Skrevet i henhold til mal for planforslag til offentlig ettersyn. Sist revidert Hovedtrekk i planforslaget... 2

Transkript

1 Forslagsstillers del, utarbeidet av fagkyndig. Utarbeidet: Sist revidert: Skrevet i henhold til mal for planforslag til offentlig ettersyn. Sist revidert Innhold 1 Hovedtrekk i planforslaget Sammendrag Eksisterende situasjon og fremtidig byplangrep (forslagstillers illustrasjoner) Skisse eksisterende situasjon Skisse av fremtidig byplangrep Forslagets nøkkelopplysninger Faktadel Bakgrunn (forslagsstillers tekst) Planstatus Overordnede føringer og gjeldende planstatus (forslagsstillers tekst) Stedsanalyse Forslagsstillers stedsanalyse Tabell for tema som alltid skal sjekkes og følges opp når aktuelt Forhold som sikres i plankart og reguleringsbestemmelser Reguleringsformål, grad av utnytting, bebyggelsens plassering og høyder (forslagsstillers tekst) Øvrige forhold som sikres i kart og bestemmelser (forslagsstillers tekst) Illustrasjoner av planforslaget Konsekvenser av planforslaget Forslagsstillers redegjørelse for konsekvenser av planforslaget Medvirkning Forslagsstillers argumentasjon Forslagsstillers faglige begrunnelse Plan- og bygningsetatens foreløpige vurdering <og alternativ> Kart og bestemmelser Vedtak om offentlig ettersyn...38

2 1 Hovedtrekk i planforslaget 1.1 Sammendrag Plan- og bygningsetaten vil skrive denne delen. 2

3 1.2 Eksisterende situasjon og fremtidig byplangrep (forslagstillers illustrasjoner) Skisse eksisterende situasjon Figur 1. 1 Dagens situasjon med planavgrensning. Skovveien er en tofeltsgate som trafikkeres av både bil og buss. I deler av gat en er det kantsteinsparkering for bil. Det er fortau med trær på begge sider av gat en. Figur 1. 2 Prinsippsnitt for Skovveien i dagens situasjon. 3

4 1.2.2 Skisse av fremtidig byplangrep I ny situasjon trafikkeres Skovveien av både trikk, buss og bil. Kantsteinsparkeringen for bil er fjernet for å få plass til sykkelfelt. Fortau med trær videreføres. Det etableres nye holdeplasser for trikk og buss på Riddervolds plass. Briskebyveien strammes opp og Riddervolds plass utvides med større areal for myke trafikanter. Figur 1.4 Ny situasjon med trikketrasé i Skovveien og opphøyde sykkelfelt. Bredde på fortau opprettholdes og allé bevares. Ny utforming av Riddervolds plass med areal for myke trafikanter og holdeplass for trikk og buss. Figur 1.3 Prinsippsnitt for Skovveien i ny situasjon. 4

5 1.3 Forslagets nøkkelopplysninger Forslagsstiller: Ruter AS, Postboks 1030 Sentrum, 0104 Oslo, tlf , Fagkyndig: Norconsult AS v/ Ivar Kufås, Postboks 626, 1303 Sandvika, tlf , mobil , e-post: Eieropplysninger Gnr. 211 bnr. 92 Oslo Kommune Gnr. 999 bnr. 570 Oslo Kommune Gnr. 999 bnr. 282 Oslo Kommune Gnr. 999 bnr. 779 Oslo Kommune Gnr. 999 bnr. 130 Oslo kommune Gnr. 213 bnr. 436 Oslo Kommune Gnr. 213 bnr. 437 Oslo Kommune Gnr. 213 bnr. 438 Oslo Kommune Gnr. 213 bnr. 327 Privat Gnr. 213 bnr. 391 Privat Gnr. 213 bnr. 121 Privat Gnr. 213 bnr. 1 Privat Gnr. 213 bnr. 393 Privat Gnr. 213 bnr. 449 Oslo Kommune Gnr. 213 bnr. 392 Privat Gnr. 213 bnr. 392 Privat Gnr. 213 bnr. 394 Privat Gnr. 213 bnr.395 Privat Gnr. 213 bnr. 396 Privat Gnr. 213 bnr.397 Privat Gnr. 213 bnr. 398 Privat Gnr. 213 bnr. 399 Privat Gnr. 213 bnr. 400 Privat Gnr. 213 bnr. 401 Privat Gnr. 213 bnr. 402 Privat Gnr. 213 bnr. 403 Privat Gnr. 213 bnr. 404 Privat Gnr. 213 bnr. 405 Privat Gnr. 213 bnr. 406 Privat Gnr. 213 bnr. 407 Privat Gnr. 213 bnr. 255 Privat Gnr. 213 bnr. 7 Privat Gnr. 213 bnr. 390 Privat Gnr. 213 bnr. 387 Privat Gnr. 213 bnr. 275 Privat Gnr. 213 bnr. 285 Privat Gnr. 213 bnr. 14 Privat Gnr. 213 bnr. 15 Privat Gnr. 213 bnr. 16 Privat Gnr. 213 bnr. 9 Oslo kommune Gnr. 211 bnr. 91 Privat Gnr. 211 bnr. 224 Privat Gnr. 211 bnr. 226 Privat 5

6 Arealstørrelse planområde Planområdet totalt: m² Areal for hvert formål: Fortau: 5298,4 m² Torg: 1990,1 m² Kollektivholdeplass: 317,8 m² Kjøreveg: 5787,1 m² Parkering: 126,2 m² Utnyttelse m. m. Ikke aktuelt. Parkering Bilparkering er i hovedsak fjernet fra planområdet. Vurdering av forskrift om konsekvensutredning Plan- og bygningsetaten har vurdert planforslaget i henhold til plan- og bygningsloven første ledd, jf. 4-2 med tilhørende forskrift. «Planforslaget faller inn under forskriftens 3c jfr. vedlegg II pkt. 10 i og skal vurderes etter forskriftens vedlegg III. Det antas at tiltaket faller inn under vedlegg III pkt. i (sporvogn som blir brukt til persontransport). Ingen av de øvrige forhold som er angitt i vedlegg III anses relevante. Dette innebærer at tiltaket skal konsekvensutredes med særlig vekt på støy og trafikk. Rapportene følger reguleringssaken. Etter 5 1 ledd i forskriften er det ikke krav om planprogram». Kunngjøring og varsling Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort i Aftenposten og Aftenpostens digitale avis. Grunneiere og andre rettighetshavere er varslet ved brev datert

7 2 Faktadel 2.1 Bakgrunn (forslagsstillers tekst) På vegne av Ruter AS har Norconsult AS utarbeidet reguleringsplan for trikk i Skovveien, inkludert justeringer av dagens trasé og holdeplasser i Briskebyveien. Planforslaget innebærer å flytte Briskebytrikken fra Inkognitogata/Riddervolds gate til Skovveien, mellom Frognerveien og Briskebyga. Det er behov for oppgradering av trasé og holdeplasser på Briskebylinjen på strekningen mellom Riddervolds plass og Henrik Ibsens gate. Kurven mellom Inkognitogata og Riddervolds gate tilfredsstiller ikke tekniske krav til minste kurveradius for trikk i Oslo. Dette er nærmere beskrevet i notat «Notat vedrørende trasedesign og svingradius på trikkenettet i Oslo» (Sporveien , vedlagt reguleringssaken). Konsekvensen av dette er at kun trikketypen SL79 (den eldste av dagens trikketyper) klarer svingekurven i dette krysset. De nyeste trikkene (SL95) kan derfor ikke benyttes på ruta over Briskeby. Oslo kommune har besluttet å kjøpe inn nye trikker til Oslo, og har bestemt å legge gjeldende tekniske krav til infrastrukturen, til grunn for anskaffelsen. Det betyr at nye trikker ikke vil være dimensjonert for den krappe svingekurven som er i dagens trasé i krysset mellom Riddervolds gate og Inkognitogata. Det er ikke mulig å øke svingradiusen i krysset uten omfattende inngrep i tilgrensende eiendommer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker å gjennomføre sikringstiltak rundt Statsministerboligen som vanskeliggjøres av eksisterende trikketrasé. For å sikre at Briskebylinjen kan opprettholdes som trikkelinje også etter at dagens trikker er erstattet av nye, foreslår Ruter å etablere ny trikketrasé i Skovveien, på strekningen Frognerveien-Riddervolds plass. Samtidig er deler av Skovveien angitt som del av plan for fremtidig sykkelveinettet i Oslo med krav om eget sykkelanlegg. I arbeidet Oslo Sporveier, og senere Ruter, med reguleringsplan for trikk i Skovveien. Planinitiativ ble sendt inn i 2007, saken ble kunngjort i 2008, og saken ble stoppet av byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Forslaget til løsning fra 2007 var ikke optimalt med tanke på fremkommelighet og holdeplasstruktur for buss og trikk. Forslaget hadde ingen tilrettelegging for sykkel. Planområdet har viktige kvaliteter som det er ønskelig å videreføre i fremtidig situasjon. Det er et variert næringsliv i området. Riddervolds plass er viktig som torg og møteplass og Skovveien er en attraktiv strøksgate med forhager og allétrær som er viktig å bevare. Det er satt følgende mål for fremtidig situasjon: 1. Ny trasé gir økt forutsigbarhet og kortere reisetid for buss og trikk. 2. Skovveien er en synlig og attraktiv trasé for sykkel, i tråd med plan for sykkelveinettet i Oslo. 3. Skovveien er en attraktiv bygate. 4. Skovveien bidrar til et godt bymiljø. Politiske vedtak i saken: Bystyret har vedtatt ( ) investering i nye trikker. Før nye trikker skal trafikkere Briskeby må ny trasé i Skovveien ferdigstilles. De to første trikkene skal komme til Oslo høsten 2019 for testing gjennom vinteren. Ordinær leveranse starter sommeren 2020, og varer frem til Plan- og bygningsetatens kommentarer og/eller suppleringer 7

8 2.2 Planstatus Overordnede føringer og gjeldende planstatus (forslagsstillers tekst) Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer / Statlige planbestemmelser og retningslinjer Statlige planretningslinjer for samordnetbolig-, areal- og transportplanlegging Planleggingav arealbrukog transportsystem skal fremmesamfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhetog effektiv trafikkavvikling. Planleggingenskal bidra til å utvikle bærekraftigebyer og tettsteder,leggetil rettefor verdiskapingog næringsutvikling,og fremmehelse,miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremmeutvikling av kompaktebyer og tettsteder,redusere transportbehovet og leggetil rettefor klima- og miljøvennligetransportformer.i henholdtil klimaforliket er det et mål at veksteni persontransporten i storbyområdene skal tasmedkollektivtransport,sykkel og gange. Retningslinjefor behandlingav støy i arealplanleggingen(t-1521) Retningslinjengir anbefalteutendørsstøygrenserved etableringav nye boliger og annenbebyggelsemed støyfølsomtbruksformål, samtanbefalteutendørsstøygrenserved etableringav nye støykildersom for eksempelveianlegg,næringsvirksomhet og skytebaner. Rikspolitiskeretningslinjerfor å styrkebarn og ungesinteresseri planleggingen,1995 Barn og ungesinteresserskal ivaretasi planleggingen. Gjeldende overordnede planer Norge universelt utformet 2025 Regjeringenshandlingsplanfor universellutforming og økt tilgjengelighet Handlingsplanenviser hvordannorgeskal kunnebli universeltutformetinnen2025.for personermed nedsattfunksjonsevneer tilgjengeligheten viktig faktor for samfunnsdeltakelse. Ved å leggeuniversell utforming til grunnfor samfunnsutviklingengir dettebedreog mer likestilte omgivelserfor personermed nedsattfunksjonsevne.videre medførerdet samfunnskvalitetersom er positive for alle innbyggereog for Norgesomsamfunn.Planener tverrfaglig og berørerde fleste samfunnsområder inkludert planleggingog utforming av bygg, uteområderog transportsystemer. Kommuneplan2015 Oslomot 2030 smart, trygg og grønn Planområdeter vist someksisterendebebyggelseog anlegg,og eksisterendegrønnstrukturi kommuneplan2015, Oslo mot 2030.Verdifulle/størretrærskal sikresved regulering.langsviktige kommunikasjonsårer skal tiltak utformesslik at trerekkerog storeenkelttrærkan bevares.områderavsatt til grønnstrukturskal tilretteleggesfor opplevelse, rekreasjon,lek og fysisk aktivitet for allmennheten. Byutviklingsstrategienskal bidra til bærekraftigregional utvikling gjennom god samordnetareal- og transportplanlegging, slik at veksteni persontransport kan tas gjennomkollektivtransportenog en økendeandel gåendeog syklende.strategienunderstrekerat det er viktig å bidra til å utarbeideet overordnetbyplangrepsomivaretar og videreutviklerde bymessige,naturgitteog historiske kvaliteter Oslo har og som tilretteleggerfor utvikling av arkitektoniskekvaliteter.sykkel- og gangtrafikkskal prioriteres. Figur 2.1 Utsnitt fra kommuneplan2015 Oslo mot

9 Kommunedelplan for Torg og møteplasser (2009) Kommunedelplanen skal sørge for at torg og møteplasser gir rom for ulike aktiviteter og brukergrupper, og gir rom for et mangfoldig og flerkulturelt byliv. Den skal også sørge for en god sammenhengende struktur av de ulike typer torg og møteplasser og sikre trygge byrom. Planen stiller krav til blant annet utforming, vegetasjon og tilgjengelighet. Skovveien er definert som strøksgate i kommunedelplanen. En strøksgate er en gate med blandet arealbruk og variert handelstilbud utenfor sentrum. Hele eller store deler av gaten skal tilrettelegges som møtested. Strøksgater er viktige forbindelseslinjer for fotgjengere, viktige for kollektivnettet og for opplevelsen av bydelen. Gaten skal opprettholde sin rolle som ferdselsåre. Krysset Skovveien x Frognerveien og Riddervoldsplass er begge definert som eksisterende lokale torg/møteplasser (rosa områder på Figur 2.2) som skal opprettholdes. En liten del av planområdet ligger også innenfor skravuren som markerer områder med behov for torg/møteplass. For tiltak innenfor offentlig vei/gate/plassgrunn eller areal regulert til dette, bør det ifølge kommunedelplanen vurderes spesielt hvordan behovet for- og tilgangen til torg og møteplasser kan ivaretas. Hovedplan avløp og vannmiljø Hovedplan avløp og vannmiljø er byens overordnede styringsdokument for avløpsvirksomhet. Planen peker ut kursen for avløpshåndtering i Oslo frem mot Visjonen er rent vann til alle formål. For at det skal kunne innfris må det derfor bygges robuste avløpssystemer som møter befolkningsøkning, fortetting og klimaendringer. Strategi for overvannshåndtering i Oslo Strategien skal sikre at klimaendringene og miljøet ivaretas samtidig som løsningene bør gi byen en merverdi. Det overordnede målet for strategien er at; "Oslo skal ha en overvannshåndtering, som ved hjelp av åpne og lokale løsninger: Møter klimautfordringene og minimerer skader og ulemper på mennesker, bygninger, eiendom og infrastruktur; Ivaretar miljøet og sikrer god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene, og; Bruker overvann som ressurs i bylandskapet". Overvann skal infiltreres, fordøyes og benyttes lokalt der det er praktisk mulig. Gjeldende regulering Figur 2.2 Utsnitt fra KDP for torg og møteplasser. Vestre bydel II S-133GO, Regulerings- og bebyggelsesplan med vedtektsbestemmelser for området begrenset av: Hegdehaugsveien - Bogstadveien - Valkyriegaten - Kirkeveien - Frognerveien - Drammensveien (inkl. denne sydside) og Parkveien (inkl. denne østside). Nordre del av planområdet regulert til offentlig kjørebane-veigrunn. V280904, Mindre vesentlig endringer av reguleringsplan. Søndre del av planområdet er regulert til offentlig kjørebane-veigrunn og fortau. 9

10 Oslo Sentrum og indre sone - Endret reguleringsplan Soneplanen, S-2255, Reguleringsbestemmelser i tilknytning til endret reguleringsplan for Oslo sentrum og indre sone i Oslo kommune. Deler av Riddervolds plass er regulert til friområde/park Pågående planarbeid Plan for sykkelveinettet i Oslo (høringsutkast) I fremtidig sykkelveinett er Skovveien pekt ut som gate med eget sykkelanlegg. Løsning for eget sykkelanlegg er ikke definert, og vil variere fra gate til gate. Sykkelveinettet er foreslått ferdigstilt til Planen har vært på høring, men er ikke ferdigstilt. Veiledende planer Kraftfulle fremkommelighetstiltak I Tiltakspakke 3 er det foreslått å etablere gjennomkjøringsforbud for bil i Frognerveien fra Skovveien til Solli plass (sørgående retning). Biltrafikk vil i så fall ledes via Niels Juels gate til Bygdøy allé. Samlet plan for oppgradering av trikkeinfrastruktur Flytting av trikkespor til Skovveien er ikke ansett som nødvendig å gjennomføre før nye trikker kommer i Etableringen av ny trikketrasé i Skovveien er i samlet plan derfor satt til Plan- og bygningsetatens kommentarer og/eller suppleringer Figur 2.3 Utsnitt fra Plan for sykkelveinettet i Oslo. Skovveien er markert som trasé med eget sykkelanlegg. 10

11 2.3 Stedsanalyse Forslagsstillers stedsanalyse Planområdet ligger i bydelen Frogner og omfatter i hovedsak gatestrekningen fra Briskebyveien ved Uranienborg skole, via Skovveien til og med krysset med Frognerveien. Gatestrekningen har historiske og estetiske verdier og høy aktivitet. Skovveien mellom Briskebyveien og Frognerveien er definert som strøksgate i Kommunedelplan for torg og møteplasser. Arealbruk Det er høy konsentrasjon av butikker og servicetilbud i området. Det ligger flere skoler i tilknytning til planområdet. Nordvestsiden av Skovveien har primært boliger i første etasje. Kombinasjonen av mange servicetilbud, flere ulike utdannelsesinstitusjoner og mange beboere, skaper et variert gateliv. Figur 2.4 Arealbruk og grøntstruktur i tilknytning til planområdet. Grøntstruktur Skovveien har på deler av strekningen allé-beplantning med knutekollete lindetrær som rammer inn gateløpet. I den øvre enden av Skovveien er det allétrær på begge sider av gaten, mens det på den nedre delen bare er på den vestre siden. Alleer tilfører landskapet opplevelseskvaliteter og bidrar til oppbygging av områdets stedsidentitet. Gatetrærne skaper et sammenhengende gateløp på en strekning som ellers har stor variasjon i utforming og program. Den vestlige siden av Skovveien har mange forhager. Forhagene er viktige identitetsskapende elementer i gaterommet med lang historisk forankring og bidrar svært positivt til bymiljøet. 11

12 Figur 2.5 Forhager rammer inn gangsonen på fortau og gir opplevelse og identitet. Skovveien ved nr. 16. Samlet sett har gatens beplantning en viktig rolle i byen både økologisk, rekreativt og estetisk. Det er ikke registrert rødliste arter, utvalgte naturtyper, geologisk eller biologisk mangfold innenfor planområdet. Kulturminner Skovveien gikk opprinnelig fra Frognerveien til Uranienborgskogen, og fikk sitt navn i 1896 på grunn av dette. Skovveiens brukne gateløp over Riddervolds plass er derfor viktig å ivareta. Riddervoldsplass er en av Oslos eldste plasser. Beplantning, form og statuen av J.S. Welhaven er viktige kulturhistoriske elementer ved Riddervolds plass. Det gjelder også plassens funksjon som uformelt møtested. Planområdet er preget av ærverdige bygårder med leiligheter og førsteetasjer med et variert handelstilbud. Bebyggelsen i Skovveien er hovedsakelig oppført mellom 1890 og 1901 og representerer fortsatt i dag en markant og viktig overgang mellom Frogner og patrisierbebyggelsen langs Oscars gate, Inkognitogata og Parkveien. De fleste av bygningene innenfor planområdet er i dag SEFRAK-registrerte, og listeført som verneverdig kulturminner på Byantikvarens gule liste. Estetikk og kvalitet Skovveien mellom Frognerveien og Riddervolds plass har i dag varierende vedlikehold av asfalt på både kjørebane og fortau. Flere steder er det ujevnheter og hull, noe som gir inntrykk av lav standard. Fortauet er avgrenset med Oslo-kantstein. Deler av Frognerveien ble i 2005 oppgradert med ny infrastruktur og holdeplasser for trikk (Niels Juels gate holdeplass) og oppgraderte gate- og fortausarealer. Briskebyveien ovenfor Niels Juels gate ble i 2009 oppgradert med ny infrastruktur og holdeplasser for trikk (Briskeby holdeplass) og oppgraderte gate- og fortausarealer. Briskebyveien forbi Riddervolds plass har ujevnheter og hull og fremstår som nedslitt. Aktivitet, gange og opphold Det er registrert størst aktivitet i hver ende av planområdet, der Skovveien møter Frognerveien i Sør og Briskebyveien i nord. Strekningen mellom disse plassdannelsene er i stor grad en transportstrekning for gående, med få offentlig tilgjengelige sitteplasser. Skovveien fungerer i dag som hovedgate for gange i området mellom Frognerveien og Briskeby. Skovveien mellom Colbjørnsens gate og Briskebyveien har flest gående på østsiden av gaten. Dette har sammenheng med funksjonsdelingen på denne strekningen, hvor vestsiden av gaten har primært boliger i første etasje, mens østsiden har næringslokaler med utadrettede funksjoner. 12

13 Parkering og varelevering Det er mange parkeringsplasser innenfor planområdet og i tilgrensende gatenett, se Figur 2.6. Følgende parkeringsplasser for bil ligger innenfor planområdet: Gate Antall og type parkeringsplasser Briskebyveien 11 parkeringsplasser (avgiftsparkering maks 2 timer kl. 9 20) 2 plasser i parkeringslomme: en reservert for HC og en for kort stans/varelevering (skiltet 372 parkering forbudt). Skovveien nord for Riddervolds 12 parkeringsplasser (ikke avgiftsbelagt eller tidsbegrensing) plass 4 plasser for taxi Vestsiden av Skovveien mellom 23 parkeringsplasser (ikke avgiftsbelagt eller tidsbegrensing) Frognerveien og Briskebyveien 4 plasser skiltet maks 10 minutter for trafikk til hotellet 4 parkeringsplasser reservert EL-bil Østsiden av Skovveien mellom 31 parkeringsplasser (avgiftsparkering maks 2 timer kl. 9 20) Frognerveien og Briskebyveien Frognerveien 4 parkeringsplasser reservert EL-bil 3 parkeringsplasser (avgiftsparkering maks 2 timer kl. 9 20) Camilla Colletts vei 4 parkeringsplasser (ikke avgiftsbelagt eller tidsbegrensing) Det ligger tre parkeringshus innenfor akseptabel gangavstand til planområdet, se Figur 2.6. Hele planområdet nås innenfor en gangavstand på maksimalt 400 meter fra et parkeringshus. Den delen av Skovveien som har mest næringsaktivitet, sør for Colbjørnsens gate, nås innenfor en gangavstand på 200 meter fra nærmeste parkeringshus. Hovedvekten av varelevering skjer i dag fra gateparkering i Skovveien og i sidegatene. Noe gateareal er skiltet parkering forbudt (skilt 372) som i praksis innebærer at dette er prioritert for varelevering. Dette er angitt i Figur 2.6. Figur 2.6 Parkering og varelevering i dagens situasjon. 13

14 Syklende Det er ingen egen tilrettelegging for syklister i planområdet. Det er etablert sykkelparkering ved at to vanlige p-plasser for bil er blitt gjort om til sykkelparkering i Skovveien ved Frognerveien og i kvartalet mellom Meltzers gate og Briskebyveien (markert i parkeringskart, Figur 2.6). Det er registrert mange sykler låst til trær, gjerder og andre elementer, noe som viser manglende sykkelparkering der det er behov. Figur 2.7 Parkeringsplasser er gjort om til sykkelparkering i Skovveien ved Frognerveien og Meltzers gate. Sykler låses likevel til trær, gjerder og andre elementer. Kollektivtrafikk Planområdet trafikkeres av følgende kollektivlinjer (se Figur 2.8 for trasé og holdeplasser): Trikk linje 12 (Kjelsås Majorstuen via Frognerveien) Trikk linje 19 (Ljabru Majorstuen via Briskebyveien og Riddervolds gate) Buss linje 21 (Aker Brygge Helsfyr via Skovveien og Frognerveien) Trikk linje 19 mellom Bogstadveien og Henrik Ibsens gate kalles Briskebylinjen. Det er denne linjen som planlegges flyttet fra Riddervolds gate og Inkognitogata til Skovveien, via Frognerveien fra Solli plass. Briskebylinjens øvre del i Holtegata og Briskebyveien frem til krysset med Niels Juels gate ble oppgradert med ny infrastruktur og holdeplasser i Resten av traseen, som ligger i Riddervolds gate og Inkognitogata, har behov for ny infrastruktur. Trikkeholdeplassene Briskeby, Riddervolds plass og Inkognitogata har i dag lav standard uten universell utforming. Avstanden mellom holdeplassene Briskeby og Riddervolds plass er i dag svært kort, med stor overlapp mellom markedsområdene. Det er registrert fremkommelighetsproblemer for trikken i Riddervolds gate (linje 19) og Frognerveien (linje 12) på grunn av biler som er parkert for nære trikketraseen. Bussen har ofte fremkommelighetsproblemer i Camilla Collets vei på grunn av smalt gatesnitt og parkerte biler som gjør at busser ikke kan møte hverandre her. 14

15 Figur 2.8 Buss (rød) og trikketraseer (blå) i tilknytning til planområdet. Markedsområder er vist med grå sirkler. Figur 2.9 Dagens holdeplass for trikk i Inkognitogata har lav standard. 15

16 Biltrafikk Trafikkmengder og kjøremønster for bil er vist i Figur Gatenettet i tilknytning til planområdet er finmasket, som gir mange kjøremuligheter for biltrafikk. Alle tverrgatene til gatestrekningen som foreslås som ny trikketrasé er toveiskjørte. Det er relativt lave trafikktall i området. Likevel er det noen akser som peker seg ut som hovedakser for biltrafikk, med noe høyere trafikk: Skovveien til Briskebyveien og Camilla Collets vei i nord og Frognerveien i sør Colbjørnsens gate Gyldenløves gate Frognerveien Fartsgrenser i området er vist i Figur Briskebyveien Riddervolds gate og Frognerveien har fartsgrense 50 km/t, mens Skovveien Camilla Colletts vei har fartsgrense 30 km/t. Figur 2.11 Kjøremønster og trafikkmengder i dagens situasjon. Figur 2.10 Fartsgrenser i dagens situasjon. 16

17 Trafikksikkerhet Ulykkesstatistikk fra Vegkart.no viser at det siden 1997 har vært 23 ulykker med lett personskade og 3 ulykker med alvorlig personskade innenfor planområdet. Grunnlaget for statistikken er politiets rapporter om trafikkulykker med personskade. Ulykkene med alvorlig personskade er som følger: Syklist og bil kjørte i Skovveien retning sør. Bilen stanset for å slippe av passasjer ved Behrens gate og syklist kjørte inn i døren som ble åpnet. Bil kjørte i Skovveien retning nord. Bil kjørte på fotgjenger som krysset Skovveien i fotgjengerfelt nord for Behrens gate. Bil kjørte i Skovveien retning nord. Bil kjørte på fotgjenger som krysset Skovveien i fotgjengerfelt nord for Colbjørnsens gate. Ulykkene (både med lett og alvorlig personskade) har i hovedsak skjedd i forbindelse med kryss, spesielt Riddervolds plass, Skovveien x Colbjørnsens gate og Skovveien x Behrens gate. Riddervolds plass er et uoversiktlig, femarmet kryss med store krysseavstander for fotgjengere. Kryssene med Colbjørnsens gate og Behrens gate er relativt oversiktlige, men ligger i områder med mye aktivitet på fortau og parkering. Teknisk infrastruktur Vannledningene som ligger i Skovveien er lagt i 1925 og avløpsledningene er lagt i 1887, begge med unntak av de siste 25 meterne mot Frognerveien som er lagt i 2004 i forbindelse med arbeid/rehabilitering av Frognerveien. Vann- og avløpsetaten har gitt innspill om behov for rehabilitering eller nyanlegg av vannledningene i Skovveien, samt nyanlegg av avløpsledninger på strekningen mellom Riddervolds plass og Frognerveien. Etablering av trikketrasé gir konsekvenser for plassering av vann- og avløpsledninger, da konflikter bør unngås. Hafslund har et nedstigningstårn til en nettstasjon under bakken ved krysset på Riddervolds plass. Det er en lasteluke til samme nettstasjon litt lengre nord på plassen. Det meste av kabeltraseer ligger i fortau, men med regelmessige kryssinger av gaten. En trasé med 33kV kabler går fra Skovveien nord over Riddervolds plass og ned vestre side av Skovveien til Meltzers gate hvor den krysser over. I dag er det etablert hengende gatebelysning, som plasserer seg midt over kjørebanen. I den øvre del av Skovveien er det imidlertid mange av de originale gate-lamper på fasadene som er bevart. Disse gatelamper er en viktig historisk detalj på de gamle bygningene Tabell for tema som alltid skal sjekkes og følges opp når aktuelt PBE legger inn denne fra område- og prosessavklaring og fyller ut for offentlig ettersyn. 17

18 2.4 Forhold som sikres i plankart og reguleringsbestemmelser Skovveien endres fra buss- og bilgate til å bli en trikke- og sykkelgate. Buss og bil vil fortsette å trafikkere gaten, men gata vil være mindre tilrettelagt for biltrafikk. Kantsteinsparkering langs gaten fjernes. Det legges til rette for sykkel med separate sykkelfelt på 2,2 meter, og flere sykkelparkeringer. Gaten oppgraderes Reguleringsformål, grad av utnytting, bebyggelsens plassering og høyder (forslagsstillers tekst) Figur 2.12 Utsnitt av reguleringskart. 18

19 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Kjørevei og trasé for sporvogn Det etableres kjørevei med trikketrasé i Skovveien mellom Briskebyveien og Frognerveien, som binder sammen eksisterende trikketrasé i Briskebyveien og Frognerveien. Dagens trikketrasé i Briskebyveien justeres noe mot nord mellom Harelabbveien og Niels Juels gate. Den fortsetter rett frem i Briskebyveien, parallelt med Briskebyveien 2, inn mot Skovveien. Trikk og biltrafikk deler det samme kjørearealet i Briskebyveien. Trikk, biltrafikk og buss deler det samme kjørearealet i Skovveien og Frognerveien. Tverrgater som inngår i planavgrensningen, reguleres til kjørevei som i dag. Fortau I Briskebyveien og Frognerveien utvides fortausarealene. I Skovveien opprettholdes i all hovedsak dagens fortausbredder. Mellom fortau og sykkelfelt skal det være kantstein. Torg ved Riddervolds plass Fortausarealer og grøntområde på Riddervolds plass reguleres som torg. Et større areal enn i dag avsettes til myke trafikanter, og det skal tilrettelegges for opphold i større grad enn i dag. Torgets form videreføres, og Skovveiens historiske akse tydeliggjøres ved hjelp av gatetrær. Planforslaget sikrer: At det etableres gangsoner med minimum bredde 2 meter mellom ny trikkeholdeplass og grøntareal og på østsiden av Skovveiens gateløp over torget. Det tillates punktvis bredde ned mot 1,5 meter. At eksisterende grøntareal videreføres i størst mulig grad, men med noe tilpasning til gangsone ved trikkeholdeplass. Statuen av J.S. Welhaven skal ha samme plassering som i dag. Det tillates møblering, men ikke til hindre i gangsoner. Skovveiens gateløp over torget etableres som kjørbar atkomst over torget. Kjørearealet avgrenses mot resterende torgareal med trær, møblering eller fysiske hindre. Holdeplass for trikk ved Riddervolds plass Det etableres holdeplass for trikk i Briskebyveien ved Riddervolds plass, i kvartalet mellom Skovveien og Niels Juels gate. Holdeplassen erstatter dagens Briskeby holdeplass som ligger ca. 100 meter lengre nord i Briskebyveien. Inngående holdeplass etableres mot fortauet, og avgrenses med trappetrinn og benk i bakkant, på grunn av høydeforskjell. Det tillattes ikke etablert leskur på inngående holdeplass da dette vil stenge for fasaden til flere butikklokaler. Utgående holdeplass etableres mot Riddervolds plass, og avgrenses med trappetrinn og benk i bakkant på grunn av høydeforskjell. Det tillates etablering av leskur på utgående holdeplass. Plassering av leskur avgjøres i landskapsplanen Holdeplass for buss ved Riddervolds plass Det etableres holdeplass for buss i Camilla Collets vei, ved Riddervolds plass. Holdeplassen erstatter dagens Riddervolds plass holdeplass for buss, som ligger i Skovveien like ved Meltzers gate. Holdeplassen etableres som holdeplass på fortau i begge retninger. Det tillates etablering av leskur på holdeplass i begge retninger, men tilstrekkelig gangbredde skal opprettholdes. Plassering av leskur avgjøres ved rammesøknad. Sykkelfelt Det etableres sykkelfelt i Skovveien mellom Briskebyveien og Frognerveien. Dette er i henhold til Oslo kommunes plan for sykkelveinett. Sykkelveinettet fortsetter sørover i Skovveien forbi Frognerveien og nordover i Camilla Collets vei forbi Riddervolds plass, men disse strekningene tilrettelegges ikke som del av dette planforslaget. Sykkelfeltene i Skovveien sikres en bredde på 2,2 meter, som muliggjør opphøyde sykkelfelt med kantstein mot kjørevei og trasé for sporvogn i henhold til ny Oslostandard for sykkeltilrettelegging. Parkeringsplasser Planforslaget sikrer at dagens parkeringslomme i Briskebyveien ved Uranienborg skole opprettholdes med en plass skiltet parkering forbudt/varelevering og en plass reservert HC-parkering. Planforslaget 19

20 innebærer for øvrig fjerning av parkeringsplasser innenfor planområdet i Briskebyveien, Skovveien, Camilla Collets vei og Frognerveien. Parkering og varelevering ivaretas i tverrgatene. Det fjernes 25 sykkelparkeringsplasser fra planområdet for å få plass til sykkelfelt. Det stilles i bestemmelsene krav om at minimum 25 sykkelparkeringsplasser skal erstattes innenfor planområdet Øvrige forhold som sikres i kart og bestemmelser (forslagsstillers tekst) Landskap Det er stilt krav om at det skal utarbeides en landskapsplan som skal godkjennes samtidig med rammetillatelse. Den skal blant annet redegjøre for følgende: Håndtering av overflatevann Utforming av sykkelfelt Materialbruk på fortau, vei, holdeplasser, torg Plassering av gatemøbler, leskur og minimum 25 sykkelparkeringsplasser Ivaretakelse av universell utforming Fremtidig utforming av vegetasjon på Riddervolds plass, inkludert konkret plassering av nye trær langs Skovveien Trær De fleste eksisterende trær innenfor planområdet foreslås regulert til bevaring. Unntak er ett tre på hjørnet mellom Skovveien og Meltzers gate. Treet vil komme i konflikt med gangkrysning. Det er i bestemmelsene stilt krav om at trær ikke kan fjernes med mindre det er dokumentert sykdom eller vesentlig skade på trærne. Før igangsetting av tiltak kan gis, skal trær og rotsoner være beskyttet. Det er stilt krav om at Byantikvaren og/eller Bymiljøetaten skal forelegges spørsmål vedrørende byggetiltakets tilpasning og/eller trepleie for uttalelse og arbeider som kan endre trærne eller trærnes vekstforutsetninger kan ikke settes i gang før det foreligger både uttalelser fra disse myndighetene og en tillatelse fra Plan- og bygningsetaten. Det er videre stilt krav om at før rammetillatelse for opparbeidelse eller endring kan gis skal det foreligge en tilstandsvurdering av de bevaringsverdige trærne og en vurdering av tiltakets konsekvenser for trærne. Det skal vises hvilke trær som beholdes og hvilke trær som fjernes som følge av sykdom eller vesentlig skade. Før rammetillatelse for opparbeidelse eller endring kan gis skal det foreligge en marksikringsplan for å hindre skader på trær og røtter under anleggsarbeidene eller reduksjon av trærnes vekstvilkår, foruten felling av døde eller dokumentert syke trær. Trafikkforhold Atkomst til eiendommer via portrom er vist med piler på plankartet. Bestemmelsesområder Planforslaget angir mulighet for å kjøre med bil over Riddervolds plass innenfor avmerket område på plankartet. Midlertidige anlegg- og riggområder er avmerket på plankartet. De tillates brukt til midlertidige anlegg for gjennomføring av planen. Det er stilt krav om at områdene skal tilbakeføres til den opprinnelige bruk senest et år etter at anlegget er avsluttet. Risiko og sårbarhet Risikoanalyse for ny trikketrasé i Skovveien er gjennomført i flere steg, og er oppdatert parallelt med utvikling av løsninger i prosjektet. I risikoanalysen ble det på et tidlig tidspunkt identifisert behov for tiltak i krysset mellom Briskebyveien og Niels Juels gate, som senere er innarbeidet i løsningen og sikret i 20

21 plankartet. Niels Juels gate er gjort smalere i overgangen til Briskebyveien, og skinnegangen i Briskebyveien er justert lengre mot nord i gaten for å gi større avstand til krysset. Plan- og bygningsetatens kommentarer og/eller suppleringer 21

22 2.4.3 Illustrasjoner av planforslaget Illustrasjonene viser hvordan planområdet kan utformes. Illustrasjonene er ikke juridisk bindende. Figur 2.13 Illustrasjonen viser nytt tverrsnitt i Skovveien. Trikken er midtstilt i gata, med opphøyd sykkelfelt på begge sider. Bredden på sykkelfeltene er 2,2 meter. Dagens bredder og linjer på fortau er i all hovedsak ivaretatt, men utvidet noen steder. Eksisterende gatetrær blir stående på dagens plassering. Figur 2.14 Illustrasjonen viser nytt tverrsnitt ved trikkeholdeplass på Riddervolds plass (inngående). Plattformene får en bredde på 2,9 meter, inkludert kantstein. Høydeforskjellene i området er løst ved å etablere benk eller ett trappetrinn mellom holdeplassen og gangsone i bakkant av plattform. Det er sikret gangsoner på minimum 2 meter i bakkant av plattform. 22

23 Figur 2.15 Illustrasjonsplan av planforslaget med trikketrasé og opphøyd sykkelfelt i Skovveien. 23

24 Figur 2.16 Prinsipp for håndtering av høydeforskjell mellom plattform (utgående) og torgareal på Riddervolds plass. Illustrasjonen viser ikke en komplett situasjon. Figur 2.17 Prinsipp for håndtering av høydeforskjell mellom plattform og fortau i Briskebyveien. Illustrasjonen viser ikke en komplett situasjon. 24

25 2.5 Konsekvenser av planforslaget Forslagsstillers redegjørelse for konsekvenser av planforslaget Plan- og bygningsetaten har angitt at tiltaket skal konsekvensutredes med særlig vekt på støy og trafikk. Det skal ikke utarbeides planprogram. Det er utarbeidet egne analyser for støy og trafikk. I tillegg er det utarbeidet ROS-analyse og en egen risikoanalyse for ny trikketrasé. Disse dokumentene følger planforslaget som egne vedlegg og er oppsummert nedenfor. Deretter beskrives øvrige tema. Sammendrag av trafikkvurdering for reguleringsplan for trikk i Skovveien Det trafikale hovedgrepet i planen er at trikketraseen legges om fra Riddervolds gate og Inkognitogata til Skovveien, samtidig som det tilrettelegges for sykkel i Skovveien mellom Briskebyveien og Frognerveien, parallelt med ny trikketrasé. Kryssutformingen på Riddervolds plass endres for å legge til rette for trikketrasé, holdeplasser for trikk og buss, økt torgareal og bedre forhold for gående. Niels Juels gate snevres inn i krysset mot Briskebyveien. Skovveien nord for Riddervolds plass legges om som en enveiskjørt atkomst over torget. Atkomsten rampes opp til å ligge på nivå med torget, men avgrenses visuelt og med pullerter, trær og møblering. De viktigste trafikale konsekvenser er gjengitt nedenfor. Trikk. Dagens trikketrasé legges om slik at linje 19 trafikkerer Skovveien istedenfor Riddervolds gate og Inkognitogata. Trikken vil få høyere standard på trasé og holdeplasser enn i dagens situasjon. Trikken vil betjene Briskeby holdeplass og Solli plass. Briskeby holdeplass flyttes ned mot Riddervolds plass, for enkel overgang mellom trikk og buss. Trikken vil kjøre i blandet trafikk i Skovveien, men trafikkmengden er relativt lav. Parkering for bil langs traseen i Skovveien, Briskebyveien og deler av Frognerveien fjernes. Dette bidrar til god fremkommelighet for trikk innenfor planområdet og gir plass til sykkelfelt i Skovveien. Buss. Buss linje 21 vil fortsette å trafikkere Skovveien også i en fremtidig situasjon. Eksisterende bussholdeplass i Skovveien flyttes nordover til Camilla Collets vei som en del av Riddervolds plass, for enkel overgang mellom buss og trikk. Parkering for bil langs traseen i Skovveien og et kvartal i Frognerveien fjernes. Dette bidrar til bedre fremkommelighet for buss innenfor planområdet og gir plass til sykkelfelt i Skovveien. Sykkel. Forslaget gir betydelig bedre forhold for syklister. Planforslaget innebærer tilrettelegging for sykkel i Skovveien mellom Riddervolds plass og Frognerveien, i tråd med plan for sykkelveinettet i Oslo (forslag til politisk behandling, Oslo kommune 2016). Det etableres tosidig sykkelfelt med 2,2 meter bredde. Det foreslås å etablere opphøyde sykkelfelt som utformes i tråd med Oslostandarden for sykkeltilrettelegging (høringsutgave, 15. juni 2016). Det er i dag 20 sykkelparkeringsplasser etablert ved at to kantsteinsparkeringsplasser er omgjort til sykkelparkering. Disse forsvinner fordi all kantsteinsparkering i Skovveien mellom Briskebyveien og Frognerveien tas bort i planforslaget. I tillegg er det 5 sykkelparkeringsplasser på fortauet i Skovveien ved nr. 29. Det stilles i stedet krav om at 25 sykkelparkeringsplasser skal erstattes innenfor planområdet. Gange. I Skovveien mellom Briskebyveien og Frognerveien opprettholdes fortausbredder, gatebredder og krysningsmuligheter hovedsakelig som i dag, med kun mindre justeringer. På Riddervolds plass vil gående få større areal, en enklere kryssituasjon og kortere krysningsavstander enn i dag. I krysset mellom Skovveien og Frognerveien vil gående få større areal og kortere krysningsavstander enn i dag som følge av fortausutvidelser. Gående i Skovveien vil måtte forholde seg til trikk som nytt element sammenlignet med dagens situasjon. Risikoanalyse for ny trikketrasé i Skovveien viser akseptabel sikkerhet mellom trikk og gående, blant annet begrunnet i god sikt som følge av sykkelfelt som «buffer» mellom fortau og trikketrasé (Norconsult 2017, analyserapport vedlagt reguleringssaken). 25

26 Biltrafikk og kjøremønster. Endringer i kryssutformingen på Riddervolds plass og krysset mellom Briskebyveien og Niels Juels gate medfører endringer i kjøremønster for biltrafikk som vist i Figur Figur 2.18 Dagens kjøremønster til venstre. Nytt kjøremønster til høyre, med endringer markert med trafikkskilt. Niels Juels gate (et kvartal) og Skovveien nord for Riddervolds plass gjøres enveiskjørt. Kryssutformingen i Briskebyveien x Skovveien medfører at eneste mulige forbindelse er mellom Briskebyveien og Skovveien mot sør. Det vurderes å skilte påbudt høyresving i Briskebyveien og høyresving forbudt inn i Briskebyveien fra Camilla Colletts vei. Biltilgjengeligheten opprettholdes som i dag, men endringer i tilknytning til Riddervolds plass medfører at noen kjøreruter endres. Det er et finmasket gatenett med mange kjøremuligheter i området. Reduserte kjøremuligheter ved Riddervolds plass kan derfor virke avvisende på biltrafikk i området generelt. Endringene i kjøremønster vil gi noe endret trafikkvolum i enkelte gater. Det er i dag moderate trafikkvolumer i tilknytning til Riddervolds plass, og kun deler av denne trafikken vil bli påvirket av endringene. Omfanget av biltrafikk som må endre kjøremønster er derfor antatt å være lite. Endringene vil derfor ha små konsekvenser. Bilparkering. Planforslaget medfører fjerning av parkering som vist i tabellen: Gate Antall og type parkeringsplasser som fjernes Briskebyveien 11 parkeringsplasser (avgiftsparkering maks 2 timer kl. 9 20) Skovveien nord for Riddervolds 12 parkeringsplasser (ikke avgiftsbelagt eller tidsbegrensing) plass 4 plasser for taxi Skovveien mellom Frognerveien 23 parkeringsplasser (ikke avgiftsbelagt eller tidsbegrensing) og Briskebyveien 31 parkeringsplasser (avgiftsparkering maks 2 timer kl. 9 20) 4 plasser skiltet maks 10 minutter for trafikk til hotellet 4 parkeringsplasser reservert EL-bil Frognerveien 4 parkeringsplasser reservert EL-bil 3 parkeringsplasser (avgiftsparkering maks 2 timer kl. 9 20) Camilla Colletts vei 4 parkeringsplasser innenfor planområdet (ikke avgiftsbelagt eller tidsbegrensing) 2 parkeringsplasser utenfor planområdet (ikke avgiftsbelagt eller tidsbegrensing) Når trikketraseen flyttes fra Riddervolds gate og Inkognitogata, gir dette mulighet for å reetablere parkeringsplasser i Riddervolds gate og i Inkognitogata innenfor gjeldende regulering, der hvor det i dag er skiltet parkering forbudt. I Inkognitogata planlegges sikringstiltak rundt Statsministerboligen, som kan medføre at parkeringsforbud opprettholdes mellom Riddervolds gate og Meltzers gate. 26

27 Varelevering. Som følge av tilrettelegging for trikk og sykkel, vil alle parkerings- og vareleveringsplasser i Skovveien fjernes. Varelevering vil derfor måtte skje fra sidegater. For å gi forutsigbare forhold for varelevering foreslås det å gjøre om 2 parkeringsplasser i President Harbitz gate og 2 plasser i Meltzers gate til vareleveringsplasser ved å skilte parkering forbudt (skilt 372). Dette gjør at alle næringslokaler langs Skovveien nås innenfor en akseptabel avstand (ca. 50 meter). Trafikksikkerhet. Planforslaget er vurdert å gi god trafikksikkerhet. Risikoanalyse for ny trikketrasé i Skovveien (Norconsult 2017, analyserapport vedlagt reguleringssaken) viser akseptabel sikkerhet for hendelser knyttet til fremføring av trikk i planområdet. Utformingen er i henhold til Oslo kommunes og Statens vegvesens normer, som skal sikre god tilrettelegging for trafikksikkerhet. Syklister får bedre sikkerhet med egne sykkelfelt i Skovveien. Gående får større areal og kortere krysningsavstander på Riddervolds plass og i krysset mellom Skovveien og Frognerveien. For biltrafikk gir ny utforming av Riddervolds plass en enklere kryssituasjon, med færre svingebevegelser. Sammendrag av støyutredning for ny trikketrasé gjennom Skovveien Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T- 1442/2012 er lagt til grunn ved støyutredningen. I retningslinje T-1442 opereres det med to typer støysoner for vurdering av arealbruk på overordnet nivå: Rød sone regnes vanligvis som uegnet til støyfølsomme bruksformål. Gul sone er en vurderingssone hvor bygg med støyfølsomme bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Basert på parameterne som brukes ved støyvurdering av støy fra vei og bane, vil ikke trikken gi økt støy i Skovveien. Beregningene viser at det generelt er veitrafikkstøyen som dominerer i gaten. En trikk gir omtrent like mye støy som personbiler, og ingen påvist luftforurensning. Østover i Frognerveien blir trikketrafikken fordoblet, og det vil bli noe økning i total støybelastning. Endring i dagens trafikkvolum er ikke lagt inn i beregningene, selv om det i planen fjernes flere kantsteinsparkeringer i Skovveien. Planforslaget utløser dermed ikke krav om støyreduserende tiltak. Det høyeste registrerte vibrasjonsnivået utendørs ved måling 31. august 2016 var vw= 0,12 mm/s. Denne målingen ble gjort ytterst på fortauet mot sporet. Målinger på større avstand viser betydelig lavere nivåer. Ut fra målinger av vibrasjoner i krysset mellom Skovveien og Frognerveien er det ikke grunn til å forvente følbare vibrasjoner som følge av trikken. Sammendrag av ROS-analyse Det er utarbeidet en sjekklistebasert ROS-analyse for planforslaget, basert på Plan- og bygningsetatens mal. Det er vurdert som nødvendig å behandle et tilleggstema: risiko ved fremføring av trikk på ny trasé. Sjekklistebasert ROS-analyse og risikoanalyse for ny trikketrasé i Skovveien ligger som egne dokumenter som følger saken. ROS-analysen gir følgende hovedkonklusjoner: Risikoen ved gjennomføring av planforslaget er vurdert som liten. Planforslaget påvirker ikke naturfare eller forsynings- og beredskapsfare i området. Planområdet omfatter trafikkarealer og kan derfor være utsatt for trafikkulykker. Valg av trafikksikre løsninger har vært et utgangspunkt for utforming av hele planområdet. Tilrettelegging for syklende og gående gir bedre sikkerhet for disse trafikantgruppene. Ny utforming av Riddervolds plass gir en enklere kryssituasjon med færre svingebevegelser for biltrafikk. Risikoanalyse for ny trikketrasé i Skovveien viser akseptabel sikkerhet for hendelser knyttet til fremføring av trikk i planområdet. Sammendrag av risikoanalyse for ny trikketrasé i Skovveien Risikoanalyse for ny trikketrasé i Skovveien vurderer risiko for ny trasé opp mot risikobildet for eksisterende trasé i tillegg til gjennomsnittlig risikonivå for hele trikkenettet. Sporveiens kriterier krever at risiko for ny trasé er lavere enn eksisterende situasjon og minst 20 prosent lavere enn gjennomsnittet for hele trikkenettet (alle sammenligninger skjer per vognkm). Sammenligningen med hele trikkenettet skal gjøres for alle typer hendelser samlet, og for hver enkelt hendelsestype (hendelsestype kalles «topphendelse» i Sporveiens rutiner). 27

28 Risikoanalysen viser at ny situasjon gir en forbedring på 71 prosent i risikotall per vognkm i forhold til eksisterende trasé i Riddervolds gate og Inkognitogata og en forbedring på 58 prosent i risikotall per vognkm samlet for hele trikkenettet. Alle hendelseskategoriene ligger innenfor kravet om 20 prosent forbedring. Det betyr at planforslaget møter akseptkriteriene både for endringsanalyse og for ny strekning. Overordnede planer og mål Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Planforslaget bidrar til å utvikle Oslo til en bærekraftig by, ved å legge til rette for en mer effektiv kollektivtrasé. Det legges til rette for klima- og miljøvennlig transportformer, som underbygger målet om at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette gjøres ved å tilrettelegge for tosidig sykkelfelt og en reduksjon i bilparkeringsplasser. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1521) Planforslaget følger retningslinjer for støy. En egen støyanalyse for planområdet er gjennomført, og gjengitt under egen overskrift som en del av dette kapittelet. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, 1995 Planforslaget påvirker i liten grad barn og unges interesser. Konsekvenser for barn og unges interesser beskrives under egen overskrift i dette kapittelet. Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Universell utforming ligger til grunn for planforslaget. Nærmere beskrivelse av konsekvenser gis under egen overskrift om universell utforming. Kommuneplan 2015 Oslo mot 2030 Planforslaget bidrar til at veksten i persontransporten kan tas med kollektiv, sykkel og gåing. Historiske og arkitektoniske kvaliteter ivaretas, og verdifulle trær sikres i reguleringen. Kommunedelplan for Torg og møteplasser Skovveien styrkes som strøksgate ved å legge bedre til rette for myke trafikanter, og trikketrafikk. Gaten vil få en styrket rolle som ferdselsåre ved å tilrettelegge både for trikk og sykkel i tillegg til dagens funksjoner. Krysset Frognerveien x Skovveien og ved å styrke møteplassene ved Frognerveien x Skovveien, og Riddervolds plass som viktig plass/torg. Opprettholdes og styrkes. Hovedplan avløp og vannmiljø Det er utarbeidet et eget forprosjekt VAV som del av teknisk plan for trikk i Skovveien. Det er behov for oppgradering av vann- og avløpsnettet innenfor hele prosjektområdet. Ny vannledning må legges i ny trasé utenfor trikkeplate og separering av overvann og spillvann. Strategi for overvannshåndtering i Oslo Eksisterende løsning for takvann med utløp på bakkeplan og vannrenne som krysser fortauet opprettholdes. Der det er mulig ledes vannet inn mot trær og andre grøntområder. Stedsutvikling Planforslaget vil bidra til oppgradering av gatemiljøet som helhet. Gaten har i dag stedvis lav standard, og en oppgradering av gaten vil bidra til økt attraktivitet. Alle dagens parkeringsplasser (gateparkering) fjernes fra Skovveien til fordel for trikketrasé og sykkelfelt. Dette vil bidra til å endre gatens karakter fra bilgate til trikk- og sykkelgate. Planforslaget endrer ikke formål i tilgrensende bebyggelse, og området vil beholde mye av sin nåværende karakter. 28

29 Barn og unges interesser Det finnes ingen leke- og oppholdsarealer spesielt tilpasset barn i området. Planforslaget vil ikke tilrettelegge for nye oppholdsarealer spesielt tilpasset barn. Planområdet trafikkeres av skolebarn, da det ligger flere skoler i nærheten. Planforslaget gir god trafikksikkerhet. Syklister får bedre sikkerhet med egne sykkelfelt i Skovveien. Gående får større areal og kortere krysningsavstander på Riddervolds plass og i krysset mellom Skovveien og Frognerveien. Lysregulering i krysset Skovveien x Colbjørnsens gate opprettholdes for å ivareta trygg skolevei til Den Franske skolen i Skovveien 9. Landskap Planforslaget bidrar til flere trær innenfor planområdet enn i dagens situasjon. Det foreslås å plante nye trær nord i Skovveien (på Riddervolds plass). Eksisterende trær innenfor området forsøkes bevart så godt som mulig. Det er en potensiell konflikt mellom anleggsgrøft for nye vann- og avløpsledninger og rotsonen til eksisterende trær i Skovveien mellom Briskebyveien og Frognerveien. I planforslaget er eksisterende trær (med unntak av ett tre) regulert til bevaring, blant annet for å sikre at de tas hensyn til i anleggsperioden. Grøntarealet på Riddervolds plass, med statue av J.S. Welhaven vil bevares i stor grad som i dag, men med noe tilpasning av gangsone mellom ny trikkeholdeplass og grøntarealet. Riddervolds plass får for øvrig økt torgareal sammenlignet med i dag. Lokal overvannshåndtering skal legges til grunn ved detaljutforming og prosjektering av tiltaket. Estetikk og byggeskikk Kommunedelplanen for torg og møteplasser sier at torg/ møteplasser skal utformes som et klart definert og opparbeidet område med kvalitativ høy materialbruk. Planforslaget utvider torgarealet på Riddervolds plass, men beholder eksisterende formspråk. I stor grad vil materialbruken innenfor planområdet være den samme som i dag, men der det gjøres endringer skal materialbruken være av høyere kvalitet. Dette vil for eksempel være på områder som Riddervolds plass. Kulturminner Reguleringsplanforslaget er ikke i konflikt med kjente kulturminner. Sosial infrastruktur Planforslaget endrer ikke behovet til offentlig eller andre servicetilbud. Planen får derfor ingen konsekvenser for sosial infrastruktur. Teknisk infrastruktur Vann og avløp. Det er behov for oppgradering av vann- og avløpsnettet innenfor hele prosjektområdet. Ny trikketrasé og nye vann- og avløpsledninger må tilpasses hverandre for å unngå konflikter. Ny vannledning må legges i ny trasé utenfor trikkeplate og separering av overvann og spillvann. Av hensyn til eksisterende trær er det nødvendig å splitte VA-traseen med vann- og spillvannsledning på vestre siden av Skovveien og overvannsledning på østre. Det er anbefalt at overvannsledningen i Skovveien eies og driftes av Bymiljøetaten for å gjøre det enklere å etablere fordrøyningsløsninger. Det betyr også at prosjektet får ett i stedet for åtte ti påslippspunkt for overvann til kommunalt nett. Energi. I Meltzersgate ligger det en fjernvarmetrasé, bestående av 2 x DN200 rør, som må senkes i kryssområdet med Skovveien for etablering av betongplate og teknisk infrastruktur for ny trikketrasé. Kabel- og ledningsanlegg. Eksisterende kabelanlegg forutsettes beholdt og funksjon opprettholdt i anleggsfasen. Langsgående hovedtraseer i østre og vestre fortau i Skovveien vil i liten grad berøres av tiltaket. Kryssende traseer og øvrige traseer som kommer i konflikt med ny infrastruktur for trikk, overvann og VAV vil lokalt legges om eller senkes. 29

30 Overvann. Eksisterende løsning for takvann med utløp på bakkeplan og vannrenne som krysser fortauet opprettholdes. Der det er mulig ledes vannet inn mot trær og andre grøntområder. Overvann fra vegareal og trikkespor samles opp i sandfangskummer og ledes til et fordrøyningsmagasin plassert ned mot Frognerveien. Påslipp til kommunalt nett må reguleres: Eksakt mengde gis av Vann- og avløpsetaten i søknadsprosess om forhåndsuttalelse og igangsettingstillatelse. Universell utforming Universell utforming ligger til grunn for planforslaget. Oppstramming av Riddervolds plass og krysset mellom Skovveien og Frognerveien gir mer direkte og lesbare ganglinjer. Alle nye fortau/kryss i Skovveien får nytt dekke, ordentlige nedsenk, naturlige ledelinjer og taktil merking. Nye holdeplasser for buss og trikk gir universell utforming. Naturmangfold Planforslaget berører i hovedsak bebygd areal og tiltak planlegges i dagens gateareal. Planforslaget tar hensyn til eksisterende vegetasjon og bevarer de fleste av trærne. Naturmangfoldlovens 8 12 er ivaretatt i planforslaget: Forslagsstiller vurderer at kravet til kunnskapsgrunnlag etter lovens 8 er ivaretatt. 9 er ikke relevant da kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. Jamfør 10 vurderes det at planforslaget ikke vil påføre vesentlig belastning på økosystemet. Økonomiske konsekvenser Opprusting innenfor planområdet finansieres i all hovedsak gjennom kommunale midler. Omlegging av kabler og vann- og avløpsledninger bekostes av kabel- og ledningseiere. Fornyelse av stikkledninger bekostes av gårdeiere. Konsekvenser i byggefasen Gjennomføring av et slikt gateopprustningsprosjekt gir konsekvenser for næringsdrivende, beboere, reisende og besøkende. God tilrettelegging i byggefasen for butikkene, kortest mulig anleggstid og tiltak for å opprettholde kundestrømmen er avgjørende for et godt prosjekt, god omsetning for næringslivet og godt omdømme for tiltakshaver. Plan- og bygningsetatens kommentarer og/eller suppleringer 30

31 3 Medvirkning Plan- og bygningsetaten skriver dette kapittelet, basert på innsendte forhåndsuttalelser og kommentarer fra forslagsstiller. 31

32 4 Forslagsstillers argumentasjon 4.1 Forslagsstillers faglige begrunnelse Behov Det er behov for oppgradering av trasé og holdeplasser på Briskebylinjen på strekningen mellom Riddervolds plass og Henrik Ibsens gate. Det er besluttet å kjøpe inn nye trikker i Oslo. De nye trikkene vil ikke være dimensjonert for den krappe svingekurven som er i dagens trasé i krysset mellom Riddervolds gate og Inkognitogata. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker å gjennomføre sikringstiltak rundt Statsministerboligen som vanskeliggjøres av eksisterende trikketrasé. Skovveien er angitt som del av plan for fremtidig sykkelveinettet i Oslo med krav om eget sykkelanlegg. Planområdet har viktige kvaliteter som det er ønskelig å videreføre i fremtidig situasjon. Det er et variert næringsliv i området. Riddervolds plass er viktig som torg og møteplass og Skovveien er en attraktiv strøksgate med forhager og allétrær som er viktig å bevare. Mål og hensikt Hensikten med planforslaget er å etablere en attraktiv bygate og trikketrasé slik at Briskebylinjen kan trafikkeres av nye trikker. Planforslaget skal legge til rette for god fremkommelighet for kollektivtrafikken og bedre forhold for gående og syklende. Det er satt mål i prosjektet for å sikre et godt og attraktivt byplangrep: 1. Ny trasé gir økt forutsigbarhet og kortere reisetid for buss og trikk. 2. Skovveien er en synlig og attraktiv trasé for sykkel, i tråd med plan for sykkelveinettet i Oslo. 3. Skovveien er en attraktiv bygate. 4. Skovveien bidrar til et godt bymiljø. Byplangrepets begrunnelse Behov for ny trikketrasé, krav om eget sykkelanlegg og bevaring av trær i Skovveien gir føringer for utvikling av løsninger innenfor planområdet. Byplangrepets hovedelementer begrunnes på følgende måte: Trikketrasé i Skovveien kobler sammen eksisterende trasé i Briskebyveien og Frognerveien slik at Briskebylinjen kan trafikkeres av nye trikker. Ny trasé gir bedre markedsdekning og omstigningsforhold. Eget tosidig sykkelanlegg gir lesbar, attraktiv og trafikksikker tilrettelegging for syklister, i tråd med kravene til nytt sykkelveinett. Nye holdeplasser for buss og trikk på Riddervolds plass løser utfordringen med tilrettelegging for sykkel forbi trikkeholdeplass. Samtidig unngås konflikter mellom trikk og buss på holdeplass. Det gir bedre fremkommelighet og en mer lesbar situasjon for de reisende. Buss- og trikkeholdeplasser på Riddervolds plass gir gode overgangsmuligheter og bidrar til byliv og identitet som møtested. I hovedsak bevares fortauslinjer og trær i Skovveien. For å få plass til eget tosidig sykkelanlegg og kjørebane med trikketrasé, må dagens kantesteinsparkering fjernes. Dette gir samtidig bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken, en mer oversiktlig trafikksituasjon og bedre trafikksikkerhet. Nedenfor beskrives ulike deler av planforslaget nærmere. 32

33 Disponering av gatearealet i Skovveien Skovveien er i Plan for sykkelveinettet i Oslo pekt ut som en gate med eget sykkelanlegg. I Oslostandarden for sykkeltilrettelegging (forslag til politisk behandling ) står det at trikk og sykkel bør bare følge samme trasé der det er plass til egne arealer for sykkel. Løsningen opphøyd sykkelfelt er egnet i trikkegater. Oppmerkede brede sykkelfelt vil også kunne fungere godt. Det er en forutsetning at gata ikke har gateparkering tett på sykkelfeltet. Det er vurdert to alternativer for tilrettelegging for sykkel i Skovveien: 1. Egne sykkelfelt med bredde 2,2 meter som hovedprinsipp. Sykkelfeltene kan opphøyes i henhold til Oslostandarden for sykkeltilrettelegging. Se Figur Sykkelgate med trikk og buss. Det gjøres tiltak for å redusere biltrafikk i gaten, og gatetverrsnittet etableres slik at sykkel får tilstrekkelig areal på utsiden av skinnegangen, mellom skinnegang og fortau. Se Figur 4.4. Alternativ 1 gir bedre fremkommelighet og sikkerhet for syklister. Fortau får samme bredde som i dag. Alternativ 2 gir økt fortausbredde med bedre vekstvilkår for eksisterende trær. Alternativet forutsetter redusert biltrafikk, som i seg selv har positive effekter på sikkerhet og miljø, og gjør Skovveien enklere å krysse. Samtidig kommer syklister nærmere trikk og buss, uten eget oppmerket areal. Alternativ 1 er vurdert som det eneste som imøtekommer Oslostandarden for sykkeltilrettelegging og dermed gir god nok trygghet og prioritering av syklister. Byantikvaren har vurdert at det er svært viktig at Skovveiens rette linjeføring og grønne preg i størst mulig grad blir ivaretatt, med bevaring av forhager og trær på begge sider av gateløpet. Dette vil sikre at opplevelsen av det historiske gateløpet i Skovveien videreføres. Forslag til nytt tverrsnitt for Skovveien innebærer at ny kantstein mellom fortau og sykkelfelt settes omtrent på samme plassering som i dagens situasjon. Eksisterende trær i Skovveien mellom Briskebyveien og Frognerveien står nært kantstein. Anleggsgrøft for nye vann- og avløpsledninger vil kunne komme i konflikt med rotsonen til eksisterende trær (se Figur 4.1). Bymiljøetaten har gjort en vurdering av grensesnittet mellom sykkelfelt og trær, og har konkludert med at gatetversnittet kan være som i planforslaget, men at den innerste kantsteinen for sykkelfeltet bør være en smalere utgave for å gi gode vekstvilkår for trærne (dokumentert i brev fra Bymiljøetaten datert ). Planforslaget legger derfor til grunn 15 cm bredde på kantstein mellom fortau og sykkelfelt i Skovveien. Figur 4.1 Utsnitt fra illustrasjon av forslag til nytt tverrsnitt i Skovveien, som viser konflikt mellom anleggsgrøft for vann- og avløpsledninger og mulig rotsone for trær. Det er ikke foretatt prøvegraving for å påvise faktisk rotsone. 33

34 Figur 4.2 Dagens situasjon i Skovveien med tofelts gate med gateparkering. Nederst: Løsning i planforslaget med midtstilt trikketrasé og sykkelfelt i stedet for gateparkering. Figur 4.3 Alternativ løsning «sykkelgate med buss og trikk». Denne gir ikke god nok trygghet og prioritering av syklister og er derfor ikke videreført i planforslaget. Figur 4.4 Løsning i planforslaget med midtstilt trikketrasé og sykkelfelt i stedet for gateparkering. Holdeplasstruktur Det er gjennomført en holdeplassanalyse som skal bidra til å bedre holdeplasstrukturen for buss og trikk i området. Det er relativt korte holdeplassavstander i området i dag, og markedsområdene overlapper hverandre. Det er behov for endringer både innenfor og utenfor planområdet. I tidligere planinitiativ for prosjektet (2009) er det foreslått en løsning der det legges opp til en felles holdeplass for buss og trikk i Skovveien mellom Colbjørnsens gate og President Harbitz' gate. Det er vanskelig å skape gode løsninger for syklister gjennom holdeplassområder. Og utfordringen er spesielt 34

35 store dersom holdeplassen betjener både buss og trikk. Ved å holde Skovveien fri for en felles holdeplass gjør det mulig å skape gode løsninger for sykkel. Planinitiativet fra 2009 hadde ikke tilrettelegging for sykkel som premiss for tilrettelegging i Skovveien, og løsningen er derfor ikke videreført. I planforslaget foreslås det å etablere nye holdeplasser for buss og trikk på Riddervolds plass, som erstatter dagens trikkeholdeplass i Briskebyveien og bussholdeplass i Skovveien. Å etablere nye holdeplasser på Riddervoldsplass for både trikk og buss vil styrke Riddervolds plass som møtested. Dette er i tråd med retningslinjene for området gitt i Kommunedelplan for torg og møteplasser. Å etablere et felles holdeplassområde for buss og trikk vil også skape et nytt byttepunkt, og bidra til et mer lesbart system for de reisende. Figur 4.5 Ny holdeplasstruktur som følge av planforslaget. Trikkeholdeplass på Riddervolds plass Det har vært ønskelig å etablere trikkeholdeplass på Riddervolds plass, så sentralt som mulig på plassen. Utgående trikkeholdeplass grenser til torget. Inngående trikkeholdeplass ligger på fortau. Stigningsforhold, kurvatur og gatestruktur på stedet har vært førende for plassering av ny trikkeholdeplass. Universell utforming ligger til grunn for utforming av trikkeholdeplassene. Teknisk regelverk for trikk krever en viss rettlinje før holdeplass. Samtidig har stigningsforhold i Briskebyveien og krysset med Niels Juels gate gitt begrensninger for hvor langt mot nordvest i Briskebyveien holdeplassene kan plasseres. Niels Juels gate er smalnet inn i krysset med Briskebyveien for å kunne justere holdeplassen så langt mot nordvest som mulig, uten å stenge Niels Juels gate helt. Resultatet er at holdeplasser for trikk på Riddervolds plass gir universell utforming, men har følgende avvik fra normalkravene: 35

36 Inngående plattform skrår horisontalt bort fra vognsiden på plattformens fremste del som følge av kurveutslag over en strekning på ca. 10 meter. Største avvik er 3,5 cm. Ved første dør vil avstanden være 1,7 cm. Dagens tekniske regelverk gir en avstand på 4,5 cm. Total avstand blir da 6,2 cm. For å oppnå universell utforming bør avstand mellom dør og plattformkant være maksimalt 7 cm. Løsningen gir derfor akseptable forhold for universell utforming. Foreslått holdeplassløsning har stigningsforhold på ramper til holdeplassen fra sørøst på 1:12 over 6 meter. Dette er noe brattere enn normalkravet på 1:20 eller 1:12 over maksimalt 3 meter. Lengre ramper er vurdert å gi ulemper for fotgjengerarealene for øvrig. Holdeplassen har atkomst innenfor normalkravene fra nordøst. Løsningen gir akseptable forhold for universell utforming. Begge trikkeplattformene ligger opp mot ca. 30 cm høyere enn fortau og torg. Atkomst i bakkant av plattform foreslås løst ved trappetrinn og møblering etter samme prinsipp som dagens utgående holdeplass for trikk i Bogstadveien. Begge plattformene får bredde 2,5 meter pluss trappetrinn/sittekant på 0,4 meter, totalt 2,9 meter. Dette er likt utgående Bogstadveien holdeplass og vil gi tilstrekkelig areal for av- og påstigende passasjerer. Optimalisering av trikkegeometri for etablering av trikkeholdeplasser på Riddervolds plass, samt behov for en hensiktsmessig kobling til dagens trikketrasé, medfører behov for justering av trikketraseen videre oppover Briskebyveien. Traseen justeres noe mot nordøst. Endringen gir bredere fortau på begge sider av gaten, på bekostning av eksisterende parkeringsplasser. Dette gir bedre forhold for gående, bedre fremkommelighet for trikk og økt trafikksikkerhet i krysset mellom Briskebyveien og Niels Juels gate. Figur 4.6 Dagens trikkeholdeplass i Bogstadveien. Samme prinsipp med trappetrinn og møblering foreslås benyttet på trikkeholdeplasser på Riddervolds plass. 36