Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1
Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling, 1 års statsobligasjoner. Prosent. 1. jan. 199 15. sep. 9 7 5 3 1 USA Tyskland 199 1995 5 1 9 7 5 3 1 35 3 5 15 1 Boligpriser i utvalgte land. Indeksert. 1.kv.1995 = 1. 1. kv. 1995-3. kv. 5 Norge Storbritannia Sverige Danmark USA 1995 199 1 7 Kilde: Thomson Reuters 35 3 5 15 1 5
Hvordan oppstod finanskrisen?. Verdipapirisering med komplekse og sårbare strukturer Agenter Ratingbyråer Låntakere Långiver Type I Type II Type III Sertifikater Spesialforetak Spesialforetak Spesialforetak Pengemarkedsfond Sparere Eierskap og/eller kredittlinjer Banker 3
Hvordan oppstod finanskrisen? 3. Svakheter i reguleringen av finansmarkedene Erfaringene fra finanskrisen: Kapital- og likviditetskravene var for svake For lite oppmerksomhet om risikoen i systemet som helhet Kriseløsningsregimene var mangelfulle If you don t believe in banks, they die
Basel III nye reguleringer er på vei Bankenes eiendeler og finansiering Egenkapital Større vekt på systemet som helhet Utlån - Boliglån - Næringslån Verdipapirer - Likvide - Mindre likvide Innskudd Markedsfinansiering - Kortsiktig - Langsiktig Kapital Krav om mer kapital av bedre kvalitet Høyere kapitalkrav i oppgangstider Likviditet Kvantitative krav til likviditetsbuffer og stabil finansiering 5
Fase av finanskrisen Rentedifferanse mot Tyskland 1-års statsobligasjoner. Prosentenheter. 1. jan. 7 17. jan. 1 35 3 5 Hellas Irland Portugal 35 3 5 Påslag i pengemarkedet 3-måneders løpetid. 5-dagers glidende gjennomsnitt. Prosentenheter. 1. jan. 7 17. jan. 1 3 USD (LIBOR) EURIBOR NIBOR 3 15 Spania Italia 15 1 1 1 1 5 5 Kilder: Bloomberg, Thomson Reuters og Norges Bank
Hva nå Europa? Fortsatt stor usikkerhet i markedene Flere land gjennomfører betydelige innstramminger Bankene bygger ned sine balanser og tilgangen på kreditt blir vanskeligere og dyrere Tiltak i ESB 3 års lån til banksektoren Styringsrenten redusert til 1, prosent. Annet Tiltak i EU Ny avtale: krav om strengere budsjettkontroll, stabiliseringsfondet og lån til IMF 7
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Store refinansieringsbehov i 1 Forfall av statsgjeld. Milliarder euro Italia Spania Frankrike 7 7 7 Renter Forfall Renter Forfall Renter Forfall 5 5 5 3 3 3 1 1 1 Kilde: Bloomberg
Store kostnader ved finansielle kriser BNP. Prosentvis vekst fra samme kvartal året før. Anslag for 1 fra IMF for fremvoksende økonomier og fra OECD for USA og euroområdet 1 1 - Fremvoksende økonomier - - Euroområdet USA - 7 9 1 11 1 - - Kilder: IMF og OECD 9
Norge blir påvirket gjennom flere kanaler Eksportmarkeder Svakere vekstutsikter ute Produksjonsgap 1) handelspartnere Anslag. Prosent. 1. kv. 3. kv. 1 3 1-1 - -3 - PPR /11 PPR 3/11-5 3 9 1 1) Produksjonsgapet måler den prosentvise forskjellen mellom BNP og anslått potensielt BNP hos Norges handelspartnere Kilder: IMF, Thomson Reuters og Norges Bank 3 1-1 - -3 - -5 1
Norge blir påvirket gjennom flere kanaler Eksportmarkeder Finansiering 11 1 9 7 5 3 1 Bankenes finansieringskostnader øker Prosent. 3. jan. 7 1. jan. 1 NIBOR (3 mnd effektiv) Kredittpåslag bank (5-årig obligasjon) Styringsrenten 7 9 1 11 1 Kilder: DNB Markets og Norges Bank 11 11 1 9 7 5 3 1
Norge blir påvirket gjennom flere kanaler Eksportmarkeder Kronen - nokså stabil til tross for tiltakende uro Importveid valutakurs (I-) 1). Okt. 1 jul. 1 Finansiering PPR 3/11 Q1: Q:, Valutakursen 9 Faktisk snitt hittil i Q1: 9,1 9 9 9 9 okt. 1 jan. 11 apr. 11 jul. 11 okt. 11 jan. 1 apr. 1 jul. 1 1) Stigende kurve betyr sterkere kronekurs. Dagstall (historisk) og kvartalstall (anslag for. kv. 11. kv. 1 fra PPR 3/11) 9 1
Norge blir påvirket gjennom flere kanaler Eksportmarkeder Finansiering 15 1 Petroleumsinvesteringene er høye Faste 7-priser. Milliarder kroner. 199 1. Anslag for 11-1 9 15 1 9 Valutakursen Oljepris Oljeinvesteringene 3 199 1995 199 1 7 1 13 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 13 3
Referansebanen i PPR 3/11 og PPR /11 Prosent. Vifte fra PPR /11. 1. kv.. kv. 1 Styringsrente PPR 3/11 Styringsrente PPR /11 1 1 1 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 1
Smitte fra uroen i euroområdet til norske banker Bankenes eiendeler og finansiering Utlån - Boliglån - Næringslån Verdipapirer Egenkapital Innskudd Markedsfinansiering - Kortsiktig - Langsiktig Smittekanaler: Markedsrisiko Norske banker eier lite av de mest utsatte papirene Likviditetsrisiko Finansiering dyrere og vanskeligere tilgjengelig Kredittrisiko Langvarig nedgang ute vil påvirke utlånstapene for norske banker 15
Eiendomsmarkedet er viktig for finansiell stabilitet Fordeling 1) av bankenes utlån Godt over halvparten av Prosent. Per 31. des. 1 bankenes utlån er til eiendom Næringseiendom % 3 % Øvrige utlån % Store tap på næringseiendom under bankkrisen, små tap siden Historisk sett små tap på boliglån, men stor betydning gjennom andrerundeeffekter Bolig 1) Fordeling av bankenes utlån til person- og næringsmarkedet og til utenlandske kunder Kilde: Norges Bank 1
Utfordring lengre sikt - Høy gjeldsbelastning og rask vekst i boligpriser Gjelds- og rentebelastning Prosent av disponibel inntekt. Faktisk og anslag. 1. kv. 19. kv. 1 1 5 Boligpriser i utvalgte land. Indeksert. 1.kv.1995 = 1. 1. kv. 1995 -. kv. 11 1 15 35 3 5 35 3 5 Gjeldsbelastning (høyre akse) Rentebelastning (venstre akse) 1 5 15 1 5 Norge Storbritannia Sverige Danmark USA 15 1 5 Kilder: Thomson Reuters, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 17
Tiltak for å fremme finansiell stabilitet Bankene må bli mer robuste Bankene må ha en mer robust finansieringsstruktur De store bankene må styrke kapitaldekningen Arbeidet med nytt regelverk: Innføre nye kapitalkrav Sikre nasjonalt handlingsrom i reguleringen av finansiell sektor Forbedre systemet for kriseløsning Åpenhet om bankenes finansieringsstruktur 1
Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1