InterCity-strekningen Tønsberg - Larvik

Transkript

1 Fylkeskommunen, : InterCity-strekningen Tønsberg - Larvik Planprogram og utredningskorridorer

2 Tema for presentasjonen InterCity-satsningen, mål og krav - Bestilling og føringer fra Stortinget - Hvilke krav og mål skal Bane NOR følge? Den offentlige planprosessen - Kort introduksjon - Status Presentasjon av korridorene i planprogrammet - Disse korridorene utredes - Disse korridorene utredes ikke Videre planprosess og høring - dette skjer i tiden fremover 2

3 InterCity-satsningen: Mål, føringer og krav 3

4 InterCity-satsingen Utfordring: Befolkningsvekst på Østlandet - Økt etterspørsel etter transport, og trengsel i byområdene Svar - Moderne jernbane og klok arealbruk Satsingen bidrar til Gode transportløsninger Velfungerende bo- og arbeidsmarked på Østlandet Et løft for regionen InterCity-satsningen er utviklingen av et godt og raskt togtilbud, og et miljøvennlig transporttilbud mellom byene på Østlandet 4

5 Oppdrag: InterCity-bestilling gitt i NTP Trinnvis tilbudsbedring og infrastrukturutvikling Innen utgangen av 2024: Sammenhengende dobbeltspor Oslo - Tønsberg Innen utgangen av 2026: bygges ut én dobbeltsporstrekning sør for Tønsberg Planlegge for at hele IC-nettet kan være ferdig utbygd til 2030

6 Føringer for kostnader og planlegging Fem prinsipper om InterCityplanlegging i Statsbudsjettet for 2015 Konklusjon: Vi kan ikke bruke midler til utredning av korridorer som ikke oppfyller Stortingets føringer. Vi kan ikke utrede alternativer som ikke er samfunnsøkonomisk gunstige. 6

7 Forutsetninger for InterCity-planleggingen Stortingets vedtak Vi forholder oss til krav om framdrift og nasjonale føringer fra Stortinget. Det betyr at bakgrunnen for våre anbefalinger og frarådinger er politisk bestemt. Hva er praktisk mulig? Grunnlaget for Bane NORs virksomhet er å skape gode transportløsninger. Det stilles strenge tekniske krav til en moderne jernbane. Sammenhengende korridor Vi må ha en sammenhengende korridor for hele strekningen Tønsberg-Larvik som svarer på nasjonale føringer og balanserer regionale og lokale behov, for at prosjektet skal kunne gjennomføres. 7

8 Effektmål for Vestfoldbanen, 1 av 3 Pålitelig og punktlig togtilbud Kort reisetid Ca. 1,5 time på strekningen Oslo-Porsgrunn Gode forbindelser og kort ventetid ved overgang til annen kollektivtrafikk Høy kapasitet og flere avganger Minst fire InterCity-tog i timen hver vei mellom Oslo og Tønsberg. Minst to InterCity avganger mellom Tønsberg og Skien Ett fjerntog i timen hver vei (Oslo-Kristiansand) Vestfoldbanen skal dimensjoneres for godstrafikk 8

9 Effektmål for Vestfoldbanen, 2 av 3 Et miljøvennlig transportsystem som reduserer utslippene av klimagasser. Et trafikksikkert transportsystem med langt lavere risiko for alvorlige ulykker enn på veiene. Begrensede inngrep vi skal i størst mulig grad begrense inngrepene i naturen, dyreliv, matjord og kulturminner. 9

10 Effektmål for Vestfoldbanen, 3 av 3 Styrke regionens attraktivitet som bo- og arbeidsplassregion Vi skal bidra til kompakte byer og tettsteder Sentralt lokaliserte kollektivknutepunkter Øke tilgjengelig mellom byene langs InterCity-korridoren og mot Oslo-området 10

11 Sammenhengende korridor Dobbeltspor på strekningen Tønsberg-Larvik må bidra til måloppnåelsen for hele ICnettet. Kommunene kan ikke se dobbeltsporet gjennom sin kommune løsrevet fra det helhetlige systemet. Reisetiden må ned! Vi skal spare over 20 minutter på strekningen Tønsberg Larvik. 11

12 Offentlig planprosess 12

13 Planprosess Planprosessen er fastlagt i plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger. Planarbeidene skal komme frem til en kommunedelplan med konsekvensutredning Bane NOR er forslagsstiller Kommunene er planmyndighet og vedtar planen 13

14 Planprogrammet hva er det? Planprogrammet: Er en «plan for planleggingen» og en avtale mellom Bane NOR og kommunene. Angir hvilke korridorer som skal utredes mellom Tønsberg og Larvik. Angir hvilke problemstillinger som skal belyses i konsekvensutredningen. 14

15 Sentrale problemstillinger i konsekvensutredningen Viktig jordbruksfylke med dyrket mark av høy kvalitet. Rik på kulturminner og kulturmiljøer. Rik flora og fauna med stort mangfold. Vanskelig grunnforhold. Viktige rekreasjonsområder Jernbaneanlegget kan komme til å berøre farleder. 15

16 Sentrale problemstillinger Vi planlegger dobbeltspor gjennom et tett befolket område med vanskelige grunnforhold. Vi skal bygge i tre byer. Stasjonene og skinnegangen krever store arealer. Lite fleksibelt spor: - Hastighet: 250 km/t mellom byene - Minste svingradius = 3600 meter - Maks stigning = 12,5 promille 16

17 Den grønne linjen viser korridor som det søkes etter dobbeltspor innenfor. Korridorbredde: 300 meter Endelig bredde dobbeltspor: meter. 17

18 Eksempel på linje for nytt dobbeltspor NB: Utredningskorr. ca 300 m bred, ferdig trasé ca

19 Eksempel på linje for nytt dobbeltspor 19

20 Forarbeid til den offentlige planprosessen Konseptvalgutredning Forstudiet For-høring av planprogram Videreutvikling Sommer/ høst 2016: Videreutvikling av korridorer og alternativer Supplerende undersøkelser 20

21 Korridorer som utredes videre 21

22 Korridorene som skal utredes videre Bidrar til kortere reisetid på hele strekningen Gir god jernbaneteknisk funksjonalitet Gjennomførbare løsninger Pålitelighet Flere avganger og økt kapasitet Har en sentral stasjonsplassering Bidrar til kompakte byer og tettsteder God tilgjengelighet for kollektivtrafikk, syklende og gående Er samfunnsøkonomisk gunstige Har akseptable investeringskostnader 22

23 Korridorer som utredes videre Tønsberg Stokke Korridor over Vear Korridor over Nøtterøy (2 alternativer, knyttet til stasjonsløsninger) 23

24 Korridorer som utredes videre Stokke - Furustad Torp vestkorridoren Unneberg-korridoren Gokstad-korridoren 24

25 Korridorer som utredes videre Furustad - Larvik Kongegata-korridoren Indre havn-korridoren 25

26 Korridorer som utredes videre Tønsberg Stokke Korridor over Vear Korridor over Nøtterøy (2 alternativer, knyttet til stasjonsløsninger) Stokke - Furustad Torp vestkorridoren Unneberg-korridoren Gokstad-korridoren Furustad - Larvik Kongegata-korridoren Indre havn-korridoren 26

27 Tønsberg Stokke Vearkorridoren og Nøtterøykorridoren: Kort reisetid på strekningen Tønsberg- Stokke Vearkorridoren unngår utfordringene med middelalderbyen der risikoen for grunnvannssenking og setningsskader er størst. Frigjør helt eller delvis jernbanesløyfa i Tønsberg og løser kryssingen av Halfdan Wilhelmsen allé. 27 NB: Utredningskorr. ca 300 m bred, ferdig trasé ca Vesentlig mindre arealbeslag av dyrkbar og dyrkamark enn korridorene som ikke utredes

28 Stokke Furustad Torp Vest - korridoren Mulighet for stasjon ved dagens flyterminal Stasjon integrert med terminalbygget, ble i forstudiet beregnet å gi stor positiv samfunnsøkonomisk nytte. Kort reisetid på strekningen Stokke - Sandefjord Unneberg - korridoren Kort reisetid på strekningen Stokke - Sandefjord Gokstad-korridoren Lengst reisetid på strekningen Stokke Sandefjord Stasjonslokalisering og knutepunkt i randsonen av dagens sentrum 28 NB: Utredningskorr. ca 300 m bred, ferdig trasé ca 15-30

29 Stokke Stokke og Sandefjord Lufthavn Stokke Alle korridororer går gjennom Stokke sentrum Stasjonen vil utredes med «variert stoppmønster», det vil si at alle tog ikke stopper på stasjonen i fremtiden. Korridor Torp vest: Stasjon, delvis nedsenket i terrenget ved dagens flyterminal. Sandefjord Torp lufthavn NB: Utredningskorr. ca 300 m bred, ferdig trasé ca 15 Korridor Unneberg / Gokstad: En permanent stasjonen etableres først når terminalen for lufthavnen flyttes til østsiden av rullebanen. Nytten av skyttelbuss fra Stokke/Sandefjord mot nytten av skyttelbuss fra en matestasjon øst for Torp før terminalen flyttes skal vurderes. 29

30 Furustad-Larvik Kongegatakorridoren Kort reisetid Sandefjord-Larvik Sentral stasjonslokalisering Unngår kulturmiljøet tilknyttet Herregården NB: Utredningskorr. ca m bred, ferdig trasé ca Indre havnkorridoren God reisetid Sentral stasjonslokalisering 30

31 31 Kartet viser korridorer som skal utredes videre

32 Korridorer som ikke skal utredes videre 32

33 Korridorer vi ikke utreder: Har vesentlig lengre reisetid Har uakseptabelt høye investeringskostnader Er samfunnsøkonomisk ugunstig vil gi vesentlig lavere samfunnsøkonomisk lønnsomhet enn øvrige alternativer Har dårlige jernbaneteknisk gjennomførbarhet ikke praktisk mulig å bygge 33

34 Disse korridorene utredes ikke videre: Senketunnel i Vearkorridoren Jarlsberg Stokke (B) Jarlsberg Torp (B) Torp Gokstad Bisjord-korridoren 34

35 Utredes ikke: Senketunnel i Vear-korridoren Senketunnel vil ikke bli utredet videre. Ikke realistisk på grunn av høye kostnader Meget utfordrende med hensyn til anleggsgjennomføring Svært uheldig vertikalkurvatur for jernbanen 35

36 Utredes ikke: Jarlsberg-Torp(B) og Jarlsberg-Stokke(B) Det er vurdert enkeltspor, dobbeltspor og ulike høyder (vertikalnivå) i jernbanesløyfa og på stasjonen. Enkeltspor forutsetter etablering av tilsving for å kunne øke kapasiteten. Dette gir et stort arealinngrep. 36

37 Jarlsberg-korridorene og Nøtterøy-korridoren etter videreutvikling Høsten 2016 er det gjennomført en videreutvikling av alternativene i forstudiet og gjort supplerende undersøkelser. Jarlsberg-korridorene Jarlsberg-korridorene har vesentlig lengre reisetid enn øvrige alternativ På grunn av grunnforhold og kompliserte konflikter med eksisterende vegsystem er kostnadsnivået for dette alternativet nå betydelig høyere enn i forstudiet Kostnadene er på nivå med øvrige korridorer, og fordelen med Jarlsberg-korridorene er borte. Nøtterøy-korridoren Alternativet har kort reisetid. Det er jobbet videre med korridoren og funnet andre tekniske løsninger. Kostnadsnivået er nå er lavere enn i forstudiet og på nivå med øvrige korridorer. Samlet gir dette nå en korridor med gunstig samfunnsøkonomisk nytte. Samlet gir dette et alternativ med lavere samfunnsøkonomisk nytte. 37

38 Jarlsbergkorridorene eksempel på utredningskorridor Jarlsberg-korridoren Vear-korridoren Nøtterøy-korridoren 38

39 Jarlsbergkorridoren og sløyfa Det er svært utfordrende å bygge langs eksisterende spor i tettbygd strøk! Dobbeltspor i sløyfa vil ha et vesentlig større arealbehov enn dagens bane. Et høyt antall eksisterende boliger vil bli berørt. Det vil være vanskelig å finne gode løsninger for veisystem og annen infrastruktur. Enkeltspor forutsetter etablering av tilsvinger for å kunne øke kapasiteten. Jarlsberg-korridoren Inngrepet i verdifull dyrket mark vil være vesentlig større enn for øvrige korridorer. 39

40 Enkeltspor i sløyfa & tilsving Løsninger som benytter sløyfa gir vesentlig dårligere reisetid. Enkeltspor forutsetter etablering av tilsvinger for oppnå kravet til kapasitet. Tilsving er et vesentlig mindre robust og fleksibel system Nordre tilsving: bygge nytt sideløp til Jarlsbergtunnelen. Dette gjør enkeltspor i sløyfa kostnadsmessig lik som de øvrige alternativene. 40

41 Jarlsbergkorridoren og sløyfa - jordbruksareal Basert på foreløpige beregninger: Jarlsberg-korridorene beslaglegger 3-4 ganger mer jordbruksareal enn de videreførte korridorene. 41

42 1B-4, Stasjon ved Korten Stasjonen vil ligge inneklemt mellom Frodeåsen / Farmannsveien og hovedvegsystemet i området. Lite tilgjengelig areal rundt stasjonen som kan gi grunnlag for knutepunktutvikling. lite tilgjengelig stasjon for gående og syklende. Stor risiko for tørrlegging av Kjellolla. Det er færre boliger og arbeidsplasser innenfor akseptabel gang- og sykkelavstand. Vil kunne føre til store inngrep i boligområdene på Solvangområdet. Det er utfordrende å finne fjelloverdekning, og deler av dette må bygges ved åpen byggegrop. 45

43 Utredes ikke: Jarlsberg-korridorene Torp - Gogstad Det er vurdert enkeltspor, dobbeltspor og ulike høyder (vertikalnivå) i jernbanesløyfa og på stasjonen. Spesielt krevende grunnforhold. Store høydeforskjeller og teknisk svært krevende Usikkerheten og risikoen er stor. Lang korridor og lang reisetid. 46

44 Utredes ikke: Bisjord-korridoren Utfordrende å få til flomsikring Omfattende omlegging av eksisterende infrastruktur Kostnader på samme nivå som øvrige korridorer i Larvik. En lengre korridor gir dårligst oppfyllelse av reisetidsmålet. Investeringskostnadene og lang reisetid gir dårligere samfunnsøkonomisk nytte enn andre vurderte korridorer i Larvik. 47

45 Videre planprosess 48

46 Videre planprosess Det er ikke ved fastsetting av planprogram vi velger alternativ og løsninger. Først etter konsekvensutredningen vet vi hvilke av korridorene og alternativene som samlet sett er best. Valg av alternativ til videre detaljering i reguleringsplan vil først skje ved vedtak av kommunedelplan. 49

47 Prosess - Planprogram Folkemøter uke mars Sandefjord, Scandic 8. mars Tønsberg, Choice 9. mars Larvik, Kulturskolen Særmøter med inviterte organisasjoner, lag og foreninger, uke Høringsfrist planprogram: 12.april 2017 Planlagt vedtak av planprogram: August/september 2017 Planprogrammet kan lastes ned fra Bane NORs nettsider: 50

48 Informasjon om InterCity Nettsider: Facebook: Bane NOR: InterCity Høringsuttalelse til: 51