Kasuistikker. Steinar Madsen. Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer

Like dokumenter
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Forebygging av hjerteog karsykdom

Hvordan sikre trygt bytte og god oppfølging på nye antikoagulanter? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk

Polyfarmasihos eldre

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Antikoagulasjon. Steinar Madsen medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Helse Sør-øst

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Opplæring for leger Kvalitet i e-resept

Naturmedisin, farer og fordeler og hvordan kontrollere salg og bruk?

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

Strategier ved polyfarmasi i sykehus

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Bruk av legemidler hos eldre

Legemiddelsamstemming

Multidose - - et tveegget sverd. Multidose - - velsignelse eller forbannelse? Statens legemiddelverk gode nyheter

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Legemiddelsamstemning

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Eldre og legemidler. Nidaroskongressen 2017 Ketil Arne Espnes, Avdeling for klinisk farmakologi Sigurd Evensen, Avdeling for geriatri

Geriatrisk farmakoterapi

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Bedre behandling og arbeidsflyt

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Legemiddelbehandling - still krav og ta ansvar

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner

Foto: Colourbox.com. Ola. Pasientkasus

Legemiddelinteraksjoner

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Interaksjoner. Jan Anker Jahnsen Cand. pharm., PhD RELIS Vest. Emnekurs i legemiddelbehandling Rogaland legeforening Stavanger 7.

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

Fastlegen i en jungel av. tjenester. Fastlegen i en jungel. av tjenester. Sirin Johansen

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

KURS I RESEPTLÆRE LEGEMIDDELFORSKRIVNING I INSTITUSJON. 19. august Janne Kutschera Sund Helge Ovesen Sykehusapotekene i Midt-Norge

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Samstemming av legemiddellister. Ane Horvei Andersen Kommunefarmasøyt

LEGEMIDDELLISTER -UTFORDRINGER MED SAMSTEMMING

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN

BETAMIStudy BEta-Blocker Treatment after β Acute Myocardial Infarction

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

Vet DU hvilke legemidler din pasient faktisk bruker?

Farmakologiske intervensjoner

TVERRFAGLIG SAMARBEID - for å sikre optimal legemiddelbehandling

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Legemidler ved hypothyreose

I trygge hender - - men ikke uten medansvar. Samstemming av medikamentlister. Morten Finckenhagen NFKH-mars 2011

Rett pille til rett tid, legemiddel samstemming og legemiddel gjennomgang. Eva Herløsund Søgnen overlege ved medisinsk avdeling Førde februar 2017

Legemiddelgjennomganger i apotek. Legemiddeldagen 2007 Agnes Gombos Anne E. Smedstad

Legemidler. Kristine Lundereng Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger

Hjertesvikt-en kasuistikk

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre?

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

Den skrøpelige gamle pasient

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Legemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019

Pasientsikkerhetskampanjen

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Eldre med avhengighetsproblematikk. overlege Hiep Tran psykiater og spesialist i rus- og avhengighetsmedisin

Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar?

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. MODURETIC Mite, 25 mg/2,5 mg, tabletter. hydroklortiazid og amiloridhydroklorid

Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

Klinisk farmasøyt på ortopedisk avdeling. Solveig Andersen Anne Marie Gjerde Kliniske farmasøyter

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang

Vent på gangen til du hører startsignalet.

Forebygging av hjerteog karsykdom

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Transkript:

Kasuistikker Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer

Kasuistikk 1 (1) Kvinne, 69 år gammel H 164, v 74 kg Røyker 10 sigaretter daglig Diabetes type 2 siden hun var 47 år Medisiner: Simvastatin 40 mg x 1 Amlodipin 10 mg x 1 Metformin 500 mg x 2

Kasuistikk 1 (2) Kommer til årskontroll BT 155/85, puls 100 regelmessig Lette ødemer til midt på leggen Ellers normal organstatus Blodprøver: Hb 12.4, kreatinin 93, HbA1c 7.9, glukose 8.1, totalkolesterol 5.9, LDLkolesterol 4.1, triglycerider 3.2

Kasuistikk 1(3) Du synes kolesterolverdiene er for høye. Hva gjør du? Du gir henne atorvastatin 40 mg Du øker simvastatin til 80 mg

Kasuistikk 1(4) Hun synes ødemene er plagsomme og vil gjerne ha medisiner mot dette Hva gjør du? Du forklarer at dette skyldes amlodipin og gir henne furosemid 20 mg x 1 Du skifter blodtrykksmedisin til lerkandipin 20 mg x 1

Kasuistikk 1(5) Pasienten ringer deg to måneder etter at hun var til kontroll og klager over ødemer i bena til tross for at hun fikk lerkandipin Hva gjør du? Du sender henne en resept på furosemid 20 mg som hun kan ta ved behov Du gir henne time til kontroll

Kasuistikk 1(6) Hun kommer til kontroll. Blodtrykk 140/80, puls 105. Lette ødemer til knærne. HbA1c 8.7, kreatinin 87, blodsukker 9.5, EKG sinustakykardi, ellers normalt. Du synes hennes diabetes ikke virker godt kontrollert og vil endre behandlingen

Kasuistikk 1(7) Du forsterker behandlingen ved å: Øke dosen av metformin til 1000 mg x 2 Gi henne kombinasjonen sitagliptin/metformin 850/50 mg x 2

Kasuistikk 1(8) Pasienten får sitagliptin/metformin, men føler seg ikke bra. Hva gjør du nå?

Kasuistikk 1(9) Du velger å gjøre ett av følgende: Du innkaller henne til en ny gjennomgang Du henviser henne til indremedisiner

Kasuistikk 1 (10) Du henviser pasienten til indremedisinsk/kardiologisk vurdering. Det viser seg at hun har diabetisk/iskemisk kardiomyopati med betydelig småkarsykdom i hjertet som ikke er tilgjengelig for blokking eller bypass

Kasuistikk 2 (1) 86 år gammel mann, bor i bolig med tilsyn Tidligere hjerteinfarkt og aortaventil Hjertesvikt i klasse III BT 125/70 Lette ødemer, lette knatrelyder basalt over lungene Kreatinin 140, egfr 42 Medisiner: Aprovel 150 mg x 1, Metoprolol Sandoz 100 mg x 1, Furix 20 mg ved behov, Marevan etter INR, Imovane 3,75 mg x 1 ved behov

Kasuistikk 2(2) Pas. sover dårlig og våkner ofte om natten Han lurer på om han kan få mer effektive sovemedisiner Hva gjør du i dette tilfellet? Du øker dosen av zopiklon til 7,5 mg x 1 Du gjør noe annet

Kasuistikk 2(3) Ved nærmere utspørring viste det seg at han hadde mye mareritt som gjorde at han våknet. Dette er en kjent bivirkning av metoprolol Bedret etter skifte til bisoprolol

Kasuistikk 2(4) Til tross for at han bare drikker 1200 ml om dagen får han betydelig økende ødemer. Vekten har økt fra 83 til 88 kg Hva vil du gjøre? Øke dosen av furosemid til 40 mg x 1 Du gjør noe annet

Kasuistikk 2(5) Pasienten fikk tillegg av spironolakton 25 mg x 1. Ødemene gikk betydelig tilbake Spironolakton hører med til standard hjertesviktbehandling

Kasuistikk 2(6) Pas. får gradvis stigende kreatinin (190) og fallende egfr (33) Hva vil du gjøre? Avslutte behandlingen med spironolakton Du gjør noe annet

Kasuistikk 2(7) Pasienten økte drikkemengden fra 1200 til 1800 ml i døgnet og økte furosemid til 40 mg x 1 Nyrefunksjonen ble betydelig bedret

Praktiske tips (1) Hjertesviktpasienter bør regulere bruken av diuretika etter kroppsvekt, vannansamling i bena og tungpustenhet Unnpå multidose, eventuelt kombinajon av multidose og ekstra diuretika Væskerestriksjon kan være nyttig (1200-1500 ml/d) Men pass på nyrefunksjonen Unngå legemidler som påvirker nyrefunksjonen NSAIDs kan redusere nyrefunksjonen og gi akutt svikt Unngå reseptfrie NSAID Bruk paracetamol som smertestillende og febernedsettende

Praktiske tips (2) Angst, uro og søvnvansker kan behandles med små doser benzodiazepiner eller z-sovemidler Opioider kan brukes ved alvorlig svikt Nattlig dyspne kan motvirkes ved å heve hodeenden på sengen

Kasuistikk 3(1) En 89 år gammel kvinne blir innlagt på sykehuset etter at hun har falt og brukket høyre skulder. Hun bruker en lang rekke medisiner. Faste medisiner er Selo-Zok 100 mg x 1, Marevan, Simvastatin 20 mg x 1, Centyl 5 mg x 1, Alendronat 70 mg/uke, Vival 5 mg inntil 2 ganger om dagen, Imovane 7,5 mg x 1, Fotil Forte øyedråper 1 dr x 2 i begge øyne. Hvorfor falt hun? Skal vi gjøre noe med medisinene?

Kasuistikk 3(2) Legemiddel Kommentar Metoprolol depot 100 mg x 1 Marevan etter INR Centyl 5 mg x 1 Simvastatin 20 mg x 1 Alendronat 70 mg/uke Vival 5 mg x 2 Imovane 7,5 mg x 1 Fotil forte øyedråper 1 dr. x 2 Trenger hun denne medisinen? Nødvendig hvis hun har atrieflimmer eller mekanisk ventil Neppe nødvendig, positiv effekten av statin i den alderen er minimal Kunne seponeres dersom hun har brukt den i mer enn fem år? Diazepam bør ikke brukes av eldre pga. lang halveringstid Bruk av to benzodiazepinlignende legemidler samtidig frarådes, høy dose Burde prøve andre øyedråper

Hvor farlig er det å falle? Siste statistikk viser at risikoen for å dø i løpet av ett år etter et lårhalsbrudd varierer mellom 20 og 30 prosent i Norge Rundt 10 000 lårhalsbrudd hvert år

Risikofaktorer for fall Tidligere fall Redusert muskelstyrke i bena Kvinne Redusert mental status Balanseproblemer Legemidler Leddgikt Tidligere slag Ortostatisk hypotensjon

Legemiddeleffekter og fall Tretthet Svimmelhet Hypotensjon Ataksi og gangvansker Synsforstyrrelser Osteoporose, risiko for skade ved fall Blodfortynnende legemidler, risiko for blødning ved fall

Kasuistikk 4 En 57 år gammel mann kommer til kontroll hos deg Han er nettopp skrevet ut etter å ha hatt et lite hjerteinfarkt Han ble blokket og fikk satt inn en stent Han har tidligere vært frisk og er uvant med å bruke medisiner. Brilique 90 mg x 2, Albyl E 75 mg x 1, Selo-Zok 100 mg x 1, Lipitor 80 mg x 1, Ramipril 2,5 mg x 1. Han forteller at han bruker forskjellige kosttilskudd slik som omega-3-tran, Nycoplus Multivitamin, Medox og Q10 Kan han fortsette med disse kosttilskuddene?

Kasuistikk 5(1) En 85 år gammel kvinne fikk i 1991 en kunstig aortaventil. INR stabil mellom 2,7 og 3,4 Ønsket verdi 3,0 (2,5-3,5) Hennes mann fikk kreft og gjennomgikk langvarig behandling, men fikk tilbakefall og døde. Ved INR-kontroll åtte uker etter mannens død var INR 1,5 Hva kan forklaringen være?

Kasuistikk 5(2) Pasienten var deprimert. Legen spurte om hun ville prøve medisiner og hun fikk resept på citalopram. Pasienten spurte hun om det var i orden at hun fortsatte med et naturmiddel som hun hadde fått av en venninne Legen spurte da hvilket middel dette var, og hun fortalte at det inneholdt Johannesurt Behandlingen med naturmidlet ble stanset og INR stabiliserte seg på rundt 3,0 med samme dose som tidligere.

Johannesurt Johannesurt (Prikkperikum, Hypericum perforatum) brukes tradisjonelt mod depresjon, slapphet og dårlig matlyst Flere aktive stoffer (hypericin, hyperforin m.fl.) Påvirker opptak av serotonin i nerveceller Kliniske forsøk sprikende Noen studier viser effekt på linje med SSRI-preparater

Johannesurt farmakokinetiske interaksjoner Johannesurt induserer CYP3A4: Ciklosporin,takrolimus: Redusert blodkonsentrasjon, avstøtning HIV-midler: Redusert blodkonsentrasjon, redusert effekt Warfarin: Redusert INR, fare for blodproppdannelse P-piller: Redusert østrogenkonsentrasjon, fare for blødninger og uønsket svangerskap Antiepileptiske medisiner: Redusert konsentrasjon av fenytoin og karbamazepin

Kasuistikk 6(1) 83 år gammel mann med hjerteinfarkt, bypassoperasjon og hjertesvikt klasse III ACE-hemmer, betablokker, aldosteronantagonist, vanndrivende ved behov, acetylsalisylsyre, statin Tendens til litt høy S-kreatinin (130-170 μmol/l) og S-kalium (4,8-5,1 mmol/l) Økende blodtrykk, legen vurderte å gi ham amlodipin Ved kontroll 3 måneder senere var han kvalm og hadde dårlig matlyst S-Kalium 7,3 mmol/l og S-kreatinin 183 μmol/l Hva kan forklaringen være?

Kasuistikk 6 (2) Pasienten hadde begynt med salterstatning Bordsalt inneholder NaCl Salterstatninger inneholder KCl og MgCl 2 i tillegg Ufarlig for de fleste Kan være farlig for pasienter som bruker kaliumsparende legemidler eller har nyre- eller hjertesvikt Noen av de alternative saltene er merket med advarsel, andre ikke

Gruppeoppgave (1) Du mottar en epikrise fra lokalsykehuset på Erik Sjøholt, en enkemann på 78år. Han har plagsom artrose i begge knær, DM-2 siste 20 år, hypertoni, BPH med LUTS (prostatisme) og sorg/depresjon etter tap av ektefelle for 9 mnd. siden. Han mottar kommunale hjemmetjenester og bruker Multidose. Nylig ble han innlagt etter synkope med fall på kjøpesenteret. Han kom fra fallet uten skader. Han hadde lav glukoseverdi (3,1), lavt BT (100/55) og nedsatt nyrefunksjon (egfr:40) ved innleggelsen. Kardiologisk og nevrologisk undersøkelse uten sikre funn. Cerebral MR: Lette periventrikulære forandringer. Venter nå på time til 24-timers EKG. Det er avvik mellom epikrisens legemiddelliste og Legemidler i bruk (LIB) i din egen EPJ. Endringene i epikrisen er ikke begrunnet.

Gruppeoppgave (2) Hjemmesykepleier ringer deg og forteller at pasienten virker veldig trett på dagtid og klager over svimmelhet. Hun er usikker på hvilke legemidler pasienten skal bruke heretter og ber deg sende inn bestilling på ny Multidose. Din LIB fra før innleggelsen viser følgende:

Gruppeoppgave (3) Albyl-E 75mg x 1 Selo-Zok 100mg x 1 Metformin 850mg x 2 Amaryl 2mg x 1 Cozaar comp x 1 Amlodipin 5mg x 1 Cipralex 5mg x 1 Voltaren 50mg x 2 Tolvon 30mg x 1 Tramagetic Retard 100mg x 2 Omnic 0,4mg x 1 Emselex 7,5mg x 1 Lipitor 20mg x 1 Vival 5mg x 2-3 ved behov Zopiklon 7,5mg om kvelden

Gruppeoppgave (4) I epikrisens legemiddelliste mangler Voltaren, Vival og Amaryl. Lipitor er økt til 40mg. Paracetamol er innført med 1g x 3 er Hva gjør du? Tenk deg at LIB en over er en samstemt liste. Du bestemmer deg for å gjøre en legemiddelgjennomgang. Hva vil du gjøre i forberedelsesfasen? Blodprøver? I så fall hvilke. Gjennomfør LMG. Begrunn og prioriter dine forslag til tiltak/endringer. Lag en plan for oppfølging av tiltak. Ville du ha utført LMG alene, med deg og pasienten eller som et tverrfaglig møte med hjemmesykepleier og eventuelt farmasøyt?

Legemidler for bedre helse og lengre liv steinar.madsen@legemiddelverket.no www.legemiddelverket.no