Klasseledelse ved Myklerud skole og SFO. VISJON FOR MYKLERUD SKOLE: Trygghet, trivsel, omsorg og utvikling for liten og stor.

Like dokumenter
Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»

Horten videregående skole Utviklingsplan

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

SOSIAL LÆREPLAN FOR ORMESTAD SKOLE

TILTAKSPLAN MOT MOBBING.

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2016

Handlingsplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

Handlingsplan mot mobbing

Trivselsregler for Seter skole 2018/2019

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

Høringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

Pedagogisk utviklingsplan for Moelv ungdomsskole og

Ekstern vurdering i Nearegionen

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Byfjord skole

Strategisk plan for Eidsvåg skole

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart

S T R A T E G I S K P L A N H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

Håndtering av tragedien på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011 ved skolestart

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

Handlingsplan med budsjett for Hå kommune

Vuku oppvekstsenter Vuku 18/8-2014

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Veileder til arbeid med årsplanen

Mona Sigvartsen Haugen. Barns trivsel voksnes ansvar

Årsplan MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. o

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LUND SKOLE OG SFO 2015

Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling

Tiltakskjedemodellen - skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED ÅSEN SKOLE ÅSEN SKOLREVIRE ANSATTE. Revidert Januar 2018

SORTLAND KOMMUNE Lykkentreff Barnehage Strandgt. 43, 8400 Sortland

SANDEFJORD KOMMUNE. Sande skole. Et godt sted å være - et godt sted å lære. Sosial handlingsplan

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø. Helse trivsel- læring

Arbeidsrutiner for klassekontakter Vedtatt i FAU-møte den...

PEDAGOGISK PLAN FOR BARNEHAGENE I DRANGEDAL KOMMUNE

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø 2016/2017

Strategisk plan for Eidsvåg skole

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Hvem er barnehagen til for? Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

ÅRSPLAN KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAMMEPLAN FOR SAMARBEID MELLOM HEIM OG SKOLE STEINKJER KOMMUNE

«FRISKUS» FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015

«Oppfølging av ungdom mulighetsrommet» v/ Geir Vikan, Byåsen videregående skole

Effekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Referat fra foreldremøte 5. trinn Lovisenlund, onsdag 16. september. Presentasjon av lærerne på trinnet dette skoleåret:

STORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE

Sang: "A B C - D E F G, H I J K L " DU KAN NOE INGEN ANDRE KAN

9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV

FOKUS-skolenes arbeid med flerspråklige elever

Årsplan Hovin skole og barnehage avd. barnehage «VI KLATRER SAMMEN I EI LEVEDYKTIG BYGD»

Skoleutvikling i Fosen-regionen

Handlingsplan for et godt psykososialt miljø i skolene og SFO

RETTEN TIL ET TRYGT OG GODT

Tiltaksplan mot elevmobbing - Mosjøen vgs

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Tema som bør tas opp ved kontakt med dysmeli- og armamputasjonsteamet, for personer med ervervet overekstremitetsamputasjon

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Hva kan læreren gjøre for å skape positive erfaringer hos de kroppsøvingsusikre elevene på mellomtrinnet? Maren Clausen. Kandidatnr.

Tilstandsrapport 2016

Når voksne krenker barn

INFORMASJON OG ÅRSPLAN FOR GJØLME SFO 2016/ 2017

Handlingsplan mot mobbing.

Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie. Plan for kvalitet i SFO - Lunner kommune. Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

«Et godt midlertidig hjem» Kompetanseutviklingsprogram i mottak for enslige mindreårige asylsøkere

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

Innholdsfortegnelse Del 1: Overordnet informasjon: Innledning Barnehagens kontaktinformasjon Barnehagens samarbeids- og styringsformer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Introduksjon... 3

Gjelder fra: Godkjent av: Snorre Bråthen HANDLINGSPLAN MOT RUS VED KVALØYA VIDEREGÅENDE SKOLE

Innledning Presentasjon av Kvamstykket barnehage Informasjon og samarbeid... 5

Overgangsplan barnehage skule

SYSTEM FOR ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ PÅ ELVETUN SKOLE

«Å HØRE TIL» RUTINER FOR Å SIKRE ELEVENES RETT TIL ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

Spesialpedagogikk som virker!

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager i Vest-Finnmark

1/2 ÅRSPLAN Intern del GRØNBERG BARNEHAGE. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag. med vekt på glede, vennskap og læring

SPORTSPLAN SOON GOLFKLUBB, JUNIOR

PLAN FOR forebygging og håndtering av MOBBING OG KRENKELSER

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto

Transkript:

Klasseledelse ved Myklerud skle g SFO VISJON FOR MYKLERUD SKOLE: Trygghet, trivsel, msrg g utvikling fr liten g str. Gjeldende fra skleåret 2018/2019

Klasseledelse ved Myklerud skle g SFO Innledning... 3 Kjerneverdier sm kjennetegner sklens praksis:... 3 1.Felles strukturer, regler g rutiner... 4 Fr Myklerud skle/sfo betyr dette at... 4 I arbeidet med å lage regler på klasse-/gruppenivå... 4 Klassermsrutiner... 5 Garderberutiner (skle/sfo)... 5 2. Psitive relasjner mellm vksen-elev, elev-elev g mellm de vksne... 6 Indikatrer på en psitiv relasjn:... 6 Fr Myklerud skle/sfo betyr det at lærer/assistent... 6 Den vksne legger til rette fr at elevene trener på:... 7 3. Psitiv g sterk læringskultur... 8 Fr Myklerud skle/sfo betyr det at lærer/assistent:... 8 Vi legger til rette fr:... 9 4. Trygge verganger... 10 Overganger mellm skle g SFO... 10 Fr å sikre gd vergang mellm trinnene... 11 2

Innledning Læreren skal lede elevenes læring g utvikling på sklen. En psitiv relasjn mellm lærer g elev er hjørnesteinen i gd klasseledelse. Gd klasseledelse er kmplisert å mestre. Fr å kunne handle praktivt må læreren ha gd kmpetanse til å analysere g frstå læringsfellesskapet i klassermmet. Læreren må bry seg m alle elevene g vise interesse fr den enkelte. Elevene må ppleve at læreren har gd struktur i undervisningen, er støttende g har høye frventninger til hvrdan de kan utvikle seg både faglig, ssialt g kreativt. Det er gd klasseledelse når elevene pplever læreren/assistenten sm en tydelig, frutsigbar g trygg vksenpersn. Dette fører til at elevene er mtiverte fr læring g pplever et psitivt arbeidsmiljø. Kjerneverdier sm kjennetegner sklens praksis: Respekt: Alle ansatte ved sklen viser respekt fr persnlig integritet fr både elever, freldre g kllegaer. Omsrg: Alle ansatte ved sklen møter elevene med tillit, respekt g krav, g gir elevene utfrdringer sm fremmer danning g lærelyst. Ansvar: Alle ansatte ved sklen veileder elevene til å vise ansvar fr egne, andres g sklens ting slik at læringsmiljøet blir ivaretatt. Trygghet: Alle ansatte ved sklen arbeider fr et gdt sklemiljø. Håndbken er srtert inn i fire deler fr å skille mellm de særegenhetene hvert enkelt mråde har. Disse mrådene er: Felles strukturer, rutiner g regler Psitive relasjner mellm vksen-elev, elev-elev g mellm de vksne Psitiv g sterk læringskultur Trygge verganger 3

1.Felles strukturer, regler g rutiner Felles strukturer, regler g rutiner fremmer trivsel, trygghet g læring på sklen g SFO. Fr Myklerud skle/sfo betyr dette at Alle ansatte møter elevene på en måte sm fremmer trygghet g gir frutsigbarhet på mrgen g ettermiddag. Dette bidrar til en gd start g avslutning på skledagen. Læreren møter elevene ved ytterdør når det ringer inn. Alle elever stiller pp i brannrekke (brannrekke=klasseliste) g går rlig inn i garderben. Lærer håndhilser på elevene m mrgenen i døren inn til klassermmet, bruker navn g får øyekntakt (fr anerkjennelse; jeg ser deg). Ved lærerskifte: Lærer håndhilser på elevene i døren inn til klassermmet Lærer møter gdt frberedt til undervisning, g starter timen med en kllektiv frmidling: En gjennmgang av skledagen med visuell støtte Tydelige beskjeder g instruksjner Føring av fravær/frsentkmming hver mrgen Tydelige mål fr timen/ peride gjøres kjent fr elevene i et språk tilpasset elevenes nivå, jfr. heftet «Felles vurderingspraksis» Klar avslutning g ppsummering av timen/læringsøkta Klargjøring/ rydding av pulter m.m. til ppstart neste økt Fr å sikre at elever g alle vksne vet klassens rutiner skal alle klasserm ha en «ppslagstavle» sm innehlder: Klassens hør-etter-signal (stillesignal) Ukas rdenselever Ukeplan fr elevene Klasseregler sm er utarbeidet sammen med elevene Klassermsrutiner g strukturer Sklens samværsregler Brannrekke I arbeidet med å lage regler på klasse-/gruppenivå Reglene må lages ved ppstart av nytt skleår, dvs. første uke etter sklestart Klassene kan utarbeide tipsplakater til hver enkel regel ved behv Grenser g knsekvenser Grenser g knsekvenser må være avklart på frhånd. Barn sm har behv fr egne avtaler g ppfølging, enten faglig eller ssialt, får det gjennm individuelle tilpasninger (NB! Freldrene må infrmeres m tiltakene), jfr. Plan fr et gdt sklemiljø. 4

Klassermsrutiner klassermmet er ryddig g versiktlig fr elevene Ikt-utstyr behandles etter sklens reglement sm er underskrevet av elever g fresatte bøker behandles pent g har bkbind møbler g inventar behandles slik at det ikke blir ødelagt utstyr sm limstifter, fargeblyanter g sakser har fast plass i klassermmet alle klasser kildesrtere papir. Klassens rdenselever har ansvar fr papirretur hver fredag mbilhtell: elevenes mbiler samles inn hver mrgen g settes i mbilhtellet. telefnene utleveres etter endt skledag. elevene rydder pulten etter hver time elevhyllene er ryddige g versiktlige drikkeflasker ligger i sekken i alle læringsøkter caps, luer.l. ligger i garderber Etter endt skledag: lærer påser at elevene får med seg leksebøker g annet utstyr med seg hjem stlen settes pp på pulten g gulvet skal feies klassermmet klargjøres av lærer/ leksehjelper til neste skledag Garderberutiner (skle/sfo) klær henger på knagger skiftetøy ligger i hyller/kurv utesk er plassert på gulvet innesk ligger i hylle/kurv 1. trinn henger ute- g innesk på egne skknagger 5

2. Psitive relasjner mellm vksen-elev, elev-elev g mellm de vksne Læreren er leder i klassermmet, g det krever en integrert kmpetanse. Dyktige lærere frstår sin lederpsisjn, er pptatt av å utvikle g ppretthlde gde relasjner med elevene g bidra til å utvikle gde læringsmiljøer. En psitiv relasjn mellm lærer g elev er hjørnesteinen i gd klasseledelse. Det handler m lærerens vilje til å bry seg m alle elevene, vise interesse fr den enkelte g hans eller hennes læringssituasjn, være støttende g ha frventninger m utvikling g læringsutbytte (Udir) Alle elever har rett på et trygt g gdt sklemiljø sm fremmer helse, trivsel g læring. Indikatrer på en psitiv relasjn: å bli respektert å bli rst å bli støttet i sine initiativer å bli mtivert å bli vist interesse å bli utvist tleranse å bli vist frståelse. (Nrdahl/Hansen, 2012) Fr Myklerud skle/sfo betyr det at lærer/assistent er en tydelig g frutsigbar leder er ansvarlig fr å utvikle gde relasjner til elevene legger til rette fr utviklingen av en læringskultur der det er lv til å prøve g feile gir knstruktiv tilbakemelding på psitiv adferd (psitiv frsterkning) -«Catch them being gd» anerkjenner elevenes interesser g styrker gir emsjnell støtte (høflig språk, blikkntakt, fysisk nærhet, latter, smil, ssial prat g aktiv lytting) veileder g støtter barn på hvrdan de skal delta i lek g i ulike ssiale sammenhenger lærer elevene at de skal inkludere medelever i ulike ssiale situasjner (inne/ute) har gd versikt ver elevrelasjnene (elevkulturen) trener systematisk på ssiale ferdigheter, jfr. Plan fr sklemiljø 6

Den vksne legger til rette fr at elevene trener på: å lytte til andre sm har fått rdet å gi medelever arbeidsr eller stillhet ut fra det sm er avtalt med lærer å si ifra til en vksen hvis du ser at nen ikke har det bra å bruke navnet til hverandre i stedet fr du å hilse på hverandre når vi møtes å følge regler i lek g spill å vise køkultur, fr eks. i akebakken å invitere andre med i leken, si «bli med» når nen er alene å be m unnskyldning når man har gjrt ne ugreit 7

3. Psitiv g sterk læringskultur Elever blir mtiverte av å mestre. Læreren må ha tydelige psitive frventinger til elevenes faglige g ssiale utvikling g støtte dem i læringsarbeidet. Et trygt læringsmiljø er en frutsetning fr trivsel, trygghet g mtivasjn fr læring. Det er lærer sm har ansvar fr å utvikle trygge g gde klassemiljøer fr å kunne utvikle en gd læringskultur i klassen. Fr Myklerud skle/sfo betyr det at lærer/assistent: møter elevene gdt frberedt slik at læringsøktene får et høyt faglig trykk tilpasset den enkelte elev varierer bruken av metder fr å skape mtivasjn har klare g tydelige frventninger til elevene både faglig g ssialt tydeliggjør hensikten med aktivitetene fr elevenes læringsutbytte gir gde kntruktive tilbake- g fremvermeldinger på faglig g ssial utvikling elevene medvirker til egen læring gjennm planlegging, gjennmføring g vurdering trener elevene til å bruke hensiktsmessige læringsstrategier, jfr. Plan fr læringsstrategier 8

Vi legger til rette fr: mestringspplevelser fr alle elever at elevene invlveres i utfrmingen av mål, frventninger g vurderingskriterier at elevene får anledning til å ppsummere det de har lært (styrking av metakgnitive læringsstrategier g grunnleggende ferdigheter) varierte g mtiverende læringsaktiviteter aktiviteter g undervisningsmetder sm gjør at alle elever skal kunne ta del i det ssiale fellesskapet høy grad av elevmedvirkning f.eks klasseregler, elevråd, trivselsledere hensiktsmessig, stimulerende g inspirerende utfrming av klassermmet tilpasset pplæring g individuelle behv En frutsetning fr en sterk læringskultur er et gdt skle- hjem samarbeid. Et gdt samarbeid mellm hjem g skle sm er preget av psitiv dialg g tillit. Fresatte skal ppleve at de medvirker i samarbeidet med sklen rundt barnets faglige g ssiale utvikling 9

4. Trygge verganger Overganger mellm skle g SFO Overgangen mellm skle g SFO fremmer trygghet g gir frutsigbarhet g bidrar til en gd start g avslutning på sklehverdagen. Mrgen: 1. trinn: Elevene stiller pp på rekker i garderben (A g B rekke). SFO er med elevene til lærer vertar. Lærer følger elevene inn i garderbe/ klasserm. 2.trinn: Elevene følges til inngangen ved 2. trinn av SFO. Elevene stiller pp utenfr inngangen. SFO er med elevene til lærer vertar. Lærer følger elevene inn i garderbe/ klasserm. Etter 17. mai: 2. trinn øver på å gå alene fra SFO. Ansvar: SFO, men i samarbeid med kntaktlærer 3.-4. trinn: Elevene går alene til inngangen ved klassermmene. I vergangen mellm SFO g skle gis nødvendig beskjeder fra SFO til lærer, eller fra lærer til SFO. Ettermiddag: Oppdaterte dagslister fr hver dag ligger klare på SFO. Ansvar: SFO-leder. SFO henter elever på 1. g 2. trinn: T vksne henter 1. trinn, en vksen henter. 2. trinn: Etter 17. mai: 2. trinn øver på å gå alene til SFO. Ansvar: SFO, men i samarbeid med kntaktlærer. Elever fra 3.-4. trinn gå til inngangen ved SFO hvr de møtes av en vksen fra SFO I vergangen mellm skle g SFO gis nødvendig beskjed fra lærer til SFO, eller fra SFO til lærer. 10

Fr å sikre gd vergang mellm trinnene Det settes av tid til verføringsmøter på slutten av skleåret, jfr.møteplan 1.møte: Overføring årsplaner: Hva frventes av neste trinn? Hvilke emner/temaer har elevene arbeidet med? Hva har blitt gjrt i frhld til kmpetansemålene? Læringsstrategier: Hvilke strategier har elevene arbeidet med? 2.møte: Overføring -elever: Hva frventes av neste trinn? Faglig g ssiale ferdigheter Spes. ped. Særskilt nrskpplæring Annet 11