Kunst, kultur og kreativitet

Transkript

1 Emne BBL200_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :47:38 Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBL200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Merk: Emnet har ikke oppstart før høsten Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten har innsikt i hvordan kunst og kultur bidrar til barns ulike opplevelser og uttrykksformer, læring og danning har kunnskap om ulike syn på kunst og kultur, estetikk, kreativitet og kreative prosesser har kunnskap om kommunikasjons- og samspillsteorier i estetiske sammenhenger, og om motivasjon, identitet og selvoppfatning i arbeid med kunst og kunstfaglige områder har kunnskap om barns musikalitet og musikalske utvikling, barns utvikling i skapende arbeid innen digital og to- og tredimensjonale former og uttrykk, og om estetiske dimensjoner og formmessige elementer i barns dramatiske lek og utvikling har kunnskap om barnekultur, kulturarv i flerkulturelle perspektiver, samiske kulturer, og har forståelse for hvordan kultur påvirker barns ulike uttrykksformer FERDIGHETER Studenten kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere kunstneriske og kunstpedagogiske prosesser med og for barn kan strukturere og skape miljøer som inviterer barn til estetiske opplevelser, undring, utforskning, skaperglede og lek kan legge til rette for kunst- og kulturopplevelser og fremme barns estetiske utvikling kan bruke sin faglighet til improvisasjon i lek og læring kan anvende ulike redskaper, teknikker og materialer fra forskjellige håndverkstradisjoner, deriblant samiske og utforske disse i samspill med barn GENERELL KOMPETANSE Studenten ser barn som kompetente deltakere som kan medvirke i barnehagens kunst- og side 1

2 BBL200_1 - Kunst, kultur og kreativitet kulturarenaer har en bevisst holdning til, følsomhet for og innlevelse i barns forskjelligartede estetiske uttrykksformer og kan bidra til at barn får forståelse for hverandres kulturelle bakgrunn forstår barnehagelærerens betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns utforskning og uttrykk, kjenner betydningen av og kan stimulere barns skaperglede og mestringsfølelse kan ivareta kjønnsperspektiver og flerkulturelle perspektiver i skapende aktiviteter og kunst- og kulturformidling i barnehagen forstår utviklingsarbeid og forskning som forutsetning for å styrke det kunst- og kulturfaglige arbeidet i barnehage Innhold Kunnskapsområdet Kunst, Kultur og Kreativitet bygger på fagene forming, musikk, drama og pedagogikk og har sitt hovedfokus på barns estetiske væremåte. Gjennom egen estetisk opplevelse, erfaring og refleksjon inspireres og kvalifiseres studenten til arbeid med barn i møte med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk. Kunnskapsområdet Kunst, Kultur og Kreativitet har følgende sentrale arbeidsområder for praktisk-estetisk og teoretisk arbeid: kreative læreprosesser danning og identitet kommunikasjon og samspill barns egen kultur, lek og improvisasjon natur og kultur rom og materialitet kunst og estetisk erfaring Arbeidsformer Undervisningen organiseres som gruppeundervisning, praktisk arbeid, veiledning, forelesninger, seminar, studentpresentasjoner og nettstøttet undervisning. Observasjon, analyse, refleksjon og dokumentasjon knyttet til barns estetiske væremåter vektlegges. Praksis og praksisoppgave utgjør en integrert del av kunnskapsområdet. Se mer info under Praksis i fagplanen. Forkunnskapskrav Ingen side 2

3 Emne BBL200_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :47:38 Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Individuell, skriftlig hjemmeeksamen og gruppeprosjekt Individuell skriftlig 5/10 5 dager A - F Alle. hjemmeeksamen + muntlig presentasjon Praktisk/estetisk gruppeprosjekt med individuell karakter 5/10 5 dager A - F Alle. Individuell skriftlig hjemmeeksamen skal bestå av 2500 ord (+/- 10%). Muntlig presentasjon med varighet på inntil 20 min. Praktisk/estetisk gruppeprosjekt har en presentasjon på inntil 30 min. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatorisk tilstedeværelse, Repertoarperm, 4 praktiske formingsoppgaver med refleksjon, Dramatisk formidling På barnehagelærerutdanningen må obligatoriske krav og obligatorisk undervisning være bestått for å få endelig karakter i emnet. Praktisk/estetisk kompetanse utvikles gjennom utprøving og i samspill med andre mennesker. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning. Repertoarperm. Individuell. Minst 40 praktisk/metodiske sanger/leker/ aktiviteter 4 praktiske formingsoppgaver med refleksjon (1000 ord +/- 10%). Dramatisk formidling hvor studenten både selv går i rolle og tar i bruk figurer. Arbeid i par med praktisk fremlegg. Skriftlig refleksjonsoppgave med skisse for etterarbeid (2000 ord +/- 10%). Åpen for Barnehagelærer - bachelorstudium Emneevaluering Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved UiS. Litteratur Totalt 1500 sider + tilleggslitteratur side 3

4 BBL200_1 - Kunst, kultur og kreativitet Aspeli, W. (1996). Fortell! Fortell! Oslo: Pedagogisk Forum 118s Bakke, K., Jenssen, C., & Sæbø, A. B. (Red.). (2010). Kunst, kultur, kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagboklaget. (35s.) Buaas, Ellen Holst(2002). Med himmelen som tak. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1,2,3. 60 s. Bølgan, Nina (2006): Temahefte om IKT i barnehagen. Kunnskapsdepartementet, 39 s Dahle, B., & Evenstad, R. (2012). Arkitektur og pedagogikk. I A. Korgstad, G. Hansen, K. Høyland & T. Moser (Red.). (2012). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. (s ). 19 s. Ese, K. (2007). Av glede lager vi musikk. Sang og rytmikk for barnehage og skole. Oslo: Norsk Musikkforlag. 30 s. Fotland, A. K. (2008). Kom, vi må skynde oss hjem! Et dramapedagogisk arbeid med toddlerne. I Drama 2-08(4s) Gryte, M. A. (2012). Finnes det øyeblikk som ikke tar slutt? estetisk erfaring og hverdagsbilder. I T. Vist& M. Alvestad (Red.). (2012). Læringskulturer i barnehagen. Flerfaglige forskningsperspektiv. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 15s. Guss, F. G. (1991). To magiske rom. I H. Reistad (red.). Regikunst. Asker: Tell forlag. 8 s. Guss, F. G. (2003). Teaterkunstens oldemor. I F. G. Guss. Lekens drama 2. Oslo: HiO rapport 2003 nr s Haabesland, A. Å., & Vavik, R. E. (2000). Kunst og håndverk hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget. 45s. Haugen, S., Løkken, G., & Røthle, M. (2005). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen. (Kap. 5, 12, 13) 46 s. Hellesnes, J. (2002). Ein utdanna mann og eit danna menneske. I J. Hellesnes (2002) Grunnane. Universitetsforlaget. (s ). 26 s. Lindqvist, G. (1997). Lekens muligheter. Ad Notam Gyldendal. 5 sider. Melberg, J. (2012). Min historie. Det tospråklige barnets tekst som impuls i estetisk praksis i barnehagen. I T. Vist& M. Alvestad (Red.). (2012). Læringskulturer i barnehagen. Flerfaglige forskningsperspektiv. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 17 s. Mykle, B. (1993). Dukkenes magi. Om Nøffer og Stasjonslek. Pax forlag. 18 sider side 4

5 Emne BBL200_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :47:38 Opddal, P. M. (2010). Dannelsesbegrepet som fundamentalbegrep. I M. Brekke. (2010). Dannelse i skole og lærerutdanning. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1). 10 s. Paulsen, B. (1994). Det skjønne. Ad Notam, Oslo: Gyldendal (kap 4 og 6). 14 sider. Petrusjka teater: Hvordan en forestilling blir laget. Fra Programhefte. 3 sider. Samuelsen, A. M.(2003) Formidling av kunst til barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget(24s.) Sandnes, H. H. (2002). Den magiske posen der forteljingane bur. I I. Mjør (red.). Kulturbarnehagen. Oslo: Samlaget. 11 sider. Seland, M. (2012). Barnehagens nye rom sett i lys av diskurser om livslang læring. I A. Korgstad, G. Hansen, K. Høyland & T. Moser (Red.). (2012). Rom for barnehage. Flerfaglig perspektiver på barnehagens fysiske miljø. s s. Sæbø, A. B. Drama i barnehagen(2010).oslo: Universitetsforlaget.(283s) Skogen, E., & Haugen, R. (2005). Motivasjon og selvbestemmelse. I E. Skolen (Red.). (2005). Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. s s. Steinkjer, E. (2005). Små barn sanser med mer enn øynene- Om toddleren i møte med kunst. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.). (2005). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. 16 s. Steinsholt, K og H. Sommerro(red.)(2006). Improvisasjon. Oslo: N.W. Damm & Søn A/S. Kap 1 og 2. og 11(45s). Stemshaug, M. (2012). Bruk av leketøy, materiell og bøker. I P. Sjøvik (Red.). En barnehage for alle. Oslo: Universitetsforlaget. 15 s. Stehouwer, G. (1998): Musikk mellom liten og stor. Norsk musikkforlag, Oslo. 80 s. Sæther, M.& Angelo,E.(2012), Barnet og Musikken. Universitetsforlaget. Oslo. 190 s. Sømmer, D. (2006). Oppdragelse, sosialisering og verdiformidling i senmoderniteten nye perspektiver. I J. B. Johansen & D. Sommar (Red.). (2006). Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Oslo: Universitetsforlaget. (S ). 35 s. Trageton, A.(1997) Leik med materiale. Bergen: Fagbokforlaget.(22s.) Vist, Torill (2002). Musikken, en kulturell navlestreng. I I. Mjør (red.). Kulturbarnehagen. Oslo: Det Norske Samlaget. 9 s. side 5

6 BBL200_1 - Kunst, kultur og kreativitet Vist, T. (2005). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden om små barns forhold til musikk. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.). Småbarnspedagogikk. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. 16 s. Vist, T. (2012). Når rytmene ler og tonene gråter: musikalske muligheter for følelseskunnskap. I T. Vist& M. Alvestad (Red.). (2012). Læringskulturer i barnehagen. Flerfaglige forskningsperspektiv. Oslo: Cappelen Damm Akademisk 15s Waterhouse, Ann- Hege Lorvik. I materialenes verden. Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget.178 s Åberg, A., & Taguchi H. L..(2006). Lyttende pedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. (S ). 28 s.. side 6