Natur, helse og bevegelse

Transkript

1 Natur, helse og bevegelse Emnekode: BBL110_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Læringsutbytte KUNNSKAP skal ha kunnskap om hvordan barn gjennom kropp og sanser lærer om verden og seg selv skal ha kunnskap om hvordan barn lærer i samspill med miljøet og hvordan en kan initiere og støtte opp om barns egeninitierte læringsprosesser skal ha kunnskap om naturen, kroppslig lek, kosthold og helse i flerkulturelle perspektiv, og hvordan dette mangfoldet inngår i en helhet i barnehagen skal ha kunnskap om fysiske fenomen, biologisk mangfold og bærekraftig utvikling skal ha kunnskap om helsefremmende arbeid, ergonomi, motorikk og fysisk og psykisk utvikling hos barn FERDIGHETER skal kunne utforske naturen og eksperimentere med fenomen i den fysiske verden og med hverdagsteknologi sammen med barn skal kunne velge og bruke hensiktsmessige materialer, råvarer, teknikker og redskaper i praktisk arbeid med barn, og kunne gjøre nytte av lokale ressurser skal kunne reflektere over og ta hensyn til ulike kulturelle perspektiv i arbeidet med helse, natur og bevegelse skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere behov for fysisk aktivitet, hvile, varierte måltid og god hygiene for barn i barnehage skal kunne vurdere risiko av lekemiljø og sammen med barn skape og bruke ulike rom og miljø inne, ute og i naturen samt legge til rette for barns risikomestring skal kunne nyttiggjøre seg av ulike ressurser for å tilegne seg utvidet kunnskap og inspirasjon innen temaene natur, helse og rørsle GENERELL KOMPETANSE side 1

2 BBL110_1 - Natur, helse og bevegelse skal kunne være medvirkende og inspirerende sammen med barn i deres bevegelseslek og naturopplevelser skal kunne analysere og kritisk reflektere over kjønn, likestilling, likeverd, kulturelt mangfold, barnehagens rutiner, kosthold og bevegelsesaktiviteter som sentrale livskvaliteter og helsefremmende faktorer i barnehagen skal kunne orientere seg i og bruke nærmiljøets muligheter for naturfaglig utforskning og bevegelse sammen med barn skal kunne ivareta egen helse i arbeidet i barnehagen skal kunne utarbeide rutiner for trygghet i barnehagen og utføre førstehjelp Innhold I kunnskapsområdet natur, helse og bevegelse skal studentene tilegne seg kunnskap om naturen og om betydningen av at barn er i bevegelse. Sentralt i kunnskapsområdet er allsidige lekaktiviteter i naturen som skaper mestring, bevegelsesglede, undring og forståelse for hvordan vi påvirker naturen. Det faglig-pedagogiske studiet i kunnskapsområdet natur, helse og bevegelse bygger på fagene fysisk fostring, naturfag og pedagogikk og omfatter følgende hovedemner: Barns utvikling og helse: kroppen vår motorisk og fysisk utvikling matkultur og ernæring i barnehagen hygiene i barnehagen og sykdomslære førstehjelp og hjerte lungeredning Barns forskertrang og bevegelseslek i ulike miljø: Barns forskertrang i forhold til: bio-, geo- og astro emner teknologi Bevegelseslek i: terreng vann eksperimenter med lys og lyd eksperimenter med vann og luft innendørs i barnehagen / gymsal aktiviteter på snø og is Barns oppvekstmiljø og bærekraftig utvikling: naturen som aktivitets- og læringsarena barns aktivitetsvaner barn og teknologi side 2

3 mangfold Fagdidaktiske tema som barns nysgjerrighet, interesser og forutsetninger, de voksne som rollemodeller, utfordring, mestring og kroppsbeherskelse, endringskompetanse, mangfold, refleksjon og ledelse inngår i alle emner. Arbeidsformer Undervisningen blir organisert som forelesninger, laboratoriearbeid, seminarer, studentpresentasjoner, praktiske aktiviteter og lek, veiledning, nettbasert undervisning, ekskursjoner og oppgaveskriving. Undervisningen vil bli relatert til barnehagehverdagen, og didaktiske drøftinger knyttet til erfaringer herfra. Det vil bli lagt vekt på tema som er relatert til uteaktiviteter. Deler av det teoretiske pensum må studentene tilegne seg gjennom selvstudium. Praksis og praksisoppgave utgjør en integrert del av kunnskapsområdet. Se mer info under Praksis i fagplanen. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Skriftlig eksamen 1/1 4 timer A - F Ingen hjelpemidler tillatt. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Mappe, Skikurs, Obligatorisk tilstedeværelse På barnehagelærerutdanningen må obligatoriske krav og obligatorisk undervisning være bestått for å få endelig karakter i emnet. Mappe med korte laboratorierapporter og temaark Skikurs s kompetanse i kunnskapsområdet utvikles ved tilstedeværelse og deltagelse gjennom utprøving, og i samspill med andre, fordi undervisningen i kunnskapsområdet i stor grad er av praktisk karakter. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning (80%). Studiereiser/ekskursjoner: e må påregne økonomiske kostnader i forbindelse med ekskursjoner. side 3

4 BBL110_1 - Natur, helse og bevegelse Ekskursjonene vil bli lagt til universitetets nærområder, med unntak av et dagskurs i skilek som blir lagt til et snøsikkert område. Studenter som er forhindret i å delta på skikurset, må gjennomføre dette et seinere studieår for å få endelig karakter i emnet. Det vil normalt ikke bli gitt fritak fra skikurset. For studenter som har særskilte grunner til ikke å delta på skikurset, vil det bli gitt en skriftlig oppgave med et omfang på 2500 ord. Åpen for Barnehagelærer - bachelorstudium Emneevaluering Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved UiS. Litteratur Totalt 1199 sider. Bae, B. (2009). Samspill mellom barn og voksen ved måltidet. Muligheter for medlæring? Nordic early childhood education research. 2(1), (s. 3-15) 13 s Bae. B. (2009). Rom for medvirkning? Om kvaliteter i samspillet mellom førskolelærer og barn. Barn nr 1/2009: (s. 9-28) 20 s Blystad, H. Smittevernboka; Kap. 11. Barnehager og smittevern. 11 s :1:0:0:::0:0&MainLeft_6039=6041:82617::1:6043:11:::0:0 Broström, S. (2009). Den pædagogiske firkant. I S. Mørraunet et.al (Red.). (2009) Inspirasjon og kvalitet i praksis med hjerte for barnehagefeltet. Oslo: Pedagogisk Forum. (S ). 15 s Bølgan, N. (2006). Temahefte om "IKT i barnehagen". 40 s. temahefte_om_ikt_i_barnehagen.pdf Dietrichs, E., Hurlen, P., & Toverud, K. C. (2002). Den forunderlige kroppen. Oslo: Gyldendal. (s , 32-35, og 60-63) 18 s Fischer, U., & Madsen, B. L. (2001). Se her! Om barns oppmerksomhet og førskolelærerens rolle. Oslo: Pedagogisk Forum. (s ). 57 s. Helsedirektoratet (2008). Bra mat i barnehagen veiledningshefte. (s & 60-61). 39 s. Johansson, S. (1995). Rundt i naturen - sammen med barna 1. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (s , og ). 34 s. side 4

5 Johansson, S. (1996). Rundt i naturen - sammen med barna 2. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (s og ). 34 s. Kringlebotn, Å. (2004). Mat og ernæring. Oslo: Gyldendal Sidene. (s og ). 59 s. Langholm, G. (Red), Hilmo, I., Holter, K., Lea, A. & Synnes, K. (2011). Forskerfrøboka. Barn og natur. Bergen: Fagbokforlaget. (s og ) 219 s Lysklett, O. B. (2006). Temahefte om natur og miljø. 48 s. temahefte_om_natur_og_miljo.pdf Moen, E., Jacobsen, K. B., & Sivertsen, A. (2007). Skritt for skritt: fysisk fostring/kroppsøving i barnehage og grunnskole. Nesbru: Vett & viten. (Kap. 4-5 s ). 42 s. Nilsen, A.-B. (2006). Ute : aktiviteter i naturen. Oslo: Akilles. (s og ). 19 s. Nordbotten, G. L. (2006). Barns fysiske utvikling. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 120 s. Norsk Førstehjelpsråd. (2006). Førstehjelp for deg som har omsorg for barn (4. utg.). Stavanger: Laerdal Medical. 35 s. Rasmussen, K., & Smidt, S. (2003). Unges erindringer om mad og måltider i daginstitutionen. I L. Holm. (Red.). (2003). Mad, mennesker og måltider samfundsvidenskabelige perspektiver. (S ). Köbenhavn: Munksgaard Danmark. 14 s Sandseter, E. B. H., Hagen T. L., & Moser, T. (Red.). (2010). Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. Oslo. Gyldendal Akademisk. (Kap. 3-5 s , kap s & kap s ). 324 s. Sosial- og helsedirektoratet. (2007). Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. 14 s. Thompson, J. [et al.] (2000). Barnets helse - en praktisk håndbok om barns helse og sykdommer, fra 0-12 år. Oslo: Aschehoug. (s , 76-80, og 98-99). 23 s World Health Organization. (2001). 5 nøkler til tryggere mat. 1 s. Pensum omfatter også forelesninger, artslister (med planter, trær, fugler og andre dyr), utdelte kopier og fagstoff som legges ut på it s-learning gjennom studieåret. Anbefalt litteratur: Nilsen, A.-B. (2006). Ute : aktiviteter i naturen. Oslo: Akilles. (s. 6-27, 34-56, 78-90, ). 102 s. side 5