Verksted Retningslinjer - Uterom

Transkript

1 Verksted Retningslinjer - Uterom 1. Bakgrunn: Målsetning 2. Retningslinjene 3. De fysiske rammene 4. Viktige problemstillinger 5. Eksempler gjennom tiden Retningslinjene omfatter all bruk av kommunalt uterom til salg, torghandel, stands, fortaussalg, mat fra salgsvogner, uteservering med mer. Uteservering vil være videre tema for denne presentasjonen

2 1 BAKGRUNN Målsetning 2

3 Bakgrunn Målsetninger for retningslinjene Det ble sent i 2011 tatt initiativ til en gjennomgang av gjeldende regulering og forvaltningsregime knyttet til bruk av offentlige uterom. I januar 2012 ga bystyrekomite for byutvikling og kultur tilslutning til et prosjekt som skulle sikre: Helhetlig forvaltning av offentlige uterom i sentrum, i forståelse med sentrale aktører. Forvaltning som stimulerer til økt bruk av offentlige uterom. Forutsigbarhet, effektive søknadsprosedyrer og god informasjon for de som ønsker å bruke offentlige uterom i sentrum. Retningslinjer for salg og aktivitet ble vedtatt av Bystyret i sak 10/14 Tilrettelegging for økt bruk av offentlige uterom

4 2 RETNINGSLINJENE Forholdet til utleie. Uteservering generelt 4

5 Grunnlag for utleie og bruk Drammen kommune kan som grunneier og forvalter av arealene låne eller leie ut uteområdene til forskjellige typer arrangement, ulike former for handel, uteservering, stands og/eller annen næringsvirksomhet. Utleie kan først skje etter forutgående søknad, og leieforholdet reguleres deretter av disse retningslinjene eller gjennom spesielle avtaler som inngås mellom søker og kommunen. Utleie er etter privatrettslige regler, på lik linje som andre grunneiere

6 Serveringssted Det stilles høyere krav til møblering av serveringssteder enn til salgsplasser. Møbleringen må ha en utforming og utførelse som gir et tydelig og stabilt skille mellom serveringsareal og ferdselsareal. Drammen Bystyre har fastsatt særskilte retningslinjer for materialbruk og utforming. Kravene framgår av eget vedlegg til retningslinjene. Møbleringskrav i vedlegg

7 Leieperioder og priser Det kan skilles mellom sommerservering og vinterservering. Sommersesongen varer normalt fra 1.4. til 30.9, kan endres dersom værforholdene tilsier det. Uteservering i vintersesongen tillates normalt ikke uten særskilt vurdering. Det er utarbeidet eget prisregulativ for bruk av uterom. Leiesatsene fastsettes av Bystyret ved behandling av budsjett

8 Leieavtale Det skrives leieavtale med hvert serveringssted. Avtaler inngås etter privatrettslige regler. Normalt en avtale for hver sesong. Veiavdelingen har i det siste inngått flere helårsavtaler etter ønsker fra leietagere

9 3 DE FYSISKE RAMMENE Rommet for fleksibilitet 9

10 Areal for uteservering jf retningslinjene salg og aktivitet Areal for uteservering defineres som et avgrenset område på kommunalt areal i direkte tilknytning til etablert næring i tilgrensende lokale (bygning) eller som selvstendig driftsenhet. Arealet kan bestemmes som permanent eller midlertidig

11 Areal for uteservering jf Retningslinjer for utforming og plassering av uteservering og utendørs salg Prinsippene for universell utforming skal alltid legges til grunn for utforming av offentlige oppholdsarealer. Det skal være minimum 2m fri passasje for gående og rullestolbrukere på fortau, beliggende mot kjørebane. Gjerdestøtte eller gjerdefot må ikke redusere den frie passasjen. I vinterhalvåret, fra til 31.03, økes kravet til fri passasje til 2,5 meter pga. snøopplag og brøyting. Plassering av barnevogner, sykler med mer må ikke forhindre fri framkommelighet på arealene avsatt til ferdsel. For gangområder, som gågater og torg skal bredden tilpasses de konkrete detaljløsninger på stedet. Det skal være fri gangsone på begge sider av ledelinjene.

12 4 VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER 12

13 Utleie og byliv for hvem? Byutstyr i tradisjonelle møbleringssoner, sykkelstativ, krakker, trær og søppelkasser. Skal dette bygges igjen eller skal de ha sin opprinnelige funksjon? Vinterhalvåret «Fortau» med gatevarme for å sikre bar ferdsel. Benyttes som uteservering, ikke tilgjengelig for de det var bygget for, gående. Rullevennlig dekke som heller eller skåret brustein, eller tilby de gående og rullende de områdene som ikke er tilrettelagt på like god måte? Universell utforming ferdsel for alle?

14 Ting flytter på seg Hindrer ferdsel da man har minimumsløsninger for passasje

15 5 EKSEMPLER GJENNOM TIDEN 15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26 Velkommen til sentrum