E39 Åsane. Midtbygda - Nordhordlandsbrua. Offentlig områdereguleringsplan med KU. Innledende planfase. SILINGSRAPPORT

E39 Åsane Midtbygda - Nordhordlandsbrua Offentlig områdereguleringsplan med KU Innledende planfase SILINGSRAPPORT Region vest Bergen kontorsted Planseksjonen Dato: Mai 2011

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 2

3 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 1 Forord Trasé for E39 ble fastlagt i Kommunedelplan for ny E39 Midtbygda Nordhordlandsbrua i 2001 Traséen er innarbeidet også i Kommunedelplan Åsane sentrale deler fra 2006 Vurderinger av trafikkavviklingen i planlagt vegsystem, sett i sammenheng med trafikk knyttet til planlagt arealbruk, viser at det fortsatt kan forventes trafikkavviklingsproblemer i området Statens vegvesen og Bergen kommune har derfor satt i gang et forprosjekt for å finne forbedrede løsninger som grunnlag for oppstart av arbeider med reguleringsplan for tiltaket Forprosjektet er gjennomført i to trinn Første trinn fremgår av "E39 - Åsane Nord Silingsrapport", datert 20052008 (utarbeidet av COWI AS) Denne silingsrapporten er andre del av forprosjektet som skal ende opp med en anbefalt løsning for regulering av hovedvegsystemet i Åsane Her er de mest beslutningsrelevante konsekvensene vurdert for de aktuelle alternativene Silingsarbeidet er utført for vegløsninger i de sentrale delene av Åsane (fra Glaskartunnelen på E39 i sør og henholdsvis Nyborgkrysset på E16 og nytt kryss ved Ulsetstemma på E39 i nord) Planområdet for reguleringsplanen inkluderer i tillegg strekningen mellom Ulsetstemma og Klauvaneset ved Nordhordlandsbrua Som det fremgår av figur 1, skal anbefalt løsning legges til grunn for videre reguleringsarbeid i området Figur 1 Skjematisk fremstilling av planprosessen Det er samtidig utarbeidet et planprogram for reguleringsplanarbeidene Dette legges ut på offentlig høring og utgjør den formelle oppstarten av arbeidene med å regulere vegsystemet i Åsane Planprogrammet beskriver planprosessen og alternativ løsning som skal ligge til grunn for reguleringsplanen Videre angir planprogrammet hvilke tema som skal inngå i konsekvensutredningen som skal utarbeides sammen med reguleringsplanen Som en del av silingsrapporten er det laget trafikkanalyse og støyrapport Disse rapportene er heretter kalt henholdsvis trafikkanalysen og støyrapporten

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 4 Oppdraget har vært utført for Statens vegvesen, der Terje Faanes og Lilli Mjelde har ledet arbeidet En plangruppe har fulgt prosessen og hatt jevnlige møter Gruppen har bestått av: Statens vegvesen ved: - Terje Faanes - Lilli Mjelde - Sindre Lillebø Bergen kommune ved: - Karin Davanger - Svein Steine COWI AS ved Knut Ekseth og Kjetil Nerland I tillegg har det vært avholdt møter i referansegruppa for prosjektet Denne gruppa har bestått av: Statens vegvesen - Magnus Natås Bergen kommune - Rune Herdlevær - Marit Sørstrøm Fylkesmannen i Hordaland - Torgeir Flo Hordaland fylkeskommune - Kjetil Christensen Knut Ekseth har vært sekretær for plangruppen og oppdragsansvarlig for COWI Hos COWI har Kjetil Nerland vært sentral i arbeidene Frode Wiggen er ansvarlig for trafikkberegningene og Bjørn Leifsen for støyberegningene

5 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan Innholdsfortegnelse 1 Forord 3 2 Innledning 9 3 Situasjonsbeskrivelse 11 31 Studieområde 11 32 Problembeskrivelse 12 4 Planstatus 14 41 Innledning 14 42 Kommuneplan for Bergen 2006-2017 14 43 Kommunedelplan Åsane sentrale deler 14 44 Kommunedelplan for ny E39 Midtbygda - Nordhordlandsbrua 15 45 Nyborg næringspark og ny grav- og urnelund for Åsane kirke 16 46 Nytt Nyborgkryss 17 47 Åsamyrane, rundkjøringer og veg 18 48 Åsane senterområde S-3 19 49 Reguleringsplan for Åsane sentrum - S1 20 410 C-tomten 21 5 Målsetting 22 51 Hovedmål for prosjektet 22 52 Delmål for prosjektet 22 6 Forutsetninger og silingskriterier 23 61 Planmessige forutsetninger 23 62 Tekniske forutsetninger 23 63 Silingskriterier 23 7 Beskrivelse av alternativene 25 71 Innledning 25 72 Viktige elementer i fremtidig vegsystem 25 73 Elementer som er vurdert, men forkastet 31 74 Vegnett 33 75 Alternativ A1 - Hesthaugkryss og enkel splitt ved Forvatnet 37 76 Alternativ A2 - Hesthaugkryss med fullt hovedvegkryss ved Forvatnet 39 77 Alternativ A3 - Hesthaugkryss med enkel splitt og fullt lokalvegkryss ved Forvatnet 41 78 Alternativ B1 - Stamskarkryss med enkel splitt ved Forvatnet 43 79 Alternativ C1 - Stamskarkryss med enkel splitt ved Forvatnet - Miljøtunnel 45 710 Alternativ B2 - Stamskarkryss med fullt hovedvegkryss ved Forvatnet 47 711 Alternativ C2 - Stamskarkryss med fullt hovedvegkryss ved Forvatnet - Miljøtunnel 49 712 Alternativ B3 - Stamskarkryss med enkel splitt og fullt lokalvegkryss ved Forvatnet 51 713 Alternativ C3 - Stamskarkryss med enkel splitt og fullt lokalvegkryss ved Forvatnet - Miljøtunnel 53 714 Støyvurderinger 55 8 Vurdering av alternativene 57 81 Innledning 57 82 Veg og trafikk 57 83 Forhold til omgivelsene 61 84 Teknisk/Økonomiske vurderinger 63 85 Oppsummering av konsekvensene 64 9 Statens vegvesen sin anbefaling 65 91 Trafikkavvikling og vegsystem 65

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 6 92 Tilknytningspunkt hovedveg lokalvegsystem 65 93 Kollektivtransport og kollektivterminal 66 94 Gang- og sykkeltransport 67 95 Byutvikling og barrierevirkning forhold til senking av hovedveg 67 96 Forhold til natur og miljø 68 97 Anleggskostnader 69 98 Konklusjon 69

7 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan Figurliste Figur 1 Skjematisk fremstilling av planprosessen 3 Figur 2 Oversiktskart 10 Figur 3 Planområdet 11 Figur 4 Kommuneplanens arealdel 2006-2017 Bergen kommune, utsnitt Åsane 14 Figur 5 Kommunedelplan Åsane sentrale deler 15 Figur 6 Alternativ D fra kommunedelplanen 16 Figur 7 Forslag til nytt kryss ved Forvatnet 16 Figur 8 Godkjent reguleringsplan - Nyborg næringspark 16 Figur 9 Godkjent reguleringsplan - nytt Nyborgkryss 17 Figur 10 Godkjent reguleringsplan - Åsamyrane 18 Figur 11 Forslag til reguleringsplan - Åsane senterområde - S3 19 Figur 12 Forslag til reguleringsplan - Åsane sentrum 20 Figur 13 C-tomten 21 Figur 14 Viktige elementer i alternativene 25 Figur 15 Lengdeprofil for senket løsning 26 Figur 16 Stamskarkryss 27 Figur 17 Hesthaugveien utvidet til fire felt 27 Figur 18 Forvatnkryss - splittløsning 28 Figur 19 Forvatnkryss - fullt motorvegkryss 28 Figur 20 Forvatnkryss - fullt lokalvegkryss 29 Figur 21 Kryss ved Ulsetstemma 29 Figur 22 Kollektivtrafikk 30 Figur 23 Forslag til prinsipp for sykkelveg 31 Figur 24 Tertneskryss 32 Figur 25 Lokalveg i tunnel vest for Åsane sentrum 32 Figur 26 Prinsipp for vegnett 33 Figur 27 Prinsipp alternativ A1 35 Figur 28 Prinsipp alternativ A2 35 Figur 30 Prinsipp alternativ B1 og C1 36 Figur 31 Prinsipp alternativ B2 og C2 36 Figur 31b Prinsipp alternativ B3 og C3 36 Figur 32 Alternativ A1 37 Figur 33 Beregnet ÅDT 2030 alternativ AI 38 Figur 34 Alternativ A2 39 Figur 35 Alternativ A3 41 Figur 36 Beregnet ÅDT 2030 for alternativ A3 42 Figur 37 Alternativ B1 43 Figur 38 Beregnet ÅDT 2030 for alternativ B1 44 Figur 39 Kort nedsenkning C1 Figur 40 Lang nedsenkning C1 45 Figur 41 Alternativ C1 46 Figur 42 Alternativ B2 47 Figur 43 Kort nedsenkning Figur 44 Lang nedsenkning 49 Figur 45 Alternativ C2 50 Figur 46 Alternativ B3 51 Figur 47 Beregnet ÅDT 2030 for alternativ B3 52 Figur 48 Kort nedsenkning 53

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 8 Figur 49 Alternativ C3 54 Figur 50 Støykotekart Alternativ A1 56 Figur 51 Støykotekart Alternativ B1 56 Figur 52 Støykotekart Alternativ C1 kort miljøtunnel 56 Figur 53 Støykotekart Alternativ C1 lang miljøtunnel 56 Figur 54 ÅDT Alternativ A1 60 Figur 55 ÅDT Alternativ A3 60 Figur 56 ÅDT Alternativ B1 og C1 60 Figur 57 ÅDT Alternativ B3 og C3 60 Figur 58 Stamskaret - sett fra Hesthaugkrysset mot sør 62 Figur 59 Området ved Forvatnet - sett fra Åsamyrane mot nord 62

9 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 2 Innledning Det skal igangsettes arbeider med reguleringsplan for E39 gjennom Åsane Formelt plangrunnlag er vedtatt kommunedelplan for E39 Åsane nord fra 2001, som også er tatt opp i arealdelen til gjeldende kommuneplan for Bergen kommune Vegsystemet i Åsane består av to hovedveger (E39 og E16) som i dagens situasjon møtes ved rundkjøringen ved Vågsbotn Når ny E39 mellom Åsane og Nordhordlandsbrua står klar, knyttes de to vegene sammen i et kryss ved Forvatnet I arbeidene med denne silingsrapporten er det tatt utgangspunkt i vegløsningen i kommunedelplanen fra 2001 og arealutviklingen innenfor planområdet Spesielt utbyggingen av et nytt toplanskryss ved Nyborg, i forbindelse med utbygging av nytt IKEAvarehus her, har utløst behov for å se på hovedvegsystemet i Åsane på nytt Løsningen for dette krysset er ikke forenlig med kryssløsningen mellom E39 og E16 ved Forvatnet som er vist i kommunedelplanen Det har vært vurdert ulike løsninger for hovedvegene i Åsane Senest i 2008 ble det utarbeidet rapport om valg av alternativ - trinn 1 i forprosjekt Trinn 1 i forprosjektet for reguleringsplanen konkluderte med at 3-4 alternativ burde vurderes videre Disse er i trinn 2, denne rapporten, kombinert og bearbeidet videre De nye kombinasjonene er vurdert og det er konkludert med at i alt 9 alternativ skulle sammenlignes Etter en konsekvensvurdering på et grovt nivå er det anbefalt alternativ for regulering Figur 2 på neste side viser kart over det aktuelle området i Åsane Ortofoto av studieområdet er vist i figur 3

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 10 Figur 2 Oversiktskart

11 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 3 Situasjonsbeskrivelse 31 Studieområde Studieområdets avgrensning er vist i figur 3 Området med blå skravur er studieområdet for silingsarbeidet Figur 3 Planområdet

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 12 32 Problembeskrivelse De viktigste problemstilingene i planarbeidet er knyttet til enkelte hovedtemaer Disse er: 321 Veg og transport Den vedtatte kommunedelplanen for ny hovedveg, E 39, til Nordhordlandsbrua er ikke tilpasset den arealutviklingen som har skjedd i området ved Åsane sentrale deler siden planen ble vedtatt Dagens vegsystem har i dag tidvis kapasitetsproblemer Dette vil bli forsterket fremover med ventet økning i befolkning og tall på arbeidsplasser i Åsane, og følgende økning i transportbehovet Løsningen for lokalvegnettet i den vedtatte kommunedelplanen vil ikke løse disse problemene Derfor skal det gjøres en videre vurdering av transportsystem med løsninger for lokalvegsystem og kryssløsninger, løsninger for kollektivtransport og løsninger for gående og syklende for den delen av planområdet som omfatter Åsane sentrum Denne vurderingen skal bygge videre på resultat av silingsrapport 1 (Cowi mai 2008) og de prosjektidéer for veg- og transportsystem som ble utført februar 2007 En viktig overordnet målsetting er å overføre mest mulig av trafikkveksten fra personbilbasert trafikk til kollektivtransport Gode og effektive løsninger for kollektivsystem gjennom Åsane sentrum og plassering av kollektivterminal og tiltak for å overføre trafikk fra bil til kollektiv, er derfor viktige problemstillinger Løsninger for sammenhengende hovedlinjer i gang- og sykkelvegnettet i Åsane sentrum og tilknyttingspunkt til overordnet g/s nett, kollektivterminal, holdeplasser ol er viktig En vurdering av om noe av g/s-systemet skal være rene sykkelveger, inngår her Når det gjelder kryssløsninger, er spesielt sammenknyttingen mellom E 39 og E16 i alle retninger viktig Krysset vil bli et viktig framtidig knutepunkt for trafikken mellom Nordhordland og E 39 mot nord og E16 mot Voss og Østlandet og en framtidig ringveg øst Videre er nytt kryss mellom E 39 og lokalvegnettet ved Hesthaugen viktig å få vurdert opp mot utvidelse/oppgradering av dagens kryss i Hesthaugen 322 Byutvikling - barrierer Forhold til eksisterende og planlagt utbygging og arealbruk, og hvordan vegsystemet kan bli en del av byutviklingen, er viktige momenter Vurdering av C - tomta som ligger mellom E 39/E16 og Åsamyrane, inngår i vurderingene av videre byutvikling i Åsane sentrum På grunn av E 39 sin barrierevirkning mellom C-tomten og Åsane sentrum og mot Nyborg-området, skal det også vurderes om E 39/E 16 kan senkes for å gjøre det mulig å etablere bedre planskilte tverrforbindelser for g/s trafikken Kritisk for nedsenket løsning er blant annet forholdet til vassdraget gjennom Åsane sentrum (Dalaelva) 323 Nærmiljø Planområdet omfatter deler av de tettest utbygde områdene i Åsane Forhold til nærmiljø og vegtrafikkstøy er viktig Kritisk område er blant annet løsning for Åsamyrane og forhold til eksisterende boligområder langs denne Åsane sentrum ligger i en sone med fare for inversjon (en situasjon der temperaturen stiger med høyden, og kan føre til at forurensningen blir liggende nær bakken) på kalde og vindstille dager Trafikkmengder og luftforurensning er derfor viktige problemstillinger Det samme gjelder luftforurensning som følge av planlagt veganlegg (ifm tunnelportalene ma)

13 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 324 Kulturmiljø Åsane var en tradisjonell jordbruksbygd fram til slutten av 1950-åra da åpningen av Eidsvågstunnelen (1958) startet en utvikling av Åsane som førte til at området nå er den mest folkerike bydelen i Bergen (ca 40 000 innbyggere) De sentrale deler domineres av store bolig- og forretnings/næringsområder og store ferdselsårer med tett trafikk Forhold til det gamle Åsane med tilhørende kulturlandskap og kulturmiljø, gamle ferdselslinjer og lignende, er problemstillinger i planarbeidet ved videre utvikling av både arealbruk og vegsystem

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 14 4 Planstatus 41 Innledning Det foregår et omfattende planarbeid i Åsane I tillegg er det vedtatte reguleringsplaner der utbyggingen allerede er startet opp Her beskrives kort de forskjellige relevante planene: 42 Kommuneplan for Bergen 2006-2017 Kommuneplanens arealdel for perioden 2006-2017 omtaler overordnede mål for Åsane Disse målene innebærer at Åsane skal være bydelssenter og knutepunkt, et mangfoldig sted med god kollektivdekning Bebyggelsen skal ha høy utnyttingsgrad med urbane kvaliteter og med en høy boligandel Figur 4 Kommuneplanens arealdel 2006-2017 Bergen kommune, utsnitt Åsane Det er utarbeidet høringsutkast til kommuneplanens arealdel 2010 Denne inneholder i hovedtrekk kun mindre endringer i arealbruken i området 43 Kommunedelplan Åsane sentrale deler Kommunedelplanen ble vedtatt 1892006 og gir føringer for arealbruken rundt Åsane sentrum I henhold til planen skal planområdet utvikles til et levende, miljøvennlig og aktivt bydelssentrum For sentrumsområdet gir planen også følgende føringer: Det skal utarbeides en helhetlig reguleringsplan for sentrumsområdet Området skal bygges ut med en bymessig bebyggelsesstruktur Det skal sikres gode offentlige byrom og gjennomgående grønnstruktur i sentrumsområdet, med en ny forbindelse over motorvegen mot C-tomten som et sentralt element Det åpnes for etablering av en ny gjennomgående lokalveg mellom Arken og motorvegen

15 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan Kollektivtrafikken skal gå gjennom den sentrale langsgående gaten Parkering skal i hovedsak legges under bakken eller i parkeringshus Figur 5 Kommunedelplan Åsane sentrale deler 44 Kommunedelplan for ny E39 Midtbygda - Nordhordlandsbrua Kommunedelplanen med tilhørende konsekvensutredning for ny E39 mellom Midtbygda og Nordhordlandsbrua ble vedtatt 19022001 Planen viser ny trase for E39 gjennom Åsane sentrum, nytt kryss ved Forvatnet der E16 kobles på E39 og trase videre inn i fjelltunnel mot Nordhordlandsbrua Planen innebærer en liten justering av E39 forbi Åsane sentrum, der vegen legges noe inn på C-tomten for å få en bedre linjeføring inn mot tunnelen Ny E39 på strekningen innebærer en vesentlig reduksjon av gjennomgangstrafikken mellom Midtbygda og Vågsbotn og videre langs Steinestøvegen

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 16 Figur 6 Alternativ D fra kommunedelplanen Figur 7 Forslag til nytt kryss ved Forvatnet 45 Nyborg næringspark og ny grav- og urnelund for Åsane kirke Nytt anlegg for IKEA nord for Nyborgkrysset er under oppføring sammen med nytt toplanskryss for Nyborgkrysset Figur 8 Godkjent reguleringsplan - Nyborg næringspark

17 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 46 Nytt Nyborgkryss I forbindelse med nytt IKEA på Nyborg er det under bygging et nytt toplanskryss i Nyborgkrysset Reguleringsplanen inkluderer også Åsamyrane som firefelts-veg sørover mot de sentrale delene av Åsane, løsning for vegsystemet opp mot Gamle Åsane kirke og mot Liamyrane Figur 9 Godkjent reguleringsplan - nytt Nyborgkryss

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 18 47 Åsamyrane, rundkjøringer og veg Planen omhandler Åsamyrane, kryss og lokalveger i tilknytning til planen for Åsane sentrum, S3 Formålet med planen er å løse de trafikale utfordringene knyttet til en videre utbygging av sentrumsområdet i Åsane På bakgrunn av krav fra Statens vegvesen er reguleringsplanen knyttet til den planlagte etableringen av ny Coop-butikk (OBS-hypermarked) i det som i kommunedelplan (KDP-) for Åsane sentrale deler betegnes som senterområde S3 Reguleringsplanen er godkjent Hovedelementene i planen er 2 nye rundkjøringer som skal erstatte eksisterende kryss i Åsane sentrum og kryss mellom Åsamyrane og Salhusvegen Mellom de to rundkjøringene og videre mot plangrensen i nord, reguleres det for en fremtidig 4-feltsveg Planen er lagt til grunn, og deler av den inngår, i forslag til reguleringsplan for Åsane senterområde S3 (kapittel 48) og reguleringsplan for Åsane senter S1 (kapittel 49) I forslagene til reguleringsplan for S1 og S3 er det foreslått endringer i den sørvestlige delen av dette planområdet, men prinsippene er beholdt Figur 10 Godkjent reguleringsplan - Åsamyrane

19 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 48 Åsane senterområde S-3 Forslag til privat reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for deler av Myrdal ble lagt ut til offentlig ettersyn høsten 2010 Området er i kommunedelplanen benevnt S3 Planområdet inneholder tilgrensende vegarealer i tillegg til senterfunksjoner og næring, tjenesteyting, boliger og parkering Planen er tilpasset prinsippet i reguleringsplan for Åsamyrane, rundkjøringer og veg (kapittel 47) og forslag til reguleringsplan for Åsane senter S1 (kapittel 49) Figur 11 Forslag til reguleringsplan - Åsane senterområde - S3

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 20 49 Reguleringsplan for Åsane sentrum - S1 Reguleringsplanen for Åsane sentrum er under arbeid og ble lagt ut til offentlig ettersyn 18082010 Planen er konsekvensutredet Målsettingen for planarbeidet er at Åsane sentrum skal utvikles til et levende, miljøvennlig og aktivt bydelssentrum i samsvar med overordnete målsettinger Sentrum skal videreutvikles både som et møtested og knutepunkt for service og rekreasjon for bydelen, som et aktivt handels- og næringsområde og som et godt boområde Transportsystemet skal øke kollektivtilgjengeligheten med kollektivgate gjennom sentrum, og det skal tilrettelegges for at behov for gjennomkjøring begrenses Parkering skal legges i underjordisk parkeringsanlegg i 2 til 3 etasjer Planen er tilpasset prinsippene i reguleringsplan for Åsamyrane, rundkjøringer og veg (kapittel 47) og forslag til reguleringsplan for Åsane senter S3 (kapittel 48) Figur 12 Forslag til reguleringsplan - Åsane sentrum

21 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 410 C-tomten C-tomten ligger rett øst for Åsane Sentrum, på motsatt side av E39 Området er ubebygd C-tomten er i kommunedelplanen for de sentrale delene av Åsane, angitt som fremtidig senterområde Det ble i 2005 gjennomført en arkitektkonkurranse som viser forskjellige ideer for utforming av området Videre arbeider med planen er stilt i bero i påvente av avklaring av vegsystemet i annet planarbeid i området Figur 13 C-tomten

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 22 5 Målsetting 51 Hovedmål for prosjektet Vegsystemet i Åsane skal utvikles i henhold til hovedprinsippene i kommunedelplan for E39 Midtbygda-Nordhordlandsbrua Hovedvegnettet skal utformes slik at det sikrer robuste og trafikksikre forbindelser mellom Bergen sentrum, Åsane bydel, Nordhordland og videre nordover, og Arna og videre østover Vegnettet har også en viktig nasjonal og regional funksjon Nullvisjonen - "ingen drepte eller alvorlig skadde i trafikken" - skal danne grunnlaget for planleggingen 52 Delmål for prosjektet Følgende delmål gjelder for prosjektet: Hoved- og lokalvegløsningene skal være robuste og gi god trafikkavvikling i lang tid fremover Det må tas hensyn til fremtidig arealbruk Lokalvegnettet må ha så stor kapasitet at det ikke oppstår blokkering av trafikken på hovedvegen De foreslåtte løsningene skal gi et effektivt og publikumsvennlig kollektivsystem, basert på buss eller bybane og buss Det skal sikres full fremkommelighet for kollektivtrafikken i planområdet Attraktive og effektive veger for gang- og sykkeltrafikken Barrierevirkning mellom Åsane sentrum og C-tomten, Nyborg og andre deler av sentrumsområdene skal minimaliseres En skal så langt mulig unngå å skape vesentlige nye barrierer Miljøet i form av luftforurensning, trafikkstøy og nærføring til bebyggelse skal, så langt mulig, ikke forverres

23 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 6 Forutsetninger og silingskriterier 61 Planmessige forutsetninger Det er tatt utgangspunkt i følgende føringer: Korridoren for den vedtatte traseen fra kommunedelplanen for fremtidig veg til Nordhordlandsbrua skal gjelde Nytt toplanskryss ved Nyborg vil være ferdig bygget i henhold til godkjent reguleringsplan og skal inngå i løsningen Arealbruk i området skal i utgangspunktet være i henhold til vedtatt kommunedelplan for Åsane sentrale deler, vedtatte reguleringsplaner og pågående planarbeid 62 Tekniske forutsetninger Nye veger skal dimensjoneres i henhold til Statens vegvesens krav for utforming av denne typen veganlegg De mest sentrale kravene fremgår av håndbok 017 (Veg- og gateutforming) og håndbok 021 (Vegtunneler) Kravene til vegstandard er en funksjon av vegens transportfunksjon, skiltet hastighet og årsdøgntrafikk Avvik fra standarden for riksveger skal godkjennes av Vegdirektoratet Hovedvegene er også en del av TERN (Trans European Road Network) og må vurderes i forhold til spesielle bestemmelser for disse Utover nevnte forhold, skal vegen utformes med tanke på framkommelighet, sikkerhet, miljø og arkitektur, strategi for krysstyper og kryssplassering samt avkjørsler, lokalt vegnett, løsninger for gående og syklende, kollektivtiltak samt belysning og sideanlegg 63 Silingskriterier Silingen har som målsetting å redusere antallet alternativer ned til ett anbefalt som skal videreføres i reguleringsplanprosessen Den er ikke ment som en komplett konsekvensanalyse av alternativene Det er derfor lagt vekt på at vurderingene er beslutningsrelevante og ikke gjøres mer detaljert enn nødvendig Silingskriterier er knyttet opp mot målsettingene (kapittel 5) og problembeskrivelsen (kapittel 32), og er: 631 Veg og trafikk Forhold for kollektivtrafikken Det skal vurderes hvordan alternativene legger til rette for gode løsninger for kollektivtrafikken og i hvor stor grad kollektivtrafikkens fremkommelighet er sikret Dette gjelder både i forhold til fremkommelighet på vegstrekninger og gjennom kryss, tilgjengelighet til sentrale områder i Åsane, fleksibilitet i forhold til plassering av kollektivterminal og forhold knyttet til en eventuell bybane Forhold for syklende og gående Det skal vurderes hvordan alternativene gir muligheter for gode løsninger, både i forhold til gode gjennomgående hovedsykkelveger og passering av kryss Trafikale forhold Det er beregnet trafikkvolum for alternativene På bakgrunn av disse skal alternativene vurderes på generelt grunnlag i forhold til kapasitet på strekninger og kryss Det er ikke gjennomført detaljerte kapasitetsberegninger av kryss Det skal også vurderes i hvilken grad alternativene møter behovene i det overordnete vegnettet

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 24 632 Forhold til omgivelsene Byutvikling I forhold til byutvikling skal det vurderes hvilke muligheter alternativene gir for utvikling av nye områder, samt hvordan de kan styrke eksisterende bolig- og næringsområder og sentrumsfunksjoner Dette gjelder både arealpotensialet, by-/sentrumskvaliteter, adkomst til de ulike arealene, kontakt mellom ulike målpunkt og graden av barrierevirkning Miljø Nærmiljø I hvilken grad alternativene bidrar til å redusere barrierevirkningen mellom områdene øst og vest for motorvegen skal vurderes Det er beregnet og vurdert støy for alle alternativene på et overordnet nivå Utbredelse av støy er vist på støykotekart og det er beregnet hvor mange personer som er plaget av støy utendørs Natur og miljø (landskap, kultur, naturmiljø) På bakgrunn av eksisterende kunnskap skal alternativene vurderes i forhold til konflikter og tåleevne Vurderingene holdes på et overordnet nivå 633 Teknisk/økonomisk vurderinger Forskjeller i anleggskostnader Forskjeller i anleggskostnader skal vurderes på bakgrunn av en grov beregning av kostnadsforskjellene mellom alternativene Anleggsdrift - kompleksitet Det skal gjøres en grov vurdering av kompleksiteten ved anleggsdriften Dette gjelder både i forhold til avvikling av trafikk i anleggsperioden og eventuelle ulemper for omgivelsene

25 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 7 Beskrivelse av alternativene 71 Innledning Det er totalt 8 alternativer som skal vurderes i silingen Disse har som felles hovedtrekk en gjennomgående E39 og et kryss med E16 ved Forvatnet 72 Viktige elementer i fremtidig vegsystem Ved utforming av alternative vegnett i Åsane er det elementer som kan kombineres i forskjellig grad Disse er vist i figur 14 og er: Horisontal justering av E39/E16 Vertikal justering av E39/E16 Tertneskryss Hesthaugkryss eller Stamskarkryss Lokalveg i tunnel vest for Åsane sentrum Forvatnkryss Kryss ved Ulsetstemma Kollektivtrafikk og -terminal Sykkelvegnett 721 Horisontal justering Trasé for E39 slik denne er vist i kommunedelplanen innebærer en viss omlegging (utretting) av motorvegen forbi Åsane sentrum I alternativene er det vist ulik grad av omlegging med ulike konsekvenser for utnyttelse av arealene inntil motorvegen og for Hesthaugkrysset Ulsetstemma Tunnel i vest Kollektivterminal Tertneskryss Forvatnkrysset Horisontal og Vertikal justering Hesthaugkryss Stamskarkryss 722 Vertikal justering - Figur 14 Viktige elementer i alternativene vurdering av nedsenket løsning E39/E16 ligger enten over grunnvannstanden eller er senket slik at det kan etableres en miljøtunnel med en forbindelse over vegen i flukt med dagens terreng Lengden på miljøtunnelen forbi Åsane sentrum varierer For alternativer over grunnvannstanden legges vegen så lavt som mulig Dette innebærer en senkning på mellom en halv og halvannen meter under dagens terreng Miljøtunnelen er aktuell på strekningen forbi Åsane sentrum Ved kollektivterminalen ved Hesthaugveien og ved tunnelpåhugget til Sauråstunnelen ligger vegen over grunnvannstand i alle alternativene Det har vært vurdert å senke E39 under grunnvannstanden ved tunnelpåhugget til Sauråstunnelen, men dette anses som svært komplisert og kostbart på grunn av konflikt med Dalaelven Åsamyrane må dermed heves der denne passerer over E39

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 26 Hovedformålet med å senke E39 forbi Åsane sentrum er et ønske å redusere barrierevirkningen og de negative miljøkonsekvensene av E39 Samtidig har det i vurderingene rundt miljøtunnel vært sett på anleggskostnader, drift og vedlikehold og muligheten for å geometrisk tilpasse løsningene til aktuelle kryssløsninger Det er mulig i alle alternativer å etablere forbindelser på tvers av E39 med nye bruer En miljøtunnel anses likevel som en bedre løsning i forhold til å redusere barriereeffekten Jo lengre miljøtunnel jo bedre anses effekten På den andre siden vil miljøtunnel ved Åsane sentrum betraktes som en tunnel som medfører andre krav i forhold til geometri Miljøtunnel, med den nødvendige senkingen av vegen, gir også utfordringer i forhold til avstander til kryss nord og sør for tunnelen som igjen kommer i konflikt med vekslingsstrekninger Ut fra dette er det valgt å vurdere tre vertikalføringer av E39: Vertikalkurvatur som i sin helhet ligger over grunnvannstanden, benevnt A og B To ulike vertikalkurvaturer som gir fullt nedsenket E39 på en delstrekning, benevnt C i kapittel 742 - Strekningen som er viktigst for å redusere barrierevirkning og negative miljøkonsekvenser Dette medfører full nedsenking i ca 100 m lengde ved planlagt torg ved Åsane senter Ved en slik løsning kan E39 legges i miljøtunnel i inntil 100m lengde der taket flukter med omkringliggende terreng Denne løsningen kan ikke kombineres med krysset ved Hesthaugveien, men forutsetter Stamskarkryss Det kan tilpasses ulike løsninger for kryss ved Forvatnet - Fullt nedsenket på hele strekningen langs Åsane Storsenter og ved torget Dvs tilpasset tunnelløsning i 360 m lengde Løsningen forutsetter at krysset ved Hesthaugveien flyttes til Stamskaret Løsningen kan ikke tilpasses fullt lokalvegskryss ved Forvatnet, men kan tilpasses en splitt mellom E39 og E16 samt enkelte løsninger for fullt kryss mellom E39 og E16 Figur 15 Lengdeprofil for senket løsning Ca-strekning under grunnvannstanden er markert med blått Øverst viser løsning med kort tunnel ved planlagt torg Nederst løsning med lang tunnel Ettersom strekningen med nedsenking ligger på en høytrafikkert veg med høy fartsgrense, må det være godt samspill mellom horisontal- og vertikalkurvatur Dette er avgjørende for at trafikkantene

27 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan skal "lese" vegføringen riktig Da strekningen omfatter av- og påkjøringer samt vekslingstrekning, blir dette enda viktigere for trafikksikkerheten Som følge av dette er det planlagt vertikalkurvatur som gitt i figur 15 Figuren viser at lengden på strekningen, der E39 ligger under grunnvannstanden, forandrer seg lite enten miljøtunnelen er "kort" eller "lang" 723 Stamskarkryss Nytt kryss syd for dagens Hesthaugkryss, i Stamskaret, er foreslått for å få større avstand til en eventuell miljøtunnel ved Åsane sentrum, større avstand til et evt kryss ved Forvatnet og samtidig bedre avviklingen i Hesthaugveien Krysset kobles til de lokale hovedvegene henholdsvis østover mot Åsamyrane og vestover mot Hesthaugveien Dersom kollektivterminalen opprettholdes der den ligger i dag, vil krysset gi en bedre forbindelse mellom motorvegen og terminalen Figur 16 Stamskarkryss Det er vurdert to mulige tilknytninger til Hesthaugveien i vest Det vil her uansett være store inngrep i forhold til næringsvirksomhet og atkomst til disse Forbindelsen gir også nærføring til bebyggelsen i Nedre Ulsetskogen På østsiden av E39 vil krysset medføre behov for å innløse boliger mellom Åsamyrane og E39 Nytt Stamskarkryss er en forutsetning for alternativene med senking av E39 under grunnvannstanden, men kan også kombineres med alternativer uten senking Dagens ramper i Hesthaugkrysset faller bort, og det frigis derved areal, både ved bussterminalen og på C-tomten 724 Hesthaugkrysset Tiltak i Hesthaugkrysset vil være nødvendig uavhengig av en eventuell flytting av funksjonen til nytt Stamskarkryss Dersom krysset opprettholdes vil det, bla som et ledd i utbyggingen av Åsane senter være nødvendig å utvide Hesthaugveien mellom rundkjøringene i Hesthaugkrysset Dette innebærer at brua over motorvegen også må utvides Figur 17 Hesthaugveien utvidet til fire felt [Utsnitt fra forslag til reguleringsplan for Åsane sentrum] Bygges nytt Stamskarkryss avlastes Hesthaugvegen for mye trafikk og rampetilknytningene til E39 vil utgå For å sikre fremkommelighet for kollektivtrafikken forutsettes det også i dette alternativet at Hesthaugvegen reguleres til 4-feltsveg 725 Forvatnkryss Horisontaltraseen for E39 ved Forvatnet må forskyves mot øst i forhold til dagens motorveg Dette vil gi konflikt med næringsområdet sørvest for Forvatnet Et kryss i dette området forsterker denne konflikten og kan medføre behov for riving/flytting av bygninger og installasjoner også vest for E39

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 28 Kryss ved Forvatnet kan utformes som: et enkelt motorvegkryss mellom E39 og E16 med bare sørvendte forbindelser (splitt) et fullt motorvegkryss mellom E39 og E16 med alle svingebevegelser et lokalvegkryss kombinert med et enkelt motorvegkryss (splitt) Splittløsning Det er sett på trafikkstrømmene i krysset E39/E16 ved Forvatnet Trafikken i 2030 er ikke større enn at den med god margin kan avvikles på ett kjørefelt i hver retning Det ønskes imidlertid regulert en løsning med 2 felt i hver retning der det lar seg gjøre Dette er delvis på grunn av ønsket om bevaring av allerede bygde løsninger og ønsket om å ha mest mulig fleksibilitet for fremtidig utvikling Det anbefales at nordgående trafikk kommer på 3 felt til splitten som fordeler seg til 2 felt på E39 og 2 felt på E16 (midtre felt kan velge retning) I sørgående retning skal E16 snevres inn til ett felt som knyttes til E39s to felt via en vekslingsstrekning sørover til Hesthaug- evt Stamskarkrysset Kurvaturen for E39 gjennom krysset skal tilfredsstille kravene til S7-veg (motorveg med 80 km/t) Kurvaturen for E16 ønskes tilsvarende Figur 18 Forvatnkryss - splittløsning Løsningen krever flytting/riving av et næringsbygg øst for E39 Fullt hovedvegkryss Trafikkmengdene mellom E39 nordvest og E16 nordøst er ikke store I sum i begge retninger er fjerntrafikken beregnet til ca ÅDT 2200 Som følge av overordnete vegnettsbetraktninger, vurderes det løsninger med fullt motorvegkryss mellom E39 og E16 Fullt kryss mellom E39 og E16 kan løses på ulike måter og det henvises til vedlagt notat om alternativ Forvatnkryss En mulig løsning er vist i figur 19 Løsningen vist i figur 19 foreslås vurdert for alternativer som har kryss i Stamskaret (uten miljøtunnel) Dersom løsningen skal brukes med Hesthaugkryss, må standarden for E16 reduseres Krysset må utformes noe annerledes dersom det skal kombineres med miljøtunnel Figur 19 Forvatnkryss - fullt motorvegkryss Løsningen krever, flytting/riving av to næringsbygg øst for E39 og nettstasjon for telekabler vest for E39 Det blir også nødvendig med utfyllinger i Forvatnet

29 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan Splittløsning E39/E16 og fullt lokalvegkryss For å gi best mulig trafikkavlastning for de lokale hovedvegene, er det vurdert å bygge et kryss ved Forvatnet der E39 og E16 knyttes til de lokale hovedvegene Prinsippløsningen for fullt lokalvegkryss ved Forvatnet gir tilkopling mellom E39 og E16 via to rampekryss Rampekryssene er kryss der ramper fra E39 og E16 koples til Åsamyrane i rundkjøringer på begge sider av motorvegen I løsningen gis nordgående trafikk bare ett felt på E16 Dette er valgt da løsningen i utgangspunktet er så kompleks, at forenkling er svært ønskelig Det er imidlertid mulig med to gjennomgående felt Kurvaturen for E39 og E16 tilfredsstiller kravene til S7-veg Kryss mellom hovedvegene og lokalvegnettet ved Forvatnet foreslås med alle svingebevegelser Dette gir en indirekte forbindelse, via lokalvegnettet, for trafikk mellom Nordhordland og Arna Figur 20 Forvatnkryss - fullt lokalvegkryss Det anses som umulig å kombinere fullt hovedvegkryss med fullt lokalvegkryss ved Forvatnet Behovet for avstand mellom av- og påkjøringer, gjør at dette ikke kan anbefales grunnet kravet til trafikksikkerhet Løsningen medfører at det meste av næringsareal, sør og vest for Forvatnet, mot Åsamyrane, blir brukt til vegformål, og krever flytting/riving av fire næringsbygg øst for E39 og nettstasjon for telekabler vest for E39 Krysset medfører også konflikt med boliger langs Litleåsvegen og utfyllinger i Forvatnet 726 Kryss ved Ulsetstemma I kommunedelplanen er det vist et fullt kryss ved Ulsetstemma Krysset er felles i alle alternativene og samme løsning som vist i kommunedelplanen for E39 Figur 21 Kryss ved Ulsetstemma

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 30 727 Kollektivtrafikk Dagens kollektivterminal ligger sør for Åsane sentrum I figur 22 vises også trasé for fremtidig bybane gjennom Åsane sentrum med endepunkt sør for dagens IKEA Både plassering av en kollektivterminal i Åsane, endepunkt for bybanen og prinsipper for kollektivbetjening av strekningen Bergen sentrum - Åsane, er under utredning I tillegg til terminal i dagens plassering, skal det her ses på flere alternative plasseringer Busstraseer gjennom sentrale deler av Åsane kan gå via Åsamyrane og/eller på den foreslåtte lokalvegen mellom Åsane sentrum og E39 Vurderinger av konsekvenser for kollektivtrafikken vil ikke relateres til konkrete løsninger, men vil knyttes til hvorvidt alternativene anses som positive for kollektivtrafikkens fremføring generelt og fleksibilitet i forhold til løsninger Endepunkt bybane Dagens terminal Figur 22 Kollektivtrafikk C-tomta

31 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 728 Sykkelvegnett Bergen kommune har i sin sykkelstrategi vist en hovedsykkelveg på begge sider av E39 gjennom Åsane inn mot Bergen sentrum Hovedprinsippene i sykkelstrategien bør videreføres i reguleringsplanen for E39 Åsane i form av gjennomgående og effektive hovedsykkelveger i nord-syd-retning Dette sikrer gode forbindelser for syklende inn mot Bergen sentrum Én mulig løsning på hovedsykkelvegnett gjennom Åsane er vist i figur 23 Her vises en sammenhengende sykkelveg fra Nyborgkrysset sydover på østsiden av E16/E39, gjennom Hesthaugkrysset og enten langs Åsamyrane eller som egen trase mellom E39 og næringsområdet sør for Hesthaugkrysset og videre på Åsamyrane sydover til Tertneskrysset Figur 23 Forslag til prinsipp for sykkelveg

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 32 73 Elementer som er vurdert, men forkastet 731 Tertneskryss Det er i tidligere siling skissert fullt kryss ved Tertnes Krysset kan ikke kombineres med Stamskarkrysset Fullt Tertneskryss vil føre til en reduksjon i trafikken på Åsamyrane nordover mot Hesthaugveien Det er liten forskjell på effekten av krysset mellom de forskjellige alternativene Fullt Tertneskryss er derfor forkastet 732 Lokalveg i tunnel vest for Åsane sentrum Tunnelen vest for Åsane sentrum, mellom Hesthaugveien og Åsamyrane, har som formål å avlaste Hesthaugveien og Åsamyrane i de sentrale delene av Åsane Trafikkberegninger viser en liten avlastning av disse vegene, men viser samtidig en uønsket trafikkøkning i området mellom Åsane sentrum og det såkalte S3- området Tunnelen inkluderes ikke i fremtidige vegnett i Åsane Figur 24 Tertneskryss Figur 25 Lokalveg i tunnel vest for Åsane sentrum

33 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 74 Vegnett 741 Innledning Fremtidig vegsystem i Åsane består av hovedvegene E39 og E16 og det lokale vegnettet samt koblinger mellom disse Figur 26 viser fremtidig vegsystem Elementene som utgjør variablene i planleggingen er beskrevet i kapittel 72 Hovedelementer i alternativdefineringen er: Hesthaugkryss eller Stamskarkryss Forvatnkryss i forkjellige varianter Videre gir løsningen med Stamskarkryss muligheter for senking av E39 i Åsane sentrum Figur 26 Prinsipp for vegnett

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 34 742 Mulige alternativkombinasjoner For å definere mulige kombinasjoner av alternativer, tas det utgangspunkt i alternativene for Hesthaugkrysset/Stamskarkrysset og for kryss ved Forvatnkryss Videre trekkes eventuell vertikal justering forbi Åsane sentrum inn Øvrige elementer i alternativt vegsystem anses å ikke være relevante i forbindelse med silingen av alternativer Dette gir følgende tabell med mulige alternativer: Hesthaugkrysset Opprettholdes Stamskar-krysset Erstatter Hesthaug-kryss A B C Over grunnvannstand Over grunnvannstand Nedsenket løsning 1 Enkel splitt X X X Forvatnkryss 2 Fullt hovedvegkryss X X X (fullt nedsenket inntil 360 meter) 3 Enkel splitt og fullt lokalvegkryss X (nordgående rampe i Hesthaugkryss utgår) X X (fullt nedsenket inntil 100 meter)

35 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan Hesthaugkryss - enkel splitt ved Forvatnet Prinsippet tas med i videre vurdering og benevnes alternativ A1 Hesthaugkryss - fullt hovdvegkryss ved Forvatnet Prinsippet tas med i videre vurdering og benevnes alternativ A2 Figur 27 Prinsipp alternativ A1 Figur 28 Prinsipp alternativ A2 Hesthaugkryss - enkel splitt og fullt lokalvegkryss ved Forvatnet I dette prinsippet faller den nordvendte rampen i Hesthaugkrysset bort og gir mer trafikk på Åsamyrane Koblingen mellom hoved- og lokalvegnett ved Forvatnet gir redusert trafikk på Åsamyrane forbi krysset med Salhusveien og videre mot Nyborgkrysset Prinsippet tas med i videre vurdering og benevnes alternativ A3 Figur 29 Prinsipp alternativ A3

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 36 Stamskarkryss - enkel splitt ved Forvatnet Prinsippet tas med videre i silingsarbeidene og benevnes alternativ B1 Variant med E39 senket under grunnvannstanden (maksimalt fullt nedsenket i 350 meter) benevnes alternativ C1 Stamskarkryss - fullt hovdvegkryss ved Forvatnet Prinsippet tas med videre i silingsarbeidene og benevnes alternativ B2 Variant med E39 senket under grunnvannstanden inntil 350 meter benevnes alternativ C2 Figur 29 Prinsipp alternativ B1 og C1 Figur 301 Prinsipp alternativ B2 og C2 Stamskarkryss - enkel splitt og fullt lokalvegkryss ved Forvatnet Prinsippet tas med videre i silingsarbeidene og benevnes alternativ B3 Variant med miljøtunnel inntil 100 meter benevnes C3 Lang miljøtunnel er ikke mulig Figur 31b Prinsipp alternativ B3 og C3

37 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 75 Alternativ A1 - Hesthaugkryss og enkel splitt ved Forvatnet 751 Beskrivelse Dagens E39/E16 justeres noe mot øst på høyde med dagens IKEA-varehus, slik at vegen får bedre kurvatur fra Hesthaugkrysset og mot tunnelpåhugget til Sauråstunnelen Grad av horisontal forskyvning vurderes nærmere i reguleringsplanfasen Vertikalt legges vegen så lavt som mulig, men over grunnvannstanden Figur 32 Alternativ A1

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 38 I Hesthaugkrysset utvides vegsystemet for tilpasning til fire felt i Hesthaugveien og beholdes for øvrig som i dagens situasjon De lokale hovedvegene består av firefelts Åsamyrane fra Tertneskrysset og gjennom planområdet til Nyborgkrysset Hesthaugveien har fire felt fra kryss med Åsamyrane og vestover Videre er Litleåsvegen og nordre del av Åsane senter planlagt som 4-feltveger I de nye firefeltsvegene vil det kunne være aktuelt å benytte to felt som kollektivfelt Alternativet er skissert opp i figur 32 og figur 33 (I figur 32 er det vist trafikktall) Forskyvningen av E39 østover mellom Hesthaugkrysset og Forvatnet muliggjør etablering av en hovedsykkelveg på vestsiden av E39 fram til rundkjøringen rett syd for gamle Arken Videre sørover herfra er det ikke mulig å fortsette sykkelvegen langs E39, og det vil derfor være nødvendig å føre denne opp mot Hesthaugveien Videre trase sørover må detaljeres i reguleringsplanen Ved Forvatnet krever løsningen flytting/riving av et næringsbygg øst for E39 752 Trafikale forhold Generelt er trafikkprognosene basert på at det er full fremkommelighet på vegene, også utenfor planområdet Det er ikke tatt hensyn til mulige fremtidige restriksjoner på trafikken Prognose for ÅDT (døgntrafikk) i 2030 er vist i figur 33 Trafikken på E39/E16 avtar nordover i planområdet, og fordeler seg mellom E39 og E16 ved splitten ved Forvatnet Både E39 og E16 må være 4-feltsveger Trafikken på de lokale hovedvegene antas å bli så stor at det vil bli behov for 4-feltsveger (ÅDT større enn 12000) Dette gjelder det meste av Åsamyrane, Hesthaugvegen og Litleåsvegen Med slike løsninger, og tilpassede kryss mellom vegene, vil vegsystemet avvikle den prognostiserte trafikken Det vises ellers til kap 823 vedr trafikk Figur 33 Beregnet ÅDT 2030 alternativ AI

39 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 76 Alternativ A2 - Hesthaugkryss med fullt hovedvegkryss ved Forvatnet 761 Beskrivelse I forhold til alternativ A1, har alternativ A2 direkteførte ramper også for nordvendte svingebevegelser mellom E39 og E16 ved Forvatnet Kryssløsningen medfører at det ikke kan anlegges kulvert mellom Åsamyrane og sydvendt rampe på E16 (som i A1) Figur 34 Alternativ A2

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 40 For å kunne etablere kryss mellom E39 og E16 ved Forvatnet, forutsetter alternativ A2 at det aksepteres direkteført rampe fra E16 mot E39 i kulvert, med forholdsvis lav standard på horisontalkurvaturen Alternativt må den geometriske standarden for E16 i krysset reduseres Ved Forvatnet krever løsningen flytting/riving av to næringsbygg øst for E39 og nettstasjon for telekabler vest for E39 For øvrig er alternativet likt med alternativ A1: Dagens E39/E16 justeres noe mot øst på høyde med dagens IKEA-varehus, slik at vegen får bedre kurvatur fra Hesthaugkrysset og mot tunnelpåhugget til Sauråstunnelen Grad av horisontal forskyvning vurderes nærmere i reguleringsplanfasen Vertikalt legges vegen så lavt som mulig, men over grunnvannstanden I Hesthaugkrysset utvides vegsystemet for tilpasning til fire felt i Hesthaugveien og beholdes for øvrig som i dagens situasjon De lokale hovedvegene består av firefelts Åsamyrane fra Tertneskrysset og gjennom planområdet til Nyborgkrysset Hesthaugveien har fire felt fra kryss med Åsamyrane og vestover Videre er Litleåsvegen og nordre del av Åsane senter planlagt som 4-feltveger I de nye firefeltsvegene vil det kunne være aktuelt å benytte to felt som kollektivfelt Alternativet er skissert opp i figur 35 Forskyvningen av E39 østover mellom Hesthaugkrysset og Forvatnet muliggjør etablering av en hovedsykkelveg på vestsiden av E39 fram til rundkjøringen rett syd for gamle Arken Videre sørover herfra er det ikke mulig å fortsette sykkelvegen langs E39, og det vil derfor være nødvendig å føre denne opp mot Hesthaugveien Videre trase sørover må detaljeres i reguleringsplanen 762 Trafikale forhold I forhold til alternativ A1, har alternativ A2 direkteførte ramper for trafikk mellom E39 Nord (Klauvaneset/Nordhordland) og E16 Øst (Arna, Voss) For å vurdere hvor mye trafikk som vil benytte de direkteførte rampene ved Forvatnet, er det sett på beregnet trafikk mellom E16 nord for Nyborgkrysset og E39 og Salhusveien til sammen, nord for Ulsetstemma Denne trafikken er i CONTRAM-modellen beregnet til totalt 2200 kjt/d Det forholdsvis lave trafikkvolumet tilsier at det er liten forskjell i trafikal virkning på det øvrige vegnettet mellom alternativene A1 og A2 For øvrig er alternativet likt med alternativ A1: Trafikken på E39/E16 avtar nordover i planområdet, og fordeler seg mellom E39 og E16 ved krysset ved Forvatnet Både E39 og E16 må være 4-feltsveger Trafikken på de lokale hovedvegene antas å bli så stor at det vil bli behov for 4-feltsveger (ÅDT større enn 12000) Dette gjelder det meste av Åsamyrane, Hesthaugvegen og Litleåsvegen Med slike løsninger, og tilpassede kryss mellom vegene, vil vegsystemet avvikle den prognostiserte trafikken Det vises ellers til kap 823 vedr trafikk Prognose for ÅDT (døgntrafikk) i 2030 er svært likt A1 og det vises til figur 33

41 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 77 Alternativ A3 - Hesthaugkryss med enkel splitt og fullt lokalvegkryss ved Forvatnet 771 Beskrivelse I forhold til alternativ A1 har alternativ A3 fullt kryss med lokalvegsystemet ved Forvatnet i tillegg til enkel splitt mellom E39 og E16 Kort avstand mellom Hesthaugkrysset og lokalvegkrysset ved Forvatnet gjør at rampen for trafikk fra Hesthaugveien mot nord må utgå Kryssløsningen medfører at det ikke kan anlegges kulvert mellom Åsamyrane og sydvendt rampe på E16 (som i A1) Figur 35 Alternativ A3

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 42 Alternativet medfører at nordgående påkjøringsrampe fra Hesthaugkrysset, må utgå For øvrig er alternativet likt med A1: Dagens E39/E16 justeres noe mot øst på høyde med dagens IKEA-varehus, slik at vegen får bedre kurvatur fra Hesthaugkrysset og mot tunnelpåhugget til Sauråstunnelen Grad av horisontal forskyvning vurderes nærmere i reguleringsplanfasen Vertikalt legges vegen så lavt som mulig, men over grunnvannstanden I Hesthaugkrysset utvides vegsystemet for tilpasning til fire felt i Hesthaugveien og beholdes for øvrig som i dagens situasjon De lokale hovedvegene består av firefelts Åsamyrane fra Tertneskrysset og gjennom planområdet til Nyborgkrysset Hesthaugveien har fire felt fra kryss med Åsamyrane og vestover Videre er Litleåsvegen og nordre del av Åsane senter planlagt som 4-feltveger I de nye firefeltsvegene vil det kunne være aktuelt å benytte to felt som kollektivfelt Alternativet er skissert opp i Figur 36 Forskyvningen av E39 østover mellom Hesthaugkrysset og Forvatnet muliggjør etablering av en hovedsykkelveg på vestsiden av E39 fram til rundkjøringen rett syd for gamle Arken Videre sørover herfra er det ikke mulig å fortsette sykkelvegen langs E39, og det vil derfor være nødvendig å føre denne opp mot Hesthaugveien Videre trase sørover må detaljeres i reguleringsplanen 772 Trafikale forhold Trafikale forskjeller mellom alternativ A3 og A1 utløses av virkningene av lokalvegkrysset ved Forvatnet Størst effekt oppnås på Åsamyrane mellom kryss med Salhusveien og rundkjøring øst for S3- området Her reduseres trafikken fra 15 300 til 8 900 kjt/døgn (42 %) Også Åsamyrane videre nordover mot Nyborgkrysset får redusert trafikk (31 %) Samtidig øker trafikkbelastningen på Åsamyrane sørover, over motorvegen og langs C- tomta ned til Hesthaugkrysset For øvrig er det mindre forskjeller mellom alternativ A1 og A3 Figur 36 Beregnet ÅDT 2030 for alternativ A3 [Grønn/Rød bakgrunnsfarge angir henholdsvis betydelig trafikkreduksjon/-økning i forhold til alternativ A1]

43 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 78 Alternativ B1 - Stamskarkryss med enkel splitt ved Forvatnet 781 Beskrivelse I forhold til alternativ A1 har alternativ B1 et nytt Stamskarkryss i stedet for kryss ved Hesthaugvegen Dette muliggjør at E39 i området ved Hesthaugveien og nordover, kan flyttes lenger mot øst enn i alternativ A1, A2 og A3 Krysset kobles til de lokale hovedvegene henholdsvis østover mot Åsamyrane og vestover mot Hesthaugveien Dersom kollektivterminalen opprettholdes der den ligger i dag, vil krysset gi en bedre forbindelse mellom motorvegen og terminalen Det er vurdert to mulige tilknytninger til Hesthaugveien i vest Det vil her uansett være store inngrep i forhold til næringsvirksomhet og atkomst til disse Forbindelsen gir også nærføring til bebyggelsen i Nedre Ulsetskogen På østsiden av E39 vil krysset medføre behov for å innløse boliger mellom Åsamyrane og E39 Dagens ramper i Hesthaugkrysset faller bort, og det frigis derved areal, både ved bussterminalen og på C-tomten Bussgate og hovedsykkelveg mellom E39 og Åsane senter kan føres under brua i Hesthaugveien og koples direkte inn til dagens terminal Videre trase for denne bussgaten nordover er ikke fastlagt Som alternativ C1, se nedenfor, kan alternativ B1 lukkes på en delstrekning Det vises til beskrivelse for alternativ C1 For øvrig er vegløsningen lik med alternativ A1: Figur 37 Alternativ B1 De lokale hovedvegene består, som i alternativ A1, av firefelts Åsamyrane fra Tertneskrysset og gjennom planområdet til Nyborgkrysset Forbindelsen mellom det nye Stamskarkrysset og Åsamyrane/Hesthaugveien er vist

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 44 med fire felt Likeså antas Litleåsvegen og nordre del av Åsane senter å måtte bli 4-feltveger Hesthaugveien trenger i utgangspunktet to felt, men kan anlegges med fire felt fra kryss med Åsamyrane og vestover dersom det er behov for kollektivfelt her Dersom kollektivterminalen opprettholdes på dagens plassering, vil den få ny atkomst, direkte fra ny veg mellom rundkjøringen i Stamskarkrysset og Hesthaugveien Dette gir en mer effektiv kjøreveg for bussene til og fra E39/E16 enn i dagens situasjon I de nye firefelts vegene kan det være aktuelt å benytte to felt som kollektivfelt Ny gjennomkjøringsgate mellom Åsane sentrum og E39/E16 vil kunne forbeholdes kollektivtrafikk men dette umuliggjør tilkomst til parkeringsanlegg under S1- området slik det er forutsatt i reguleringsplanforslag for området Ved Forvatnet krever løsningen flytting/riving av et næringsbygg øst for E39 782 Trafikale forhold I forhold til A1 gir alternativet en kraftig reduksjon i trafikken på Hesthaugveien syd for Åsane sentrum (fra 23 000 til 8 000-11 800) Også på lokalvegen langs Åsane sentrum mellom Hesthaugveien og Åsamyrane viser beregningen en mindre trafikkredusering For øvrig viser beregningene at trafikken på lokalvegnettet øker Dette gjelder spesielt på Åsamyrane, helt fra Stamskarkrysset til rundkjøringen i nordenden av Åsane senter, der trafikken øker med 35-100 % i forhold til A1 og A2 I figuren 38 er forskjellene i trafikkmengde i forhold til alternativ A1 (figur 36) illustrert med farger Grønn/Rød bakgrunnsfarge angir henholdsvis betydelig trafikkreduksjon/-økning i forhold til alternativ A1 ("Betydelig" trafikkendring er her angitt når endringen både er mer enn 2000 kjøretøy pr døgn og samtidig endringen er mer enn 15 %) Figur 38 Beregnet ÅDT 2030 for alternativ B1 [Grønn/Rød bakgrunnsfarge angir henholdsvis betydelig trafikkreduksjon/-økning i forhold til alternativ A1]

45 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 79 Alternativ C1 - Stamskarkryss med enkel splitt ved Forvatnet - Miljøtunnel 791 Beskrivelse Alternativet har senket lengdeprofil og miljøtunnel forbi Åsane sentrum, men er for øvrig likt alternativ B1 Senkingen av E39 medfører at Daleelva må legges om på det nedsenkede partiet Vegen senkes til under dagens terreng over en strekning på opp til 360 meter Det er konkret vurdert to alternativer for full nedsenking; 100 meter nedsenket ved planlagt torg nord for Åsane storsenter, og 360 meter ved torget og videre sørover langs C-tomten Figur 39 Kort nedsenkning C1 Figur 40 Lang nedsenkning C1 792 Trafikale forhold Trafikalt er alternativ C1 likt B1

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 46 C1 Figur 41 Alternativ C1

47 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 710 Alternativ B2 - Stamskarkryss med fullt hovedvegkryss ved Forvatnet 7101 Beskrivelse I forhold til alternativ A1 har alternativ B2, som alternativ B1, et nytt Stamskarkryss i stedet for kryss ved Hesthaugvegen, og mulighet for å forskyve E39 østover ved Hesthaugvegen I motsetning til alternativ A1 og B1, har alternativ B2 direkteførte ramper også for nordvendte svingebevegelser mellom E39 og E16 ved Forvatnet Kryssløsningen medfører at det ikke kan anlegges kulvert mellom Åsamyrane og sydvendt rampe på E16 (som i A1) I dette alternativet kan nordvendte ramper for E16 føres frem med full standard (80 km/time) Figur 42 Alternativ B2

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 48 Ved Forvatnet krever denne løsningen, som alternativ A2, flytting/riving av to næringsbygg øst for E39 og nettstasjon for telekabler vest for E39 Det blir også nødvendig med utfyllinger i Forvatnet For øvrig er vegløsningen lik med alternativ B1: De lokale hovedvegene består, som i alternativ A1, av firefelts Åsamyrane fra Tertneskrysset og gjennom planområdet til Nyborgkrysset Forbindelsen mellom det nye Stamskarkrysset og Åsamyrane/Hesthaugveien er vist med fire felt Likeså antas Litleåsvegen og nordre del av Åsane senter å måtte bli 4-feltveger Hesthaugveien trenger i utgangspunktet to felt, men kan anlegges med fire felt fra kryss med Åsamyrane og vestover dersom det er behov for kollektivfelt her Bussgate og hovedsykkelveg mellom E39 og Åsane senter kan føres under brua i Hesthaugveien og koples direkte inn til terminalen Videre trase for denne bussgaten nordover er ikke fastlagt Dersom kollektivterminalen opprettholdes på dagens plassering, vil den få ny atkomst, direkte fra ny veg mellom rundkjøringen i Stamskarkrysset og Hesthaugveien Dette gir en mer effektiv kjøreveg for bussene til og fra E39/E16 enn i dagens situasjon I de nye firefelts vegene kan det være aktuelt å benytte to felt som kollektivfelt Ny gjennomkjøringsgate mellom Åsane sentrum og E39/E16 vil kunne forbeholdes kollektivtrafikk men dette umuliggjør tilkomst til parkeringsanlegg under S1- området slik det er forutsatt i reguleringsplanforslag for området Det er vurdert to mulige tilknytninger til Hesthaugveien i vest Det vil her uansett være store inngrep i forhold til næringsvirksomhet og atkomst til disse Forbindelsen gir også nærføring til bebyggelsen i Nedre Ulsetskogen På østsiden av E39 vil krysset medføre behov for å innløse boliger mellom Åsamyrane og E39 Som alternativ C2, se nedenfor, kan alternativ B2 lukkes på en delstrekning Det vises til beskrivelse for alternativ C2 7102 Trafikale forhold Alternativ B2 har direkteførte ramper for trafikk mellom E39 Nord (Klauvaneset/Nordhordland) og E16 Øst (Arna, Voss) For øvrig er alternativet likt B1 For å vurdere hvor mye trafikk som vil benytte de direkteførte rampene ved Forvatnet, er det sett på beregnet trafikk mellom E16 nord for Nyborgkrysset og E39 og Salhusvegen til sammen, nord for Ulsetstemma Denne trafikken er i CONTRAM-modellen beregnet til totalt 2200 kjt/d Det forholdsvis lave trafikkvolumet tilsier at det er liten forskjell i trafikal virkning på det øvrige vegnettet mellom alternativene B1 og B2 For øvrig er forskjellene fra alternativ A1 de samme som alternativ B1: I forhold til A1 gir alternativet en kraftig reduksjon i trafikken på Hesthaugveien syd for Åsane sentrum (fra 23 000 til 8 000-11 800) Også på lokalvegen langs Åsane sentrum mellom Hesthaugveien og Åsamyrane reduseres trafikken For øvrig viser beregningene at trafikken på lokalvegnettet øker Dette gjelder spesielt på Åsamyrane, helt fra Stamskarkrysset til rundkjøringen ved S3-området

49 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 711 Alternativ C2 - Stamskarkryss med fullt hovedvegkryss ved Forvatnet - Miljøtunnel 7111 Beskrivelse Alternativet har senket lengdeprofil og miljøtunnel forbi Åsane sentrum, men er for øvrig likt alternativ B2 Vegen senkes til under dagens terreng Det er konkret vurdert to alternativer for full nedsenking; 100 meter nedsenket ved planlagt torg nord for Åsane storsenter, og 350 meter ved torget og videre sørover langs C-tomten Senkingen av E39 medfører at Daleelva må legges om på det nedsenkede partiet For å kunne etablere kryss mellom E39 og E16 ved Forvatnet, forutsetter alternativ C2 med lang senking, se figur 44, at det aksepteres direkteført rampe fra E16 mot E39 i kulvert, med forholdsvis lav standard på horisontalkurvaturen Alternativt må den geometriske standarden for E16 i krysset reduseres (Se vedlagt notat om Forvatnkryss) Figur 43 Kort nedsenkning Figur 44 Lang nedsenkning 7112 Trafikale forhold Trafikale forhold for alternativ C2 er tilsvarende B2

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 50 Figur 45 Alternativ C2

51 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 712 Alternativ B3 - Stamskarkryss med enkel splitt og fullt lokalvegkryss ved Forvatnet 7121 Beskrivelse I forhold til alternativ A1 har alternativ B3, som alternativ B1/B2, et nytt Stamskarkryss i stedet for kryss ved Hesthaugvegen, og mulighet for å forskyve E39 østover ved Hesthaugvegen I motsetning til alternativ A1 og B1/B2, har alternativ B3 fullt kryss med lokalvegsystemet ved Forvatnet i tillegg til enkel splitt mellom E39 og E16t Kryssløsningen medfører at det ikke kan anlegges kulvert mellom Åsamyrane og sydvendt rampe på E16 (som i A1) Figur 46 Alternativ B3 Det er ikke direkteførte ramper for nordvendt trafikk mellom E39 og E16 I dette alternativet kan sørvendte ramper for E16 føres frem med full standard (80 km/time) I alternativ B3 vil det bli betydelig mer komplisert å føre frem sykkeltrafikk ved Forvatnet, og vi må påregne lavere geometrisk standard på løsningen enn for alternativ A2/B2 og spesielt A1/B1 Løsningen medfører, som alternativ A3, at det meste av næringsareal, sør og vest for Forvatnet, mot Åsamyrane, blir brukt til vegformål, og krever flytting/riving av fire næringsbygg øst for E39 og nettstasjon for telekabler vest for E39 Krysset medfører også konflikt med boliger langs Litleåsvegen og utfyllinger i Forvatnet For øvrig er vegløsningen lik med alternativ B1: De lokale hovedvegene består, som i alternativ A1, av firefelts Åsamyrane fra Tertneskrysset og gjennom planområdet til Nyborgkrysset Forbin-

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 52 delsen mellom det nye Stamskarkrysset og Åsamyrane/Hesthaugveien er vist med fire felt Likeså antas Litleåsvegen og nordre del av Åsane senter å måtte bli 4-feltveger Hesthaugveien trenger i utgangspunktet to felt, men kan anlegges med fire felt fra kryss med Åsamyrane og vestover dersom det er behov for kollektivfelt her Bussgate og hovedsykkelveg mellom E39 og Åsane senter kan føres under brua i Hesthaugveien og koples direkte inn til terminalen Videre trase for denne bussgaten nordover er ikke fastlagt Dersom kollektivterminalen opprettholdes på dagens plassering, vil den få ny atkomst, direkte fra ny veg mellom rundkjøringen i Stamskarkrysset og Hesthaugveien Dette gir en mer effektiv kjøreveg for bussene til og fra E39/E16 enn i dagens situasjon I de nye firefelts vegene kan det være aktuelt å benytte to felt som kollektivfelt Ny gjennomkjøringsgate mellom Åsane sentrum og E39/E16 vil kunne forbeholdes kollektivtrafikk men dette umuliggjør tilkomst til parkeringsanlegg under S1- området slik det er forutsatt i reguleringsplanforslag for området Det er vurdert to mulige tilknytninger til Hesthaugveien i vest Det vil her uansett være store inngrep i forhold til næringsvirksomhet og atkomst til disse Forbindelsen gir også nærføring til bebyggelsen i Nedre Ulsetskogen På østsiden av E39 vil krysset medføre behov for å innløse boliger mellom Åsamyrane og E39 Som alternativ C3, se nedenfor, kan alternativ B3 lukkes på en delstrekning Det vises til beskrivelse for alternativ C2 7122 Trafikale forhold Alternativ B3 har fullt kryss med lokalvegnettet ved Forvatnet Dette gir mulighet for trafikk mellom E39 Nord (Klauvaneset/Nordhordland) og E16 Øst (Arna, Voss) For øvrig er alternativet likt B1 I forhold til A1 gir alternativet en kraftig reduksjon i trafikken på Hesthaugveien syd for Åsane sentrum (fra 23 000 til 8 000-11 800) Også på lokalvegen langs Åsane sentrum mellom Hesthaugveien og Åsamyrane reduseres trafikken For øvrig viser beregningene at trafikken på lokalvegnettet øker Dette gjelder spesielt på Åsamyrane, helt fra Stamskarkrysset til rundkjøringen ved S3-området I figuren 47 er forskjellene i trafikkmengde i forhold til alternativ A1 (figur 36) illustrert med farger Grønn/Rød bakgrunnsfarge angir henholdsvis betydelig trafikkreduksjon/- økning i forhold til alternativ A1 ("Betydelig" trafikkendring er her angitt når endringen både er mer enn 2000 kjøretøy pr døgn og samtidig endringen er mer enn 15 %) Figur 47 Beregnet ÅDT 2030 for alternativ B3 [Grønn/Rød bakgrunnsfarge angir henholdsvis betydelig trafikkreduksjon/-økning i forhold til alternativ A1]

53 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 713 Alternativ C3 - Stamskarkryss med enkel splitt og fullt lokalvegkryss ved Forvatnet - Miljøtunnel 7131 Beskrivelse Alternativet har senket lengdeprofil og miljøtunnel forbi Åsane sentrum, men er for øvrig likt alternativ B3 Senkingen av E39 medfører at Daleelva må legges om på det nedsenkede partiet Vegen senkes til under dagens terreng over en strekning på 100 meter ved planlagt torg nord for Åsane storsenter Det er ikke mulig med lang miljøtunnel da det er for liten avstand mellom pårampen i Stamskarkrysset og miljøtunnelen til veksling Figur 48 Kort nedsenkning 7132 Trafikale forhold Trafikalt er alternativ C3 likt B3

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 54 Figur 49 Alternativ C3

55 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 714 Støyvurderinger Vegtrafikkstøyberegning for alternativene A1, B1 og C1 er utført ved digital modellberegning For alternativ C1 er det beregnet støy både for 100 m og 360 m lang nedsenkning Modellene som er etablert er forholdsvis grove og er laget for å få frem forskjellene mellom alternativene; ikke for å finne absolutte tall Ut fra beregningene er det laget støykotekart og ut fra disse er berørte beboere i ulike støyintervall beregnet Dette er illustrert i diagrammet nedenfor Som det fremgår av diagrammet ovenfor og figurene 50-53, er det ikke store forskjeller mellom alternativene selv om det er til dels store forskjeller mellom løsninger og trafikkmengder Grunnen til dette er delvis at forskjellene i løsning er størst der det er få bosatte (C-tomten og forretningsområdene), og delvis at det må store trafikkforskjeller til for å gi utslag på støynivået (En fordobling av trafikkmengden gir 3 dba økning i støynivået) Ved sammenligning mellom alternativene må det videre hensyntas at støyutsatte boliger vil bli vurdert støyskjermet, både med skjermer og fasadetiltak Dette inngår i beregningene av anleggskostnader Alternativene, med mer omfattende kryss ved Forvatnet, er ikke modellert Alternativene med fullt kryss mellom E39 og E16 (A2, B2, C2) gir begrenset avlastning av trafikken på øvrige veger Alternativene vil løfte noe av krysstrafikken ved Forvatnet opp på ramper/bruer som gjør at støybelastningen i området blir noe større Alternativ med full tilknytning fra E39/E16 til lokalvegnettet ved Forvatnet (A3, B3, C3), medfører noe trafikkavlastning for lokalveger, og følgelig redusert støybelastning der Samtidig vil en god del trafikk gå på ramper/bruer knyttet til Forvatnkrysset som igjen øker støybelastningen ved Forvatnet

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 56 Figur 50 Støykotekart Alternativ A1 Figur 51 Støykotekart Alternativ B1 Figur 52 Støykotekart Alternativ C1 kort miljøtunnel Figur 53 Støykotekart Alternativ C1 lang miljøtunnel

57 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 8 Vurdering av alternativene 81 Innledning De 7 alternativene beskrevet med tilhørende varianter skal vurderes i forhold til silingskriteriene på et overordnet nivå Alternativene skal vurderes i forhold til silingskriteriene: Forhold for kollektivtrafikken Forhold for syklende og gående Trafikale forhold Byutvikling Nærmiljø Natur og miljø (støy, landskap, kultur etc) Anleggskostnader Anleggsdrift - kompleksitet For å vurdere alternativenes konsekvenser for de enkelte temaene, er det benyttet en fargeskala Det er ikke definert et 0-alternativ som alternativene skal vurderes i forhold til Vurderingene er derfor gjort på et friere grunnlag der det ses på hvordan alternativene vil påvirke de forskjellige temaene Svært gunstig virkning Gunstig virkning Ingen virkning Ugunstig virkning Svært ugunstig virkning Det gis først en verbal beskrivelse av virkningene før disse oppsummeres i tabellform 82 Veg og trafikk 821 Forhold for kollektivtrafikken Kollektivtrafikken i Åsane er under planlegging Dette gjelder i forhold til valg av driftskonsept mellom Bergen sentrum og Åsane (bybane og/eller buss) og tilhørende trasevalg og lokalisering av kollektivterminal i Åsane Kollektivtilbudet internt i Åsane, herunder betjeningen av de store utbyggingsområdene (Åsane sentrum, S3-området, etc) og forbindelser til fremtidige boligområder, er heller ikke fastlagt I vurderingene av alternativene ses det på hvordan alternativene legger til rette for kollektivtrafikken i Åsane Dette gjelder i forhold til hvorvidt kollektivtrafikken anses å få full fremkommelighet i systemet og i forhold til situasjonen ved dagens terminal For alle alternativene er det forutsatt at lokalvegnettet bygges ut til fire felt Dette vil være positivt for kollektivtrafikken gjennom bedre kapasitet, eventuelt dersom ekstra felt benyttes som kollektivfelt A-alternativene gir ikke rom for å sideforskyve E39 mot øst, noe som betyr at busstrafikk på lokalvegen langs Åsane sentrum må gjennom to rundkjøringer inn mot terminalen I B- og C- alternativene, vil det være plass til en egen bussgate parallelt med E39 under Hesthaugveien og inn på terminalen Dersom terminalen flyttes, vil disse konsekvensene ikke gjelde Likeså kan A- alternativene forbedres på dette punktet om E39 justeres østover tilsvarende som i B- og C- alternativene Dette medfører imidlertid at kostnadene ved A-alternativene øker, og at det må aksepteres lavere standard på rampene i krysset

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 58 B- og C-alternativene vil, dersom terminalen ikke flyttes, virke positivt for ekspressbussenes atkomst til terminalen, med en mer direkte kjøreveg I A-alternativene opprettholdes dagens situasjon A- alternativene, i motsetning til B- og C-alternativene, forutsetter at busstrafikken må gjennom tungt trafikkerte kryss på Hesthaugvegen Dette kan føre til avviklingsproblemer Argumentet bortfaller i stor grad dersom kollektivterminalen flyttes Forskjellige kryssløsninger ved Forvatnet vil gi forskjellig grad av konsekvenser for kollektivtrafikk I forhold til videreføring av bybanen vil en enkel splitt (A1, B1 og C1) gi minst grad av begrensninger/utfordringer mens kryssene i øvrige alternativer vil kunne gi noe større utfordringer Videre vil lokalvegkrysset ved Forvatnet i A3, B3 og C3 gi mer trafikk på lokalvegene i området og dermed kunne gi dårligere fremkommelighet for busser Miljøtunnelen (i C-alternativene) vil kunne gi en enklere løsning for bybanen over E39 Totalt vurderes alternativ med Stamskarkryss (B og C-alternativene) som best for kollektivtrafikken med dagens terminalplassering Alternativer med fullt lokalvegkryss ved Forvatnet vurderes som mindre positive enn alternativer med enkel splitt og fullt hovedvegkryss Dette gir følgende rangering: Alternativ A1 A2 A3 B1 B2 B3 C1 C2 C3 Forhold for kollektivtrafikken 822 Forhold for syklende og gående Det er spesielt forholdet for de såkalte transportsyklistene som vil bli vurdert her Dette gjelder spesielt i forhold til mulighet for innpassing av trase for hovedsykkelveg gjennom Åsane I forhold til lokale gang- og sykkelforbindelser, er dette ikke tillagt vekt i vurderingene Dette er allerede innarbeidet i reguleringsplanforslag i området En hovedsykkelveg anses lettere å utforme i alternativer der Hesthaugkrysset flyttes til Stamskaret (B- og C-alternativer) Passering av rampesystemet i Hesthaugkrysset vil være mer komplisert enn føring gjennom et nytt kryss ved Stamskaret Grad av konsekvenser vil være avhengig av endelig valg av løsning En sideforskyvning av motorvegen ved Hesthaugveien vil forenkle sykkelvegfremføring her Fullt lokalvegkryss ved Forvatnet (alternativ A3, B3 og C3) vil også kunne vanskeliggjøre sykkelvegløsninger Totalt vurderes alternativer med Stamskarkryss og sideforskjøvet E39 ved Hesthaugveien (B og C) som mer positive for syklende og gående Argumentet reduseres i stor grad dersom kollektivterminalen flyttes Løsninger med fullt lokalvegkryss ved Forvatnet (A3, B3 og C3) vil være noe mer negative enn øvrige løsninger Alternativ A1 A2 A3 B1 B2 B3 C1 C2 C3 Forhold for syklende og gående

59 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 823 Trafikale forhold Det er utført beregninger for enkelte av alternativene med bruk av CONTRAM Disse gir årsdøgntrafikk, ÅDT (gjennomsnittlig døgntrafikk) for veglenkene, og tallet gir dermed en indikasjon på trafikkavviklingen Generelt er trafikkprognosene basert på at det er full fremkommelighet på vegene, også utenfor planområdet Det er ikke tatt hensyn til mulige fremtidige restriksjoner på trafikken I de beregnede alternativene fremkommer det at rundkjøringene i Hesthaugvegen i alternativ A1 vil bli de mest belastede Her er kapasiteten i kryssene vurdert til å bli kritisk på slutten av dimensjoneringsperioden (2030) Det antas da å være mulig med kapasitetsforbedrende tiltak i disse kryssene Utover dette er det ikke vurdert kapasitetsforhold i kryss Sett i forhold til vegnettets funksjon, og da spesielt i forhold til at E39 og E16 er en del av TERNnettet (det europeiske hovedvegnettet), er det alternativene med fullt motorvegkryss (A2, B2 og C2) som kommer best ut Her er det direkteførte ramper for all trafikk mellom de to vegene Alternativene med fullt lokalvegkryss i tillegg til splitt ved Forvatnet (A3, B3 og C3) er noe bedre enn alternativene med bare splitt Det forutsettes her at det ikke oppstår vesentlige forsinkelser i kryssene mellom ramper og lokalvegnettet Trafikkmodellen viser at ca 2200 kjøretøy pr døgn vil ønske å kjøre mellom E16 nord for nytt Nyborgkryss og hhv Salhusvegen og ny E39 vest for nytt kryss ved Ulsetstemma Beregninger i CONTRAM-modellen viser at ingen velger å kjøre via ny E39 Dette tyder på at beregnet forsinkelse i modellen, i det relativt omfattende kryssystemet i alternativene A3/B3/C3, er så stor, at det totalt sett er raskere å kjøre Salhusvegen fremfor å benytte ny E39 Ved å etablere direkteførte ramper mellom E16 nordøst og E39 nordvest vil forsinkelsene bli ubetydelige med en slik trafikkmengde Det er derfor grunn til å tro at samtlige 2200 kjt/d vil benytte det nye motorvegkrysset og kjøre ny E39 (Sauråstunnelen) i alternativene A2/B2/C2 I figurene 54-57 er prognose for døgntrafikken vist I figurene 55-57 er forskjellene i trafikkmengde i forhold til alternativ A1 (figur 54) illustrert med farger Grønn/Rød bakgrunnsfarge angir henholdsvis betydelig trafikkreduksjon/-økning i forhold til alternativ A1 ("Betydelig" trafikkendring er her angitt når endringen både er mer enn 2000 kjøretøy pr døgn og samtidig endringen er mer enn 15 %) Totalt vurderes alternativer med Stamskarkryss (B og C) som mer positive enn alternativ med kryss ved Hesthaugvegen (A) Begrunnelsen er at forventet trafikk i kryssene på Hesthaugvegen gir mindre "robusthet" i forhold til fremtidig arealutvikling 2-alternativene (A2, B2 og C2) er bedre enn de andre alternativene med hensyn til vegnettets funksjon Alternativ A1 A2 A3 B1 B2 B3 C1 C2 C3 Trafikale forhold

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 60 Figur 54 ÅDT Alternativ A1 Figur 55 ÅDT Alternativ A3 Figur 56 ÅDT Alternativ B1 og C1 Figur 57 ÅDT Alternativ B3 og C3 [Grønn/Rød bakgrunnsfarge angir henholdsvis betydelig trafikkreduksjon/-økning i forhold til alternativ A1]

61 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 83 Forhold til omgivelsene 831 Byutvikling Byutviklingen i de sentrale delene av Åsane bygger på kommuneplanens arealdel og kommunedelplanen for Åsane sentrale deler Løsningene er i stor grad tilpasset disse planene samt planer som er under utarbeidelse i området Alternativ C1, C2 og C3, med nedsenket E39 forbi Åsane senter, vil ha noe større potensial for byutvikling med en mer åpenbar, direkte forbindelse mellom områdene på hver side av motorvegen Denne effekten må likevel ikke overvurderes, og vil være avhengig av lengden på nedsenkingen I både A- og B-alternativene kan det etableres en forbindelse mellom områdene på hver side av motorvegen på nivå over vegen, selv om E39 ikke er betydelig nedsenket Der E39 flyttes mot øst, mellom Hesthaugveien og Forvatnet, vil dette gi et større sammenhengende areal ved Åsane sentrum Der Hesthaugkrysset flyttes til Stamskarkrysset, vil trafikkreduksjonen på Hesthaugveien virke positivt på kontakten mellom områdene øst for Åsamyrane og Åsane sentrum Dette vil også kunne gi noe effekt i forhold til næringsområdene sydvest for dagens Hesthaugkryss Fjerning av rampesystemet ved Hesthaugkrysset vil gi mer areal til C-tomten Alternativer med mindre inngrep ved Forvatnet vil kunne gi mulighet for å trekke Forvatnet inn som et element i byområdet ved å anlegge gangveger i dette området Alternativene med fulle kryss ved Forvatnet (2- og 3-alternativene) vil være negativt for bymessig utvikling i de nordre delene av Åsane sentrum Særlig fullt lokalvegkryss (A3, B3 og C3) innebærer svært arealkrevende kryssområder Alternativ A1 A2 A3 B1 B2 B3 C1 C2 C3 Byutvikling 832 Nærmiljø Alternativene vurderes i forhold til vegtrafikkstøy og hvordan de eventuelt gir endringer i barrierevirkningen, spesielt i forhold til kontakt på tvers av E39 Forskjellene i støybelastning mellom alternativene er marginal, men A-alternativene er noe dårligere enn de andre Dagens E39 utgjør en barriere i Åsane, og deler bydelen i en østlig og en vestlig del Kontakten mellom de to bydelene er i stor grad bilavhengig og det er en uttalt målsetning for planlegging i Åsane at barrieren skal reduseres Det forutsettes i alle alternativer at det legges bedre til rette for gode gangog sykkelforbindelser på tvers av E39 mot Åsane Sentrum Alternativene med Hesthaugkryss (A-alternativer) gir ingen endringer i forhold til dagens situasjon Med Stamskarkryss (B- og C-alternativer) blir det vesentlige inngrep i nærmiljø mellom Åsamyrane og E39 og vest for E39 Nedre Ulsetskogen Alternativer med miljøtunnel (C-alternativer) gir bedre kontakt på tvers av motorvegen enn øvrige alternativer Alternativer med fullt motorvegkryss eller fullt lokalvegkryss (2- og 3-alternativer) gir større arealbeslag ved Forvatnet, med innløsning av noen boliger og utfyllinger i Forvatnet

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 62 Alternativ A1 A2 A3 B1 B2 B3 C1 C2 C3 Nærmiljø (barriere og støy) 833 Natur og miljø (landskap, kultur etc) Forhold til natur og miljø er i første rekke knyttet til landskap og natur- og kulturmiljø For landskapet er det forholdet til kryssløsningen i Stamskarkrysset og løsningene ved Forvatnet som vil være av betydning ved beskrivelse av konsekvensene Senking av E39 forbi Åsane sentrum er positiv på den delen som overbygges (ligger i miljøtunnel) Lang miljøtunnel gir størst positiv konsekvens Kort miljøtunnel gir liten gevinst samtidig som den gir forholdsvis kraftige inngrep med vegen nedsenket over en lengre strekning I Stamskaret vil krysset, med nordvendte ramper bli godt synlig, men vil samtidig kunne bli en naturlig del av veganlegget med god stedstilpasning Inngrepene i sidearealene, spesielt mot Nedre Ulsetskogen vil også bli godt synlig Figur 58 Stamskaret - sett fra Hesthaugkrysset mot sør Landskapet ved Forvatnet, med vegetasjonssoner og støyvoller langs motorvegen er småkupert med mye vegetasjon Vegen ligger lavt i terrenget og er lite synlig fra naboområdene Forvatnet og randvegetasjonen mot motorvegen er av vesentlig betydning for kvalitetene i boligområdene rundt vannet Det bør uansett alternativ, søkes å legge vegen så lavt som mulig her Større kryssområder her vil påvirke landskapet men det anses likevel som mulig å redusere de negative konsekvensene for landskapet ved blant annet bruk av vegetasjon Ingen av alternativer antas å berøre kulturminner og vil påvirke sårbart kulturlandskap (Gamle Åsane kirke og Postveien) tilnærmet likt Dalaelva påvirkes tilnærmet likt av de ulike alternativene som følge av at E39 forutsettes å bli lagt over elveløpet Forvatnet blir i ulik grad påvirket av kryssutfyllinger Figur 59 Området ved Forvatnet - sett fra Åsamyrane mot nord Ut fra dette er det landskapstilpasningen som skiller alternativene A-alternativene (som ikke har tamskarkryss) vurderes å være bedre enn B- og C-alternativene Alternativene A1, B1 og C1 vurderes å være bedre enn alternativene med store kryssområder ved Forvatnet I tabellen nedenfor er alternativer med miljøtunnel (C-alternativer), vurdert ut fra at de har kort miljøtunnel Med lang miljøtunnel blir alternativene C1 og C2 noe bedre I alternativ C3 er det kun mulig med kort miljøtunnel Alternativ A1 A2 A3 B1 B2 B3 C1 C2 C3 Natur og miljø (landskap, *) *) kultur etc) *) Gjelder kort miljøtunnel Ved lang miljøtunnel vil alternativene C1 og C2 være noe bedre

63 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 84 Teknisk/Økonomiske vurderinger 841 Anleggskostnader Det er beregnet anleggskostnader for enkelte av alternativene Kostnadstallenes nøyaktighet må ses i sammenheng med plannivået Anleggskostnadene for alternativene er vist i oppsummeringstabellen I tallene er ikke grunnerverskostnader medregnet Spesielt for alternativene med Stamskarkryss vil dette kunne gi store utslag på totalkostnaden Det påpekes videre at tallene for alternativ A2, B2, C2 og C3 er grove overslag Spesielt er det knyttet stor usikkerhet til alternativ C3 Dersom C-alternativene blir bygd med åpent trau (uten "taket" på miljøtunnelen), vil kostnadene bli noe redusert For kort miljøtunnel utgjør dette en besparelse på ca 10 mill kr For lang miljøtunnel blir besparelsen ca 70 mill kr 842 Anleggsdrift - kompleksitet Anleggsperioden for alternativene vil være utfordrende, særlig fordi de store trafikkmengdene må avvikles mens anlegget pågår Det er gjort overordnete vurderinger av kompleksiteten rundt dette Felles for alle alternativene gjelder at et mulig anleggsbelte langs E39 er forholdsvis smalt med kort avstand til bebyggelse på vestsiden, inn mot Åsane sentrum Det kan antas at C-tomta vil kunne benyttes til midlertidige veganlegg, men det er særlig veganlegg ved Forvatnet og inn mot Sauråstunnelen som vil gi vesentlige utfordringer Disse vil gjelde for alle alternativene men økende kompleksitet i løsningen, spesielt ved arbeider under grunnvannspeilet (C-alternativene), vil gi større anleggstekniske utfordringer I den grad det aksepteres å senke grunnvannstanden under anleggsperioden, kan dette lette arbeidene For B- og C-alternativene vil også kryss i Stamskaret, med bygging av ramper i de høye skjæringene og etablering av tilkomst mot Hesthaugvegen og Åsamyrane, by på utfordringer Alternativ C3 vil ha de største utfordringene Alternativ A1 A2 A3 B1 B2 B3 C1 C2 C3 Anleggsdrift - kompleksitet

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 64 85 Oppsummering av konsekvensene For å vurdere alternativenes konsekvenser for de enkelte temaene, er det benyttet en fargeskala Det er ikke definert et 0-alternativ som alternativene skal vurderes i forhold til Vurderingene er derfor gjort på et friere grunnlag der det ses på hvordan alternativene vil påvirke de forskjellige temaene Svært gunstig virkning Gunstig virkning Ingen virkning Ugunstig virkning Svært ugunstig virkning Alternativ A1 A2 A3 B1 B2 B3 C1 C2 C3 Forhold for kollektivtrafikken Forhold for syklende og gående Trafikale forhold Byutvikling Nærmiljø (barriere og støy) Natur og miljø (landskap, kultur etc) Anleggskostnad (Milliarder kr) *) *) 1,3 1,4 1,4 1,4 1,5 1,5 2,0-2,3 2,2-2,5 2,2 Anleggsdrift - kompleksitet *) Gjelder kort miljøtunnel Ved lang miljøtunnel vil alternativene C1 og C2 være noe bedre

65 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 9 Statens vegvesen sin anbefaling Statens vegvesen har vurdert alternative vegsystem og kryssløsninger i forhold til viktige silingskriterier som grunnlag for sin anbefaling 91 Trafikkavvikling og vegsystem Hovedvegsystemet gjennom Åsane, E 39 og E 16, er viktig del av det overordnete TERN-veg nettet som forbinder Bergen og Bergensregionen med øvrige deler av landet Både hovedveg og lokalvegsystemet skal være robuste, ha god trafikksikkerhet og sikre god trafikkavvikling Lokalvegsystemet må utformes slik at det ikke oppstår blokkeringer av trafikken på hovedvegen Alle de vurderte vegsystemløsningene vil bedre trafikkavvikling og trafikksikkerhet i forhold til dagens situasjon Alternativ med fullt hovedvegkryss med direkteførte ramper mellom E39 og E16 (alt A2, B2 og C2) ivaretar på best måte kontakten mellom de overordnete veglenkene Kontakt mellom overordnet vegsystem og lokal vegsystem henvises da til øvrige kryss; Hesthaugen/Stamskaret, Nyborg og Ulsetstemma Denne fordelingen av kryssfunksjoner kommer også best ut i de utførte trafikkanalysene 92 Tilknytningspunkt hovedveg lokalvegsystem Hovedvegkryss ved Forvatnet Det er sett på ulike løsninger for tilknytning mellom E39 og E16 i Åsane Statens vegvesen mener at fullt hovedvegkryss mellom TERN-vegene E39 og E16 i Forvatnområdet er den mest akseptable og fremtidsrettede løsningen Dette prinsippet er også lagt til grunn i vedtatt KDP for E39 Fullt hovedvegkryss er bare vist i alt A2, B2 og C2 Tilknytning mellom hovedveg og lokalvegsystem fra sør Tilknytning mellom hovedveg og lokalvegnett i Åsane sentrum fra sør, vil enten være Hesthaugkrysset (alt A) eller nytt kryss ved Stamskaret (alt B og C) Hesthaugkrysset bygger videre på det vegsystemet som er i dag, men Hesthaugvegen forutsettes utvidet til 4 felt mellom rundkjøringene for å gi tilstrekkelig kapasitet og framkommelighet både for kollektivtransport og annen biltrafikk Broen over E39/E16 må utvides Det samme må rundkjøringene Dette er i samsvar med forslaget til reguleringsplan for Åsane sentrum, som har vært ute til offentlig ettersyn Statens vegvesen har vurdert løsning med kryss ved Hesthaugen (alt A) og kryss ved Stamskaret (alt B og C) og kommet fram til følgende fordeler med Hesthaugkrysset: bygger videre på det vegsystemet som er der i dag har tilstrekkelig kapasitet forutsatt at Hesthaugvegen utbygges til 4 felt mellom rundkjøringene er billigere å etablere enn Stamskarkrysset er enklere å bygge enn Stamskarkrysset medfører vesentlig mindre inngrep i eksisterende bebyggelse (næring og boliger) på begge sider av motorvegen enn Stamskarkrysset er fleksibel i forhold til evt flytting av kollektivterminal Ulempene ved Hesthaugkrysset:

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 66 dagens kryss ligger nær Åsane senter og gjør atkomstsonen til senterområdet fra syd noe trang og vanskelig Dersom kollektivterminalen blir flyttet eller justert, kan linjeføringen for Hesthaugvegen justeres mot sør inn på terminalområdet for å oppnå litt større avstand til Åsane sentrum Det må uansett bygges ny bro ved siden av dagens bro over motorvegen Både ny bro og dagens bro bør forlenges og tilpasses justert veglinje Statens vegvesen mener at Hesthaugkrysset (alt A) med vegutvidelse, justering av veglinje og ramper samt ombygging av bro og rundkjøringer, gir best løsning for tilknytning mellom hovedveg og lokalvegnett i sør Tilknytning mellom hovedvegsystem og lokalvegsystem fra nord Nytt planskilt kryss på Nyborg ved nye IKEA er under bygging Dette krysset vil være viktigste innfallsport til Åsane sentrum fra E16 nord Det er også lagt opp til fullt planskilt kryss mellom lokalvegnett og hovedveg ved Ulsetstemma som del av anlegget for ny E 39 via Nyborgtunnelen til Nordhordlansbroen Dette krysset vil være innfallsporten til Åsane sentrum fra E39 nord Kryss med splittløsning E16/E39 sammen med fullt lokalvegkryss ved Forvatnet (alt A3, B3 og C3) har vært vurdert Statens vegvesen mener denne løsningen er lite aktuell pga dårlig veggeometri, uoversiktlige kjøreforhold og dårlig trafikksikkerhet, store visuelle landskapsinngrep og lite trafikal nytte Det er kort veg til Nyborgkrysset og krysset ved Ulsetstemma som vil ha samme funksjon som et lokalvegkryss ved Forvatnet Statens vegvesen mener at foreslått tilknytning mellom lokalvegsystem og hovedveg i Hesthaugkrysset, Nyborgkrysset og ved Ulsetstemma er tilstrekkelig for å sikre Åsane sentrum god og effektiv tilgengelighet 93 Kollektivtransport og kollektivterminal Statens vegvesen mener at det er viktig å legge til rette for at kollektivtransporten kan ta mye av forventet framtidig transportbehov både lokalt i Åsane og til/fra Bergen sentrum og andre bydeler I planområdet bør det derfor sikres full fremkommelighet for kollektivtrafikken Kollektivsystemet må være effektivt og publikumsvennlig og ha god tilknytning til overordnet kollektivtransportnett enten på overordnet vegsystem eller på egne traséer (feks bybane) og god tilgjengelighet til Åsane sentrum For å sikre full framkommelighet for kollektivtransporten, anbefaler Statens vegvesen at Hesthaugvegen mellom dagens kollektivterminal og kryss med Åsamyrane blir regulert og bygget med 4 felt (i samsvar med forslag til regplan for Åsane sentrum) der to av feltene kan reserveres for kollektiv Det samme gjelder Åsamyrane mellom Nyborgkrysset og Hesthaugkrysset Vegen er viktig del av lokalvegnettet og vil ha forholdsvis stor trafikkmengde i alle vegløsningsalternativ Alle kryss bør utformes slik at kollektivtransporten kan gis prioritet gjennom kryssområdene Det er ikke avklart om det skal bygges bybane til Åsane og hvor evt plassering av endeholdeplass for bybanen skal være Men foreløpig planprogram og silingsrapport for bybane til Åsane, viser bybane

67 E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan til en omarbeidet kollektivterminal på et avgrenset areal ved Hesthaugvegen og videreføring gjennom Åsane sentrum uten å vise konkret endeholdeplass Statens vegvesen mener at lokalisering av bybanetrasé, endeholdeplass for bybane og kollektivterminal for Åsane sentrum bør vurderes nærmere og ses i sammenheng med løsninger for annen kollektivsystem, park & ride løsning, vegløsninger og utbygging i sentrale deler av Åsane Etter en nærmere vurdering av fleksibilitet i kryssløsning ved Stamskaret (alt B og C) og ved Hesthaugen (alt A), mener Statens vegvesen at kryss ved Hesthaugen er mest fleksibel i forhold til plassering av kollektivterminal og løsninger for bybane og busslinjer Kryss i Stamskaret gir god tilkomst til dagens terminal, men kan gi lengre og dårligere tilkomst ved annen plassering av terminalen 94 Gang- og sykkeltransport Direkte og trygge linjer for gangtransport vil være viktig lokalt i Åsane sentrum og fra nærliggende boligfelt inn mot Åsane sentrum og mot kollektivterminalen I regplan for E39 gjennom Åsane sentrum, vil gangdrag på tvers av motorvegen være viktige tiltak for å binde boligområder og sentrumsområde sammen Det er et overordnet mål å øke sykkeltransportandelen i forhold til bruk av bil I regplan for E39, er det spesielt viktig å legge til rette for effektiv og trygg hovedsykkeltrasé for transportsyklistene gjennom Åsane sentrum Det samme gjelder lokale tverrforbindelser for sykkelveg over E39 og tilknytning til lokalt sykkelvegsystem internt i Åsane Både gangdrag og sykkelvegnett gjennom Åsane sentrum kan etter Statens vegvesen sin mening, løses på en god måte uavhengig av valg av vegløsning Attraktive og trygge løsninger for gangog sykkeltransport må innarbeides i det videre reguleringsarbeidet og ses i sammenheng med planlagte og eksisterende gangdrag /sykkelvegkorridorer i tilstøtende områder 95 Byutvikling og barrierevirkning forhold til senking av hovedveg Statens vegvesen ønsker å redusere barrierevirkningen av hovedvegen E 39/E16 gjennom Åsane sentrum Alle vegløsningene legger derfor opp til å senke vegnivået noe i forhold til dagens nivå Alt A og B senker nivået så langt som mulig uten at veganlegget kommer i konflikt med grunnvannsnivået (ca 0,5 1,5 m) I alt C senkes deler av veganlegget ned så langt under grunnvannsnivået at man kan etablere konstruksjoner over E39 i samme nivå som terrengnivå i Åsane sentrum og på C- tomten Nedsenket E39/E16 forbi Åsane sentrum, vil gi reduksjon i visuell barrierevirkning og ha noe større potensial for byutvikling med en mer åpenbar, direkte forbindelse mellom områdene på hver side av motorvegen Statens vegvesen mener at denne effekten likevel ikke må overvurderes, og vil være avhengig av lengden på nedsenkingen og lengden av lokket over vegen Statens vegvesen mener at de tekniske utfordringene med bygging av veganlegg under grunnvannsnivået, nødvendig omlegging av Daleelva, og de økonomiske kostnadene forbundet med dette, ikke veier opp for de positive virkningene av redusert visuell barrierevirkning og byutviklingspotensiale

E39 - Åsane - Silingsrapport - forprosjekt til reguleringsplan 68 I alle løsningsalternativ er det mulig å etablere fysiske forbindelser over vegen som kan binde sammen områdene på hver side av motorvegen, uten å senke E39 under grunnvannsnivå Skissen under viser en mulig utforming Eksempel på broforbindelse over E39 uten nedsenking Mest sannsynlig vil det bli etablert trapper / ramper på begge sider som del av etablering av grøntsone / gangsone over vegen Eksempel fra Fløyen er vist på bilde under Man kan også tenke seg at det er mulig å etablere broforbindelse over vegen som del av bebyggelse på begge sider (feks bro fra Vestkanten til Badeland/Iskanten i Loddefjord) Broforbindelse mellom bygg i Loddefjord Ramper / trapper / møteplass på Fløyen Statens vegvesen mener det er mulig å etablere attraktive og trygge forbindelser over E 39 som kan redusere både fysisk og visuell barrierevirkning og gi godt potensiale for byutvikling uten å senke E39 under grunnvannsnivå Dette vil bli en viktig del av det videre reguleringsarbeidet Alt C med nedsenket løsning for E39 siles vekk 96 Forhold til natur og miljø Det er først og fremst de nye kryssområdene i Stamskaret og ved Forvatnet som vil gi vesentlige endringer i natur og miljø i forhold til dagens vegnett Et nytt stort planskilt kryss i Stamskaret i alt B og C gir nye store inngrep på begge sider av dagens E39 Det gjelder både landskapsinngrep og inngrep i boligfelt og næringsområder med vesentlige konsekvenser for nærmiljø Hesthaugkrysset i alt A er utvidelse av dagens vegsystem og gir lite inngrep i natur og miljø Å beholde dagens Hesthaugkryss er derfor best i forhold til natur og miljø