Musikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Transkript

1 Musikk Emnekode: BFD130_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Berge Espeland (Faglærer) - Sigmund Hjorthaug (Faglærer) - Laila Irene Lundervold (Faglærer) - Kirsten Måsvær (Faglærer) - Elisabeth Ianke Mørkeseth (Faglærer) - Viiu Vernik (Faglærer) Introduksjon Alle barn er musikalske. Et vesentlig trekk ved førskolebarnets atferd, lek og kommunikasjon er samspillet mellom lyd og bevegelse. Musikken ivaretar sider ved menneskets utvikling som ingen andre fagområder kan ivareta, og er knyttet til lokal, nasjonal og internasjonal kulturformidling. For en førskolelærer er det derfor viktig å kunne delta sammen med barn i musikalske sammenhenger, både gjennom lek og pedagogiske tilrettelagte opplegg i musikk. Til dette må studentene selv ha utviklet et personlig forhold til musikk og en forståelse for, og innsikt i, musikkens betydning for barns utvikling og livskvalitet. Læringsutbytte Gjennom studiet skal studenten utvikle evne til å oppleve, forstå, og vurdere ulike musikalske uttrykk utvikle egen musikkglede utvikle grunnleggende bruksmusikalske ferdigheter utvikle kreative evner i den praktiske utøvelsen og tilretteleggingen av musikk få kunnskap og innsikt i barns forhold til musikk få kunnskap om barns musikalske ytringsformer og den betydning musikk kan ha for barns musikalske og generelle utvikling lære å planlegge, gjennomføre og vurdere musikkaktiviteter for og med barn, slik at en utløser barnets skapende evner til erkjennelse, innlevelse, opplevelse og deltaking Innhold Vokal aktivitet/stemmebruk, instrumental aktivitet, musikk og bevegelse, lytting og opplevelse, musikkpedagogisk teori og estetisk teori. side 1

2 BFD130_1 - Musikk Arbeidsformer Studieåret inneholder tre utdanningsstyrte tema: lek, barns utvikling og kulturformidling. Disse temaene organiseres tverr- eller flerfaglig og utdypes nærmere i fagenes semesterplaner. Det vi bli gjennomført minst ett prosjekt på tvers av de estetiske fagene. Musikkfaglig kompetanse kan bare utvikles gjennom utprøving, og i samspill med andre mennesker. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning i musikk. Det blir benyttet klasse- og gruppeundervisning, gruppearbeid, prosjektarbeid og kollokviearbeid. Noe arbeid er nettbasert; It`s learning vil bli brukt i undervisningen. Det blir også gitt gruppeoppgaver til framlegg i timene. Deler av pensum vil bli tilegnet gjennom selvstudium. Lyd- og billedopptak vil bli brukt i undervisningen. Undervisningen vil bli relatert til musikkpedagogisk virksomhet i praksis, og didaktiske drøftinger vil også knyttes til erfaringer som er gjort i løpet av praksisperioden. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Mappevurdering 1/1 Hjelpemidler For å få godkjent mappen må krav til frammøte og obligatorisk arbeid være godkjent. Følgende 4 arbeidskrav fra mappen danner grunnlag for avsluttende karakter i musikk forprøve 2 semesteroppgaven stomp-prosjektet musikkdelen i det tverrestetiske prosjektet Disse fire arbeidskravene vektes likt. Mappen vurderes med bokstavkarakter. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Følgende arbeidskrav skal være godkjent av faglærer og hører til i en mappe: Individuelle oppgaver forprøve 1: Det vil bli to individuelle prøver i sang og akkompagnement (Gitar+ djembe). 1. prøve legges midtveis i kurset og krever framføring av 2 sanger med selvvalgt akkompagnementsinstrument. Det gis 2 forsøk på denne prøven. side 2

3 oppgaveinnleveringer på Its- learning i tilknytning til teoripensum. (1500 ord) komponering/arrangering: 4 komposisjoner/samspillarrangementer med grafisk og/eller tradisjonell notasjon. repertoarperm: En praktisk-metodisk repertoarperm som leveres ved slutten av studieåret. Permen skal inneholde alt praktisk stoff, og stoffet skal organiseres og bearbeides. forprøve 2: Her skal studenten fremføre 5 sanger akkompagnert av gitar og djembe. Det gis 2 forsøk på denne prøven. Vurdering: bokstavkarakter semesteroppgave med fellesestetisk teori. Det skal gjennomføres én (1) semesteroppgave i de estetiske fagene musikk og drama. Semesteroppgaven er en større individuell oppgave som tar utgangspunkt i pensum fra alle de estetiske fagene. Omfang: ord. Oppgaven vurderes med bokstavkarakter og inngår som del i avsluttende vurdering. Innleveringsfrist kunngjøres på semesterplanen og its-learning. Gruppeoppgaver "Stomp" prosjekt: Praktisk fremlegg. Bokstavkarakter Tverrfaglig estetisk prosjekt i musikk og drama. Gruppestørrelse 4-6 personer Dette er et større prosjekt hvor studentene arbeider frem et musikkspill for barn i førskolealder med 2 visninger. Omfang forestilling: min. Tidspunkt: Vår Vurdering: bestått/ikke bestått Metodiske opplegg for musikkstund. Praktisk gruppeframlegg. Framføring for faglærer og medstudenter. Gruppestørrelse: 2-3 personer. Omfang: Maks. 10 min. framlegg. 1 ukes forberedelse. Jfr. Semesterplan. Tidspunkt: Høst. Bestått/ikke bestått Kulturtur: En tverrestetisk oppgave som innebærer besøk på konserter og teater, med en refleksjonsoppgave i etterkant. Arbeidet vurderes til godkjent/ikke godkjent. Omfang: ord Mappen brukes gjennom hele studieåret og er en dokumentasjon av studentens arbeid. Mappen skal vise utvikling av fagdidaktisk kunnskap og ferdigheter, og være et hjelpemiddel både i relasjon til studiet og i en fremtidig arbeidssituasjon. Frister for innlevering av oppgaver blir gjort kjent på it`s learning og i semesterplanene. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Musikk (BFØ130_1) 10 Åpen for side 3

4 BFD130_1 - Musikk B-FØRLÆD Litteratur Totalt 887 s. Bjørlykke & Gridseth (1996) Lev i musikken Høgskulen i Volda. 85 s. Hammershøj, Henny (1995) Barnets musikalske vei.. Tano 86 s Holen, Astrid (2004) Den store barnesangboka. Oslo Aschehoug. 387 s. Ramfjord, Leiv (2005, 2.utg) Gi lyd! 90 s. Universitetsforlaget 101. s Stehouwer, Gulle (1994) Den første sang. Norsk musikkforlag. 92 s. Musikkunnskap, kompendium Hanken/Johannesen (1998): "Hva kan være begrunnelsen for musikkpedagogisk virksomhet?" Fra: Musikkundervisningens didaktikk. Cappelen 4 s. Uddholm (1993): "Sökandet efter den omusikaliska människan" Fra: Pedagogen och den musikaliska människan. Lutfisken 1 s. Ese, Kirsti (upubl.): "Av glede lager vi musikk - et musikkpedagogisk grunnlag. Fra: Deførperm modul 6. Hi Oslo, Avd. for lærerutdanning. 6 s. Valberg, Tony(2002): "Barns lyttepreferanser og musikalske utvikling" Fra: Vidunderlige, deilige, grensesprengende opplevelser til gode".kristiansans: Høyskoleforlaget 8 s. Stehouwer (1998): Kap. 5: "Hvordan kan vi planlegge i tråd med barnets utvikling" og kap. 6: Planlegging på kort og lengre sikt". Fra: Musikken mellom liten og stor. Norsk Musikkforlag 14 s. Rossen (1991): "Børn og musikalsk udvikling" Fra: Børns udvikling- en helhet. 9 s. Kunnskapsdepartementet (2006) Fra "Læreplan i musikk" Fra: "Kunnskapsløftet" 4 s. Ravndal (1975): "Musicals melodiskapning" Fra: Førskolebarn og musikk. Norsk Musikkforlag 8 s. Bjørkvold (1989): "Syngende barnekultur i tre land" Fra: Det musiske menneske.freidig forlag 13 s. Berre (1994): "Stemmen, vårt første instrument" Fra Musikk og skole 7/94 5 s.. Espeland (2001): Musikk i bruk Lyttemetodikk (utdrag). Fagbokforlaget 8 s. Ruud (1984): "Lyttemåter" Fra: Musikken - vårt nye rusmiddel. Norsk Musikkforlag 1 s. Berre (2000): Kap. 1: "Musikkevner hos barn og voksne" og kap. 2: "Den førstetiden" Fra: Musikk med de minste. Pedagogisk Forum s. 6 s. side 4

5 Hagen (upubl.): "Lytting" 5 s. Bjaarstad (1985):. "Vår musikk - musikkverk forgrunnskolen" (utdrag). Takt-og rytmeleker Cappelen 24 s. side 5