Lkal Energiutredning 2007 Alvdal Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2007
Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær utrede, årlig ppdatere g ffentliggjøre en energiutredning fr hver enkelt kmmune i knsesjnsmrådet. Intensjnen med frskriften, er at lkale energiutredninger skal være med på å øke kunnskapen m lkal energifrsyning, stasjnær energibruk g alternativer på dette mrådet. Den skal gså være med å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Den lkale energiutredningen skal beskrive dagens energisystem, sammensetning av energibærere/brukere i kmmunen med statistikk fr prduksjn, verføring g bruk av stasjnær energi. Den skal gså innehlde en vurdering av frventet stasjnær energibruk de neste ti årene g den skal gså beskrive de mest aktuelle energiløsningene i mråder med vesentlig endring i energietterspørselen. Sm mrådeknsesjnær, er Nrd-Østerdal Kraftlag ansvarlig fr lkal energiutredning i kmmunene, Os, Tlga, Tynset, Alvdal, Flldal g Rendalen. Disse vil bli ppdatert årlig g legges ut på NØK sine internettsider; www.nk.n. Både mrådeknsesjnærer g kmmuner har viktige rller å ivareta i frhld til valg av lkale energiløsninger. Et gdt samarbeid mellm disse aktørene vil være vesentlig fr å ppnå rasjnelle lkale energiløsninger. Energiutredninger skal være et hjelpemiddel i kmmunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhanger vil være et viktig tema. Prsessen med å utarbeide lkale energiutredninger, sm blant annet innebærer et årlig møte mellm kmmune g lkalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet g bedre dialg m lkale energispørsmål [3]. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 2 av 48
Sammendrag. I likhet med resten av landet, har bruken av elektrisk energi økt i Nrd-Østerdal Kraftlag (NØK) sitt knsesjnsmråde de siste ti årene g gjennmsnittlig økning i periden 1993-2006 er på 0,6 %. Fr Alvdal Kmmune er økningen ca. 0,5 % pr. år. Nasjnale mål, Regjeringen har fastslått at det er slutt på de stre vannkraftutbyggingene i Nrge, men hvis bruken av elektrisk energi frtsetter å stige i samme temp sm de siste ti årene, vil mengde etterspurt elektrisk energi, snart verstige prduksjnskapasiteten i landet. Ca 70 % av ppvarming av bliger i Nrge gjøres med elektrisitet g dette er unikt. Ingen andre land bruker så mye elektrisk energi til ppvarming av bygninger. Regjeringen har derfr satt sm mål, at satsingen gjennm Enva på sparing g vergang til nye frnybare energikilder, ttalt skal bidra med 10 TWh innen 2010. Årlig skal det prduseres 3 TWh vindkraft g 4 TWh vannbåren varme basert på frnybare kilder. Den lkale energiutredningen skal i denne prsessen være et virkemiddel fr å bevisstgjøre kmmunene g deres innbyggere, slik at regjeringen kan nå sitt mål. Energifrbruket i Alvdal Kmmune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet (ca. 70,5 % i snitt 1991, 1995 g 2000-2003) g frsyning skjer hvedsaklig gjennm Alvdal Transfrmatrstasjn. Resten av energibruken er frdelt på ved, treavfall, bimasse (21,2 %), diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat (6,5 %), bensin, parafin (0,9 %) g gass (0,4 %). Disse tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, mens tallene fr elektrisitet er fra NØK. Lkale tiltak. Elektrisk energi: NØK har per 01.01.2007 g i uverskuelig fremtid ingen flaskehalser i sitt frdelingsnett g den elektriske frsyningen i kmmunen er stabil. Enøk g alternativ energi: Det er bevilget midler til bivarme ved Alvdal Sjukeheim. Per 08.12.2004 er følgende bygninger tilknyttet felles fjernvarme fra Alvdal Sjukeheim: msrgsbliger, hybelhus, 6 stk. aldersbliger, gammel sjukestue g Alvdal Sjukeheim. Ptesial til varmepumpeanlegg på prsessavløp fra Synnøve Finden skal utredes/undersøkes. Små vannkraftverk: Til sammen er det kartlagt ptensial fr 9 små vannkraftverk i Alvdal kmmune, med samlet installert effekt på 9,0 MW g beregnet årsprduksjn på 30,8 GWh. Dette tilsvarer ca. 64 % av gjennmsnittlig årlig bruk av elektrisk energi i Alvdal kmmune i periden 1993-2004 (48,3 GWh). Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 3 av 48
1. Frmål lkal energiutredning... 6 2. Aktører g rller... 7 2.1 Aktører... 8 3. Ulike energiløsninger, verføring g bruk... 16 3.1 Elektrisk energi - vann... 16 3.2 Bienergi... 17 3.3 Varmepumpe... 19 3.4 Petrleumsprdukter... 20 3.5 Spillvarme... 20 3.6 Slenergi... 21 3.7 Naturgass... 21 3.8 Vindkraft... 22 3.9 Ulike tiltak fr å effektivvisere g redusere energibruk... 23 3.9.1 Endring av hldninger... 23 3.9.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger.... 24 3.9.3 Bruk av alternativ energi... 24 4. Status g prgnser fr energiprduksjn, verføring g bruk... 25 4.1 Energiverføring... 25 4.1.1 Elektrisitet... 25 4.1.2 Andre energikilder... 25 4.2 Kraftprduksjn... 25 4.3 Status fr bruk av energi... 26 4.3.1 Elektrisk energi fr hele frdelingsnettet... 26 4.3.2 Elektrisk energi fr Alvdal Kmmune... 28 4.3.3 Energistatistikk fra Statistisk sentralbyrå.... 29 4.3.4 Ttal Energibruk fr Alvdal Kmmune... 31 4.3.5 Oversikt ver ttal energibruk Alvdal Kmmune 1991-2001... 32 4.4 Prgnser fr de ulike energibrukerne... 33 5. Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak... 36 5.1 De internasjnale energirammene... 36 5.2 De nasjnale energirammene... 38 5.3 Frdeling av nasjnal stasjnær energibruk... 39 5.2. Lkale energirammer (Alvdal Kmmune).... 43 5.2.1 Kapasitet i verføring av effekt (kw)... 43 5.2.3 Reduksjn av energifrbruk... 43 5.2.4 Erstatting av elektrisitet med alternativ energi.... 43 5.2.5 Samhandling mellm kmmunen g energiaktører... 44 6. Små vannkraftverk... 45 6.1 Innledning... 45 6.2 Frhld sm begrenser utnyttelsen av ressursen... 45 6.3 Samla plan fr vassdrag... 46 6.4 Ptensial fr små vannkraftverk i Alvdal kmmune... 47 Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 4 av 48
Kilder:... 48 Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 5 av 48
1. Frmål lkal energiutredning Energilven, lv m prduksjn, mfrming, verføring, msetning, frdeling g bruk av energi m.m, trådte i kraft 1. januar 1991 g la grunnlaget fr en markedsbasert prduksjn g msetning av kraft. Denne gir rammene fr rganisering av kraftfrsyning i Nrge. I følge energilvens 5 B - 1 plikter knsesjnærer å delta i energiplanlegging. Knsesjnær er selskap sm har mrådeknsesjn utpekt av departementet. Tradisjnelt sett er dette energiverk. Områdeknsesjn er en generell tillatelse til å bygge g drive anlegg fr frdeling av elektrisk energi innenfr et avgrenset gegrafisk mråde g er et naturlig mnpl sm er kntrllert av Nrges Vassdrags g Energidirektrat (NVE). Områdeknsesjnæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfr det gegrafiske mrådet sm knsesjnen gjelder fr. Ordningen gjelder fr frdelingsanlegg med spenning mellm 1 g 22 kv. Departementene har myndighet gjennm energilvens 7-6 til å gjennmføre g utfylle lvens g dens virkemråde g lje g energidepartementet har gjennm NVE laget en frskrift m energiutredninger sm trådte i kraft 01.01.2003. Frskriften mhandler t deler, nemlig en reginal g lkal del. Den reginale kalles kraftsystemutredning g den lkale kalles lkal energiutredning. Den reginale utredning er en langsiktig samfunnsøknmisk plan fr utnyttelse av elektrisk energi på reginalt mrådebasis. Frhldet fr lkal energiutredning er litt annerledes: Frmålet med lkal energiutredning er å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Det kan fr eksempel bygges ut distribusjnsnett fr både elektrisk kraft, vannbåren varme g andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kstnadseffektive g miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å ptimalisere samhandlingen mellm de ulike energiaktører sm er invlvert slik at slik at de rette beslutningene blir gjrt til rett tid. Nrd-Østerdal Kraftlag er mrådeknsesjnær i Alvdal kmmune g har derfr ansvaret fr lkal energiutredning i dette mrådet. Alvdal Kmmune har gså vært invlvert i utfrming g gjennmføring av utredningen. Rllefrdeling mellm aktørene er mtalt mer i kapittel 2. I følge frskriften skal det avhldes et årlig ffisielt møte. Dette blir avhldt i februar 2007 g prtkll blir da vedlagt til denne utredningen. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 6 av 48
Utredningssamarbeidet er en kntinuerlig prsess sm startet i 2004 g vil frtsette i årene fremver. Hvis en har innspill til utredningen kan følgende kntaktes: Navn Firma Telefn E-pst Kai Ståle Hlten Nrd-Østerdal Kraftlag 62 70 07 36 kai-staale.hlten@nk.n Arne Helset Alvdal Kmmune 62 48 90 30 arne.helset@alvdal.kmmune.n 2. Aktører g rller Sm vi mtalte i kapittel 1 er nettselskapene pålagt til å utarbeide en lkal energiutredning. Fr nen vil dette kanskje virke litt merkverdig da fkus i utredningen er å utnytte samfunnsmessige energiløsninger sm gjerne går på bekstning av elektrisitet. Men sm vi har vært inne på under kapittel 1, Frmål lkal energiutredning, representerer utredningen klare muligheter fr energiverkene, samtidig sm selskapene er mnplbaserte g har krav på seg til samfunnsøknmisk tankegang. Kmmunene på sin side bør ha en udiskutabel sentral rlle i utarbeidelse av en lkal energiutredning. Gjennm Plan g bygningslven skal kmmunene lage kmmuneplaner med arealdel g tilhørende reguleringsplaner, bebyggelsesplaner g eventuelle temaplaner hvr planlegging av infrastruktur skal inngå. Selv m lven er lite knkret med hensyn på å lage energiplaner bør dette være en viktig del av infrastrukturen. I frmålsparagrafen til PBL, 2, heter det: "gjennm planlegging g ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal lven legge til rette fr at arealbruk g bebyggelse blir til størst mulig gagn fr den enkelte g samfunnet". 9-3 mtaler samarbeidsplikt fr andre ffentlige rganer Organer sm har ppgaver vedrørende ressursutnytting, vernetiltak, utbygging eller ssial g kulturell utvikling innenfr kmmunens mråde, skal gi kmmunen nødvendig hjelp i planleggingsarbeidet. Slike rganer skal etter anmdning fra kmmunen delta i rådgivende utvalg sm kmmunestyret ppretter til å fremme samarbeid m planleggingsvirksmheten. Etter at kmmunen g vedkmmende rgan har uttalt seg, kan departementet frita fylkeskmmunalt eller statlig rgan fra å delta i slike samarbeidsutvalg. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 7 av 48
16. gir et pålegg m samarbeid g krdinering av planarbeid Planleggingsmyndighetene i stat, fylkeskmmune g kmmune skal fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet drive en aktiv pplysningsvirksmhet verfr ffentligheten m planleggingsvirksmheten etter lven. Berørte enkeltpersner g grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprsessen Gjennm arealplanleggingen er det mulig fr kmmunen å sikre at bligbebyggelse, industri g annen virksmhet plasseres slik at en får en ttalt sett best mulig areal- g ressursutnyttelse, inkludert bruk av energi. Etter dagens lvgivning kan kmmunen sm reguleringsmyndighet i begrenset grad gi reguleringsbestemmelser sm påbyr bestemte varmeløsninger fr enkeltbygg eller utbyggingsmråder, eksempelvis at det skal være vannbåren varme i alle bygg i et avgrenset mråde. Kmmunene kan pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, men dette frutsetter at det er gitt fjernvarmeknsesjn fr det aktuelle mrådet. I egenskap sm tmteeier eller planmyndighet kan kmmunen gi føringer m energiløsninger, gjennm utbyggingsavtaler/planer kan slike løsninger fastsettes. Pålegg i fremtiden?: I 2004 vil det sannsynligvis bli vedtatt en ny plan g bygningslv.(7) På bakgrunn av frslag g utredninger tegner følgende bilde seg frem: I planlvutvalgets utkast til ny planlv vil det kmme klarere frem at planlegging fr effektiv g miljøvennlig energibruk må taes pp sm en viktig ppgave i kmmuner g fylker. Kan sette særskilte krav til energiløsninger, krav til energiinfrastruktur g tilknytningsplikt. 2.1 Aktører A/L Nrd-Østerdal Kraftlag ble etablert 1. ktber 1944 g er et andelslag hvr m lag 88 % av andelene eies av private g 12 % av det ffentlige. Antall årsverk i 2006 var 44, frdelt på 49 ansatte g msetningen var fr samme peride på 147,5 milliner krner. A/L Nrd-Østerdal Kraftlag eier 33 % av Østerdalen Kraftprduksjn AS (ØKAS), hvr kraftverkene Skjefstadfssen, Einunna g Sølna inngår. Eierandelen representerer en midlere årsprduksjn på 63 GWh. Nettvirksmheten har sm hvedppgave å drifte, vedlikehlde g frnye ca. 2 400 km ledningsnett. Ttalt er det i underkant av 10 000 nettkunder. Energitransprten i nettet var i 2006 på 262 GWH mt 263 GWh i 2005. Av dette utgjrde nettap 14,8 GWh (5,7 %). Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 8 av 48
Sm knsesjnær, er Nrd-Østerdal Kraftlag ansvarlig fr gjennmføring av den lkale energiutredningen. Nrd-Østerdal Kraftlag har gjennm ingeniør Kai Ståle Hlten, ledet arbeidet med utredningen g har ansvaret gså fr: Ιnnkalling g krdinering mellm aktørene. Krdinering g verlevering av rapprt til kraftsystemansvarlig i reginen. Overlevering av rapprt til NVE Offentliggjøre referater. Dette gjøres via hjemmeside (www.nk.n) på internett. Alvdal kmmune Alvdal kmmune ligger i en regin, sm heter Nrd-Østerdal. Reginen blir gså kalt Fjellreginen g består i tillegg til Alvdal av kmmunene Flldal, Rendalen, Tynset, Tlga, Os g Rørs (Sør-Trøndelag). Alvdal Kmmune grenser til kmmunene Rendalen, Str-Elvdal, Flldal g Tynset. Basisnæringa er jrdbruk med hvedvekt på mjølk- g kjøttprduksjn, men industri- g servicenæring har gså str betydning fr lkalsamfunnet. Bsetting Kmmunen dekker et areal på 943 km 2 g er inndelt i 2 delmråder, Steigen g Plassen. Per 01.01.2005 hadde kmmunen 2 416 innbyggere, hvr 1 362 var bsatt på Steigen, 1 033 på Plassen g 21 hadde uppgitt bsted. Dette gir et snitt på 2,6 persner bsatt pr. km 2. Snittet fr Hedmark fylke er 6,9 persner pr. km 2 g fr landet er det 14,1 persner pr. km 2. Bsettingsmønster er vist på neste side (side 10) mens grunnkretser, delmråder g tettsteder er vist på side 11 g 12. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 9 av 48
Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 10 av 48
Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 11 av 48
Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 12 av 48
Beflkning Fra 1990 til 2004 har det vært en økning på 8 persner (0,3 %) i beflkningstallet i kmmunen g i denne periden har innbyggertallet vært frhldsvis stabilt. Basert på dette har Statistisk Sentralbyrå laget en prgnse fr beflkningsutviklingen i kmmunen. Denne er vist i tabellen g på figuren under. 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Fødselsverskudd -5 10-19 -7-12 -1-7 -3 10-1 0 2-2 -7-4 Nettflytting inkl. inn- g utvandring 1-7 25-9 17 0 0-2 -8 4-3 1 11 9 15 Flketilvekst -4 3 6-16 5-1 -7-5 2 3-3 3 9 2 11 Tabell 2.1 Basert på tallene i denne tabellen, er det laget en prgnse fr fremtidig beflkningsutvikling i Alvdal kmmune. Figur 2.1 Beflkningsutvikling i Alvdal kmmune 1995-2025, basert på fremskriving av alternativ middels vekst. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 13 av 48
Fjellreginen Interkmmunale Avfallsselskap AS (FIAS), er et kmmunalt eid aksjeselskap med kmmunene Hltålen, Rørs, Os, Tlga, Tynset, Alvdal, Flldal, Rendalen, Str-Elvdal g Engerdal sm eiere. Selskapet ble stiftet i 1996 g mdannet til aksjeselskap den 31. mai 2002, med virkning fra 1. januar 2002. Virksmhetens art FIAS skal ivareta kmmunenes ppgaver innen innsamling g behandling av avfall fra hushldninger, hytter g fritidseiendmmer. Kmmunene står selv fr frvaltningsmessige ppgaver sm fastsetting av gebyrer g innkreving av disse. FIAS har det krdinerende ansvar fr renvasjnssektren i reginen, g skal ivareta eierkmmunenes perative ppgaver. Selskapets administrasjn har kntr på Tlga. FIAS frestår både tjenesteprduksjn g avfallsbehandling g ivaretar både hushldningsrenvasjn inkludert fritidsbliger g næringsrenvasjn. FIAS leverer gså renvasjnstjenester til næringslivet i reginen. Fra 1. januar 2005 leveres disse tjenestene under merkevarenavnet Anlegg FIAS har minst ett betjent mttaksanlegg fr alle typer vanlig avfall i hver kmmune. I Rendalen g Tynset er det t slike anlegg. I tillegg er det fra t til fem ubetjente mttaksanlegg fr et utvalg avfallsfraksjner i hver kmmune. Det er ett sentralanlegg fr srtering g mlasting av restavfall, grvavfall, papp m.m. Det ligger på Eid i Tlga kmmune. FIAS driver gså rutegående innsamling av avfall. Til dette benyttes eksterne transprtører på kntrakt. FIAS har ikke egne anlegg fr sluttbehandling av avfall. Alt avfall leveres til eksterne mttakere. Ttalt ble 14 000 tnn avfall behandlet dette året. 90% gikk til gjenvinning hvrav 40% til materialgjenvinning g 50 % til energigjenvinning. Alvdal kmmune FIAS har tre returpunkt g en gjenvinningsstasjn i Alvdal kmmune. Plassering er vist på skissen under: Returpunkt 1) Gjelten bru, Plassen industrimråde 2) Steia, sentrum Gjenvinningsstasjn 3) Plassen industrimråde Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 14 av 48
Energigjenvinning av avfall FIAS har sendt restavfallet til energigjenvinning i flere år. Fr tiden skjer energigjenvinningen ved E-On (tidligere AB Sydkraft) sitt anlegg i Nrköping g transprt av avfall til energigjenvinning fra Alvdal kmmune var i 2004 på 706 tnn restavfall. I tillegg ble det levert 83 tnn trevirke, sm gså er en ptensiell energikilde. Trevirket blir i dag kvernet g brukt til masse i kmpst ved FIAS sitt anlegg på Trpet (Tlga). Mengdene avfall pr. kmmune er beregnet, da FIAS ikke fører nøyaktig statistikk fr hver kmmune (ttal mengde frdelt på kmmunene etter beflkningsandel). Bente Streng ved Trndheim Energiverk (TEV), pplyser at frbrenning av 1 kg restavfall, gir i snitt 2,5 kwh utnyttbar energi. Dette er erfaringstall fra TEV sin varmesentral på Heimdal. Frbrenning av 706 tnn restavfall fra Alvdal kmmune, vil ut fra disse tallene gi 1,77 GWh utnyttbar energi. Frbrenning av 1 kg ved, gir 4,3 kwh. Dette gjelder når veden har en fuktighet på ca 20 % (når vi bruker hele kubben sm brennmateriale) g dersm vi kunne fyre i et ildsted med 100 % effekt g utnyttelse. Hvis vi legger inn sm frutsetning at vi har en frbrenningsvn med 80 % utnyttelse, vil 83 tnn trevirke fra Alvdal kmmune kunne gi 290 MWh, eller 0,29 GWh utnyttbar energi. Til sammen ble dermed 2,05 GWh med ptensiell energi fraktet ut av Alvdal kmmune i frm av avfall i 2004. Det er en energimengde tilsvarende den ttale bruken av elektrisk energi fr 82 gjennmsnittlige hushldninger (25 000 kwh/år), eller 15,9 % av all bruk av elektrisk energi sm gikk til hushldninger i Alvdal kmmune i 2004 (12,9 GWh). Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 15 av 48
3. Ulike energiløsninger, verføring g bruk Samfunnet er i dag g vil gså i fremtiden være fullstendig avhengig av energi fr å fungere. Energi er en knapphetsfaktr g bør frvaltes på en samfunnsmessig måte. Det er derfr viktig å utnytte de muligheter sm finnes fr å drive ptimal energiutnyttelse. Dette kapittelet skal mtale de energiløsningene sm eksisterer i dag. Dette fr å klargjøre hvilke muligheter en har fr å lage en rasjnell plan fr utnyttelse av energi, samt skape en naturlig vergang til senere kapitler. Hvilke energiløsninger har vi? Hva krever de? Frdeler/begrensninger med de ulike metder. Hvilke tiltak har vi verfr brukeren? Stffet i dette kapittelet er hentet fra referanse 8, 9 g 11. Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir fr høye g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger sm fjernvarme er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. 3.1 Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er mdannet energi fra kilder sm vann, kjernekraft, varme g gass. I Nrge er det vann sm anvendes gjennm vannkraftverk. Den elektriske energien må verføres til frbruker via et eget nett gjennm små tap til mgivelsene. Blig, næringsbygg g annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning g strømfrsyning av apparater sm støvsuger, kmfyr, tv, vide, pc etc. Oppvarming av bliger g næringsbygg bruker hvedsakelig gså elektrisitet sm energikilde, sm er et særpreg i Nrge i frhld til land i Eurpa. Mini g mikrkraftverk er små vannkraftverk sm har blitt ppulære de siste årene. Frdeler: Allerede etablert en infrastruktur. Gd erfaring. Kstnadseffektiv metde. Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget gd løsning. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 16 av 48
Ulemper: Infrastrukturen krever arealmessig str plass. Vann sm kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktr i Nrge. Ved nrmalår med nedbør g med et rimelig høyt frbruk av strøm, frbrukes mer elektrisk energi enn vi kan prdusere g det er ikke plitisk stemning pr. i dag fr å bygge ut nye vannkraftverk. 3.2 Bienergi Denne energien prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Fredlet bibrensel er typisk pellets g briketter g mer energieffektiv enn tradisjnell ved. Se figur 3.1. Figur 3.1 Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. Denne kan verføres via et nett fra prduksjnssted, men kan gså frbrennes på stedet. Eksempel på prduksjn, distribusjn g bruk: Avfallsfrbrenning blir brukt til ppvarming av vann sm igjen distribueres til bliger g næringsbygg gjennm et eget nett. J lengre avstanden er, j dyrere blir det. En enkel pelletskamin prduserer varme på stedet i en blig, hvr varmedistribusjnen er luftbåren. En pelletsfyrkjel, sentralanlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Figur 3.2 Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 17 av 48
Mulig økning utver dagens behv er 7-8 TWh. I dag ca. 15 TWH (1) Regjeringen sitt mål er 4 TWH vannbåren varme innen 2010. Det største ptensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsfrbrenning hvr det i 2001 ble prdusert ca 800 GWh. Figur 3.3 Figur 3.3 viser avfallsfrbrenningsanlegget i Bergen, Rådal. Fana Kraftvarmeverk, er integrert i frbrenningsanlegget. Ved hjelp av 90 000 tnn avfall i året g en dampturbin vil BKK prdusere 230 GWh varmeenergi i året, ne sm er nk til å dekke varmebehvet til 20 000 husstander. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Mange bliger har kaminer/peiser sm kan utnytte bienergi g være et alternativ til elektrisitet i perider hvr prisene er høye g det er lite vann i magasinene. Frhldsvis rimelig. Ulemper: Større bienergianlegg med verføringsnett er kstbart. Kan bli knkurransedyktig med økte priser, skatter g avgifter på elektrisitet. Prduksjn av fredlet bienergi har ingen pparbeidet verdikjede g har i dag en fr høy kstnad ved etablering av mindre prduksjnsanlegg (inkludert bliger). Kan representere en frurensning. (Nye kaminer, vner i dag representerer en liten frurensning). Mangel på langsiktige avfallskntrakter til tilstrekkelig lønnsmme priser sm sikrer tilfredsstillende grunnlast g en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Prblemer med gd fysisk lkalisering av frbrenningsanlegget i frhld til anleggets varmekunder. Høye investeringskstnader g mangel på risikvillig kapital fr tppfinansiering. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 18 av 48
3.3 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jrdsmnn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke fr lav. (Sjø er ptimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur 3.4 Figur 3.4 viser prinsippet fr varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil g relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik sm sjøvann g berggrunn. Pumpen installeres sm ftest hs frbruker g kan gså verføre varmen til vannbåren installasjn, gjerne gjennm et sentralt anlegg i en større installasjn eller små mindre lkale anlegg. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket, sm har blitt et ppulært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskstnader. Miljømessig et gdt alternativ. Ulemper: Høye investeringskstnader. Kan gså være høye drift g vedlikehldskstnader. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 19 av 48
3.4 Petrleumsprdukter Denne energien prduseres ved frbrenning av fyringslje (lett/tung), parafin g varmen kan distribueres gjennm luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lkalt distribusjnsanlegg. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Lave driftskstnader. Ulemper: Gamle anlegg representerer en frurensning. 3.5 Spillvarme Under prduksjnen til industribedrifter blir det fte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre frmål. Denne varmen kan utnyttes til ppvarming av bygninger eller ptimalisering av industriprsessen. Frdeler: Utnytter allerede prdusert energi. Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander g høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Brudd i prduksjnen hs industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energifrsyning. Ved lange verføringsavstander er det svært fte ikke lønnsmt. Studier (1) angir at det realistiske nivå fr utnytting av spillvarme er langt lavere enn ptensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 20 av 48
3.6 Slenergi Sla er en frnybar energikilde sm gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jrden. Men å bygge en kstnadseffektiv mfrming av slenergi til spesielt elektrisitet i strskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen sm typisk anvendes i dag: Elektrisitetsprduksjn. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeprduksjn g verføring gjennm et varmefrdelingssystem. Figur 3.5 Frdeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i mråder der vanlige energikilder er ikke lett tilgjengelig sm vanlig elektrisitet sm på hytter g fritidshus. Ulemper: Høye kstnader ved å etablere slceller fr energifrsyning. 3.7 Naturgass Gass er en ikke frnybar energikilde sm hentes pp fra grunnen g verføres via gassrør til depnier via ilandføringssteder. Gassen kan frdeles til frbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen frbrennes på stedet g prduserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjnssystem. Gass kan gså selvfølgelig være kilden til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g elektrisitet. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 21 av 48
Frdeler: Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander. Det er derfr naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Nrge har stre reserver sm kan utnyttes innenlands, men sm eksprteres i str skala til utlandet i dag. Ulemper: Ikke frnybar energikilde. Øknmien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjn. Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) 3.8 Vindkraft Vind er en energikilde sm frtrinnsvis prduserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder sm gir stabil energi g hvr det ligger til rette fr å kble seg til annen elektrisitetsverføring. Frdeler: Frnybar energikilde. Mulighet å prdusere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Nrge. Teretisk verdi er 76 TWH, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWH. (1) Figur 3.6 Ulemper: Gir stre inngrep i landskapet, estetisk innvirkning. Høyere prduksjnskstnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked g høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er gså et alternativ. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 22 av 48
3.9 Ulike tiltak fr å effektivvisere g redusere energibruk Når energien er verført til en frbruker er det viktig fr samfunnet at den frbrukes på en effektiv måte, samtidig sm den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak sm anvendes mt frbruker fr å: Redusere energifrbruket. Benytte alternativ energi til ppvarming. Tar vare på miljøet. 3.9.1 Endring av hldninger Histrisk sett har energi i Nrge vært synnymt med elektrisitet. I frhld til andre land har denne energien vært billig g ikke betraktet av bruker sm en knapphetsfaktr. Ved å frbedre hldningen til bruk av elektrisitet kan dette ttalt representere en slid reduksjn av energifrbruk. Dette gjelder gså ved ppføring av nye bygninger Dette er tiltak sm fr eksempel: Reduksjn av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge m bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjn av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rm sm ikke er i bruk. Etc. Frskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det sm er praktisk eller kselig har liten suksess hs den nrske beflkning. Med andre rd er det en utfrdring å markedsføre energieffektive løsninger. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 23 av 48
3.9.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kmpleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer sm regulerer energifrbruket g andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning g alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre kmfrt, men ved mindre bruk av strøm. Frdeler: Reduserer elektrisitetsfrbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger g da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. 3.9.3 Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene sm nevnt i del 1 i dette kapitlet kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til ppvarmingsfrmål. Disse kan gså representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, ne sm er ppulært i Eurpa. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 24 av 48
4. Status g prgnser fr energiprduksjn, verføring g bruk Dette kapitlet skal gi en versikt ver dagens energiprduksjn, frbruk g infrastruktur fr verføring av energi. I tillegg innehlder det en prgnse på fremtidig energibruk. 4.1 Energiverføring 4.1.1 Elektrisitet Energifrbruket i Alvdal Kmmune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Frsyning skjer hvedsaklig gjennm Alvdal Transfrmatrstasjn, sm frsynes via 66kV-linje fra Savalen Kraftverk i nrmaldrift (med mulighet fr frsyning fra Vinstra) g 22kv-linjer fra Einunna Kraftverk g Sølna Kraftverk. Frdeling ut fra stasjnen skjer via 22 kv luftlinjer g 22 kv kabler. Lavspenningsnettet er en kmbinasjn av luftnett g kabelnett g frsyner med både 230V g 400V. 4.1.2 Andre energikilder Alvdal Kmmune har pr i dag ingen infrastruktur fr distribusjn av gass g varme. Alternative energibærere blir fraktet fra leverandører/frhandlere gjennm tankbiler eller annet fraktmiddel. 4.2 Kraftprduksjn Det ligger t kraftverk i Alvdal Kmmune. Det ene er Savalen Kraftverk, sm har en årsprduksjn på ca. 160 GWh. Verket eies av Opplandskraft g leverer kraft til reginalnettet. Det andre er Sølna Kraftverk, sm har en årsprduksjn på ca. 1,8 GWh. Sølna Kraftverk leverer kraft til frdelingsnettet g eies av Østerdalen Kraftprduksjn AS (sm NØK eier 33% av). Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 25 av 48
4.3 Status fr bruk av energi 4.3.1 Elektrisk energi fr hele frdelingsnettet De siste 13 årene har det vært en jevn stigning i energibruken i Nrd-Østerdal Kraftlag sitt nett g gjennmsnittlig økning er på 0,7 % per år. I 2002 g 2003 ble det derimt en markant nedgang i energibruken. Hvedårsaken til det, er at prisen på elektrisk kraft var frhldsvis høy sammenlignet med tidligere år. Dette har påvirket mange hushldninger til å spare energi eller bruke alternative energikilder. Samtidig har NØK mange stre kjelekraftkunder (ca. 10 MW) med alternativ fyring (lje) g disse velger til en hver tid den rimeligste energien. Når prisen på strøm er frhldsvis høy, velger de fleste å fyre med lje g dette gjør stre utslag på statistikken. Energibruken i 2004 er mtrent på samme nivå sm i 2002. Temperaturen ute har gså innvirkning på årsvariasjnene g en merker at energibruken reduseres ne når man har milde vintre. Figuren (fig. 4.1) under viser en sammenheng mellm pris g bruk av elektrisk energi. Prisen sm er brukt, er snittpris av månedspris på kraftbørsen Nrd Pl i periden 1993-2007. Energibruk g energipriser 1993-2006 280 45 270 40 260 35 30 250 25 GWh 240 20 Øre/kWh Energibruk [GWh] Energipris [øre/kwh] 230 15 220 10 210 5 200 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 0 Figur 4.1 Energibruk (-2006) g sptpriser 1993-2007. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 26 av 48
Energiprisen ut til kunder innehlder flere ledd g er sammensatt på følgende vis. Priser gjelder gjennmsnittlig kraftpris januar-nvember 2006 fr en vanlig hushldning (tariff NH1). Pris Frklaring [øre/kwh] Frdeling Kraftpris 42.06 47.0 % Påslag 1.30 1.4 % Nettleie energiledd 17.25 19.3 % Avgift til Energifndet 1.00 Frbruksavgift 10.05 Merverdiavgift (25 %) 17.91 32.3 % Pris ut til kunder: 89.57 100.0 % Fr en reel sammenligning av pris på alternative energikilder, er det prisen sm er regnet ut venfr en må sammenligne med. Snittet fr januar-desember 2005 er 89,6 øre/kwh. I tillegg kmmer det et fastledd fr kraft g fr nettleie. Dette er et knstant ledd sm ikke er avhengig av energibruken g går med til å dekke utgifter til drift g vedlikehld av linjenettet. Fr en vanlig hushldning (tariff NH1) er fastledd fr kraft kr 250,- (inkl. mva.) per år g fr nettleie kr. 3 687,50- (inkl. mva.) per år. Fr en hushldning med frbruk på 25 000 kwh/år, utgjør dette henhldsvis 1,0 øre/kwh g 14,75 øre/kwh. Eks: Hvis man lar en varmekabel på 2 000 watt (2 kw) stå på i 24 timer i døgnet (uten termstat) i fire måneder (desember-mars), vil regnestykket se slik ut: 2 kw x 24 timer/døgn x 121 døgn = 5 808 kwh 5 808 kwh x 89,6 øre/kwh = 520 397 øre = 520 krner Hvis man har innlagt strøm g vurderer å erstatte ppvarmingen sm varmekabelen står fr med andre energikilder, er det denne prisen en må bruke. Fastprisene må hldes utenfr, da disse sm nevnt tidligere, er knstante g ikke avhengig av energibruken. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 27 av 48
4.3.2 Elektrisk energi fr Alvdal Kmmune Energibruken i Alvdal Kmmune er lik den trenden vi ser fr resten av Nrd-Østerdal Kraftlag sine kunder, med relativt stabilt frbruk. I løpet av periden 1993-2006 har bruk av elektrisk energi økt med.0,5 % (se figur. 4.2). Energibruk Alvdal kmmune 1993-2006 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 MWh Primærnæringer Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting Privvat tjenesteyting Hushldninger Figur 4.2 De elektriske dataene sm NØK har, er ikke kmmunefrdelte i årene fra 1993 til 1999. Det er derfr antatt at frdelingen mellm de ulike kmmunene er lik frdelingen fra årene 2000-2003. Frdelingen mellm de ulike sluttbrukergruppene er reelle tall, sm er innrapprtert til NVE disse årene, men her vil det gså være unøyaktigheter. Dette på grunn av at det har vært endringer i praksisen på hvilke grupper de ulike kundene skal plasseres i. Derfr vil frdelingen de siste årene nærme seg det sm skal være riktig. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 28 av 48
4.3.3 Energistatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå beregner årlig tall fr energifrbruk av kull, kks, bibrensel, gass g petrleumsprdukter på kmmunenivå til internt bruk i SSB, men dette har ikke tidligere blitt publisert. Kmmunetall beregnes ut fra SSBs energiregnskaps nasjnale tall ved at frbruket enten frdeles ut fra faktisk kunnskap m energibruken eller ut fra relevant bakgrunnsstatistikk. Kvaliteten på disse beregningene g resultatene er varierende, g det er derfr et behv fr å gå igjennm de eksisterende beregningene g datakildene før man eventuelt kan vurdere m disse tallene kan publiseres. Krt m beregning av nasjnalt energifrbruk Det nasjnale energifrbruket framkmmer ved utarbeidelsen av energiregnskap g energibalanse, sm er et samarbeid mellm Seksjn fr miljøstatistikk g Seksjn fr energi- g industristatistikk i SSB. Energiregnskapet gir en versikt ver frbruket av alle energivarer (f.eks. kull, kks, ved, frskjellige ljeprdukter, gass, elektrisitet g fjernvarme) i alle sektrer i Nrge (energisektrer, industri, bygg g anlegg, transprtsektrer, tjenesteyting, primærnæringer g private hushldninger). Sektrinndelingen er basert på NACE næringsgruppering. Viktige datakilder er industristatistikk, utenrikshandelsstatistikk, salgsstatistikk fr petrleumsprdukter g prduksjns- g frbruksdata fr utvinning av rålje g naturgass. Energiregnskapet g energibalansen brukes både internt i SSB g av ffentlige g private virksmheter sm arbeider med ulike typer energispørsmål g analyser. Energibalansen brukes ved internasjnal rapprtering av energistatistikk til f.eks. IEA/OECD. Energiregnskapet utgjør en viktig del av grunnlaget fr beregningene av utslipp til luft, sm beregnes av SSB g SFT. Andre brukere er skler, media, rganisasjner g øvrige interesserte. Krt m beregning av kmmunalt energifrbruk Etter beregninger av nasjnalt frbruk kan energifrbruk allkeres til kmmunene ved å benytte t alternative metder. Frbruket kan enten allkeres ut fra faktisk kunnskap m energibruken, eller det kan allkeres ved hjelp av frdelingsnøkler. I det siste tilfellet frdeles frbruket etter relevant bakgrunnsstatistikk sm f.eks. antall husstander med ljefyring. Disse dataene er i hvedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås egne statistikker. Hvis det ikke er mulig å lage nøklene ut fra eksakte data m energivarefrbruket frdi det ikke finnes reginalfrdelt statistikk på mrådet, brukes surrgatdata. Med surrgatdata menes et datasett sm har en mer eller mindre sterk sammenheng med aktiviteten sm står fr energifrbruket. Surrgatdata kan f.eks. være ansatte innenfr en næring, antall husstander eller beflkning. Kvaliteten av frdelingsnøkler sm benytter surrgatdata avhenger både av kvaliteten på surrgatdataene g sammenhengen mellm surrgatdataene g aktiviteten sm skal kmmunefrdeles. Med et slikt system med frdelingsnøkler vil en feil fr én kmmune føre til feil gså i alle andre kmmuner, siden man bruker en tp-dwn-metde der det nasjnale frbruket er gitt. Statistisk sentralbyrå publiserer i dag ikke frbrukstall fr avfall, fssile brensler g bibrensel på kmmunenivå, men det blir utarbeidet tall til internt bruk i SSB i arbeidet med beregning av kmmunefrdelte utslipp til luft. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 29 av 48
Usikkerheter i nivå g trend Siden tall på kmmunenivå er utarbeidet fra nasjnale ttaltall, vil de sm regel være mer usikre enn disse. Årsaken er at det i utgangspunktet freligger en usikkerhet i de nasjnale beregningene, g når energifrbruket videre skal kmmunefrdeles, innføres en ny usikkerhet sm følge av frdelingen. Sikkerheten i kmmuneberegningene vil variere fra aktivitet til aktivitet g mellm kmmuner. Fr enkelte aktiviteter kan det f.eks. være liten usikkerhet i nivåtallene, slik at man får et gdt bilde av hvilke aktiviteter sm bidrar mest til kmmunenes ttale energifrbruk. Likevel kan trenden i frbruket være usikker da enkelte frdelingsnøkler rett g slett ikke er egnet til å fange pp endringer i kmmunene. Fr andre aktiviteter kan man få et bra bilde av trenden i frbruket selv m nivået i den enkelte kmmune er usikkert. Følsmhetsanalyse Følsmhetsanalyser viser at kmmunefrdelingen er relativt rbust med hensyn til feil i trend g nivå. Dette vil si at selv m man tar høyde fr feil i de frdelingene sm SSB vurderer sm usikre, vil dette gjennmsnittlig få begrensede knsekvenser fr det ttale energifrbruket i kmmunene. Kmmuner sm har en str andel av frbruket knyttet til aktiviteter med str usikkerhet, bør imidlertid ta spesiell høyde fr det i tallmaterialet fr kmmunen. Knklusjn Etter en vurdering av kvaliteten på beregningene g hvrdan disse gjenspeiler endringer i frbruk ver tid, velger Statistisk sentralbyrå å publisere tall på energifrbruk av avfall, fssile brensler g bibrensel i nrske kmmuner fr både siste beregningsår (p.t. 2003) g 1991, 1995 g 2000-2003. Statistisk sentralbyrå vurderer energitallene sm gde nk til å benyttes i kmmunale energiplaner, men de kmmuner sm har en str andel av frbruket knyttet til aktiviteter med str usikkerhet, bør ta spesiell høyde fr dette i tallmaterialet fr kmmunen. I alle kmmuner må det tas frbehld m usikkerhet i tallene g at de i mindre grad fanger pp lkale tiltak. Det er derfr viktig at kmmunene sjekker m tallene er egnet til å fange pp lkale tiltak før disse benyttes til resultatppfølging. Bruken av tallene bør derfr kmbineres med lkalkunnskap. Mer utfyllende frklaring på hvrdan tallene er fremkmmet, finnes i dkumentet Energifrbruk utenm elektrisitet i nrske kmmuner - en gjennmgang av datakvalitet. Dkumentet kan finnes på følgende adresse: http://www.ssb.n/emner/01/03/10/ntat_200440/ntat_200440.pdf Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 30 av 48
4.3.4 Ttal Energibruk fr Alvdal Kmmune Tabellene under viser status fr den ttale energibruken fr Alvdal Kmmune årene 1991, 1995, 2000-2003. Grunnen til at disse årstallene er brukt i denne versikten, er at de samme årstallene er brukt i underlaget fra Statistisk Sentralbyrå. Sm nevnt i kap. 4.1, er det elektrisitet sm er den største bidragsyteren til energibruken g dette går klart frem av diagrammet (fig. 4.3), sm viser den ttale energibruken. Pr i dag har Alvdal Kmmune ingen prduksjn av fjernvarme. Primærnæringer (GWh) 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet 5.9 6.6 6.7 6.9 6.6 6.1 Tabell 4.1 Primærnæringer Industri, bergverk (GWh) 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet 6.8 7.7 9.2 9.5 9.0 8.3 Ved, treavfall, avlut. 0.0 0.0 12.5 12.0 9.4 8.7 Gass 0.0 0.1 0.0 0.3 0.0 0.0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 1.3 1.2 2.4 3.1 2.8 2.8 Tunglje, spilllje 1.8 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 Tabell 4.2 Industri, bergverk Offentlig tjenesteyting (GWh) 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet 5.4 6.0 6.4 6.2 5.4 4.6 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 0.4 0.3 0.3 0.3 0.4 0.7 Tabell 4.3 Offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting (GWh) 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet 11.9 13.3 12.9 13.7 13.4 12.5 Ved, treavfall, avlut. 0.0 0.0 0.0 0.1 0.0 0.0 Gass 0.0 0.0 0.0 0.3 0.2 0.1 Bensin, parafin 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 0.1 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 0.8 0.8 0.6 1.0 1.0 1.0 Tabell 4.4 Privat tjenesteyting Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 31 av 48
Hushldninger (GWh) 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet 13.3 14.9 14.9 15.5 14.8 12.7 Ved, treavfall, avlut. 4.5 6.7 7.6 7.4 8.7 8.7 Gass 0.0 0.0 0.0 0.2 0.3 0.3 Bensin, parafin 0.9 0.8 0.5 0.5 0.5 0.5 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 0.7 0.8 0.5 0.5 0.8 1.3 Tabell 4.5 Hushldninger Sum frbruk (GWh) 1991 1995 2000 2001 2002 2003 Elektrisitet 43.3 48.5 50.1 51.8 49.1 44.1 Ved, treavfall, avlut. 4.5 6.7 20.1 19.5 18.1 17.4 Gass 0.0 0.1 0.0 0.8 0.5 0.4 Bensin, parafin 0.9 0.8 0.5 0.5 0.5 0.6 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 3.2 3.1 3.9 4.9 5.2 6.0 Tunglje, spilllje 1.8 0.0 0.0 0.0 0.0 0.0 Sum 53.7 59.2 74.6 77.5 73.4 68.5 Tabell 4.6 Sum energibruk 4.3.5 Oversikt ver ttal energibruk Alvdal Kmmune 1991-2001 90.0 80.0 70.0 60.0 50.0 GWh 40.0 Tunglje, spilllje Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Elektrisitet 30.0 20.0 10.0 0.0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 År Figur 4.3 Oversikt energibruk Alvdal Kmmune 1991-2001 Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 32 av 48
4.4 Prgnser fr de ulike energibrukerne Ut i fra tallene fra Statistisk Sentralbyrå m energibruk i årene 1991, 1995 g 2000-2003, er det laget en prgnse fr fremtidig energibruk. Denne går 10 år frem i tid g det er snittøkningen fra de ti fregående årene g antall innbyggere i beflkningsprgnsen, sm er lagt til grunn. Det er imidlertid vanskelig å frutse trender med de tallene vi har g usikkerheten i tallene er gså str. Da bruken av energi i nen tilfelle er relativ liten, vil stre avvik fra et år til et annet gir meningsløse utslag i prgnsen. Skal vi kunne lage en skikkelig prgnse, er vi avhengige av tallmateriale fra en lengre tidsperide (30 år), hvr årsakene til stre endringer er kjent. Prgnsene sm er vist under, er derfr krrigert etter frventet innbyggertall g dagens energibruk pr. innbygger. Tallene er, unntatt fra elektrisitet, hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Prgnsen fr elektrisk energibruk er laget ut i fra Nrd-Østerdal Kraftlag sine egne tall. Her er det gså usikkerhet knyttet til tallene. Dette gjelder frdi tallene fra 1994-1999 ikke er kmmunefrdelte g dermed er frdelt etter snittfrdeling fra 2000-2003. I tillegg har det vært knyttet usikkerhet til m hvr man har plassert de ulike sluttbrukergruppene eller i hvilke grupper sluttbrukerne har vært registrert. Andre faktrer sm gjør stre utslag på energibruken, er temperaturen, pris på alternativ energi g ikke minst prisen på elektrisk kraft. Dette fører til stre variasjner g det blir dermed vanskelig å se en klar trend ver en så krt tidsperide sm 10-12 år. Prgnsene må derfr leses med dette i baktankene. I tabellene er det tatt med prgnser kun fr de energibærerne hvr det finnes tall på frbruk fra tidligere år (1991, 1995 g 2000-2003). 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Prgnse innbyggertall 2403 2398 2397 2395 2387 2392 2390 2383 2381 2382 Tabell 4.7 Prgnse innbyggertall Primærnæringer (GWh) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Elektrisitet 6.07 6.05 6.05 6.05 6.03 6.04 6.03 6.02 6.01 6.01 Diesel-, gass- g lett fyringslje 0.20 0.20 0.20 0.20 0.20 0.20 0.20 0.20 0.20 0.20 Tabell 4.8 Energiprgnse primærnæringer Industri, bergverk (GWh) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Elektrisitet 8.21 8.19 8.19 8.18 8.15 8.17 8.16 8.14 8.13 8.13 Ved, treavfall, avlut. 8.63 8.61 8.61 8.60 8.57 8.59 8.59 8.56 8.55 8.56 Diesel-, gass- g lett fyringslje 2.78 2.77 2.77 2.77 2.76 2.77 2.76 2.75 2.75 2.75 Tabell 4.9 Energiprgnse industri, bergverk. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 33 av 48
Offentlig tjenesteyting (GWh) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Elektrisitet 4.55 4.54 4.54 4.53 4.52 4.53 4.53 4.51 4.51 4.51 Diesel-, gass- g lett fyringslje 0.69 0.69 0.69 0.69 0.69 0.69 0.69 0.69 0.69 0.69 Tabell 4.11 Energiprgnse ffentlig tjenesteyting. Privat tjenesteyting (GWh) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Elektrisitet 12.39 12.37 12.36 12.35 12.31 12.34 12.33 12.29 12.28 12.29 Gass 0.10 0.10 0.10 0.10 0.10 0.10 0.10 0.10 0.10 0.10 Diesel-, gass- g lett fyringslje 0.99 0.99 0.99 0.99 0.99 0.99 0.99 0.98 0.98 0.98 Tabell 4.12 Energiprgnse privat tjenesteyting Hushldninger (GWh) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Elektrisitet 12.57 12.54 12.54 12.53 12.48 12.51 12.50 12.46 12.45 12.46 Ved, treavfall, avlut. 8.63 8.61 8.61 8.60 8.57 8.59 8.59 8.56 8.55 8.56 Gass 0.30 0.30 0.30 0.30 0.30 0.30 0.30 0.30 0.29 0.30 Bensin, parafin 0.50 0.50 0.49 0.49 0.49 0.49 0.49 0.49 0.49 0.49 Diesel-, gass- g lett fyringslje 1.29 1.29 1.29 1.29 1.28 1.28 1.28 1.28 1.28 1.28 Tabell 4.13 Energiprgnse hushldninger Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 34 av 48
Sum frbruk (GWh) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Elektrisitet 43.78 43.69 43.67 43.64 43.49 43.58 43.55 43.42 43.38 43.40 Ved, treavfall, avlut. 17.26 17.23 17.22 17.21 17.15 17.18 17.17 17.12 17.11 17.11 Gass 0.40 0.40 0.40 0.40 0.39 0.40 0.39 0.39 0.39 0.39 Bensin, parafin 0.60 0.59 0.59 0.59 0.59 0.59 0.59 0.59 0.59 0.59 Diesel-, gass- g lett fyringslje 5.95 5.94 5.94 5.93 5.91 5.93 5.92 5.90 5.90 5.90 Tabell 4.12 Energiprgnse sum energibruk. 80.00 70.00 GWh 60.00 50.00 40.00 Avfall Tunglje, spilllje Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. 30.00 Kull, kullkks, petrlkks Elektrisitet 20.00 10.00 0.00 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 År Figur 4.4 Energiprgnse Alvdal Kmmune 2006-2015 Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 35 av 48
5. Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfrdringer, aktuelle aktører g tidsfrister. Den innehlder ikke detaljerte planer, men peker heller på hvilke energitiltak sm må gjennmføres g når. Dette kapittelet mtaler fremtidig energibehv i kmmunen, g de tiltak sm vil pririteres i fremtiden. Sm bakgrunn fr kmmunale tiltak er det viktig å ha klart fr seg de nasjnale g internasjnale energiplitiske rammer, derfr vil disse bli mtalt i begynnelsen av kapitlet. 5.1 De internasjnale energirammene IPCC hvedrapprt 2001 (FNs klimapanel) knkluderer med at det er bevis fr klimaendringer med en vesentlig årsak fra CO 2 -utslipp etter frbrenning av kull, lje g gass. Kytfrhandlingene i 1997, ga hvert av de landene sm har underskrevet avtalen, kvter fr CO 2 utslipp. Målet med dette, er å redusere de samlede utslipp på glbalt nivå. Nrges frpliktelse er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i frhld til 1990 nivå i periden 2008 til 2012. I 2001 var vi 8 % ver denne frpliktelsen. Utfrdringer på glbalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrfe, samt å erstatte dagens energikilder, sm er begrenset i tid, med nye frnybare energikilder. Lagrene fr fssile energiressurser har en estimert levetid: Olje - 41 år. Kull - 218 år. Gass - 63 år (BP - Amc - statistical review) Tilgangen til fssile energikilder har vært ubegrenset g har hatt en lav pris. Derfr er ca. 80 % av verdens ttale energifrbruk basert på bruk av fssile energikilder dvs. kull, lje g naturgass. Dette er gså den største bidragsyteren til CO 2 -utslipp internasjnalt når det gjelder stasjnær bruk av energi. Fr hver kg kull sm frbrennes, slippes det ut ca. 2.5-3 kg CO 2 g fr hver kg lje sm frbrennes, slippes det ut ca. 3.1 kg CO 2. Mange av dagens kraftverk er bygd etter gammeldags teknlgi g har lite eller ingen rensing/filtrering av sine utslipp. Fr å begrense de internasjnale utslippene, er det beste tiltaket å erstatte de fssile energikildene med mer miljøvennlige energikilder. Et annet tiltak, er å begrense utslippene ved hjelp av bedre renseteknlgi, fr eksempel ved kullkraftverk. Tilgangen på fssilt brennstff vil imidlertid ikke bli endret på grunn av dette. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 36 av 48
Bimasse er en frnybar ressurs dersm man bare utnytter den årlige tilveksten. Det finnes stre mengder bimasse i verden, g den årlige tilveksten er på 660.000 TWh. Det er ikke realistisk eller ønskelig å utnytte all tilvekst, men ptensialet er betydelig. I dag prduseres ca 15.000 TWh fra bimasse sm tilsvarer ca. 15 % av verdens ttale energibruk. Mesteparten av denne energien blir prdusert lkalt fra ubehandlet bimasse til ppvarming g matlaging (kilde NFE). Nrden har de siste 15-20 årene hatt en slid vekst i bruk av bienergi. Med 213 TWh i årlig prduksjn g en vekst på 6-7 TWh i året, ble bienergi i 1998 fr første gang på årtier den største frnybare energikilden i Nrden. Til sammenligning er vannkraftprduksjnen i Nrden ca. 200 TWh i et nrmalår (Nrge 118 TWh/år). 6 % av verdens energibruk kmmer fra kjernekraft. Ptensialet fr kjernekraft er nærmest ubegrenset g utslipp av CO 2 er ikke ne tema her. Kjernekraftverk er likevel en mdiskutert energikilde, først g fremst på grunn av faren fr lekkasje av radiaktivt materiale g håndteringen av radiaktivt avfall. Figuren nedenfr viser en del fakta m energifrbruket i verden. 6 % 2 % 13 % 21 % 22 % Bimasse Kull g kks Olje Naturgass Kjernkraft Vannkraft 36 % Figur 5.1 Frdeling av internasjnal stasjnær energibruk. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 37 av 48
5.2 De nasjnale energirammene I Nrge har vi en spesiell situasjn frdi vi i str grad har benyttet elektrisitet direkte til ppvarming. I Nrge brukte vi i 2001 29,5 TWh til ppvarming sm utgjrde drøye 60 % av ttal energibruk i bliger. 20,5 TWh av de 29,5 TWh til ppvarming kmmer fra elektrisitet. Det vil si at nesten 70 % av ppvarming av bliger gjøres med elektrisitet. I en situasjn hvr det er knapphet på elektrisitet, er det på tide å tenke nytt. Også i Nrge har vi stre muligheter til varmeprduksjn fra andre energikilder, men kan i begrenset grad øke vår prduksjn av elektrisitet. Utvikling av energibruken til ppvarming av bliger Før i tiden ble bliger ppvarmet med kks, kull eller ved, g det fantes sm regel en vn i hvert rm sm skulle ppvarmes. I frrige århundre ble det etter hvert mer vanlig med et felles fyrrm sm distribuerte varme via varmtvann i radiatrer til rmmene. I 1958 ble det installert vannbåren varme i 22 % av alle nye bliger. På grunn av stre vannkraftutbygginger g billig elektrisitet ble de aller fleste bliger bygget på 1970- g 80-tallet installert med elektriske vner. Fra 1995 har andelen sm velger vannbåren varme i nye bliger igjen vært stigende. I 2001 var det 29 % av nye enebliger sm installerte vannbåren varme. Energibruken til ppvarming av blig har økt de siste 30 årene selv m husene er blitt bedre islert. Den viktigste frklaring på dette er at bligene blir større, g det er større krav til kmfrt. Fra 1973 til 1997 økte areal pr. blig fra 88m² til 112 m². I tillegg til større bliger bygges det gså stadig større fritidshus i Nrge. Miljøpåvirkninger Bruk av elektrisitet til ppvarming gir ingen lkale miljøpåvirkninger, men man bruker da en energifrm med høy kvalitet til å prdusere varme. Det er ikke gd utnyttelse av elektrisiteten. Dersm man bruker lje, gass, pellets eller ved, vil det bli utslipp av CO 2 (med uttak fr pellets g ved), NO x g SO 2 (med unntak fr gass). Man regner ikke med at pellets g ved har CO 2 -utslipp, g gass har ikke SO 2 -utslipp. Hvr stre utslippene blir, avhenger av energikilde g fyringsmåte. Oppvarming av bliger i andre land Bliger i andre land blir sm regel ppvarmet ved hjelp av et vannbåret eller luftbåret system. De vannbårne/luftbårne systemene kan hente varme fra et felles fyrrm eller fra et fjernvarmenett. I andre land er det ikke vanlig å ha installert faste elektriske vner til ppvarming. Bimasse I Nrge er den ttale tilveksten av bimasse på ca 425 TWh/år. I dag utnyttes kun 15 TWh/år (5% av ttal årlig energibruk) i Nrge, men det er realistisk å anta at denne kan økes til 35 TWh/år. Vannkraft i ferd med å bli en knapp ressurs Vannmagasiner i tilknytning til vannkraftverk fylles pp særlig m våren. Vi bruker lite strøm m smmeren, derfr eksprteres en str del av strømmen til resten av Nrden. Nrmalt vil nedbør på høsten sørge fr å fylle pp igjen magasinene til Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 38 av 48
vinteren når etterspørselen øker. Får vi et år med lite nedbør risikerer Nrge å ikke ha nk vann "på lager" til å dekke eget frbruk med vannkraft. I Nrge har vi hatt frdeler av rikelig tilgang på vannkraft. Helt frem til 90-tallet bygde vi ut ny vannkraftprduksjn fr å møte det stadig økende frbruket. Strtinget har imidlertid vedtatt at det ikke skal bygges ut ny vannkraft i str skala i Nrge g skal vi øke prduksjnen av elektrisitet innenlands, må vi utnytte andre energiressurser. Ptensial fr økt utbygging av vindkraft Vind er en frnybar energiressurs sm mfrmes til elektrisitet. Vindkraft gir ikke miljøskadelige utslipp til luft, men kan ha andre miljøulemper, blant annet stre inngrep i naturen i frbindelse med veier. Nrge har satt sm mål å øke vindkraftprduksjnen til 3 TWh årlig innen 2010. I de siste 15 årene har investeringskstnadene fr vindkraftverk blitt betraktelig redusert samtidig sm elektrisitetsprduksjnen per vindturbin har økt betydelig. 5.3 Frdeling av nasjnal stasjnær energibruk. Sm tidligere nevnt, er sammensetningen av stasjnær energibruk atypisk i frhld til resten av verden. Den største energikilden i Nrge er vannkraft g det skyldes først g fremst den naturlige tilgangen g den lave prisen. I de senere årene har imidlertid bruk av alternative energikilder vist en stigende trend. Figuren under viser sammensetning av stasjnær energibruk i Nrge. Nett innlands energibruk var fr 2003 på 217,3 TWh. 1 % 7 % 6 % 46 % 37 % Fjernvarme Ved, avlut, avfall Kull g kks Petrleumsprdukter Gass Elektrisistet 3 % Figur 5.2 Frdeling av nasjnal stasjnær energibruk 2003. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 39 av 48
Vi ser at situasjnen i Nrge er fullstendig atypisk i frhld til resten av verden. Elektrisitet, sm er tilnærmet lik vannkraft, er dminerende med 46 % av energibruken. Når man vet at ca. 70 % av ppvarming av bliger skjer ved hjelp elektrisitet, ser man at man har et strt ptensial fr alternative energikilder. Dette gjelder spesielt fr mråder med nye bliger/bligfelt, hvr man har anledning til å bygge ut med vannbåren varme med alternativ fyring. Også i ffentlige bygg g frretningsbygg finnes det et marked. Ofte er disse frsynt med vannbåren varme sm er ppvarmet med lje eller strøm. Figuren under, viser bruk av elektrisk energi, frdelt etter næring. 6 % Trefredling 31 % Kraftintensiv industri 29 % Bergverksindustri g annen industri Transprt g kmmunikasjn Annen næring 2 % 22 % 2 % 8 % Jrdbruk, skgbruk, fiske, drivhus Hushldninger/hytter Figur 5.3. Bruk av elektrisk energi, frdelt etter næring 2001 Her kan man se at Hushldninger/hytter, jrdbruk, skgbruk, fiske, drivhus g annen næring bruker ca. 55 % av den elektriske energien i Nrge. Når man vet at en str del av denne energien går med til ppvarming, har man et strt ptensial fr vergang til andre energikilder i disse sektrene. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 40 av 48
Andre særpreg fr Nrge: I 2002 eksprterte vi mer elektrisk energi enn vi imprterterte. I 2001 var det mtsatt. (2). Figuren nedenfr viser dette. Psitivt tall betyr at vi hadde nettimprt, mens negativt tall betyr at vi hadde en netteksprt. Tallene fr 2003 g 2004 gjelder fr 12 måneder fra ktber t..m. nvember. Nettimprt av elektrisk energi: 15 000 10 000 5 000 0 GWh -5 000 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Nettimprt: -10 000-15 000-20 000 Figur 5.4. Nettimprt av kraft til Nrge 1989-2004 Det samlede, nett innenlandske energifrbruket i Nrge fr 2001 var 225 TWh, av dette gikk i størrelsesrden 50 TWh til ppvarming av blig g næringsbygg. Dette er unikt i verdensmålestkk. På grunn av at andre land har str knapphet på elektrisitet har frbrukerne gjennm lang tid tilpasset seg denne situasjnen g bruker i dag mer energifleksible løsninger.(2) I Nrge benyttes elektrisitet til ppvarming i større utstrekning enn i ne annet land. Det ttale nrske energifrbruket pr. innbygger er imidlertid på samme nivå sm frbruket i andre nrdiske land med lignende klimafrhld. (10) Eksprtnivået på lje g gass er m lag 10 ganger innenlands energifrbruk. (2) Vannkraftprduksjn kan variere fra 90TWh til 145TWh.(2) Kraftkrevende industri anvender en str andel elektrisk energi. (2) Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 41 av 48
Fr å stimulere bedrifter g privatpersner til å spare energi g gå ver til alternative energikilder, har Olje g energidepartementet satt pp 5 punkt med målsettinger. Disse 5 punktene er presentert under g er hentet fra Olje g energidepartementet sine internettsider. 1. Vi må få til en vergang fra elektrisitet til bruk av varme, g vi skal prdusere flere kilwattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike frnybare energikilder byr på mange muligheter til en mlegging av energiprduksjnen. Fr å få dette til, er vi avhengige av at det utvikles et marked fr alternative energiløsninger. Her ønsker vi å ha en rlle sm tilrettelegger g pådriver. 2. Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknlgi gi ss bedre muligheter til å bruke energi på en mer frnuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt sm mål at satsingen gjennm Enva på sparing g nye, frnybare energikilder ttalt skal bidra med 10 TWh innen 2010. Årlig skal det prduseres 3 TWh vindkraft g 4 TWh vannbåren varme basert på frnybare kilder. 3. Vi må få til en best mulig utnyttelse av den vannkraften vi allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfr er svært viktig at det legges til rette fr å mdernisere g ppruste vannkraftanleggene våre. 4. Vi må utnytte naturgassressursene våre på en frnuftig måte. Regjeringen vil nå følge pp i samsvar med Strtingets vedtak i frbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi fr frnuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energifrsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energifrmål, g gasskraftverk hvr CO 2 håndteres på en frsvarlig måte. 5. Vi må gså sørge fr at verføringsfrbindelsene, både innenlands g mt utlandet, ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger fr å ha en infrastruktur sm gjør det mulig å utnytte ressursene i det nrdeurpeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. Fr at denne plitikken skal bli effektiv, må en følge pp på lkalt nivå. Dette er ne av bakgrunnen fr den Lkale Energiutredningen. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 42 av 48
5.2. Lkale energirammer (Alvdal Kmmune). 5.2.1 Kapasitet i verføring av effekt (kw) Mål: Tiltak: Kmmunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at kmmunen ver tid ikke har energi g effektflaskehalser i nettet. Status pr i dag: Det er ingen flaskehals på kapasitet i det elektriske frdelingsnettet pr. i dag g ikke i uverskuelig fremtid. Det er likevel viktig at vi har fkus på alternativ energi eller pprustning av nett, dersm situasjnen skulle tilsi det. Gjennm vår egen kraftsystemplan g den lkale energiutredningen, har vi versikt ver fremtidig energibehv fr mrådet. 5.2.3 Reduksjn av energifrbruk Mål: Tiltak: Alvdal Kmmune skal i samarbeid med energiaktører sikre at frbruket av energi ikke skal øke ver dagens nivå pr. energibruker. I enkelte kmmunale bygg er det installert vannbåret varmeanlegg/ventilasjnsanlegg, sm er varmet pp via lje/el-kjele. Varmekurser er shuntet g regulert av gjennm sentrale styringer g termstaterventiler g det er mindre muligheter fr den enkelte bruker å styre innetemperaturen. Der er gså mntert tidsurstyring sentralt driftsvervåkningsanlegg fr senking av innetemperatur på natt g helg. Himlingen i en rekke bygg er tilleggsislert. Prisen på strøm g lje regulerer hvilket medium sm blir brukt til ppvarming. Per 29.11.2004 har kmmunen ingen planer m hldningskapende tiltak angående ENØK, rettet mt kmmunens egne ansatte, skler sv. 5.2.4 Erstatting av elektrisitet med alternativ energi. Mål: Kmmunen skal i samarbeid med energiaktører bidra til at bruk av alternativ energi sm en erstatning fr elektrisk energi skal være et likeverdig alternativ. Tilgangen på energiressurser skal gi verdiskapning i fylket g danne grunnlag fr næringsvirksmhet g ny kmpetanse. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 43 av 48
Tiltak: Det er bevilget midler til bivarme ved Alvdal Sjukeheim. Per 08.12.2004 er følgende bygninger tilknyttet felles fjernvarme fra Alvdal Sjukeheim: msrgsbliger, hybelhus, 6 stk. aldersbliger, gammel sjukestue g Alvdal Sjukeheim. Varmepumpeanlegg på prsessavløp fra Synnøve Finden. Undersøkelser pågår. Bevilget midler til nytt varmeanlegg/ventilasjnsanlegg fr Samfunnshus. 5.2.5 Samhandling mellm kmmunen g energiaktører Mål: Det skal etableres et gdt samspill mellm de ulike energiaktører ved etablering g ajurføring av kmmuneplaner, arealplaner g reguleringsplaner med fkus på samfunnsriktige energiløsninger g bruk. En effektiv planlegging frutsetter en tidlig kntakt g et gdt samspill både med private lkale interesser g med statlige g fylkeskmmunale rganer under utarbeidingen av planene. Tiltak: Samhandling mellm de ulike instanser skal frtrinnsvis skje gjennm det årlige lkale energiutredningsmøtet g resultatene skal gi en naturlig knytning til mer detaljerte energiplaner. Resultatene skal evalueres g vurderes med hensyn til allerede planlagte tiltak. Reguleringsplaner g kmmuneplaner bør frelegges NØK så tidlig sm mulig i planprsessen, så NØK har en mulighet til å uttale seg angående frsyning av elektrisk kraft. NØK bør gså ved større endringer i frsyningssituasjnen med hensyn til elektrisk energi, sm ved nye høyspenttraseèr, legging av nye høyspentkabler, linjer sm blir lagt i kabel sv, gi kmmunene anledning til å kmme med uttalelser. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 44 av 48
6. Små vannkraftverk 6.1 Innledning NVE er de siste årene fått tilført midler fr å støtte FU-prsjekter med frmål å øke kunnskapen m ptensialet fr småkraftverk g utvikle teknlgi g kunnskap fr en mer effektiv g miljømessig gd utnyttelse av ressursen. Basert på tidligere ressurskartlegginger sm er ppdatert i Samla plan fr vassdrag, er småkraftverk med reguleringsmuligheter mellm 1 g 10 MW registrert [15]. Ptensialet fr dette er ca 7 TWh. Ptensialet fr kraftverk under 1 MW har vært anslått til 3 TWh, men det lå ingen prsjektvurdering bak dette anslaget. Det er økende interesse fr små vannkraftverk gså uten reguleringsmuligheter g behvet fr bedre kunnskap m ressursene fr denne kategrien er str. Små vannkraftverk har følgende definisjn: 0 100 kw: Mikrkraftverk 100 1000 kw: Minikraftverk 1000 10 000 kw: Småkraftverk Sm et samlende begrep kaller vi alle kraftverk mellm 1000 g 10 000 kw (10 MW) fr små vannkraftverk. En ressurskartlegging [15] gjøres fr å øke kunnskapen m energivlumet, hva slags prsjekttyper sm kan være aktuelle g mulig lkalisering av disse. En ressurskartlegging er ikke en prsjektplanlegging der resultatet kan brukes til knsesjnssøknad g bygging. Identifiserte prsjekter fra denne studien er et grunnlag fr videre studier sm tar pp mangler denne ressurskartleggingen har, sm fr eksempel eiendmsfrhld g miljøfrhld. Denne ressurskartleggingen bringer fram et ptensial sm er havet en kan øse av. Bare en mindre del av ptensialet kan bli realisert i verskuelig framtid, men kunnskapen m ressursen bidrar til å kmme fram til de beste prsjektene. Ved at allmennheten får kjennskap til ressursen, kan NVE gså få tilbakemeldinger sm muliggjør krreksjner. En ressurs vil endre seg etter bedret lkal kunnskap, teknlgi-, kstnads- g markedsutvikling. Det er derfr en kntinuerlig prsess å arbeide med ressursversikter. Metden sm er utviklet fr dette arbeidet, muliggjør en enklere ppdatering enn manuelle metder ga rm fr. 6.2 Frhld sm begrenser utnyttelsen av ressursen Rapprten beskriver en meget str ressurs. Fr investering med kstnad under 3 kr/kwh er denne 25 TWh. Det er kartlagt et ptensial på 7 TWh med investeringskstnad mellm 3 g 5 kr/kwh. Metden kan gså vise prsjekter med høyere investeringskstnad enn 5 kr/kwh. Under arbeidets gang har NVE erfart at flere av prsjektene mellm 3 g 5 kr/kwh vurderes sm interessante av grunneiere. Også nen prsjekter med anleggskstnad ver 5 kr/kwh arbeides det med. Dette har sammenheng med at kraftprduksjnen vesentlig skal dekke eget frbruk g da muliggjør alternativkstnaden investeringer ver 5 kr/kwh. Fr de fleste vil det imidlertid være elkraftprisen i markedet sm er utslagsgivende. Da vil kstnad fr selve prsjektet, egen kmpetanse, evne til å reise nødvendig kapital g kstnad fr Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 45 av 48
dette være, avgjørende fr m prsjektet kan realiseres. I tillegg til dette kmmer usikkerhet med hensyn til hydrlgi sm gir grunnlaget fr prduksjnen g hvr frutsigbart inntekten vil være. Svingninger i markedet vil gså påvirke frutsigbarheten g kunne bidra til dårligere lånebetingelser. Alle disse prsjektene vil måtte vurderes fr de miljøinngrep de frårsaker. Først skal det avklares m knsesjnsbehandling er nødvendig. Er prsjektet ver 1 MW g krever knsesjnsbehandling skal det avklares i Samla plan før det er mulighet fr å få en knsesjnssøknad behandlet. I denne prsessen vil blant annet kmmunen ha str påvirkning på m prsjektet lar seg realisere. Frhldet til lkale arealplaner kan blkkere eller gi avskallinger av et prsjekt. Selv m det er registrert at mange eiere samarbeider m prsjekter, har vi gså mange eksempler på at uenighet eiere imellm gir en alvrlig barriere fr de sm ønsker å bygge ut et fall de eier sammen med andre. Når alle frhld er avklart, har man kanskje frtsatt en alvrlig barriere knyttet til kapasitet i 22 kv nettet. Dersm denne ikke finnes, vil dette kunne øke kstnaden slik at prsjektet blir ulønnsmt. Resultatet sm rapprten presenterer viser et ptensial sm er framkmmet ved kbling av kartdata, hydrlgiske data, kstnadsdata g standard prsjekt løsninger definert av NVE. Alle de frhld sm er nevnt ver, er ikke inkludert g kan først bli det etter en grundigere prsjektvurdering g utredninger av de aktuelle frhld. Resultatet av rapprten kan brukes til å identifisere interessante elver/bekker sm kan gi vannkraftprsjekter. NVE anbefaler at kmmuner bruker rapprten i samarbeid med lkale aktører fr å identifisere alle prblemstillinger slik at videre planarbeid knsentreres m de prsjektene sm har størst mulighet fr å bli bygget. 6.3 Samla plan fr vassdrag Fram mt slutten av 1970-tallet var knflikten mellm miljøvern g vannkraftutbygging betydelig. Vedtaket m utbygging av Alta- g Kautkeinvassdraget hadde ført til kraftige prtester g sterkt plitisk engasjement. Dette var blant annet bakgrunnen fr at Regjeringen i Strtingsmelding nr. 54 fra 1979-80, Nrges framtidige energibruk g prduksjn, ba m at det ble utarbeidet en Samla plan fr vassdrag. Regjeringen ønsket at den videre planleggingen g knsesjnsbehandling av vannkraftprsjekter ikke skulle baseres på vurdering av hver enkelt sak, men på en verrdnet plan med vekt på å fremme de øknmisk g miljømessig gunstigste prsjektene først. Dette ble Samla plan fr vassdrag. Den første strtingsmeldingen m Samla plan fr vassdrag ble lagt fram fr Strtinget i 1986. Hele 310 vannkraftprsjekter ble vurdert med henblikk på øknmi g knfliktgrad mt 13 ulike bruks- g verneinteresser g reginal øknmi. Prsjektene ble plassert i tre ulike kategrier: 1. Kategri I med prsjekter sm kunne knsesjnsbehandles straks g frtløpende, 2. Kategri II med prsjekter sm kunne nyttes til kraftutbygging eller andre bruksfrmål etter en ny vurdering av Strtinget 3. Kategri III med prsjekter sm ikke ble ansett sm aktuelle på grunn av meget str knfliktgrad med andre bruksinteresser g/eller høye utbyggingskstnader. Planen ble supplert med nye prsjekter i 1988 g 1993 g i 1993 ble kategri II g III slått sammen. Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 46 av 48
Samla plan fr vassdrag, ga et gdt bilde av ptensialet fr vannkraft ver 1 MW med de rammebetingelser sm gjaldt på 1980 g 1990-tallet. Planen presenterer Vassdragsrapprter fr hvert prsjekt der teknikk, hydrlgi, gelgi, øknmi, miljøknflikt med mer er beskrevet i detalj den er mer mfattende g mer pålitelig enn den ressurskartleggingen sm nå er gjrt fr landet. Derfr har NVE valgt å behlde prsjekter fra Samla plan i ressursversikten der det ble kllisjn med prsjekter fra GIS kartleggingen, selv m nen av Samla plan prsjektbeskrivelsene er mellm 10 g 20 år gamle. Dette gjelder både fr små g stre vannkraftverkprsjekter. 6.4 Ptensial fr små vannkraftverk i Alvdal kmmune Fra Samla plan er det antatt ptesial fr utbygging av 1 småkraftverk (1-10 MW) i Alvdal kmmune, med en installert effekt på 5,4 MW g en antatt årsprduksjn på 16,0 GWh. Fra den nye kartleggingen, er det funnet ptesial fr utbygging av 2 mikrkraftverk (50-999 kw) med utbyggingskstnad under kr. 3,- pr, kwh. Disse har i følge beregningene et ptensial på 1,4 MW med beregnet årsprduksjn på 5,7 GWh. I tillegg er det funnet ptensial fr utbygging av 6 mikrkraftverk (50-999 kw) med utbyggingskstnad mellm 3-5 kr. Pr. kwh. Disse har i følge beregningene et ptensial på 2,2 MW med beregnet årsprduksjn på 9,1 GWH. Til sammen er det kartlagt ptensial fr 9 små vannkraftverk i Alvdal kmmune, med samlet installert effekt på 9,0 MW g beregnet årsprduksjn på 30,8 GWh. Dette tilsvarer ca. 64 % av gjennmsnittlig årlig bruk av elektrisk energi i Alvdal kmmune i periden 1993-2004 (48,3 GWh). Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 47 av 48
Kilder: 1. Varmestudien 2003, ENOVA 2. Statistisk Sentralbyrå sine databaser. (http://www.ssb.n/) 3. Veileder fr lkale energiutredninger, NVE 4. REN kraftsystemutredning 5. Innlegg ENOVA knferansen, Eli Arnstad 6. Plan g bygningslven 7. Plan g bygningslven, utkast g høring. 8. Varmepumper fr ppvarming g klimaavkjøing av bygninger, Sintef, Stene 1998. 9. Temahefte - Varmekilder fr varmepumper, Sintef, Stene 2000. 10. Strtingsmelding 37, 2001, Om kraftbalansen g tørrår 11. Nye frnybare energikilder, Nrsk frskningsråd, NVE 2001 12. Veiledning i samfunnsøknmiske analyser, Finansdepartementet 2000. 13. Energi i kmmunene, NVE 2000. 14. Planbk, Sintef 15. Beregning av ptensial fr små kraftverk i Nrge, NVE 2004 Lkal Energiutredning fr Alvdal Kmmune Side 48 av 48