Byutvikling i knutepunkt InterCity-prosjektet Karin H. Coon, fagansvarlig arkitektur og knutepunkt «Byer i nettverk og regionforstørring» - Oslo 13.11.2018
Presentasjon Om InterCity-prosjektet InterCity-prosjektets tilnærming til stasjon og knutepunktutvikling Hvordan jobber vi som statlig aktør? Eksempler fra vårt arbeid på Østfoldbanen de siste par årene og fokus i arbeidet nå. 2 Innhold
Konseptet Nytt togtilbud oftere, raskere og mer pålitelig = dobbeltspor tilpasset 250 km/t Sentral stasjonslokalisering og knutepunktutvikling - Bærekraftig by- og tettstedsutvikling - Regional utvikling: knytte bo- og arbeidsområdene godt sammen og styrke regionens attraktivitet - Fra bil til kollektiv, sykkel og gange 3 Om InterCity-prosjektet
Helhetlig tilnærming Planveileder for byområder og knutepunkter (2013) Definerer hva et InterCity-knutepunkt er og hvordan vi skal jobbe med knutepunktutvikling 4 Om InterCity-prosjektet
Fra stasjon til knutepunkt - Fokus dreies fra stasjonsbygg til stasjonen i en bymessig kontekst = knutepunktutvikling 5 InterCity-prosjektets tilnærming til stasjon og knutepunktutvikling
Knutepunktet 6 InterCity-prosjektets tilnærming til stasjon og knutepunktutvikling
Sammenheng, bevegelse og flyt - stasjon og by Sammenheng Tilgjengelighet Fremkommelighet Kompakt godt integrert i bylandskapet reisevennlig adkomst til plattformer intuitivt lett å orientere seg, universell utformet effektiv bevegelse i og gjennom knutepunktet Kortest mulig avstander til og mellom transportmidler (fotgjengere, syklende og kollektivreisende prioriteres) + Aktivitet levende område rundt stasjon Bærekraftig byutvikling. Varierte funksjoner rundt stasjonen arbeidsplasser, service og bolig som gir variasjon og liv (og trygghet) gjennom ulike tider av døgnet 7 InterCity-prosjektets tilnærming til stasjon og knutepunktutvikling
Helhetlig tilnærming - felles rammeverk Planforutsetninger for parkering (2016) Basert på Jernbaneverket/Bane NORs overordnede parkeringsstrategi, nasjonale føringer for areal og transportplanlegging, nullvekstmålet Hvor er det riktig å legge til rette for arealkrevende innfartsparkeringsplasser? Utarbeidet for alle IC-strekninger, eksempel fra Østfoldbanen 8 Hvordan jobber vi som statlig aktør?
Planforutsetning for parkering Østfoldbanen Dagens situasjon kartlegging og analyse 9
Planforutsetning for parkering Østfoldbanen Dagens situasjon kartlegging og analyse 10
Planforutsetning for parkering Østfoldbanen Dagens situasjon kartlegging og analyse 11
Planforutsetning for parkering Østfoldbanen Dagens situasjon kartlegging og analyse 12
Planforutsetning for parkering hvorfor er det sånn? Hva påvirker reisemiddelvalg? Reisetid, kostnader Hvilke alternative tilbringertransportformer har de reisende? Vil disse forutsetningene være like i når InterCity er ferdig bygget? 13
Planforutsetning for parkering - anbefaling Anbefaling 14
Helhetlig tilnærming mange aktører i knutepunktet 15 InterCity-prosjektets tilnærming til stasjon og knutepunktutvikling
Samarbeid forutsetning for å lykkes Bane NOR får ikke til et vellykket resultat alene samarbeid essensielt Hvordan? Parallelloppdrag Formelle samarbeidsavtaler 16 Hvordan jobber vi som statlig aktør?
Parallelloppdrag Fredrikstad og Sarpsborg Samarbeid mellom de offentlige knutepunktaktører Bestilling av flere uavhengige tverrfaglige team som ser på utvikling av stasjonen i en større bymessig sammenheng «Felles eiet prosjekt» beskrivelse av oppgave, mål, krav, valg av team og anbefaling til videre planarbeid Prosjektmål for parallelloppdragene: Legge til rette for en attraktiv og bærekraftig byutvikling rundt kollektivknutepunktet og for en omveltning av reisevaner der miljøvennlige transportformer blir førstevalget. Viktig samarbeidsplattform felles prosess like viktig som leveranse Sikrer bred ideutvikling - et supplement til vår egen rådgivers arbeid Medgått tid (fra planlegging til ferdigstilt evaluering): drøyt ett år 17
Fredrikstad (2016) Stasjonslokalisering ny Todelt oppgave: overordnet byplangrep (forbindelse sentrum, gang, sykkel og buss) og detaljområde rundt stasjon Fokus: Store infrastrukturprosjekter (veg og bane) møtes i nytt stasjonsområde Overordnet infrastruktur: møte mellom veg, bane og by Nye Grønli stasjonsbydel: Kollektivknutepunkt og byutviklingsområde Barrierevirkning, flyt, tilgjengelighet Sammenheng med omkringliggende områder 18
Tre scenarier Teamene fikk lik oppgave noe ulikt utgangspunkt/ plassering av stasjon (horisontalt og vertikalt) 19
Forslagene Veldig like grep på tross av ulikt utgangspunkt 20
Felles evaluering Faglige vurderinger med anbefaling til videre planarbeid Teamene gir to klare anbefalinger: nordre tangent frarådes rv. 110/fv. 109: dagens trafikkmønster endres for å kunne oppnå den utviklingen man ønsker på Grønli - ved å legge trafikken under bakken, flyttes vekk, eller endre rv. 110 og fv. 109s rolle fra veg til gate Videre samarbeid nødvendig 21
«Resultatet» - felles plan for veg og bane Legg til område for felles plan 22
4 alternative veg/banekombinasjoner utredet 23
Anbefaling forventes før jul 24
Sarpsborg (2017) Stasjonslokalisering tilnærmet lik dagens Todelt oppgave: overordnet byplangrep (forbindelse sentrum, gang, sykkel og buss) og detaljområde rundt stasjon Fokus: Forhold til sentrum - «mentalt» langt (topografi og arealbruk) > pågående sentrumsplanarbeid Buss (lite attraktivt i dag, få linjer, lav frekvens) - utfordrende å få til en linjestruktur som betjener sentrum/gågata, bussterminal og stasjon Kulturminner 25
Forslagene 26
Stasjon - sentrum Forbindelse til sentrum, plassering av atkomst (er) over/undergang Bussbetjening (en utfordring) 27
Felles evaluering Faglige vurderinger med anbefaling til videre planarbeid Mens likheter i besvarelsene gir klare anbefalinger til knutepunktaktørene, gir ulikheter mulighet for å diskutere fordeler og ulemper: f.eks hovedadkomst sentrum, over-/undergang, bussløsning Videre samarbeid nødvendig 28
Videre arbeid fokus nå Parallelloppdrag grunnlag for vår rådgivers arbeid Godt samarbeid mellom de offentlige knutepunktaktørene Usikkerhet mellom partene om hvem som har ansvar for hva hva er inkludert i IC og hva må de andre partene bidra med? (planlegging, utbygging, drift og vedlikehold) Behov for samarbeidsavtale om knutepunktutvikling med eksterne knutepunktaktører Jobber nå med grunnlag for samarbeidsavtale med utgangspunkt i Veileder for helhetlig knutepunktutvikling 29