HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

Like dokumenter
nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Implementering av retningslinjer

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig?

FRA DOKUMENTASJON OG EVIDENS TIL ENDRING I KLINISK PRAKSIS STIG HARTHUG 14. MAI 2013

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

Gammel vane vond å vende

Fra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

TILTAK VED IMPLEMENTERING AV FAGPROSEDYRER

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Med kunnskap skal helsetenesta byggjast

Veien videre: hvordan utvikle og vedlikeholde kompetansen etter prosjektslutt? Karina Egeland, forsker II, prosjektleder NKVTS

Et mål uten en plan er bare et ønske...

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Kvalitetsutvikling som fag i grunnutdanningene Hva har vi fått til så langt? Hva er målet?

Hvordan styrke kvalitetsforbedringens og. utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

FRA OVERVÅKNING TIL FÆRRE INFEKSJONER. Anne Mette Koch Fagkonferanse smittevern

Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

Hvordan jobbe for forbedring? Jo-Inge Myhre, Martin Paulson

OM GRADE OG RETNINGSLINJER

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem

Hvorfor er det viktig å måle?

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Fra prosjekt til implementering hvordan lykkes?

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp

Fra kunnskap til handling

Læringsnettverk Ledelse, Østfold Ida Waal Rømuld

Implementering av ny praksis en. utfordring Hva virker?

Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så?

Status RKBU/RBUP høst RKBU Nord RKBU Vest RBUP Øst/sør RKBU Midt-Norge

Endringsreaksjoner i implementeringsarbeid. Kari Annette Os Seniorrådgiver Avdeling kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

Pasientsikkerhet - teori og praksis

Kvalitetsregistre muligheter og utfordringer. Anne Høye leder Registerenheten SKDE

Kunnskapsbasert praksis

Helseregion Stavanger. Martha Therese Gjestsen PhD kandidat Koordinator SESAM intervensjonsteam

Implementeringsforskning og konsekvenser for praksis - status og framtidsperspektiver.

Velkommen til læringsnettverk Line Hurup Thomsen, fagrådgiver Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring

Forbedringskunnskap. Forståelse for virksomheter og tjenester som systemer med gjensidig avhengighet

Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Resultater fra det norske pasientsikkerhetsprogrammet. Anne-Grete Skjellanger sekretariatsleder

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer

Implementering av ROP-retningslinjen. Nye og nyttige verktøy. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Hvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling?

Implementering av faglige retningslinjer

Presentasjon av nye SHP-prosjekter

Forbedringskunnskapens plass i utdanningen - hvordan koble fagkunnskap og forbedringskunnskap?

Forord. Hvorfor lese denne boka

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Forskning versus kvalitetsforbedring - bruk av kunnskap fra (kvalitets-) registre til å forbedre tjenesten

Handlingsgapet. Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis enn ønskelig (Grol et al. 2005)

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Persontilpasset medisin anno 2019 Om håp, hype og ærlighet

Pasientsikkerhet, forbedringsarbeid og reduksjon av uønsket variasjon

9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen

PROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre

Fremragende behandling

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forbedringsarbeid i praksis Kari Annette Os Seniorrådgiver

Mini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder

Førde Aktive Transport Studie (FACT) Hvordan påvirker sykkeltilretteleggingen sykkelkultur og folkehelse?

Hvordan sikre at pasienten er i trygge hender i spesialisthelsetjenesten?

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Forbedringskunnskap som et eget fagfelt: The science of improvement

Influensavaksinering Kan sosial markedsføring og anvendt atferdsteori øke oppslutningen?

Forbedringsprosjekter etter gjennombruddsmetoden

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver

Hvor og hvordan finner du svar på

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Forbedringsmodellen er viktig, men hva med alt det andre?

Anne-Grete Skjellanger sekretariatsleder

Introduksjon til forbedringsmetodikk

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

BEDRE VERKTØY OG SYSTEMER FOR KUNNSKAPSSTØTTE I EPJ. Førsteamanuensis Mariann Fossum

Et velfungerende forskningssystem

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Kompetanse alene er ikke nok

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Hvordan finne og velge den beste behandlingen for din klient/pasient?

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Forbedringsarbeid og ernæring

Erfaringer med implementering av MST i Norge

Transkript:

IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017

I GODT SELSKAP

HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering av den nye kunnskapen Fra 2016 skal ingen forskningsprosjekt som ikke har en god begrunnelse for ikke å involvere pasientene i prosjektet ikke få støtte

Hva leter jeg etter? 1. Kontekst faktabasert, teoridrevet tilnærming 2. Kunnskap om barrierer og fremmere for å implementere tiltak i tjenestene 3. Kunnskap om tiltak som fremmer tverrfaglighet 4. Verktøy for å påvirke god adferd 5. Forståelse av hvordan vi utnytter kompetanse og kunnskap hos medarbeiderne 6. Kunnskap om tilrettelegging for gode arbeidsprosesser

Implementeringsforskning: vitenskap for forbedring av praksis Kommer fra sosiologi og til dels adferdspsykologi Nytt i medisin og helsefag på 2000-tallet Oppfølger til kunnskapsbasert praksis Parallelt til pasientsikkerhet God artikkel: Norsk Epidemiologi 2013; 23 (2): 187-196 187 Signe Flottorp og Eivind Aakhus

Gap mellom kunnskap og praksis Medisinsk forskning har ført til store framskritt de siste tiårene. Mye mer ressurser på basalforskning og klinisk forskning enn på å utvikle og evaluere metoder for å sikre at pasientene får nytte av forskningen. Implementeringsforskning skal redusere gapet utvikle og evaluere tiltak som kan sikre at behandlingen som pasientene mottar er kunnskapsbasert, og at den er omsorgsfull og av god kvalitet Implementeringsforskning = teorier om endring av atferd individnivå og organisatorisk nivå Teoriene mangler empiri, særlig når det gjelder å endre atferd i helsetjenesten

The Cochrane Effective Practice and Organisation of Care Group (EPOC) passive dissemineringstiltak har begrenset effekt aktive tiltak - liten til moderat effekt betydelig variasjon derfor viktig med bedre kunnskap om faktorer som kan forklare Implementeringsforskningen kan, hvis den lykkes, sikre pasientene bedre behandling

ØKT INTERESSE FOR FORSKNING FOR FORBEDRING Mange navn Tradisjonelle translasjonsforskning (T1) handler om å omsette resultater fra basalforskning til klinisk relevant kunnskap (from bench to bedside). Nyere betydning av translasjonsforskning (T2) handler om å forske på det å omsette resultater fra klinisk forskning til klinisk praksis Implementeringsforskning (Kvalitets)forbedringsforskning Pasientsikkerhetsforskning Research utilization Delivery science Knowledge translation (KT) research

Kilde: Implementation Research: A Synthesis of the Literature Dean L. Fixsen, Sandra F. Naoom, Karen A. Blase, Robert M. Friedman, Frances Wallace

IMPLEMENTERINGSFORSKNING Ikke bare om det å ta i bruk medisinske nyvinninger Sikre at praksis tar opp i seg veletablert kunnskap av god kvalitet Kvalitetsforbedring i helsetjenesten på tvers av fag Eksempler på tidsskrift for dette formålet Implementation Science BMJ Quality and Safety International Journal for Quality in Health Care. Nasjonale institusjoner for denne type aktivitet Canadian Institutes of Health Research ZonMW in Nederland og Agency for Healthcare Research and Quality i USA

DEFINISJON AV IMPLEMENTERINGSFORSKNING Implementation research is the scientific study of methods to promote the systematic uptake of clinical research findings and other evidence-based practices into routine practice, and hence to improve the quality (effectiveness, reliability, safety, appropriateness, equity, efficiency) of health care. It includes the study of influences on healthcare professional and organizational behavior. Ref: Eccles MP, Armstrong D, Baker R, Cleary K, Davies H, Davies S, et al. An implementation research agenda. Implement Sci 2009; 4: 18.

Implementeringsforskning innen helse Vitenskapelige studier av metoder for å fremme opptak av resultater fra forskning i den ordinære helsetjenesten, og derved forbedring av kvaliteten på tjenestene.

SKREDDERSYDDE IMPLEMENTERINGSTILTAK En strategi for å fremme effektiv implementering utarbeides Tiltakspakke i lys av en analyse av hvilke faktorer som bidrar til å forhindre eller fremme endringer av aktuell praksis (determinanter). Implementeringsintervensjoner vil være mer effektive hvis de rettes mot viktige determinanter for praksis.

TEORIER OG EMPIRI OM IMPLEMENTERINGSFORSKNING eksempler Sosial kognitiv teori Teori om læring og forandring Diffusjon av innovasjon Sosial markedsføring Sosial innflytelse Transteoretisk modell for atferdsendring (Readiness for change) Theory of Planned Behavior Total Quality Management Readiness for change er et eksempel på en teori som er testet ut på individnivå, men som også er aktuell for organisasjoner (34).

Hva skiller implementeringsforskning fra klinisk forskning? Klinisk forskning Enkel intervensjon Avgrenset, kontrollert setting RCT beste modell Ekskluderer tilfeller som ikke passer Måler effekt av tiltak Implementeringsforskning Sammensatte tiltak Klinisk praksis få avgrensinger RCT sjelden aktuelt Tilpasser slik at alle kommer med Måler indikasjoner på måloppnåelse

Hva kan vi gjøre for å få bedre kunnskap om implementering? 1. Sørge for at kunnskapsgrunnlaget for løpende praksis og nye tiltak blir systematisk vurdert bedre retningslinjer 2. Ta i bruk og forbedre verktøyer som fremmer implementering og brukerinvolvering 3. An vende tiltakspakker og raffinere bruken av disse blant annet ved hjelp av sjekklister 4. Aldri implementere noe uten at vi samtidig måler (evaluerer) konsekvensene 5. Sørge for at ulike implementeringsstrategier blir etterprøvet og publisert

Forbedringens vei