Kan ikke bare pasienten gjøre som vi sier?

Like dokumenter
Motiverende intervju Oslo Psykologspesialist Tore Børtveit

Øvelser innføringsdel. Turi Enoksen, Seniorrådgiver. KoRus-Nord

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

Livsstilsendring & motiverende intervju

Motivasjonssamtaler Livsstilsarbeid i praksis

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Den motiverende samtalen

Motiverende intervju Endringsfokusert rådgivning

Innføring i MI 21.okt 2014

Motiverende Samtale. En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Kjersti Fjærestad

Leger i tverrfaglig samhandling

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Endringsfokusert rådgivning

PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ & GOZZIP. «Det grenseløse arbeidslivet» NSFs LANDSGRUPPE AV BEDRIFTSYKEPLEIERE Glenn D. Rolfsen MNGF

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

MI noen ting som hang igjen fra i går?

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Seminar på Rena om Motiverende Intervju/Helsesamtalen

Samarbeid med pårørende

Emneplan for: Motiverende samtale

Bygging av Mestringstillit. Mestring av rusepisoder og tilbakefallsforebyggende arbeid

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?

Mestring - Å leve med sykdom. Samarbeidsmodell /standard metode. Presentasjon til Sarkoidose foreningen

Recovery fagkonferanse Bergen, mai MI som recovery orientert samtale form. Psykolog Tom Barth

Samtalen som verketøy for å skape endring - Introduksjon til Motiverende samtale. Samtaler om endring. Øvelse - Spis mer frukt og grønt

Erfaring med bruk av mo2verende intervju. Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut.

Te ka slags nøtte Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no

Motstand og motivasjon. Kari Annette Os Seniorrådgiver

Erfaringer fra hasjavvenning i Trondheim

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Motiverende arbeid ved overvekt. Marit Veske, fysioterapeut Levanger kommune. 9. Januar 2018

Motiverende samtaler (MI)

MI, MOTIVATIONAL INTERVIWING SAMTALER OM ENDRING SMERTEKURS NOVEMBER 2016 PSYKOLOGSPESIALIST TORA GARBO

Motiverende intervju klientsentrert kommunikasjon samtaler om endring

MI og Frisklivssentralen - en god match!

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Motiverende Samtale. En klientsentrert samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Kjersti Fjærestad

Motiverende samtale. Motivational Interviewing(MI)

Menneskelige reaksjoner på endring. Læringsnettverk sepsis, 4 april 2019

Læring- og mestring i pasientforløp

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Veiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Mo#verende intervju - gjør det en forskjell?

Empatisk kommunikasjon

Bra mat for bedre helse

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med

Empatisk kommunikasjon. Monica H. Balswick, rådgiver LMS Kristin Lernes, rådgiver LMS

motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus

Om motiverende samtale, et verktøy for intervensjon

motstand og motivasjon Kari Annette Os FoU leder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

Motiverende samtale (MI)

Del 3 Øvelser Overtalelsesøvelse A Nå vil jeg snakke med deg om dette med frukt og grønnsaker.

Psykologiske prosesser ved livsstilsendring INSPIRIA Motiverende Samtale (MI) ved rådgiver Kjersti Fjærestad

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Motiverende Intervju. Psykolog Stian Midtgård Arbeidspsykolog.no

Motiverende samtaler (MI) Silje Lill Rimstad og Ingrid R. Strømsvold

Visdommen i følelsene dine

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Fra Inaktiv til Aktiv. Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker

MI, Motiverende Samtaler Samtaler som bygger på samarbeid og dialog

Att vi alla har möjligheten at endra vårt liv.

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

OMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE?

Overgripende tema. Motivasjon og læring

Bra mat for bedre helse

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften

God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon

Kommunikasjon med en smak av MI. Alor- nettverket på Kvilhaugen Tor Sæther- KoRus

HVEM ER PASIENT- OPPLÆREREN. Jan Ole Bolsø Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover

DYRØY KOMMUNE. 2015: innbyggere 72 ansatte i PLO

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Parallellsesjon 1A Endringens psykologi Hvordan bli god til å skape motivasjon? Psykologspesialist Tom Barth

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag?

Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid

Rus og minoritetspasienten:

Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger

Motiverende intervju. Vestagder april, 22. mai Tore Børtveit Psykologspesialist

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Karate som virkemiddel til endring

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Motiverende intervju i rehabilitering

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i primærhelsetjenesten - omfang, organisering og metodikk

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Transkript:

Kan ikke bare pasienten gjøre som vi sier? Anne-Jorid Strømholt, Klinisk spesialist i sykepleie, UNN Jorunn Brendeford, Spesialsykepleier, NLSH Tone Dorthea Bentzen, Spesialsykepleier med videreutdanning i psykisk helse, NLSH Ingen kan gå tilbake og lage en ny start, men alle kan starte i dag og lage en ny fortsettelse

Mål for dagen Gi dere en oversikt over emnet teoretisk, også tips til hvor dere kan hente mer informasjon om emnet Øvelser Refleksjon rundt egne følelser, tanker og holdninger ved å jobbe med dette temaet Praktisk kunnskap som kan anvendes Tidsrammer 09-09.45/ 12.30 13.15 presentasjon, forventninger,innledning og øvelse Pause 09-55- 10.35/ 13.25 14.05: endringer, motivasjon og øvelser Pause 10.45-11.30/ 14.15 15.00: endringssirkel, ambivalens utforskning og øvelse 11.30/15.00 Oppsummering 11.30-12.30 lunsj

Presentasjonsrunde Navn Yrke Hvor vi jobber nå Erfaring med å jobbe med mennesker i endringsprosess

Går det alltid som vi vil?

Helseråd Studier viser at kunnskap er den viktigste enkeltfaktoren for å leve bedre med egne helseutfordringer, og endre levevaner.

Folk påvirkes i større grad av årsaker og argumenter de har oppdaget selv enn slike som andre har oppdaget Pascal Told but not heard Heard but not understood Understood but not accepted Accepted but not put into practice Put into practice but for how long? Konrad Lorenz (1903 1989)

Øvelse Frukt og grønt: versjon A og B Samarbeid to og to Rådgiver leser replikkene. Klienten (som spiser 2 3 porsjoner frukt daglig) svarer slik det faller seg naturlig Gjennomfør begge versjonene; først A og deretter B. Metaperspektiv. Versjon A Jeg vil snakke med deg om dette med frukt og grønnsaker Hvor mange porsjoner frukt og grønt spiser du per dag? Du bør spise minst 5, helst 7 porsjoner frukt og grønt for å ta vare på helsa Det du kan gjøre er for eksempel å spise grønnsaker til alle måltider og ta en frukt som mellommåltid Har du for eksempel prøvd å alltid ta med deg et eple og en appelsin i veska. Da kan du jo spise det når du blir sulten? De fleste forklaringer på hvorfor man spiser for lite frukt og grønt er egentlig unnskyldninger. Man kan hvis man vil. For at du skal ta vare på helsen din er det nødvendig med egeninnsats! Versjon B Kan vi snakke litt om det med å spise frukt og grønt? Det har vist seg at det er helsegevinst i å spise mellom 5 og 7 porsjoner frukt og grønt per dag. Hvordan ser du på dette? Hva synes du er bra med å spise frukt og grønt? Hva er du ikke så glad i når det gjelder denne typen mat? I tilfelle du skulle ha noen bekymringer om ditt kosthold, og særlig inntak av frukt og grønt, hva skulle det være? Hvilke forandringer kunne du tenke deg å gjøre på dette området?

Hva er endring?

Vanlige følelsesmessige reaksjoner ved å få en kronisk lidelse Vantro / sjokk Sinne / frustrasjon / sjalusi Angst / redsel Fornektelse Skyldfølelse Sorg ------------- Skam

Hvilket behov ivaretar den ufornuftige atferden?

Motivasjon Samlebetegnelse for de faktorer som setter i gang og som styrer atferden Indre og ytre motivasjon (Selvbestemmelsesteori, Deci og Ryan) Salutogenesen (Aron Antonovsky) OAS (Opplevelse Av Sammenheng i livet) Begripelighet Håndterbarhet Meningsfullhet Meningsfullheten er motivasjonselementet; I hvilken grad en føler at livet er forståelig rent følelsesmessig og at det kan være verd å investere energi og engasjement i krav som stilles

Endringsarbeid Endring av levevaner er krevende Ha tro på at du kan klare det! (Mestringstro, Albert Bandura) Bevissthet og aktiv deltagelse TTT Ting Tar Tid Hvordan lykkes og få til ei varig endring? Små mål Strategi for hva man gjør når man kommer ut av det» (Kristin Neff; Selfcompassion) Selv en vei på tusen mil, begynner med et lite skritt

Hvordan jobbe med målsetninger? Spesifikke: Hva ønsker du å oppnå (gjerne tallfestet) Målbare du skal vite når du har nådd målene Akseptable Målene må være akseptable for deg og omgivelsene Realistiske Målene skal være realistiske å nå/gjennomføre Tidfestet du må sette en tidsramme for når du skal ha nådd målene Enkle Målene må være enkle og ikke gi rom for alternative løsninger. Mestringstreff, Håndbok. Mestring.no

Øvelser http://mestringforalle.no/kategori/metoder/ SØT del 2, bruke pedagogisk sol, 10 minutter individuelt, 10 min to og to og i plenum

Stadiemodell for endring Dette angår ikke meg Føroverveielse Tilbakefall Overveielse Avslutning Vedlikehold Forberedelse Varig endring Handling Prochasca og DiClemente

Overveielse Å bestemme seg; - for å forandre? - for å fortsette som før? Ambivalent- positive og negative sider Konflikt med seg selv 18

Forberedelse Tatt en forpliktende beslutning Ønsket om endring er gått over til vilje om endring Oppsøk hjelp ved behov Praktisk planlegging Kort fase 19

Handlingsfase Endring iverksettes Forandring tar stor plass i pasientens liv Varierer i tid Svært motivert og er ofte veldig oppmerksomme på helsemessige fordeler

Vedlikehold Ca. 6 måneder fra handlingsfasen Kommet inn i en god sirkel Mye går av seg selv Vær fortsatt oppmerksom på hvordan håndtere risikosituasjoner 21

Tilbakefall Identifisering av mestring Læring hva kan du gjøre annerledes neste gang? Ikke gi opp Du greier det til slutt! 22

Praktisk trening Kartlegging av endringspotensial (ambivalensutforskning) Tema Hvor befinner jeg meg på endringssirkelen nå? Hva er bra med slik det er nå? Hva er negativt med slik det er nå? Hva blir bra hvis jeg endrer? Hva blir negativ hvis jeg endrer? Hva av det jeg har nevnt er viktigst for meg? Når jeg tar dette i betraktning, tenker jeg at jeg skal. Hva trenger jeg for å komme videre/ i gang?

Kommunikasjon Det kreves en stor lytter for å høre hva som faktisk sies, en enda større for å høre det hva som ikke sies Richard Palmer

Helsearbeideres mestringstro Hvordan er det med helsearbeiderens mestringstro i forhold til egen yrkesutøvelse?.ambivalens. pessimisme. maktesløshet. resignasjon. - Helsearbeidere oppfattes som troverdige og legitime kilder for helseinformasjon og forventer at de kan drøfte sammenhengen mellom helse og atferd med de. - Forventning om at helsearbeideren kan gi råd og praktisk bistand med hensyn til endring. - Helsearbeidere er i en posisjon hvor en har stort potensiale til å endre sykdomsskapende atferd, redusere dødelighet og forbedre livskvalitet i befolkningen. - Dokumentert effekt av helsearbeideres intervensjon på helseskadelig atferd både kort og langvarige intervensjoner.

Lese - høre se tips Lese; Mestring.no https://mestring.no/fa-handbok-mestringstreff-posten/ Mestringforalle.no Helsenorge.no Selvmedfølelse https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/qpoda/ikke-var-sa-slem-mot-deg-selv Selvmedføflelse; Bok https://www.tanum.no/_ikke-var-sa-slem-mot-deg-selv-per-einar-binder- 9788272016110 Helsedirektoratet https://helsedirektoratet.no/motiverende-intervju/motiverende-intervju-som-metode#mipåvirker-helserelatert-atferd Milles WR, Rollnick S Motivational Interviewing : prepering people to Change, 2. utgave, New York USA, The Guildford Press, 2002 Uflaks helse: https://forskning.no/forebyggende-helse-mat-og-helse-sykdommer-etikk-stub/2008/02/sykdom-skyldes-uflaks Se; Henrik Aase Ordinary decicion («Burding») https://www.youtube.com/watch?v=ynbubc5fa18 Om skam; https://rop.no/roptv/finn-skaarderud-om-skam/ (Generelt om skam 0:31 5:00)

Hemmeligheten i all hjælpekunst Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der hvor han er og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst. For å kunne hjelpe en annen, må jeg forstå mer enn ham, men dog først og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, så hjelper min merforståelse ham slett ikke. Vil jeg likevel gjøre min forståelse gjeldende, så er det fordi jeg er forfengelig og stolt, så jeg i stedet for å gavne ham egentlig vil beundres av ham. Men all sann hjelpekunst begynner med en ydmykelse. Hjelperen må først og fremst ydmyke seg under den han vil hjelpe, og derved forstå at det å hjelpe ikke er å herske, men å tjene. Dersom du ikke kan begynne således med et menneske at han kan finne en sann lindring i å tale med deg om sin lidelse, Så kan du heller ikke hjelpe ham. Han lukker seg for deg, han lukker seg inne i sitt innerste og prek du så for ham Søren Kierkegaard 1813-1855

Takk for oss og lykke til!!