BESTILLING AV OPPSTARTSMØTE: TRIKK I SKOVVEIEN

NOTAT BESTILLING AV OPPSTARTSMØTE: TRIKK I SKOVVEIEN Dato: 12. februar 2016 Tema: Reguleringsplan for trikk i Skovveien Prosjekt: Trikk i Skovveien 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN I 2007 2009 arbeidet Oslo Sporveier, og senere Ruter, med reguleringsplan for trikk i Skovveien. Planinitiativ ble sendt inn i 2007, saken ble kunngjort i 2008, og saken ble stoppet av byrådsavdeling for miljø og samferdsel i 2009. Saken hadde saksnummer 200713001 hos Plan- og bygningsetaten (PBE). Reguleringssaken inneholdt et forslag til løsning for trikketrasé, gate og holdeplasser. Løsningen bygde på vurderinger i et forprosjekt fra Oslo Sporvognsdrift, utarbeidet i 2005. Forprosjektet vurderte ulike alternativer og anbefalte å flytte trikken til Skovveien. Forprosjektet inneholdt illustrasjon av anbefalt løsning i plan og snitt. Det ble ikke utarbeidet forslag til reguleringskart eller bestemmelser. 1.2 HENSIKT Ruter har nå gjenopptatt arbeidet med reguleringsplan for trikk i Skovveien. Ruter har lagt til grunn at prosjektet skal ta utgangspunkt i anbefalt løsning fra forprosjektene (trikk i Skovveien), men anbefalt løsning skal optimaliseres. Plan Urban med ViaNova Plan og Trafikk som hovedsamarbeidspartner er leid inn som konsulent for arbeidet. Reguleringsplanarbeidet er planlagt å gå frem mot desember 2016. Før sommeren arbeides det med detaljering av løsning. Etter sommeren skal dokumentasjonsgrunnlaget for reguleringsplanen ferdigstilles. Ruter og Plan Urban tok initiativ til et møte med PBE for å diskutere saksgang og grensesnitt mot reguleringssaken for trikk i Skovveien, som ble avsluttet i 2009. Pål Nyberg var saksbehandler i PBE for reguleringssaken, og stilte i møtet som ble avholdt 25.1.2016 (referat ligger vedlagt notatet). Møtet hadde følgende resultater:» PBE påpekte at saken i utgangspunktet må følge vanlig saksgang, med bestilling av oppstartsmøte og 8 ukers behandlingstid. Det vil da avgjøres hvem hos PBE som blir saksbehandler, og om saken skal behandles i en ny område- og prosessavklaring hos PBE.» PBE foreslår at Ruter og Plan Urban sender bestilling av oppstartsmøte, i form av et notat som forklarer hovedtrekkene i løsningen fra 2007 og påpeker mulige endringer for den nye saken. Med dette notatet ønsker Ruter og Plan Urban å bestille oppstartsmøte med PBE. Notatet svarer på punktene ovenfor ved å gi en oversikt over hovedtrekkene fra 2007, med mulige endringer for den nye saken. Plan Urban as www.planurban.no Storgata 8 NO-0155 Oslo telefon: +47 22 41 05 10 faks: +47 22 41 05 11

1.3 HOVEDGREP I LØSNINGEN I dagens situasjon går trikken over Briskeby i Inkognitogata (Figur 1, blå linje). Buss linje 21 mellom Helsfyr og Aker Brygge går i Skovveien (Figur 1, grønn linje). Planforslaget foreslår å flytte Briskebytrikken over i Skovveien for å oppnå bedre markedsdekning for trikken, redusert kjøretid, samt for å sikre en levedyktig fremtidig utvikling av trikken. Trikk og buss søkes etablert med felles holdeplass i forbindelse med kryss Colbjørnsens gate. Kryssløsningen ved Riddervolds plass søkes forenklet samtidig som plassen gis en oppgradering. Figur 1 Eksisterende situasjon (til venstre) og mulig fremtidig situasjon (til høyre). Kartutsnitt fra Oslo Sporvognsdrifts forprosjekt (2005). 1.4 ANSVARLIGE Fagkyndig for arbeidene er: Organisasjonsnummer: 986 427 643 Firma: Plan Urban AS Adresse: Storgata 8, 0155 Oslo E-post: ik@planurban.no Telefon: 45 03 15 44 (mobil) / 22 41 05 11 (sentralbord) Kontaktperson for prosjektet: Ivar Kufås Forslagsstiller/tiltakshaver: Organisasjonsnummer: 991 609 407 MVA Firma: Ruter AS Adresse: Ruters kundesenter, Postboks 1030 Sentrum, 0104 Oslo E-post: hans.cxxx@xxxxx.xx Telefonnummer: 902 27 819 (mobil) / 400 06 700 (sentralbord) Kontaktperson for prosjektet: Hans Cats SIDE 2

2 LØSNINGER FRA REGULERINGSSAKEN I 2007 2009 Oslo Sporveier sendte inn planinitiativ 20.12.2007 (saksnummer 200713001 4 hos PBE), som del av reguleringssaken fra 2007 2009. Dokumentet het Forslagsstillers planbeskrivelse / planinitiativ og bygde på løsninger fra forprosjektet (Oslo Sporvognsdrift 2005). Nedenfor beskrives hovedelementene i løsningen. 2.1 GRUNNLAG FOR ANBEFALT TRASÉ Forslaget om å flytte trikketraseen fra Inkognitogata til Skovveien var resultat av en vurdering av mulige løsninger gitt et behov for fornyelse av trikkens infrastruktur (skinner og fundament). Anbefalingen om ny trasé i Skovveien var begrunnet i bedre markedsdekning, betjening av et viktig knutepunkt på Solli og bedre driftsøkonomi på grunn av flere reisende og rimeligere vedlikehold. I tillegg var det viktig å unngå en for krapp kurve i krysset mellom Inkognitogata og Riddervolds gate, som bare kunne trafikkeres av trikketypen SL79 (den eldste av dagens trikketyper). 2.2 HOVEDGREP Forslaget fra 2007 inneholdt følgende hovedelementer:» Trikketraseen legges om og kjøres inn i Skovveien ved Riddervolds plass og videre mot Frognerveien over Solli plass.» Holdeplassen ved Riddervolds plass erstattes av en ny holdeplass sentralt beliggende midt i Skovveien. Holdeplassen skulle bygges som høystandard med lehus, varsellinje for synshemmede, avvikende belegg og kantsteinshøyde på 30 cm i hele trikkens lengde.» Inkognitogata frigjøres og kan tilrettelegges for bedre fremkommelighet for syklister.» Trikkeskinner i Inkognitogata og Riddervolds gate fjernes og gatene opparbeides med parkeringslommer. Parkering og varelevering langs fortau i hele Skovveien beholdes med unntak av området som opparbeides som holdeplass. Figur 2 Områdeavgrensning i planinitiativet (Oslo Sporveier 2007). Totalt sett ville ikke planen endre parkeringsforholdet vesentlig i området sammenlignet med i dag. SIDE 3

2.3 LØSNING FOR SKOVVEIEN Skovveien har i dag sidestilt parkering på begge sider av kjørebanen. Gatebredden fra kantstein til kantstein er ca. 11 meter, men varierer noe fra kvartal til kvartal. Generelt er det trangest på øvre del opp mot Riddervolds plass, og noe bredere på nedre del mot Frognerveien. Planinitiativet la til grunn et normalprofil for trikken på 6,5 meter gatebredde og 2,5 meter parkering per side. Dette er minste anbefalte parkeringsbredde langs en trikketrasé. Total gatebredde med tosidig parkering ble da 11,5 meter fra kantstein til kantstein. For Skovveien er det i planinitiativet beskrevet tre alternative løsninger, hvor alternativ 3 anbefales videreført:» Alternativ1: Fokuserer på å bevare mest mulig av parkeringen i gata. For øvre del av Skovveien opp mot Riddervolds plass må fortausbreddene reduseres. Dette gjør det vanskelig å bevare trerekker på hver side av gata.» Alternativ 2: Fokuserer på å få til bredere fortau i gata. Hensynet til bevaring av antall parkeringsplasser nedtones. Mellom Colbjørnsens gate og Riddervolds plass fjernes den sidestilte parkeringen på den ene siden av gata. Det muliggjør bredere fortau enn i dag på begge sider av gata. De østlige fortauene med ettermiddagssol prioriteres. Forslaget innebærer 13 færre parkeringsplasser enn alternativ 3. Alternativet gir asymmetrisk tverrsnitt.» Alternativ 3: Det tas utgangspunkt i det vestre fortauet i Skovveien mellom Colbjørnsens gate og Riddervolds plass. Fortauet beholdes som i dag (bredder, forhager trebeplantning etc.). For å opprettholde 11,5 meters bredde mellom kantsteinene vil fortauet på østsiden reduseres med ca. 0,65 meter. Dette ble vurdert som akseptabelt siden fortauet i dag er vesentlig bredere her enn på vestsiden. I planinitiativet ble alternativ 3 anbefalt videreført som et kompromiss mellom kravene gitt av trikken og et mål om flest mulig parkeringsplasser. Holdeplass for trikk i Skovveien ble foreslått lagt i kvartalet mellom Colbjørnsens gate og President Harbitz' gate'. Den skulle etableres som en høystandard holdeplass med universell utforming, som innebar at all parkering på begge sider i dette kvartalet bortfaller. Plasseringen ligger markedsmessig gunstig til midt mellom dagens holdeplass ved Solli plass og holdeplass ved krysset Holtegata/Briskebyveien. I planinitiativet ble holdeplassen anbefalt som en felles holdeplass for trikk og buss linje 21, forutsatt at det kunne finnes en teknisk løsning for at buss kan stoppe på en høy trikkeplattform. Dersom det ikke lyktes med å finne en slik løsning, ble bussholdeplass for linje 21 foreslått etablert like nord for Meltzers gate. Konsekvensen av separate holdeplasser for buss og trikk var ytterligere reduksjon av antall parkeringsplasser. Figur 3 Forslag til plassering av holdeplasser i Skovveien (Oslo Sporveier 2007). SIDE 4

Anbefalt løsning er illustrert i Figur 4, Figur 5 og Figur 6 nedenfor, og beskrives slik:» Det er søkt å opprettholde så rette kantsteinslinjer som mulig, kun avbrutt av nødvendige fortausutvidelser ved holdeplasser, enkelte kryss, samt for avgrensing av sideparkering der man i kurver kan risikere konflikt med trikken. På nedre del av Skovveien (mot Frognerveien) er den vestlige fasaderekken brukt som "retningsgiver'' for trikkesporene og gateutformingen.» Gatas trebeplantning ivaretas. På grunn av at man går inn på eksisterende fortau på gatas østside, vil trær på denne siden bli reetablert.» Oppstillingsplass for stort kjøretøy (bredde oppstilling lik 3,00 meter) er tilrettelagt foran hotellet i krysset med President Harbitz' gate.» Opp mot Riddervolds plass er Skovveien i dagens situasjon noe sideforskjøvet i forhold til Camilla Colletts vei. Det er ikke gjort trafikkmessige eller planmessige grep for å endre den situasjonen. Det er vurdert slik at slike grep vil gjøre linjene i Skovveien "utflytende", alternativt ville det kunne gå på bekostning av østre forhager i Camilla Colletts vei. Figur 4 Foreslått løsning i planinitiativet fra 2007, fra Frognerveien til Colbjørnsens gate (Oslo Sporveier 2007). Figur 5 Foreslått løsning i planinitiativet fra 2007, fra Colbjørnsens gate til Meltzers gate (Oslo Sporveier 2007). Figur 6 Foreslått løsning i planinitiativet fra 2007, fra Meltzers gate til Riddervolds plass (Oslo Sporveier 2007). SIDE 5

2.4 LØSNING FOR RIDDERVOLDS PLASS Riddervolds plass består av et fem-armet kryss med en park på nordsiden og et større fortausareal på sydsiden. Planinitiativet presenterte tre hovedalternativer med underalternativer for Riddervolds plass, hvor alternativ 2.3 ble anbefalt videreført: 1» Løsning basert på dagens situasjon med fem-armet kryss. Mest mulig tilpassing av trikkesporets kurvatur til dagens situasjon. 2» Løsning basert på ombygging av krysset (reduksjon til fire-armet kryss): 2.1» Stenging av Skovveien nord for gjennomkjøring (gjennomkjøring tillatt for offentlige nyttekjøretøy som utrykning, brøyting og renovasjon). 2.2» Omlegging av Skovveien nord til Niels Juels gate. 2.3» Skovveien nord ved utkjøringen til Briskebyveien gjøres om til gatetun med inn- og utkjøring over nye Riddervolds plass/park. 3» Ombygging av krysset til fem-armet rundkjøring. Planinitiativet gav en grundig vurdering av alle alternativer og konkluderte med å anbefale alternativ 2.3. Dette var den eneste løsningen som gav akseptabel linjeføring for trikk og buss, sammen med en opprydning i kryssløsningen med oppgraderte plassdannelser og byrom. Løsningen er illustrert i Figur 7. Figur 7 Foreslått løsning for Riddervolds plass i planinitiativet fra 2007 (Oslo Sporveier 2007). SIDE 6

3 FORUTSETNINGER FOR REGULERINGSPLANARBEIDET I 2016 3.1 HENSIKT Når Ruter nå har gjenopptatt arbeidet med reguleringsplan for trikk i Skovveien, er hensikten å utrede og foreslå optimal løsning for etablering av trikketrasé i Skovveien med utgangspunkt i følgende:» Ruter har lagt til grunn at reguleringsplanen skal ta utgangspunkt i forprosjektets anbefalte løsning, men anbefalt løsning skal optimaliseres. Det betyr blant annet at gata skal utformes som en optimal trikkegate med god fremkommelighet, uten risiko for forsinkelser i forbindelse med parkering.» Planområdet strekker seg fra Frognerveien til Riddervolds plass, og omhandler alt fra fasade til fasade på strekningen.» Deler av Frognerveien i retning Niels Juels skal innarbeides i planen slik at plassområdet Skovveien x Frognerveien sees i sammenheng med plassen foran Frogner Atrium.» Gata skal på store deler av strekningen legges til rette for møtested i tråd med Kommunedelplan for torg og møteplasser.» Inkognitogata og Riddervolds gate inntas ikke i planområdet. I planen skal disse imidlertid belyses slik at gatenes funksjoner og særpreg er beskrevet.» Arbeidet skal danne grunnlag for videre planlegging og utarbeidelse av byggeplan og anbudsgrunnlag. 3.2 NYE FORUTSETNINGER Siden 2009 har nye momenter dukket opp, som krever handling:» Det er besluttet å erstatte alle dagens trikker med nye trikker som ikke vil klare svingekurven i dagens trasé.» Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker å gjennomføre sikringstiltak rundt Statsministerboligen som vanskeliggjøres av eksisterende trikketrasé.» I videreføringen av arbeidet med innkjøp av nye trikker og samlet plan for oppgradering av trikkenettet mener Ruter at det er nødvendig og se på muligheten for fortsatt trikkedrift på Briskeby og at det således er nødvendig å utarbeide et forslag til trasé i Skovveien. Gamle trikker vil fases ut helt i løpet av 2021, og er ikke traseen etablert til da vil det ikke lengre være mulig å opprettholde trikkedrift over Briskeby.» Holdeplasstruktur for trikk og buss i området skal også vurderes på nytt. Med samlokalisering av holdeplass for trikk og buss i Skovveien vil det være ca. 200 meter mellom de neste holdeplassene fram til Observatoriegata holdeplass, noe som ikke er optimalt. Det skal derfor vurderes optimaliserte holdeplassavstander i området. 3.3 ENDRINGER FRA REGULERINGSSAKEN 2007 2009 Selv om planen skal bygge videre på gjennomført forprosjekt, krever de nye forutsetningene og føringene nye utredningspunkt. De mest sannsynlige endringene i forhold til foreslått løsning fra 2007 knyttes til parkeringsplasser og holdeplasser:» En optimalisert løsning med tanke på fremkommelighet, kan innebære en reduksjon av parkeringsplasser i Skovveien i forhold til den foreslåtte løsningen fra 2007.» Det skal vurderes endret holdeplasstruktur for linje 21, blant annet med tanke på mulig samlokalisering av holdeplasser for buss og trikk i Skovveien. Konkrete løsninger vil avklares i løpet av våren 2016. På nåværende tidspunkt er det derfor usikkert hvilke løsninger som vil foreslås. SIDE 7

4 KORTFATTET STEDSANALYSE / NÅSITUASJON Skovveien ligger i bydel Frogner, og strekker seg fra Bygdøy allé og krysser Frognerveien, Behrens' gate, Colbjørnsens gate, President Harbitz' gate, Meltzers gate og Riddervolds plass før den skrår opp i retning Uranienborgparken og ender i Josefines gate. Strekningen som er aktuell for ny trikkelinjer går fra Frognerveien til Riddervolds plass. Skovveien er en handel- og boliggate. Det meste av handelsaktiviteten er knyttet til kryssene Frognerveien og Riddervolds plass. Gata fremstår i dag med asfalt med varierende grad av vedlikehold på både kjørebane og fortau. Dagens fortau i området har varierende bredder (2,4 5,8 meter) og tilgjengelighet. Skovveien har gatetrær på begge sider av kjørebane, i tillegg til noen forhager i tilknytning til boligbebyggelsen. Det grønne preget gir gata en spesiell identitet. På hele strekkingen er det gateparkering på begge sider av gata. Mange av plassene er tidsbestemte. Stedvis er parkeringsplass for bil byttet ut med parkering for sykkel. I Skovveien ned mot Bygdøy allé er det et parkeringshus med langtidsplasser. Bebyggelsen langs gata består av eldre bygårder av god utvendig stand, på 4 5 etasjer. Bebyggelsen i sammenheng med forhagene gir gata et flott estetisk preg i menneskelig skala. Gata trafikkeres i dag av busslinje 21. Riddervolds plass Riddervolds plass er et fem-armet kryss som knytter Skovveien, Riddervolds gate, Briskebyveien og Camilla Colletts gate sammen og danner et naturlig byrom. Krysset er imidlertid utflytende, ikke lysregulert og plassen er i liten grads utnyttet og opparbeidet som plass. Reguleringsplanen vil frigjøre arealer og vil kunne bli opparbeidet som en skikkelig plass. Et forslag kan være å bygge om Skovveien nord som gatetun. Dette vil stramme opp krysset, gi mer plass til gående, gi et mer oversiktlig kryss med god trafikkavvikling. På Riddervolds plass står Gunnar Utsonds statue av J. S. Welhaven. Riddervolds gate Riddervolds gate går fra Parkveien til Skovveien/Riddervolds plass. Fjerning av skinner i Riddervolds gate gir mulighet til å gi disse gatene et skikkelig kvalitetsmessig løft gjennom opprusting og fornyet gatebruk tilrettelagt for syklister og gående eller parkering. Briskebyveien Briskebyveien er en fortsettelse av Riddervolds gate fra Riddervolds plass og går noen hundre meter nordvest over til den møter Schives gate. Nedre del av Briskebyveien består for en stor del av klassiske bygårder fra siste halvdel av 1800-tallet på vestsiden av gata. Det vil være nødvendig med flytting av spor mot nord i nedre del av gata, samt heve gata for å få nødvendig kurvatur for trikk. Inkognitogata Fjerning av skinner i Inkognitogata gir mulighet til å gi disse gatene et skikkelig kvalitetsmessig løft gjennom opprusting og fornyet gatebruk tilrettelagt for syklister og gående eller parkering. Skovveien nord Skovveien fra Riddervolds plass skrår opp i retning Uranienborgparken og ender i Josefines gate. Det er i dag tre taxi-holdeplasser nederst i Skovveien nord. SIDE 8

Skovveien nord foreslås lagt som gatetun som en integrert del av Riddervolds plass. Taxiholdeplassene foreslås flyttet til sydsiden av Briskebyveien og kan evt. frigjøre noe plass til parkering i Skovveien nord. Skovveien sør Skovveien faller svakt i en bue mot syd, og ender ved Hydroparken i Bygdøy Allé. Nord i planområdet fortsetter det opprinnelige gateløpet i parklandskapet ved Uranienborg skole. Med allé-beplantningen på begge sider av gata og de grønne lunger i hver ende, er Skovveien en av byens grønne gater. Bebyggelsen i Skovveien er en markant og viktig del av den vestre murbyen i Oslo og representerer en viktig overgang mellom bebyggelsen på Frogner og patrisierbebyggelsen i Inkognitogata og Parkveien. Bebyggelsen består hovedsakelig av leiegårder fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Mange av bygårdene har karakteristiske fasader med karnapper og tårn. Skovveien har allé-beplantning på begge sier og er en av byens "grønne gater". De fleste av bygningene er registrert som bevaringsverdige. Ved å legge trikken inn i Skovveien vil man binde de sentrale handlestrøkene Aker brygge, Frognerveien, Skovveien og Bogstadveien sammen i en handleakse. Trikken vil betjene disse områdene og gjøre dem mer tilgjengelige for kunder. Å binde disse handelsområdene sammen vil dermed kunne bidra til en positiv næringsutvikling for bydelen. Frognerveien i retning Niels Juels skal innarbeides i planen slik at plassområdet Skovveien x Frognerveien sees i sammenheng med plassen foran Frogner Atrium. 5 REFERANSER Plan- og bygningsetaten (2009): Kommunedelplan for torg og møteplasser. Kdp. nr. 17. Oslo kommune Plan- og bygningsetaten, Avdeling for byutvikling. Vedtatt 22.04.2009. Oslo Sporveier (2007): Trikk i Skovveien. Forslagsstillers planbeskrivelse / planinitiativ. AS Oslo Sporveier, desember 2007. Oslo Sporvognsdrift (2005): Vi gir byen til folket og folket til byen. Forprosjekt Briskebytrikken Skovveien. Oslo Sporvognsdrift, juni 2005. Ruter (2009): Briskebytrikken. Vurdering av trasévalg for nedre del av Briskebytrikken. Ruter, februar 2009, revidert juni 2009. 6 VEDLEGG Vedlegg 1: Referat fra møte om planprosess for trikk i Skovveien. SIDE 9