Barnehagen i samfunnet Emnekode: MBV115_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner - Ove Bergersen (Faglærer) - Åse Dagmar Knaben (Faglærer) - Torill Vist (Faglærer) - Marit Alvestad (Emneansvarlig) - Karin Berner (Studiekoordinator) Introduksjon Dette er et disiplin- og profesjonsbasert mastergradsstudium. Etter fullført studium tildeles kandidatene tittelen Master i barnehagevitenskap. Læringsutbytte Kunnskap Etter deltakelse i emnet skal kandidaten ha avansert kunnskap om: barn, barndom og barnehage i historisk og internasjonalt perspektiv språklæring, sosialisering og kunst og kultur i et flerkulturelt perspektiv barns språklige, estetiske og etiske læreprosesser i et samfunns- og barndomsperspektiv barns språklige og estetiske interaksjoner Ferdigheter Etter deltakelse i emnet skal kandidatene ha utviklet følgende ferdigheter: kritisk analysere og vurdere hvordan man kan beskrive, forstå og utvikle barns språklige og estetiske interaksjoner reflektere kritisk rundt estetisk og etisk deltakelse og tilstedeværelse i interaksjoner i barnehagen kritisk analysere vilkår for å legge til rette for at samspillet omkring språk og tekst i barnehagen utvider barnas tekstkompetanse, særlig med tanke på de tospråklige barnas forutsetninger side 1
MBV115_1 - Barnehagen i samfunnet Generell kompetanse Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne: kritisk analysere og forholde seg til vilkår for og dilemmaer med barnehagens ulike læringskulturer i relasjon til kursets aktuelle temaer analysere og vurdere juridiske rammer og viktige grunnlagsdokumenter kritisk analysere og vurdere aktuelle faglige problemstillinger og dilemmaer opp mot samfunnets rammer og forskning og praksis på feltet Innhold Et tema i dette emnet er nyere og historiske samfunnsperspektiver på barn og barndom. Institusjonalisert barndom i en flerkulturell kontekst, samt internasjonale og globale perspektiver står sentralt. Det flerkulturelle aspektet, sosialisering, estetikk og språk i vid forstand problematiseres og granskes kritisk. Barns hverdagsliv og læring og ulike læringskulturer i barnehagen knyttes særlig til det flerkulturelle aspektet og til språklige og estetiske læringsprosesser. Emnet vil også behandle den forhandling som skjer i barnehagen i tilknytning til ulike etiske og estetiske aktiviteter og auditive og visuelle uttrykksformer. I dette første kurset inngår en introduksjonsdel med tematikk knyttet til det å være masterstudent. Arbeidsformer Det legges vekt på varierte arbeidsformer som seminar, forelesninger, faglige diskusjoner individuelle litteraturstudier og refleksjon over andres og egne skriftlige tekster og presentasjoner. Studiet er organisert som samlinger med arbeidsmåter som krever høy grad av aktiv deltakelse og refleksjon. Samlingene er derfor obligatoriske (80%). Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Individuell hjemmeoppgave 1/1 Bestått - Ikke bestått Obligatorisk undervisningsaktivitet Individuell skriftlig hjemmeoppgave. Omfang: 2500 ord (+ 10 %). Som del av skriveprosessen leser studenter hverandres oppgaver og gir muntlig respons i et oppgaveseminar. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. side 2
Det er krav om 80 % tilstedeværelse i obligatorisk undervisning. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Prøving Avsluttende prøving består av en individuell hjemmeoppgave. Omfang: 5000 ord (+ 10 %). Vurdering: Bestått/ikke bestått. Obligatorisk undervisningsaktivitet må være godkjent for å få endelig karakter i emnet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Hjemmeoppgave og obligatorisk fremmøte, Individuell skrftlig hjemmeoppgave, Obligatorisk tilstedeværelse Åpen for Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Emneevaluering Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved UiS. Litteratur Totalt: 1120 s. Aukrust, V. G. & Rydland, V. (2009). Barnehagens kvalitet og skolefaglig læring: En kunnskapsoversikt. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. (3), s 178-187. 9 s. Aukrust, V. G. (2007). Young children acquiring second language vocabulary in preschool grouptime: Does amount, diversity and discourse complexity of teacher talk matter?. Journal of Research in Childhood Education. ISSN 0256-8543. 22(1), s 17-38. 21 s. Austring, B, D. & Sørensen, M. (2006). Æstetik og læring: Grundbog om æstetiske læreprocesser side 3
MBV115_1 - Barnehagen i samfunnet. København: Reitzels. (Kap.1, 2, 5, 6 & 7) 106 s. Bjørkvold, J.-R. (2007). Det musiske menneske (8. utg.). Oslo: Freidig forlag. (s. 29-129) 100 s. Bjørnestad, E. & Pramling Samuelsson, I. (2012). (Red.). Hva betyr livet i barnehagen for barn under 3 år? En forskningsoversikt. Rapport. Høgskolen i Oslo og Akershus. (S. 11-12, 66-75) 10 s. Corsaro, W. (2009). Peer Culture. In: J. Qvortrup, W. Corsaro & M-S Hong (Red.), The Palgrave handbook of childhood studies (s. 301-315). New York: Palgrave Macmillan. 14 s. Cunningham, H. (1996). Barn og barndom: Fra middelalder til moderne tid. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (S. 181-198) 17 s. Daugaard, L. M. (2009). Et ineraktionelt perspektiv på evaluering af børns sprog - om at skabe betydning i evalueringssamtaler. I L. Holm & H. P. Laursen (2009). En Bog om sprog - i daginstitutioner: Analyser af sproglig praksis (s. 127-149). København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. 22 s. James, A., Jenks, C. & Prout, A. (1999). Den teoretiske barndom. København: Gyldendal. (S. 9-34, 55-142 & 174-205) 138 s. Johansson, E. & Emilson, A. (2013). Participation and gender in circle-time situations in preschool, International Journal of Early Years Education (21)1, 59-69. 10 s. Johansson, E. (2009). Doing the right thing: A moral concern from the perspectives of young preschool children. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson, Participatory Learning in The Early Years. Research and Pedagogy. New York: Routledge. (S. 44-60) 16 s. Johansson, J.-E. (2004). Friedrich Wilhelm August Fröbel: Fritt tänkande och samhandlande barn. I K. Steinsholt & L. Løvlie (Red.), Pedagogikkens mange ansikter: Pedagogikkens idéhistorie fra antikken til det postmoderne (s. 260-273). Oslo: Universitetsforlaget. 13 s. Johansson, J.-E. (2007). Familj, natur och fabrik, verkstad eller laboratorium: Vart går barnehagepedagogiken i dag? I T. Moser & M. Röthle (Red.), Ny rammeplan - ny barnehagepedagogikk? (s. 41-56). Oslo: Universitetsforlaget. 15 s. Johansson, J.-E. (2010). Special issue Research on children under three - Reports from 7 countries. International Journal of Early childhood 42 (2) 20 s. Kampmann, J. (2003). Barndomssociologi - fra marginaliseret provokatør til mainstream leverandør. Dansk sociologi, 14(2). (S. 79-93) 14 s. Karrebæk, M. S. (2009). Hvad vi også har brug for at vide for at vurdere børns sprog. Dansk pædagogisk tidsskrift, no. 4, pp. 34-43. 9 s. Kibsgaard, S. & Husby, O. (2009). Norsk som andrespråk: Barnehage og barnetrinn (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Hele boka unntatt kap. 5) 139 s. Korsvold, T. (2008). Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk: En sammenlignende studie av Norge, Sverige og Tyskland 1945-2000. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 13-38, 237-253) 41 s. side 4
Larsen, M. A & Breinholt, A. (2009). Tosprogethed som referenceramme for sprogvurdering. I L. Holm & H. P. Laursen (2009). En Bog om sprog - i daginstitutioner: Analyser af sproglig praksis (s. 151-173). København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. 22 s. Liseth, M. S., Myrstad, A. & Sverdrup, T. (Red.). (2011). Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1,3 & 4) 55 s. Matre, S. (2000). Samtalar mellom barn: Om utforsking, formidling og leik i dialogar. Oslo: Samlaget. (Kap. 1-6 og Oppsummering fra s. 185) 130 s. Melberg, J. (2012). "Min historie - det tospråklige barnets tekst som impuls i estetisk praksis i barnehagen. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver (s. 142-162). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 20 s. Moss, P. (2007). Bringing politics into the nursery: Early childhood education as a democratic practice. European Early childhood Education Research Journal 15(1), s. 5-20. 15 s. Månsson, A. (2010). Becoming a preschool child: Subjectification in toddlers during their introduction to preschool, from a gender perspective. International Journal of Early Childhood, 43(1), 7-22. 15 s. Ochs, E., Solomon, O. & Sterponi, L. (2005). Limitations and transformations of habitus in Child- Directed Communication. Discourse Studies, 7(4-5), 547-583. doi: 10.1177/1461445605054406. 28 s. Palludan, C. (2009). En tidlig barndom med perspektiver. Nordisk barnehageforskning, 2(1), 27-38. 11 s. Penn, H. (2005). Unequal childhoods: Young children's lives in poor countries. London: Routledge. (S. 45-65) 20 s. Vold, T. (2010). Barnelitteraturens fortellinger om hvithet. I P. O. Kaldestad & T. Vold (Red.), Årboka Litteratur for barn og unge (s. 71-89). Oslo: Samlaget. 18 s. Zachrisen, B. (2013). Interetniske møter i barnehagen. Vilkår for barns samhandling i lek PhD thesis UiS no. 203, 2013 (kap. 7) 30 s. side 5