Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by



Like dokumenter
Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet!

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Universell utforming. Trygt fram hele året. Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst. Foto: Knut Opeide

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gangog sykkelanlegg. Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Trygt fram hele året. Universell utforming BILDE AV GOD DRIFT. Hva ser dere her? Ingrid Øvsteng, Statens vegvesen, region øst

Foto: Knut Opeide Gående

Foto: Fredrik N. Jensen

Universell utforming av transportsystemet

Hva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010

VIKTIGE FERDSELSÅRER STORGATA

Statens vegvesen. Bruk av kunstige ledelinjer i transportsystemet - presisering

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Veifinning og orientering en evaluering av standarder og praksis

Evaluering av standarder, håndbøker og veiledere. Aud Tennøy Nils Fearnley Kjersti Visnes Øksenholt

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger

Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA

Utforming av gater Transport i by Oslo

TEK17 for planleggere Praktisk tilnærming til hvorfor planleggere bør kjenne til bestemmelser i TEK17

Detaljert vurdering av gågate

Stedsutvikling og universell utforming

Ida S. Harildstad, Vegdirektoratet. Universell utforming som kvalitetsheving av hele reisekjeden

Katja Rekilä, Vegdirektoratet. Hvordan planlegge for god drift og vedlikehold?

Universell utforming Sjekklister for anlegg i vegsystemet

5.0 Adkomst trafikkplass

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur?

Sel kommune KARTLEGGING AV UNIVERSELL UTFORMING PÅ OTTA

Drift og vedlikehold året rundt for å få flere til å gå og sykle!

TANGEN GRØNN_STREK 2010

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Registrering av infrastruktur Universell utforming av kollektivtransporten langs veg

Universell utforming. Kollektivkurs Bergen 21. januar Nina Prytz Koordinator for Universell utforming Region Vest

Ny veileder og eksempel fra en norsk kommune. Ingrid Rindal Øvsteng Rådgiver, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 30.September 2010

Byggteknisk forskrift (TEK17)

19. september Finn Aslaksen Vista Utredning AS VISTA UTREDNING AS. Lysbilde 1

Universell utforming av knutepunkter

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal , Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand

Produktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

VEGER I NYBUÅSEN. Søndergaard Rickfelt AS

Tilbakeblikk. KFU- møte Ivar Arne Devik Leder for sykkelgruppa i MP. Stasjonsutforming tenk bane bygg buss

Funksjonelle løsninger, ikke bare lovkrav - illustrerende eksempler

Drift og vedlikehold for flere gående og syklende hele året!

Registreringsskjema for universell utforming i friluftsområder

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Metodikk for å revidere planer og inspisere anlegg med hensyn til universell utforming

UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

Sel kommune. Sjekklister for universell utforming. Utgave: 00 Dato:

Prinsipper for ledelinjer

Håndbok 278: Veileder i universell utforming. Vegdirektoratet. Håndbok 278. Universell utforming av veger og gater. 3. september 2009 Side 1 av 107

4. Gyldig for: Avdeling for samfunnsutvikling, rådgivende ingeniører, entreprenører

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

Ombudets uttalelse i sak 11/2133

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Bestemmelser til detaljregulering for bolig og næring på del av gnr. 57, bnr. 122, og bolig på gnr. 57, bnr. 60 og 78, Malmheim.

UU-soner i by - resultater

Detaljregulering for Bureiservegen i Lunner kommune - merknader ved høring av planforslag - Innsigelse

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

ALLE. har rett til å komme TRYGT FRAM. Her er de nye standardene for vinterdrift av gang- og sykkelanlegg

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Produktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Pilotprosjektet for sykkel-utprøving av nye

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Vurdering av tilgjengelighet / universell utforming Asker sentrum. Eldrerådet , Ingunn Hillestad KTA/ Samferdsel

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

NY STANDARD FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER TOM HEDALEN

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune Planbestemmelser

Universell utforming og. UU og reguleringsbestemmelser. Ny plan- og bygningslov

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

E18 Bjørvika Etappe 2. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

12-6. Kommunikasjonsvei

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Produktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Formingsveileder universell utforming for Hamar sentrum INNLEDNING LOVVERK ANALYSE LØSNINGER ELEMENTER DRIFT

Dette notatet er skrevet i forbindelse med områdeplan for Unstad i Vestvågøy kommune.

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen

Verksted Retningslinjer - Uterom

a r be i d er i S t or g a ta i S on s en tr u m

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

V123 Kollektivhåndboka. Per Frøyland Vegdirektoratet Øystein Ristesund Region øst

Universell utforming

Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka

2. Reguleringsplanen omfatter følgende reguleringsformål:

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

LØVENVOLDGATA - ST.OLAVS PLASS - NOTENESGATA ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I ÅLESUND

Trondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo

Introduksjon til universell utforming

1. Innledning. 2. Revisor og revisjonsprosess. 3. Grunnlagsdokumenter for revisjonen

Transkript:

Krav og anbefalinger til universell utforming av gågate, fortau og gang/sykkelveg i tettbygde områder/by Kommunevegdagene 2011 Ingrid R. Øvsteng, Statens vegvesen, Vegdirektoratet 23.mai 2011

Vi har ulike behov til transportsystemet Illustrasjon: Miljøverndepartementet Universell utforming handler ikke om noen men alle!

Hva betyr universell utforming i transportsystemet? Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Dette betyr: Transportsystemet skal være tilgjengelig for alle Løsningene skal ikke virke stigmatiserende eller diskriminerende Flest mulig skal ha nytte av løsningene Foto: Knut Opeide

Tilrettelegging for bevegelse Korte avstander Slett overflate enkel å gå/trille på Stigninger bør være så slake som mulig Unngå nivåsprang Gode hvilemuligheter i ventearealer og ved lange avstander Plass til passasje og tilkomst Utstyr som alle kan nå Korte avstander mellom transportmidlene på Strømmen stasjon. Foto: Finn Aslaksen

Tilrettelegging for miljø Allergifremkallende planter bør unngås der trafikantene ferdes Røyking bør unngås på holdeplasser og ved inngangspartier Transportmidler bør ha avdelinger uten kjæledyr Sikre rutiner for drift og vedlikehold av grønne områder Materialer i transportmidler bør være lette å holde rene Unngå kjemikalier som er allergifremkallende Foto: Statens vegvesen Foto: Giselle Jensen, Statens vegvesen

Tilrettelegging for orientering Forutsigbarhet Gangarealer fri for hindringer Overflater som informerer om bruken Informasjon gitt på flere måter (for eksempel skilt) Belysning som letter orienteringen og øker tryggheten Foto: Knut Opeide

Stigningsforhold og tverrfall (sentrumsområder) Stigning: Lengde <3m: 1:12 Lengde >3m: 1:20 Redusert anbefaling for turveg Tverrfall: maks 2% Nivåsprang: maks 2 cm +/- 3 mm Foto: Knut Opeide

Arealet deles i soner Veggsone (0,5 1m) Gågate og fortau Ferdselssone (minst 2 m, men i praksis bredere) Møbleringssone Kantsteinssone (min 0,5m) - fortau Stigning i henhold til anbefalingene Tverrfall: 2% Bevisst bruk av ulike dekker etablere naturlige ledelinjer og sikre god framkommelighet Utforming og plassering av elementer og utstyr Belysning: Minst 50 lux. Unngå up-lights i ferdselsog møbleringssone

Materialbruk og elementer Ulike materialer i de ulike sonene Ferdselssone: Slett og jevnt, uten nivåforskjeller Møbleringssone: Mer ujevnt, men må kunne komme til benker etc. Etabler naturlige ledelinjer Benker, belysning, sykkelparkering etc plassers i møbleringssonene Benker bør ha en sittehøyde på 45 cm, ha ryggstøtte og armlener Belysning bør understøtte gangretning og være på minst 50 lux. Unngå up-ligths i ferdsels- og møbleringssone Skille gående og syklende?

Foto: Knut Opeide

Gang- og sykkelveger Stigning så liten som mulig, jf. anbefalingene Bredde i henhold til trafikkmengde (HB 017) Fast underlag Tydelig avgrensning mot sideareal naturlig ledelinje Naturlig ledelinje/avgrensning føres over åpne plasser etc Skilting og god belysning (50 lux) Elementer plasseres utenfor gangvegen Foto: Knut Opeide

Foto: Knut Opeide

Litt mer om ledelinjer gågate, fortau og gang/sykkelveg Etabler naturlige ledelinjer så langt det lar seg gjøre! Bruk kunstige for å Markere spesielt viktige punkt/steder Krysningspunkter Bussholdeplasser Kompensere for feilinformasjon Åpne plasser? Foto: Knut Opeide

Eksempel på kunstig ledelinje ved gangfelt Standard utforming på fortau Utforming når gangveg skal krysse kjøreveg

Foto: Ole Th. Bommen

Foto: Ragnar Gløsfjeld

Foto: Bjørn Kåre Steinseth

Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater Håndbok på nivå 2 i Statens vegvesens håndbokserie Tilgjengelig på vegvesen.no

Takk for oppmerksomheten!