport og omfattende deling 13

14

C. Lavt tilbud av rutegående transport og lav deling 15

16

D. Høyt tilbud av rutegående transport og lav deling 17

VIRKNINGER 19

Mål Virkninger sammenlignes med målene i Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus effektiv arealbruk effektiv, miljøvennlig og tilgjengelig transport med minst mulig biltrafikk trafikkvekst skal betjenes med sykkel, gåing og kollektivtransport næringslivets konkurransekraft bedres ved god framkommelighet for personer og gods 20

Virkninger KJENNETEGN VED SCENARIO GIR ULIKE VIRKNINGER OG ULIK MÅLOPPNÅELSE Transportsystemet Kjøretøyparken Biltrafikk Offentlige utgifter Forsinkelse Scenariobeskrivelse Omfang av rutegående tilbud. Omfang av deling (individuell/ samkjøring) Trafikantene Arealbruk Trafikantnytte Folkehelse Fordeling Infrastruktur (vei) Parkering 21 Byutvikling

Scenario A Scenario B Scenario C Scenario D Kjøretøypark Høy andel rutegående transport og høy deling med mye samkjøring Høy deling med mye samkjøring. Lav andel rutegående transport gir mindre reduksjon enn i A. Lav andel rutegående transport og lite samkjøring. Mange eier egne AVer. Høy andel rutegående transport og høy andel personlig eide AVer. Biltrafikk Et effektivt rutegående tilbud og omfattende deling av samkjørte enheter. Lavt tilbud av rutegående transport. Omfattende samkjøring begrenser økningen noe. Lavt tilbud av rutegående transport og mange privat eide AVer. Returkjøring av tomme kjøretøy øker trafikken. Høy andel rutegående transport og bruk av privateide AVer - ofte til knutepunkt. Tomkjøring betyr økt trafikk. Forsinkelse Høyt rutegående tilbud og stort innslag samkjøring reduserer biltrafikken. Deling med betydelig samkjøring gir mindre biltrafikk, mens lavt rutegående tilbud trekker i motsatt retning. Selvkjørende kjøretøy betyr økt veikapasitet. Privat eide AVer, tomme returreiser. Høyt rutegående tilbud og private AVer til knutepunkt demper trafikk. Offentlige utgifter 22 Store investeringer i ny infrastruktur. Reduserte personalkostnader og lavere tilbud av buss redusere offentlige utgifter noe Redusert tilbud gir lavere behov for offentlig kjøp. Sterkere konkurranse fra delte AVer Redusert tilbud gir lavere offentlig kjøp. Dyrere dør-til-dør med AVer enn i A og B Store investeringer i ny infrastruktur. Reduserte personalkostnader og lavere tilbud av buss redusere offentlige utgifter noe

Scenario A Scenario B Scenario C Scenario D Trafikantnytte Høy deling og godt rutegående tilbud reduserer transportkostnadene. Reduserte forsinkelser. Gevinsten reduseres av flere bytter. Høy deling med stor andel samkjøring reduserer transportkostnadene. Reduserte forsinkelser. Privateide AVer gir god dør-tildør-mobilitet, men øker transportkostnadene og forsinkelser Private AVer supplerer et godt rutegående tilbud som til sammen reduserer kostnader og forsinkelser. Folkehelse Lavere kostnader for dør-tildør reiser med AVer. Bedre tilbud for dør-til-knutepunkt reiser medfører reduksjon i gåing og sykling. Stor andel dør-til-dør reiser med AV betyr mindre gåing og sykling. Stor andel dør-til-dør reiser med AV betyr mindre gåing og sykling. Lavere kostnader for dør-til-dør reiser med AVer. Bedre tilbud for dør-til-knutepunkt reiser - mindre gåing og sykling. Fordeling Lavere kostnader for dør-tildør transport når det er behov for det. Lavere kostnader for dør-til-dør transport når det er behov for det. Dårligere rutegående tilbud. Lavt rutegående tilbud ulempe for grupper med lav inntekt. Lavt tilbud delte AVer Lavt tilbud delte AVer er en ulempe for lavinntektsgrupper 23

Scenario A Scenario B Scenario C Scenario D Areal infrastruktur (vei) Mindre biltrafikk og arealeffektiv infrastruktur for rutegående transport. Noe høyere biltrafikk, men bedre utnyttelse av veikapasiteten. Sterk vekst i biltrafikk, blant annet returkjøring av tomme biler. Omtrent samme biltrafikk, men bedre utnyttelse av veikapasiteten. Areal parkering Høy andel rutegående og omfattende deling reduserer behov for parkering Omfattende deling reduserer behov for parkering. Noe mer «kiss and ride» areal i tette områder enn i A. Mer biltrafikk enn i Referanse og lav deling gir noe økt behov for parkering. AVer kan parkeres i områder med lav tetthet. Biltrafikk som i Referanse og lav deling. AVer kan parkeres i områder med lav tetthet. Byutvikling Enkle og billige reiser dør-tildør. Godt rutegående tilbud motvirker spredning. Lavt rutegående tilbud og enklere og billigere reiser dørtil-dør. Dårligere rutegående tilbud enn i A og D svekker knutepunktene. Viktigere enn at lav deling motvirker spredning Godt rutegående tilbud og relativt dyre dør-til-dør reiser på grunn av lav deling motvirker byspredning. 24

HVORDAN UTNYTTE POTENSIALET I SELVKJØRENDE KJØRETØY? 25

Ønsket fremtidsbilde Deling av kjøretøyparken sentralt Rutegående transport vs. bestillingstransport Bestillingstransport best der det er plass Eksisterende tog og t-baner må utnyttes Hvor mye mer? Sykling og gåing der det er naturlig 26

Veikart til ønsket fremtidsbilde Stimuler til deling NÅ Dynamisk veiprising Revurder investeringsplanene Fortsatt streng arealpolitikk 27