EU-direktivet om vägsäkerhet

Like dokumenter
Traffic safety and Transport - what is on the agenda?

Nr. 56/866 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/96/EF. av 19. november 2008

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

Sikkerhetsstyring i vegtrafikken

Vegsikkerhetsforskriften. Arild Engebretsen Statens vegvesen

Beregnet til. Åpen. Dokument type. Rapport. Dato. Juni 2016 ULYKKESANALYSE LIER KOMMUNE

13 Trafikksikkerhet Metode Følsomhet for usikre forutsetninger Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer

Forsterket midtoppmerking i Norge

Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge

Vegoppmerking. fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking. Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Asfaltdagen 2016

Ny fartsgrense på motorveg i Norge

NA-rundskriv 2018/10 - nye fartsgrensekriterier gjeldene fra 1. november 2018

Kommunedelplan trafikksikkerhetvedlegg. handlingsdel. Statistikk Ulykker med personskade i Nord-Aurdal Kommunestyret

Konseptvalgtutredning E18

Nordisk trafikksikkerhetsforum Silkeborg, DK

Forord. side 2. Foto forside: Ragnar Masdal, Statens vegvesen

HØRINGSNOTAT. Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen ved beslutning av 29. mai 2009.

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata

Trafikksikkerhetsmessig konsekvensanalyse E6 Ulsberg - Vindåsliene

Endring av fartsgrenser. Effekt på kjørefart og ulykker

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Trafikksikkerhetsrevisjon Trinn 1 Reguleringsplan E6 Megården Mørsvikbotn (Sørfoldtunnelene)

Ulykker i tunneler. Arild Engebretsen Rådgiver Statens vegvesen

Nytt fra Norge. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ?

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-atk

2.4.C Rapportering fra det felles nordiske SIK-prosjektet som behandler problemstillingen. Nordisk Vegoppmerkingskonferanse 2014 Morten Hafting

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

Status for etappemål og tilstandsmål

UAG. Trafikksikkerhetsdag SAFEROAD NAF 30.mars Magnus Larsson

KVU Oppland grense - Jaktøya

Vad är framgångsfaktorn för Norges trafiksäkerhetsarbete? v/sigurd Løtveit, Statens vegvesen

Vedlegg til planprogram. Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune

Kommunedelplan trafikksikkerhetvedlegg. handlingsdel. Statistikk Ulykker med personskade i Nord-Aurdal

NA-rundskriv 5/2019 Retningslinjer til vegsikkerhetsforskriften

Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge. Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Att nordens ledande roll inom trafiksäkerhet stöds och utvecklas gjennom kartlegging av forskning og regelverk i de ulike nordiske landene.

Nullvekstmålet nullvisjonen

Prosjekter i nord. Økonomiske rammer Større riksfylkesvegprosjekt. Planoppgaver Muligheter Avdelingsdirektør Anne Grethe Olsen

Effekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag. Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt

Forebygging av trafikkulykker ved bruk av avansert dataanalyse

Kartlegging og analyse av branner i norske vegtunneler

Fart og ulykker Hvorfor tiltak mot fart?

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

NOTAT OM SYKLING SPYDEBERG HALLERUDSTRANDA. - en del av utredningsarbeidet for ny gang- og sykkelvei. Hovin skole Granodden langs fylkesvei 202

Nytt fra Norge. NVF Forbundsstyremøte

Finansieringens vei. Anne Karin Torp Adolfsen, fylkesråd Hedmark

Infrastruktur Planer for vegutbygging i Troms

Crack propagation under combined thermal cycling and mechanical loading (CTC - ML)

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

NOTAT TRAFIKK. 1 Sammendrag. 2 Bakgrunn. 3 Dagens situasjon. 3.1 Beskrivelse av strekningen

Trafikksikkerhet og sykkel

Figur 1.1: Antall personskadeulykker og antall skadde/drepte over 8 r.

Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhet Tiltaksplan for årene

Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord

FERJEFRI E39 DELRAPPORT ULYKKESANALYSE

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for Trafikksikkerhet

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai Hva skjer i BEST?

Sammenhengen mellom fart og ulykker

BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM. Lovhjemmel:

Trafikksikkerhetsdag Evenes kommune Katrine Kvanli, Trafikksikkerhetskoordinator Vegavdeling Midtre Hålogaland, Statens vegvesen

Miniscenario: Sikkerhetsstigen. Innføre tiltak for sikkerhetsstyring i godstransportbedrifter

Fv. 107 Hovlia-Hoffland i Ålesund kommune -endring av den generelle fartsgrensen utenfor tettbebyggelse -høring

Trafikksikkerhet i storbyområdene - Status og utvikling. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Kartlegging og analyse av branner i norske vegtunneler

Ulykkessituasjonen i Oslo

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Nordisk veggeometrigruppe september Status Norge

Norsk metode for utvelgelse av strekninger for TS- tiltak

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Arbeidsvarsling vurdert av entreprenør

Endringer og nyheter innen vegsektoren

Status for etappemål, tilstandsmål og tiltak i planperioden

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest. I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen, Statens vegvesen Region Vest

Vegtrafikkulykker OPPLAND 2014

Vegdekkets tilstand og trafikksikkerhet Betydningen av spordybde, ujevnhet og endringer i tverrfall for ulykkesrisikoen

VEGNOTAT PLANFORSLAG MORVIKBOTN, PLAN ID: Opus Bergen AS

E8 og Tind-tunnelen KONSEKVENSUTREDNING TIND-TUNNELEN

Analyse av indikatorer og etappemål for bedring av trafikksikkerheten i Sverige

NOTAT. Hvitstenveien 280 Trafikkutredning BAKGRUNN. Hovedkonklusjon

Risikovurderinger i vegtrafikken

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Handlingsprogram Utbedring E16 Fagernes-Hande

Faktisk bruk og nytte av reisevanedata i Fredrikstad - Nedre Glomma

Metoder i trafikksikkerhetsarbeidet

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA

Rapport fra TS-revisjon Nivå 2: Reguleringsplan

Teknisk justering av kvotekurven

Potensialet for å redusere drepte og hardt skadde i trafikken

Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Hurum kommune Hovedplan vei VEDLEGG 3. ROS-vurdering

Risikoanalyseverktøy for vegtunneler

Transkript:

EU-direktivet om vägsäkerhet likhet og olikhet i de nordiska länderna Eva Lundberg, Trafikverket (Sverige) Sigurd Løtveit, Statens vegvesen (Norge) 24.09.2018

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/96/EF om Sikkerhetsstyring av veiinfrastrukturen Direktivet stiller krav om: Trafikksikkerhetsmessig konsekvensanalyse av infrastrukturprosjekter (artikkel 3) Trafikksikkerhetsrevisjoner av infrastrukturprosjekter (artikkel 4) Sikkerhetsrangering og sikkerhetsstyring av det eksisterende veinettet (artikkel 5) Sikkerhetsinspeksjoner (artikkel 6) Behandling av data (artikkel 7) 24.09.2018

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/96/EF om Sikkerhetsstyring av veiinfrastrukturen Artikkel 5 - Sikkerhetsrangering og sikkerhetsstyring av det eksisterende veinettet 1. Medlemsstatene skal sørge for at rangeringen av veistrekninger med høy ulykkeskonsentrasjon og sikkerhetsrangeringen av veinettet gjennomføres på grunnlag av undersøkelser av driften av veinettet, som skal foretas minst hvert tredje år. I den forbindelse skal medlemsstatene bestrebe seg på å oppfylle kriteriene i vedlegg III. 2. Medlemsstatene skal sørge for at veistrekninger som bør prioriteres høyere i henhold til resultatene fra rangeringen av veistrekninger med høy ulykkeskonsentrasjon og fra sikkerhetsrangeringen av veinettet, blir vurdert av ekspertgrupper gjennom besøk på stedet og på bakgrunn av elementene nevnt i vedlegg III nr. 3. Minst ett medlem av ekspertgruppen skal oppfylle kravene fastsatt i artikkel 9 nr. 4 bokstav a). 3. Medlemsstatene skal sørge for at utbedringstiltak rettes inn mot veistrekningene nevnt i nr. 2. Tiltakene nevnt i vedlegg III nr. 3 bokstav e) skal prioriteres, idet det skal legges vekt på de tiltakene som gir det beste forholdet mellom nytte og kostnader. 24.09.2018

Framgangsmåte i Sverige (1) Det er gjennomført en sikkerhetsklassifisering av samtlige veger med vegnummer lavere enn 100 samt av øvrige veger med ÅDT høyere enn 4000. (ca. 16150 km veg) Det er brukt en firedelt skala Mycket god God Mindre god Låg Klassifiseringen gjøres ut fra kombinasjonen av vegens utforming, fartsgrense og ÅDT, og er basert på opparbeidet kunnskap om hvordan ulike vegelementer påvirker trafikksikkerheten. Den registrerte ulykkessituasjonen på den enkelte vegstrekning påvirker ikke klassifiseringen. 24.09.2018

Framgangsmåte i Sverige (2) Väg med två körfält Väg med två körfält 24.09.2018 Mittseparation Räfflad mittlinje vid ÅDT > 6000 annars målad mittlinje. Sidoområde I huvudsak sidoräcken eller säkerhetszon 4m Mittseparation Rifflad mittremsa och ATK eller målad 2+1 Sidoområde I huvudsak sidoräcken eller säkerhetzon 4m Mittseperation Målad mittlinje Sidoområde I huvudsak sidoräcken eller säkerhetzon 3m

24.09.2018 Framgangsmåte i Sverige (3)

Framgangsmåte i Danmark (1) State Roads (3.800 km) Toll Roads (40 km) 24.09.2018 TEN-T vegnettet i Danmark = ca. 1600 km Sikkerhetsrangering utvidet til å omfatte hele det statlige vegnettet + noen private veger ca 3840 km

Framgangsmåte i Danmark (2) Fra artikkel 5, punkt 1: Medlemsstatene skal sørge for at rangeringen av veistrekninger med høy ulykkeskonsentrasjon og sikkerhetsrangeringen av veinettet gjennomføres på grunnlag av undersøkelser av driften av veinettet, som skal foretas minst hvert tredje år. To sideordnede aktiviteter Rangering av veistrekninger med høy ulykkeskonsentrasjon «Sorte pletter» Sikkerhetsrangering av veinettet «Grå Strækninger» 24.09.2018

Framgangsmåte i Danmark (3) Utpeking av «Sorte pletter» (ulykkespunkt): «Sorte pletter» plukkes ut ved hjelp av en ulykkesmodell som sammenlikner registrert antall ulykker med normalt antall ulykker på lokaliteter med tilsvarende funksjon og trafikkmengde. Modellen omfatter både alvorlige materialskadeulykker og personskadeulykker. Ingen vekting av personskadenes alvorlighet. Utregningen er basert på registrerte ulykker siste 5 år. 24.09.2018

Framgangsmåte i Danmark (4) Utpeking av «grå strækninger» (ulykkesstrekninger) «Grå strækninger» pekes ut ved hjelp av en ren beregning av ulykkesfrekvens (antall ulykker i forhold til antall kjørte km). Omfatter både alvorlige materialskadeulykker og personskadeulykker. «Grå strækninger» har normalt lengde minst 5 km. Offentliggjøres på www.vejdirektoratet.dk 24.09.2018

Framgangsmåte i Danmark (5) Årlig utpeking av «sorte pletter» og «grå strækninger» Et antall «sorte pletter» og «grå strækninger» analyseres hvert år Det settes av midler til prioritering av «Sorte pletter» og «grå strækninger» i Finansloven (statsbudsjettet) 24.09.2018

Framgangsmåte i Norge (1) TEN-T vegnettet i Norge = 5360 km Sikkerhetsrangeringen er utvidet til å gjelde hele riksvegnettet = 10 700 km TEN-T veger Andre riksveger 24.09.2018

Framgangsmåte i Norge (2) Sikkerhetsrangeringen tar utgangspunkt i politirapporterte personskadeulykker. Det gjøres en omregning fra ulykkessituasjonen til skadekostnad, der enhektskostnad er (i 2016-kr): 30,2 mill kr for hver drept 12,5 mill kr for hver hardt skadd 0,725 mill kr for hver lettere skadd Skadekostnad pr km pr år = (30,2 X antall drepte) + (12,5 X antall hardt skadde) + (0,725 X antall lettere skadde) Antall km registrert strekning X Antall år registrert 24.09.2018

Framgangsmåte i Norge (3) Beregning av skadekostnader RSK = Registrerte skadekostnader basert på ulykker de siste 6 årene NSK = Normale skadekostnader for veger med samme fartsgrense, ÅDT, antall kryss pr km osv. FSK = Forventede framtidige skadekostnader dersom dagens standard opprettholdes. Forventet ulykkestall 1 2 3 4 5 6 7 Normalt Registrert ulykkestall ulykkestall N R Utfører 3 beregninger: 1) FSK i mill kr per km og år 2) FSK per kjøretøykm 3) FSK/NSK 24.09.2018

Framgangsmåte i Norge (4) Grovsortering for Rv 3 Kolomoen (x Ev6) - Trønnes 2003 15

Framgangsmåte i Norge (5) Inndeling av riksvegnettet i 18 ruter 16/03/2015

Framgangsmåte i Norge (6) Rute 8a: Veg Fylke Sted Fra Til Lengde A B C Kategori Status Sum Valgt (km) FSK/km og år FSK/kjtkm FSK/NSK rang Hp Km Hp Km mill.kr Rangering kr Rangering Verdi Rangering E6 18 Vargåsen x fv. 826 - Vallvatnet 22 6,0 23 3,0 3,0 1,021 14 0,997 18 1,071 18 2 50 E6 18 Trengsel - Gyltvik 23 17,2 23 24,2 7,0 0,601 19 1,184 15 0,233 20 2 54 E6 18 Sommerset - Rauhammaren 25 0,0 25 10,0 10,0 0,571 20 1,370 12 1,323 14 2 46 E6 18 Dragskrysset - Skilvatnet 29 11,3 30 5,9 6,0 0,607 18 1,560 7 1,480 11 2 36 E6 18 Ballangen sentrum 37 14,7 38 1,1 1,4 1,444 12 1,460 11 1,543 10 3 33 E6 18 Forneset - Håkvik (Grindjorda) 40 1,0 40 4,7 3,7 0,862 15 1,180 16 1,191 16 2 47 E6 18 Rombaksvegen (fra Karistranda) 43 1,0 43 5,0 4,0 1,802 9 1,547 8 1,576 8 2 25 E6 18 Rombaksvegen (fra Strømsnes) 43 8,6 43 10,6 2,0 1,633 11 1,595 6 1,698 6 2 23 E6 18 Geisvik 43 26,0 43 30,3 4,3 1,747 10 1,707 5 1,836 4 2 19 x E10 18 Dragvik - Osmarka 6 2,7 6 8,7 6,0 1,373 13 1,496 10 1,574 9 2 32 x E10 18 Rørvikskaret - Rørvika 26 8,8 26 12,2 3,1 0,761 16 1,358 13 1,375 13 2 42 E10 18 Sundklakk - Smorten 27 7,5 27 8,8 1,2 0,728 17 2,062 4 1,708 5 2 26 x E6 19 Brandvoll 5 0,0 5 1,1 1,1 2,049 6 2,263 3 2,201 3 2 12 x E6 19 Tune S. 6 8,4 6 10,4 2,0 2,763 3 2,783 2 2,860 2 2 7 x E6 19 Olsborg 8 19,1 11 1,3 1,4 2,676 4 2,933 1 2,912 1 2 6 x E8 19 Smalak - Sørbotn N. 5 8,9 5 19,3 10,4 1,832 8 1,520 9 1,612 7 1 24 E8 19 Fagernes 5 24,5 6 3,8 4,5 2,180 5 1,318 14 1,389 12 2 31 E8 19 Sandvikeidet - Nordberg 5 13,0 5 16,3 3,2 1,980 7 1,077 17 1,200 15 1 39 Rv. 83 19 Kilamyra - Øvre Holtet 2 5,1 2 8,1 3,0 2,892 2 0,906 20 1,139 17 3 39 Rv. 83 19 Grand hotel - Sama 4 0,6 4 2,4 1,9 3,181 1 0,914 19 0,786 19 3 39 Kodeforklaring for kolonne P "Status": Tiltak ligger allerede inne i hp ytterligere tiltak ikke nødvendig Tiltak foreslått på deler av strekningen, evt. planlagt i 2018-23 Ingen tiltak forslått i hp 2003 17

Direktiv 2008/96/EG - vägsäkerhet Europaparlamentets och rådets direktiv om förvaltning av vägars säkerhet trädde i kraft den 1 januari 2010. Kommissionen vill mot bakgrund av att antalet omkomna på europeiska vägar inte minskat under de senaste åren, justera och utvidga direktivet om vägars säkerhet. Syftet med initiativet är att minska antalet omkomna och svårt skadade i trafikolyckor genom att förbättra säkerheten i väginfrastrukturen. 2018-09-24 18

Förändringar Vissa skärpningar och tillägg i de krav som gäller på TEN-T Utvidgad tillämpning till att också gälla för vägar som inte ingår i TEN-T Utöver dessa förändringar förslås kommissionen få befogenhet att anta delegerade akter inom direktivets tillämpningsområde 2018-09-24 19

Utvidgad tillämpning TEN-T Motorvägar Huvudvägar Vägar och vissa väginfrastrukturprojekt som finansieras helt eller delvis av EU-medel. Vilket vägnät som det föreslagna tillämpningsområdet motsvarar i varje land är inte klart. 2018-09-24 20

Ändrade krav Särskild uppmärksamhet ska läggas vid oskyddade trafikanter Krav på ett mer ensat, proaktivt och riskbaserat förfarande vid säkerhetsrangordningar av vägnätet Nya krav på användning och underhåll av vägmarkeringar och vägmärken. 2018-09-24 21

Ändrade krav Särskild uppmärksamhet ska läggas vid oskyddade trafikanter Krav på ett mer ensat, proaktivt och riskbaserat förfarande vid säkerhetsrangordningar av vägnätet Nya krav på användning och underhåll av vägmarkeringar och vägmärken. 2018-09-24 22

Säkerhetsrangordning Ta hänsyn till historiska olycksdata och till mer proaktiva data Inkludera risker kopplade till infrastrukturen (förekomst av vägkorsningar, hinder vid vägkanten och förekomst av t.ex. räcken) 2018-09-24 23

Säkerhetsrangordning Krav på visuell inspektion, analys av trafikvolymer och olycksdata och bedömning av risk för allvarliga olyckor. I föreslagna bilagor finns mycket specificerade krav på hur bedömning av vägarna ska göras 2018-09-24 24

Säkerhetsrangordning Den första bedömningen ska göras senast 2025, därefter minst vart femte år. 2018-09-24 25

Vad tycker Norden? Positiva till mer fokus på proaktivitet i säkerhetsbedömningar Positiva till mer riktade säkerhetsinspektioner Mycket tveksamma till bilagornas detaljeringsgrad 2018-09-24 26